Spørsmål & svar

Her finner du svar på ofte stilte spørsmål.

Medlemskap og kontingent

Hvordan kan jeg bli medlem?

Du kan fylle ut et vanlig innmeldingsskjema på papir, eller elektronisk. Papirskjema får du fra klubblederen din, NRKJ eller NJ sentralt. Les NJs vedtekter om medlemskap før du nelder deg inn så du vet hva medlemsskapet innebærer. Er du student kan du søke studentmedlemsskap.

Hvor mye må jeg betale i kontingent?

Medlemskontingenten er 1,6 prosent av fast årslønn, med en øvre og en nedre grense. For fast ansatte og vikarer trekkes kontingenten direkte fra lønnen. Tilkallingsvikarer må betale inn selv via bank.

Se mer om kontingentreglene her.

Medlemskontingenten dekker abonnement på Journalisten, pressekort, medlemskap i Pressens Arbeidsledighetskasse og Pressens Gravferdskasse, samt en livsforsikring på 1G.

Lønn

Jeg har fått tilbud om jobb i NRK. Hvor mye kan jeg kreve i lønn?

Hvordan lønnen din skal være i NRK står beskrevet i Journalistavtalens paragraf 3.1.5.1. Den individuelle lønnen du skal ha - skal inneholde disse tre komponentene:

  • minstelønnet
  • utdanningstillegget
  • individuelt tillegg

Minstelønnssatser som gjelder fra 1.4.2008:

Begynnersats kr   286 000

Etter 2 år kr   293 000

Etter 4 år kr   300 000

Etter 6 år kr   307 000

Etter 8 år kr   314 000

Etter 10 år kr   321 000

Etter 12 år kr   328 000

Etter 14 år kr   335 000

Etter 16 år kr   342 000

Etter 18 år kr   349 000

Etter 20 år kr   356 000

Etter 25 år kr   363 000

Utdanning

Medarbeidere som har tatt relevant utdanning på universitets- eller høyskolenivå, gis en økning av individuell lønn på kr 1750,- pr. 30 studiepoeng. Tilsvarende gis for relevant utenlandsk utdanning. Det er en forutsetning at utdanningen er relevant i forhold til dagens jobb. Relevansen kan på nytt vurderes dersom man på et senere tidspunkt går over i annen funksjon. Utdanningstillegget gis fra det tidspunkt kravet fremmes.

Krav om utdanningstillegg fremsettes av den enkelte overfor nærmeste leder. Sammen med kravet vedlegges dokumentasjon på gjennomført utdanning og antall godkjente studiepoeng.
Når utdanningstillegg er innvilget, inngår dette som del av den individuelle lønn og er ikke å betrakte som et separat tillegg.

Tillegget gjelder for relevant utdanning som er fullført etter 1. april 2006.

Individuelt tillegg
Det individuelle tillegget avtales med utgangspunktet i arbeids- og ansvarsområde, kompetanse og hensynet til å kunne rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Dette tillegget kan NRK i prinsippet sette til å være så stort de mener det skal være - og det er dette tillegget som reflekterer hvem du er for NRK.

Før du inngår en arbeidsavtale og det individuelle tillegget avtales, skal det finne sted et møte mellom arbeidsgiver og arbeidssøker om lønns- og arbeidsvilkår.

For tilkallingsvikarer gjelder andre regler (beskrevet i Journalistavtalen 3.2)

Ta kontakt med NRKJ-klubblederen der du blir tilbudt jobb. Se klubblederlista.

Vilkår for tilkallingsvikarer

Jeg skal begynne som tilkallingsvikar. Hvilke rettigheter har jeg?

En tilkallingsvikar er midlertidig ansatte. I praksis ansettes du når sjefen ringer og trenger deg på jobb, og sies opp når arbeidsdagen er ferdig. Tilkallingsvikarer har til enhver tid rett til å takke nei til tilbudt arbeid.

I Journalistavtalen står det at: Bruk av tilkallingsvikarer i NRK skal foregå i henhold til det til enhver tid gjeldende lov- og avtaleverk.

Tilkallingsvikarer er midlertidig ansatte som innebærer at NRK kan kontakte arbeidstaker og tilby arbeid av kortvarig midlertidig karakter. Arbeidstaker har til enhver tid rett til å takke nei til tilbudt arbeid. De avtalte betingelser gjelder når arbeidstaker arbeider i NRK.

