Offentleglova

En gjennomgang av hva Offentleglova betyr for deg som journalist.

Av Ina Lindahl, advokat i NJ.

Hva er lovens formål?

Loven avløser offentlighetsloven fra 1970, og skal styrke retten til innsyn i saksdokumenter i offentlige virksomheter.

Loven er et lappeteppe av bestemmelser som ikke gir noen god prinsipiell og pedagogisk oversikt over offentlighetsprinsippet i forvaltningen.

I første omgang bør man lære seg hovedprinsippene i den nye loven for å få en best mulig oversikt over hva som er forskjellig fra gammel lov.

Hva sier hovedprinsippene i loven?

Den nye loven inneholder mange av de samme unntakene som den gamle offentlighetsloven, men det skal være vanskeligere å unnta dokumenter for innsyn.

Loven er gjennomgående utformet slik at det bare skal være adgang til å gjøre unntak når innsyn kan ha skadelige virkninger.

For eksempel må det kunne føre til skade dersom man skal unnta dokumenter fra offentlighet til en intern saksforberedelse som innhentes fra underordnet organ, fra ett departement til bruk i ett annet departement, og fra eksterne rådgivere.

Loven innebærer videre at det kan kreves innsyn i flere former for informasjon enn etter tidligere lov.
For eksempel har unntaksadgangen av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser i den gamle loven vært knyttet til "dokumenter", men i den nye loven er utgangspunktet at bare "opplysninger" kan unntas.
Det vil si at forvaltningen i større grad må gi ut dokumentet, men sladde opplysningene som kan unntas.
Den nye loven øker også retten til innsyn i kommunal sektor.

For eksempel kan ikke saksfremlegg eller sakslister til et kommunalt eller fylkeskommunalt organ unntas som "interne" dokumenter hos kommunen og fylkeskommunen.

For å motvirke korrupsjon og andre uheldige forhold gir den nye loven mer åpenhet rundt offentlige innkjøp.

Egentlig innebærer bestemmelsen utsatt offentlighet om tilbud og protokoller i anbudssaker inntil valg av leverandør er fattet.

Hvem gjelder loven for?

Virkeområdet er utvidet slik at flere offentlige virksomheter er omfattet.

I tillegg til at loven gjelder for offentlige organer, er nå hovedregelen at aksjeselskaper og stiftelser som det offentlige har en dominerende innvirkning på gjennom eierandel, eller rett til å utpeke medlemmer i de styrende organer, blir omfattet av loven.

For eksempel inkluderes kommunale aksjeselskaper som driver renovasjon, avfallsbehandling, brannvern, vannverk, legevakt, krisesentre, havnevesenet og kollektivtransport.

Forskriften til offentleglova unntar konkrete selskaper, for eksempel Posten og Norsk Tipping.

Noen nyheter i offentleglova?

Virksomheter som er omfattet av loven har fått en plikt til å etablere sammenstillinger av opplysninger som finnes elektronisk, dersom dette kan gjøres med enkle fremgangsmåter.
Dette kan gi nye muligheter for sammenlignende journalistikk.

Det er innført en egen bestemmelse om forbud mot forskjellsbehandling når det gis informasjon etter offentlighetsloven.

Det vil for eksempel være ulovlig å avtale at noen skal ha en enerett på tilgang til dokumenter som er omfattet av innsynsretten.

Den som har fått avslag på krav om innsyn kan også kreve en nærmere begrunnelse for avslaget.
En offentlig virksomhet kan altså ikke lenger gi avslag på et innsynskrav uten å forklare hvorfor.

Til slutt kan nevnes at den som krever innsyn, har rett til å klage som om innsynskravet var avslått dersom det ikke er avgjort innen 5 virkedager.