Med økende fokus på pensjonsrettigheter i Norge, fra omkring år 2000, ble pensjonsspørsmål også løftet fram i Norsk Journalistlag. Temaet hadde da ligget relativt langt ned på prioriteringslista i mange år. Men - tariffavtalt pensjon er ikke noe nytt.

Tariff-avtalt pensjon fra 60-tallet

Allerede på begynnelsen av 1960-tallet gjorde NJ avtale med det som da het Avisenes Arbeidsgiverforening om at alle redaksjonelle medarbeidere skulle være sikret tjenestepensjon av en viss størrelse. Minstenivået på tjenestepensjonen var fastsatt i ”Standardplan for pensjonsordninger for journalister” – som var et bilag til journalistavtalen. Men med innføringen av Folketrygden i 1967, falt den sentralt avtalte pensjonsordningen bort, og man regnet med at Folkeytrygden i hovedsak ville sørge for at man var dekket økonomisk ved pensjonsalder.

2001 gav nye øyne på pensjon

I 2001 skjedde det så to viktige saker i pensjonssammenheng. Det kom ny lovgivning om tjenestepensjon, og det viktigste var kanskje at det ikke lenger var den tradisjonelle ytelsespensjonen som var enerådende. Innskuddspensjon ble nå en mulighet for bedriftene. Det andre som skjedde var at Pensjonskommisjonen ble nedsatt, med Sigbjørn Johnsen som leder.

Folketrygden var allerede svekket ved endringer i 1992, og man så nå konturene av en ytterligere svekkelse av Folketrygden. Det ble klart at Folketrygden alene ville gi en økonomisk dårlig pensjonist-tilværelse. Tjenestepensjoner på toppen ville være nødvendig for å få en anstendig alderdom.

NRK-avtale krever enighet om endring

Allerede i 1992 ble det gjort en avtale mellom NRK og arbeidstakerorganisasjonene, deriblant NJ, om en ny pensjonsordning for NRK-ansatte. Dette skjedde da NRK ble aksjeselskap og ikke lenger var en del av Statens Pensjonskasse. Ordningen er tilnærmet lik den offentlige tjenestepensjonen. Avtalen er spesielt god fordi den ikke kan endres uten enighet mellom partene.

2002 skulle gi alle tjenestepensjon

I 2002 ble pensjon så et tema under tarifforhandlingene med andre mediebedrifter. I TV 2 ble det tariffavtalt at pensjonsinnbetalingene ikke skulle reduseres i den neste tariffperioden.

Resultatet i MBL-oppgjøret var et bilag til tariffavtalen der NJ og MBL sammen oppfordret til at det skulle etableres tjenestepensjonsordninger på hver enkelte bedrift. Der det ikke fantes tjenestepensjon var de sentrale parter enige om at det innen utgangen av 2002 skulle være drøftinger om etablering av pensjonsordning, og der det allerede fantes ordninger, ba MBL og NJ om at man lokalt drøftet om det var behov for å gjøre endringer.

Arbeidsgiverne gikk motsatt vei

Meningen med bilaget var å styrke journalistenes pensjonsrettigheter. Arbeidsgiverne fulgte i liten grad opp lokalt. Det som tvert i mot skjedde var at Orkla-konsernet med sine rundt 40 aviser (nå i Edda Media), og A-pressen, begynte å arbeide for å endre sine pensjonspolicyer i en retning som NJ var lite glad for. Lang historie kort: NJs tillitsvalgte på de enkelte bedriftene ble ikke tatt med i disse prosessene som skjedde på konsern-nivå. Prosessene endte med at gamle ytelsesordninger ble endret til innskuddsordninger. NJ mente dette gav usikre pensjonsordninger ettersom risikoen for forvaltningen av pensjonspengene er overført til arbeidstakerne, og var heller ikke fornøyd med at det ikke var ført lokale drøftinger.

Streik og frys i 2004

I forkant av tariffoppgjøret våren 2004 var NJ derfor opprørt over hva som hadde skjedd med pensjonsordningene i store deler av mediebransjen. Vi krevde nå at ingen flere pensjonsordninger måtte endres uten at det var enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. MBL hevdet at pensjonsordninger var eiernes og bedriftsstyrenes domene. Det endte med streik for at alle skulle få pensjonsordning og for at arbeidstakerne skulle ha forhandlingsrett på pensjonsrettigheter, som man har på andre arbeidsbetingelser.

Streiken endte med en såkalt frysløsning. I løpet av den neste tariffperioden (2004-2006) ble det forbudt å endre eksisterende tjenestepensjonsordninger. Disse kunne likevel endres dersom de lokale parter var enige om det. Prosesser startet i blant andre Bergens Tidende og Adresseavisen, begge steder ble man enige om endringer. Klubbene klarte begge steder å beholde ytelsesordninger, men gjorde endringer i disse.

I P4 fikk NJ inn en garanti om at arbeidsgiver ikke ville endre pensjonsordningen i løpet av den neste tariffperioden.

Endelig - alle får tjenestepensjon og rett til forhandlinger

Sommeren 2006 gikk frysperioden i MBL-området ut. Tariffoppgjøret måtte denne gangen gi en varig løsning på pensjonssituasjonen. Etter forhandlinger og mekling fikk NJ en unik løsning. Ingen andre landsdekkende tariffavtaler har en så god pensjonsløsning som NJ/MBL-avtalen. Klubbene har betydelig påvirkningskraft gjennom krav til forhandlingsprosedyre, konsekvensutredninger, og en oppsigelsestid på 15 måneder, og det er dessuten tariffavtalt et minstenivå på pensjonsordningen. Dersom man velger en innskuddsordning skal innskuddet innen 31.3.2010 være på minst 4 % av lønn mellom 1 og 6 G, og minst 7 % av lønn mellom 6 og 12 G.