For tilkallingsvikarene gjelder følgende minstelønnssatser (Journalistavtalen 3.2):

  • Tilkallingsvikarer med 0-2 års lønnsansiennitet: 174,50 pr time
  • Tilkallingsvikarer med 2-4 års lønnsansiennitet: 191,00 pr time
  • Tilkallingsvikarer med mer enn 4 års lønnsansiennitet: 212,50 pr time

Timesatsen fastsettes individuelt etter kompetanse og erfaring på et av de tre nivåene. Det skal samtidig være en dialog med tilkallingsvikaren om timelønnen.

Tilkallingsvikaren skal ha de tillegg som fremkommer i Journalistavtalen, med unntak av tillegg for opphavsrett og gjennomsnittsberegning, som er innbakt i timelønnen.

Ved en eventuell ny kontraktinngåelse som midlertidig eller fast ansatt gjelder de ordinære bestemmelsene i journalistavtalen.

Snakk med sjefen din for å finne fram til riktig timelønn for deg. Utdanning og erfaring vil imidlertid være et viktig utgangspunkt for vurderingen. Klubbleder vil kunne gi deg andre gode råd. Inkludert i timelønnen er tillegg for opphavsrett og gjennomsnittsberegning av turnus.

Jeg synes jeg tjener for dårlig og vil gjerne snakke med sjefen min om lønn, hva gjør jeg?

I Journalistavtalen 3.1.5.3 ”Administrative lønnstillegg” står det: NRK AS kan administrativt gi individuelle lønnstillegg i avtaleperioden. Det betyr at du når som helst i løpet av året, kan snakke med sjefen din om din lønn. Et administrativt tillegg er ikke et funksjonstillegg eller en del av den fremforhandlede potten etter hvert oppgjør, men penger lederen i hver avdeling velger å bruke fra sitt budsjett for å justere ansattes lønn.

Alle klubblederne til NRKJ sitter med en detaljert oversikt over lønnen i din avdeling. De kan svare deg på hvordan du ligger ann i forhold til dine kolleger, i forhold til de du har like lang ansiennitet som, eller i forhold til andre i din avdeling som utfører samme jobb. Denne informasjonen kan være nyttig for deg for å sammenligne og finne ut om det er lurt å snakke med sjefen din om lønn. Men det er ikke noe lurt å bruke denne statistikken til å smelle i bordet med hos sjefen. NRK ønsker forskjell i lønn hos de ansatte, de vil at du og kollegaen din skal ha forskjellig lønn, selv om dere utfører samme arbeid. Derfor bruker du først og fremst statistikken til å finne ut hvordan du ligger ann – og vite hvor du bør plassere deg lønnsmessig (magemålet ditt)

De aller fleste redaksjonsklubbene i NRKJ har en person i styret som i hovedsak jobber med lønnsspørsmål. Snakk med klubblederen din for å finne ut hvem dette er og ta en samtale med vedkommende for å gå gjennom din argumentasjon før møtet med sjefen. De lønnsansvarlige har erfaring med lønnssamtaler og kan gi deg råd og tips om hva du bør gjøre og hvordan du bør argumentere. Når du kommer til samtalen med lederen din er det viktig at du legger frem for sjefen din hvem du er for NRK, hva du representerer, hva du kan, hva du har gjort osv. Rett og slett vise frem hvilken ressurs du er for redaksjonen din, og hvorfor dette også bør synes på din lønnsslipp. Ikke alle sjefer husker alt du står for og er for NRK, så det kan være lurt å minne dem på det i en samtale. Litt som om du var på et intervju.

Til sist; Vær opptatt av lønnen din! Det er bare du som passer på at du tjener riktig, og derfor er det viktig å følge med på hvordan du ligger ann og snakke med sjefen din med jevne mellomrom for evt å justere den.

Ferie

Kan sjefen bestemme når jeg skal ta ferien min?

Vi har fire ukers lovbestemt ferie og en ukes avtalefestet ferie i året. Etter ferieloven har du rett til å ta ut tre uker sammenhengene ferie mellom 1.juni og 30. september. Arbeidsgiveren har plikt til i god tid før ferien å drøfte fastsetting av ferie for hver og en. Hvis det ikke blir enighet er det NRK som bestemmer når ferien skal tas ut innenfor perioden, eller om du kan ta ferie på en annen tid på året. NRK kan ikke tvinge deg til å dele opp ferien din, men du kan be om å få ferien delt opp hvis det er det du ønsker. NRK har også styringsretten på når resten av feiren skal tas ut, men du har rett til å ta den siste lovbestemte ferien i ett om du ønsker det.

Hvor mye ferie kan jeg overføre til neste år?

