Opphavsrettsavtalen for trykt presse

En veiledning til Journalistavtalens § 42 om opphavsrett for redaksjonelle medarbeidere i trykt presse.

Journalistavtalene i trykt presse

Journalistavtalen (JA) er inngått mellom Norsk Journalistlag (NJ) på den ene siden og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) på den andre siden. Alle som er ansatt i aviser/blader som er medlem av MBL og som er medlem av NJ, har rettigheter etter bestemmelsene i denne tariffavtalen, herunder også opphavsrettsbestemmelsen i JA § 42. Det samme gjelder ansatte i virksomheter som har inngått tilslutningsavtale med NJ.

Opphavsretten i ansettelsesforhold

Det følger av åndsverkloven (§ 1) at opphavsretten er en individuell rett hos den som skaper et åndsverk. I dette ligger at opphavsretten bare kan oppstå hos fysiske personer. Juridiske personer (utgivere, forlag og lignende) kan bare erverve opphavsrettigheter dersom de får overført rettighetene fra opphavsmannen. Den individuelle opphavsretten gjelder i prinsippet også for den som er ansatt som journalist eller fotograf i en avis eller et tidsskrift. Det ligger i sakens natur at opphavsrettigheter må overføres fra den enkelte medarbeider til arbeidsgiveren dersom utgiveren skal få utgitt sitt produkt på en praktisk måte. Men arbeidsgiveren har ikke fått alle rettighetene.

Opphavsrettighetene kan deles i to; de økonomiske og de ideelle rettighetene. De økonomiske rettighetene innebærer at opphavsmannen har en enerett til å fremstille eksemplarer av verket og gjøre det tilgjengelig for allmennheten, se lovens § 2. Med tilgjengeliggjøring menes offentlig eksemplarspredning, offentlig eksemplarvisning og offentlig fremføring av verket, se § 2 tredje ledd. Eneretten gjelder både "i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk". For fotografier som ikke er åndsverk følger de økonomiske enerettene av lovens § 43a.

De ideelle rettighetene - eller de moralske rettighetene - er regulert i § 3. De ideelle rettighetene omfatter retten til å bli navngitt i samsvar med god skikk (navngivelsesretten) og vern mot endring eller bruk av verket som krenker opphavsmannen eller verket (respektretten). De ideelle rettighetene vil opphavsmannen alltid ha i behold, selv om det er inngått avtale om at de økonomiske rettighetene skal utnyttes av andre.

Hvilke rettigheter er overført til arbeidsgiveren?

Opphavsmannen kan helt eller delvis overdra sin rett til å råde over verket, se åndsverkloven § 39 første ledd. De ideelle rettighetene blir likevel ikke overdratt og er alltid i behold hos den enkelte medarbeider. Ofte foreligger ingen klar avtale og da kan det være gjenstand for tvil om hvilke rettigheter som faktisk er overført. For trykt presse er det imidlertid inngått forholdsvis klare avtaler. Etter JA § 42 blir ikke alle økonomiske rettigheter overdratt til arbeidsgiveren.

Markedet er delt mellom utgivere og medarbeidere

JA § 42 skiller for det første mellom økonomisk utnyttelse innenfor og utenfor presse og etermedier. Innenfor presse og etermedier har arbeidsgiver fått overført en enerett til økonomisk utnyttelse av det stoff som medarbeideren produserer i tjenesten (punkt1 første ledd). Utenfor presse og etermedier har medarbeideren sine økonomiske rettigheter i behold - den såkalte restretten (punkt 4).

Utgivers utnyttelse i egen regi (i egne medier)

Utgivers rettigheter kan systematisk deles i to; utnyttelse i egen regi og overdragelse av utnyttelsesrettigheter til tredjepart. Den stoffutnyttelse som skjer i utgivers egen regi kan igjen systematisk deles opp i primærutnyttelse og videreutnyttelse i egen regi. JA § 42 punkt 1 regulerer arbeidsgivers primærutnyttelse i egen regi, mens punktene 3.1 til og med 3.6 regulerer videreutnyttelse av stoff i utgivers regi. Systematisk hører nok også punkt 3.10 (om digital kopiering) til her fordi slik videreutnyttelse både kan skje i egen regi og i regi av andre. I punkt 3.1 er det slått fast at arbeidsgiveren har eneretten til å selge stoff til andre utgivere innenfor presse og etermedier.

