Yrkesskade og yrkessykdom

Samtidig som innsatsen for å forebygge helseskader og ulykker er blitt bedre og vi har fått bedre og sikrere teknologi, virker økte krav til inntjening og effektivitet, stramme bemanningsplaner og økt tempo i motsatt retning.

 

Når tempoet og presset stiger, øker også farene for at man blir mer uforsiktig og tar større sjanser, slik at risikoen for ulykker blir større. I vår bransje er nok risikoen for de mer langsiktige skadene ved stress og press de største. Helseundersøkelser blant journalister viser at vi er betydelig mer utsatt for psykiske og psykosomatiske lidelser enn den såkalte ”normalbefolkningen”.

 

Hvorvidt en skade eller en sykdom klassifiseres som yrkesskade/yrkessykdom eller ikke, kan ha stor økonomisk betydning for den det gjelder. Hvis en sykdom eller skade er godkjent som yrkesskade får man bedre uførepensjon, bedre erstatningsregler og bedre dekning av utgifter til behandling m.m. Til gjengjeld er lista for å kvalifisere til diagnosen ykrkesskade eller yrkessykdom lagt svært høyt.

 

For at en skade skal godkjennes som yrkesskade må den være en følge av en ulykke eller akutt hendelse, og ulykken eller uhellet må ha skjedd på arbeidsplassen i arbeidstiden. Skade på vei til eller fra arbeidsstedet teller ikke.

Yrkessykdom er enda vanskeligere å få akseptert, og det er ut fra en økonomisk og ikke en medisinsk vurdering. Stort sett er det bare sykdommer forårsaket av pressluftbor samt noen få klimatiske og epidemiske sykdommer som godkjennes. At du har pådratt deg belastningsskader i form av muskel- eller skjelettlidelser har ingen betydning. Om du er helt arbeidsufør på grunn av musearm for eksempel, kvalifiserer ikke det til yrkesskadetrygd. Hvis du derimot er ufør med rygglidelse på grunn av en akutt skade – et fall eller lignende – vil du sannsynligvis få godkjent dette som yrkesskade. Derfor er det viktig at alle ulykker eller uhell, store som små, blir registrert og rapportert. Det er ikke alltid omfanget av slike skader er klart umiddelbart.

Selv om de færreste yrkesrelaterte sykdommer i dag er godkjent som dette, er det viktig at de blir registrert.Arbeidsgiver er pålagt å registrere og melde alle tilfeller av yrkesskade og yrkessykdom. Dette fastslås i arbeidsmiljølovens kapittel 5, som omhandler plikten til å registrere skader og sykdommer. Dette registeret skal ikke inneholde medisinske opplysninger av personlig karakter, uten at de registrerte gis samtykke til det. Registeret skal være tilgjengelig for arbeidstilsynet, verneombud, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste.

 

Arbeidsgiveren er også pålagt å føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom. Her gir Rikstrygdeverket nærmere regler.

 

I § 5-2 finner vi bestemmelser om meldeplikt ved arbeidsulykke. Ulykker som medfører døden eller alvorlig skade, skal varsles både arbeidstilsynet og politiet. Dette skal også bekreftes skriftlig. Verneombudet skal ha kopi av bekreftelsen.

 

Også mindre alvorlige ulykker og skader skal meldes til arbeidstilsynet. Det skal også all sykdom som kan skyldes arbeidet eller forholdet på arbeidsplassen.

 

Enhver lege som mottar en pasient med sykdom eller skade som følge av ulykker eller belastninger på arbeidsplassen, har også meldeplikt (§ 5-3).

Det finnes særskilte skjemaer for dette, som skal finnes i enhver bedrift. Melding om yrkesskade eller yrkessykdom til trygdekontoret sendes på RTV-blankett 11.01A, som fås på trygdekontoret. Melding om yrkessykdom sendes til arbeidstilsynet på et skjema som har bestillingsnummer 1, og fås ved henvendelse til arbeidstilsynet. Som vedlegg 7 til dette heftet, finner du et eksempel på hvordan man kan registrere arbeidsulykker internt på bedriften.

Alle arbeidsgivere er også pålagt å ha en egen yrkesskadeforsikring for samtlige ansatte. Det er hjemlet i Lov om yrkesskadeforsikring. Utbetalinger fra denne forsikringen kommer i tillegg til de utbetalinger man har rett til fra Folketrygden.