Utgivers primærutnyttelse

For den primærutnyttelse som skjer i arbeidsgivers egen regi (typisk utgivelse av papiravis) betales lønn til den enkelte medarbeider, mens videreutnyttelsen i egen regi kan skje enten vederlagsfritt eller mot vederlag. I JA § 42 punkt 1.1 andre ledd heter det at eneretten, med de unntak som følger av overenskomsten, er vederlagsfri dersom arbeidsgiver selv utgir stoffet i sine "redaksjonelle produkter". Det er imidlertid gjort vesentlige unntak fra denne formelle "vederlagsfrie hovedregelen". For de mest aktuelle måter å videreutnytte stoffet på er det avtalt at det skal betales vederlag til medarbeiderne. De vederlagspliktige unntakene er regulert i punktene 3.2 til og med 3.6, jfr. også punkt 3.10 for det tilfellet at utgiver selv forestår denne formen for digital kopiering.

Videreutnyttelse i utgivers egen regi

Videreutnyttelse av stoff i aviser på internett er regulert i JA § 42 punkt 3.2. Alle opphavsmenn i den enkelte redaksjon skal etter denne bestemmelsen ha minst kr 2 250 per år i et sentralt fastsatt vederlag. Unntatt fra dette vederlaget er arkivarer og fotolaboranter, som ikke skaper opphavsrettslig beskyttet stoff. I tillegg er det mulig å forhandle fram lokale vederlag etter punkt 3.6.

I punkt 3.3 er det avtalt at det skal betales et sentralt fastsatt vederlag på kr 500 per år dersom redaksjonelt stoff gjøres tilgjengelig "via andre elektroniske kanaler". Med andre elektroniske kanaler menes mobiltelefon og minidatamaskiner (PDA), se merknaden til punkt 1.1. Det kan avtales ytterligere tillegg lokalt, se punkt 3.6.

I punkt 3.4 er det bestemt at utgiver skal betale et sentralt fastsatt databasevederlag på kr 1 500 per år hvis utgiver, eller den utgivergruppe utgiver tilhører, gjør redaksjonelt stoff tilgjengelig for offentligheten fra en database. Også her gis vederlaget bare til opphavsmenn, dvs. at arkivarer og fotolaboranter faller utenfor. Partene kan lokalt også avtale ytterligere lokale vederlag for slik databaseutnyttelse, se punkt 3.6.
Videreutnyttelse av redaksjonelt stoff i CD plater kan skje i utgivers regi dersom det betales vederlag og hvis arbeidsgiver respekterer restretten etter § 42 punkt 4 (dvs. de rettigheter som ikke er overdratt til arbeidsgiveren). Det er et vilkår at partene blir enige om vederlag før slik utnyttelse kan skje. Hva som kan utgis i CD kan være vanskelig å avklare generelt. Å legge hele eller deler av avisens årgang på CD må være greit. Det vil være i strid med restretten dersom det som utgis kan sies å være "samlede verk av kunstnerisk/litterær egenverdi slik som antologier, fotobokverk og lignende", se avtalens punkt 1.2. Retten til å utgi bøker basert på det redaksjonelle stoffet tilhører den enkelte opphavsmann, eventuelt flere dersom det stoffet som er produsert er å betrakte som et samleverk. Hvor grensen nærmere går, må avgjøres konkret.

Videreutnyttelse i regi av andre enn arbeidsgiver

I JA § 42 punkt 3.8 slås det fast at det i alle avtaler mellom utgiver og tredjepart skal presiseres hvilke konkrete utnyttelsesrettigheter som er overdratt. For ordens skyld presiseres at tredjepart ikke uten avtalehjemmel kan lagre stoffet i databaser som er tilgjengelig for allmennheten, eller på annen måte selge eller videreformidle stoffet til andre.

I JA § 42 punkt 3.9 reguleres arbeidsgivers adgang til å selge, levere og utveksle stoff med andre aviser/medier. Det følger som nevnt av punkt 3.1 at arbeidsgiver har eneretten til stoffsalg innenfor presse og etermedier. Denne bestemmelsen ble endret ved tariffrevisjonen i år 2000. Bestemmelsen innebærer at det ved stoffsalg, stofflevering eller stoffutveksling skal inngås avtale mellom de lokale parter om vederlagsspørsmål. Avtalen slår fast at vederlaget skal gjenspeile stoffets reelle markedsverdi og at opphavsmennene skal ha vederlag selv om avisene/mediene utveksler stoffet gratis seg i mellom. Nytt er også at salg av stoff til nyhets- og billedbyråer skal reguleres i lokale avtaler, se punkt 3.9 6.ledd.

Punkt 3.9 fjerde ledd er den såkalte "poolbestemmelsen" som regulerer situasjonen ved tidsbegrensede avtaler mellom utgivere om utveksling av stoff ved "på forhånd definerte begivenheter". De typiske tilfellene er sportsbegivenheter som VM, OL, EM. Også i disse situasjonene skal det betales vederlag som er fastsatt i lokal avtale.

Punkt 3.9 femte ledd regulerer situasjonen ved såkalt stykksalg av stoff innefor presse og etermedier. I slike tilfeller skal medarbeideren normalt ha 50 % av honoraret. Tidligere praksis og arbeidsgivers utgifter kan likevel medføre en mindre andel til opphavsmannen. I særlige tilfeller kan medarbeider eller utgiver få hele honoraret. Dersom medarbeideren selv administrer salget, skal vedkommende normalt ha hele vederlaget.

Elektronisk formidling av presseklipp

JA § 42 punkt 3.10 kom inn ved hovedrevisjonen i år 2000 og gir utgiver rett til enten selv eller i samarbeid med andre å formidle redaksjonelt stoff i elektronisk form til intern bruk i bedrifter, organisasjoner mv. Bestemmelsen regulerer tilbyders rettigheter og de utnyttelsesmåter brukeren (kunden) får til stoffet. Viktig er at stoffet bare kan utnyttes internt i virksomhetene. Kundene kan ikke utgis i trykte eller elektroniske publikasjoner eller selges til andre uten avtale og skal ikke benyttes i reklameøyemed. NJ og redaksjonsklubben har rett til innsyn i de avtaler som inngås mellom utgiver og tilbydere. Det fremgår av bestemmelsen at inntektene, fratrukket kostnadene fra slik videreutnyttelse, skal deles likt mellom utgiver og opphavsmennene. Nærmere avtale om hvilke kostnader som skal kunne komme til fradrag, er per 1.1.05 ikke inngått mellom partene. Inntil videre vil derfor ikke utgiver ha rett til på egenhånd å trekke fra eventuelle kostnader.

Vederlagsbestemmelsene

Journalistavtalens § 42 punkt 3.11 er en slags "fanebestemmelse" om opphavsrettsvederlag, hvor det heter at alle avtaler om opphavsrettsvederlag skal "fremme en fornuftig forvaltning av begge parters økonomiske interesser." Dette innebærer at utgiver har en tariffrettslig plikt til både å skaffe inntekter ved videreutnyttelse av stoff (ikke gi bort stoff gratis) og å "dele" inntektene med opphavsmennene. Selvsagt vil det ligge en normal interessekonflikt i hvor stor andel av "kaka" opphavsmennene skal ha, men det ligger fast at begge parter skal ha en andel - utgiveren kan ikke ta alle ekstrainntekter ved videresalg til seg selv.

Medarbeiderens restrett - JA § 42 punkt 4

Utgiveren får etter JA § 42 ikke overdratt alle rettigheter til økonomisk utnyttelse av det stoff medarbeiderne produserer i tjenesten. En del av de økonomiske rettighetene er i behold hos medarbeideren. Markedet for økonomisk utnyttelse av stoffet kan grovt sett deles i to; innenfor og utenfor presse og etermedier. Utenfor presse og etermedier har medarbeideren i behold sine enerettigheter. Dette innebærer for det første rett til kopivederlag gjennom Kopinor-systemet, som er et rent kollektivt vederlag som forvaltes av NJ gjennom bl.a. ulike stipendordninger.

Hvilke restrettigheter det kan være tale om å utnytte kan være vanskelig å angi nøyaktig. Helt klart er det at retten til å utgi bøker (også i elektronisk form på CD) ligger hos medarbeideren. Punkt 4 må ses i sammenheng med punkt 1.2 som avgrenser arbeidsgivers enerett til ikke å gjelde "gjenbruk av medarbeiderens stoff til utgivelse av samlede verk av kunstnerisk/litterær egenverdi (antologier, fotobokverk, CD m.v.)." Den alminnelige lojalitetsplikt i ansettelsesforhold tilsier imidlertid at medarbeideren på forhånd orienterer arbeidsgiver om planlagt videreutnyttelse i samsvar med bestemmelsen.

Særbestemmelse om tegninger

JA § 42 punkt 6.2 gir avisens tegner en særlig sterk rettighet. Etter denne bestemmelsen kan utgiveren ikke inngå avtaler om videresalg av tegninger uten samtykke fra kunstneren. Etter førstegangs gjengivelse disponerer kunstneren sine tegninger til annet bruk innenfor rammen av vanlig lojalitet i arbeidsforhold. Dette innebærer at om tegningen er publisert i papirutgaven av avisen, kan den ikke legges i en database eller utgis i Internett-utgaven uten samtykke fra kunstneren. Sett i forhold til restretten, har tegneren fått en meget sterk rett til selv å disponere over sitt åndsverk.