Du kan søke om å få overført opp til 14 dagers ferie til neste år etter NRKs egne regler. Disse er fastsatt av NRK selv. Ferieloven gir anledning til å overføre maksimum to uker av den lovbestemte ferien til året etter. Om du får lov å overføre ferie er opp til NRK å bestemme.

Arbeidsplaner (turnus)

Det SKAL utarbeides en arbeidsplan dersom man arbeider på ulike tider av døgnet. Ordinær arbeidstid er i NRK definert mellom 07:00 og 17:00. Det følger av arbeidsmiljølovens § 10-3. Ansvaret for at dette gjøres ligger hos arbeidsgiver, men arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med de tillitsvalgte.
 
En vegring mot å lage arbeidsplan med argumenter som at det er administrasjon, mye jobb, tar tid osv, vil være lovstridig og er ikke relevant.

Ulempekompensasjon skal arbeidstakerne ha dersom man arbeider på tidspunkt som etter tariffavtalen gir slik kompensasjon. Det er ikke noe man avtaler en gitt sum for og betaler dette jevnt gjennom året. Husk på: dersom man ikke setter opp en arbeidsplan; hvordan skal man da være sikker på at ulempekompensasjonen er riktig?  

Les mer om hvordan man drøfter en turnus og regler for dette her

Endring av vakt

Vakten min ble endre bare to timer før jeg skulle møtt på jobb. Har jeg rett på kompensasjon?

Hvis du får beskjed om å endre vakt med kortere frist enn 24 timer skal du ha den opprinnelige vakta betalt fullt ut, uansett om du jobber den eller ikke, og overtid for det du jobber utover den opprinnelige vakta.

Beordring

Kan du nekte å jobbe overtid eller å ta en ekstra vakt?

Det er Arbeidsmiljøloven § 10-6 som regulerer dette, ikke vårt avtaleverk. Ledelsen står ganske fritt til å beordre, men dere kan forlange at det drøftes hvis det er tid til det. Man kan også nekte beordring hvis det er særlige sosiale grunner eller sykdom. Pass av små barn vil trolig falle inn under dette.
Overtidsarbeid bare kan gjennomføres dersom det foreligger "et særlig og tidsavgrenset behov for det". Det kan altså ikke gjennomføres som en fast ordning.

Dersom det er uenighet om beordringen så vil trolig arbeidstaker måtte utføre overtidsarbeidet og senere tviste saken og få avklart om vilkårene for å slippe forelå. Det er altså ikke vi som ansatte som selv avgjør alene om det foreligger vektige "sosiale grunner" eller "helsemessige grunner".

Helsemessig grunner må trolig dokumenteres med legeerklæring. Andre sosiale grunner må vurderes konkret og fremlegges for arbeidsgiver.

Ellers bør det kunne argumenteres med at beordring er lite hensiktsmessig for bedrifter som NRK som er avhengig av fleksibel arbeidskraft. Da er det viktig at ledelsen også er fleksibel. I tillegg bør dere kreve at det ryddes opp i bemanningssituasjonen slik at dere slipper beordring til ordinære vakter. Dere bør også be om å få beordringen skriftlig slik at dere har det som dokumentasjon til senere bruk.

Mat på reiser

Fra tid til annen dukker det opp diskusjoner om hva som er minstekravet til et måletid når man ikke får kostgodtgjørelse. Derfor har NRKJ og NRK blitt enig om følgende:

For reiser innenlands.

Med lunsj menes koldtbord, lunsjbord og/eller varmretter

Maten kan være
- En eller flere retter kald eller varm mat
- En lunsjtallerken
- Så mye brød/rundstykker man ønsker å spise med variert pålegg og lignende

Det skal alltid være så mye brød den enkelte ønsker

Middag
- Tre retters middag. Hovedretten skal være varm mat. Forrett og dessert kan være en salat og frukt.

NRK kan også tilby mat som kan kjøpes. Da skal det utbetales kostgodtgjørelse på vanlig måte. 

Gravid vikar

Jeg er vikar og er blitt gravid. Hva skal jeg gjøre?

Likestillingsloven sier at det ikke er lov å forskjellsbehandle individer på grunn av graviditet og fødsel. Det betyr at dersom du normalt ville fått ditt vikariat forlenget om du ikke hadde vært gravid, skal du også ha det forlenget i tiden du går gravid og har rett til fødselspermisjon. Be klubbleder forsøke å få deg inn i et vikariat for hele permisjonstida. Hvis det ikke er mulig skal du ha de samme type forlengelsene som du ville ha fått om du ikke skulle ha barn.

Pappaperm

Jeg skal bli pappa. Kan jeg flytte de to ukene med omsorgsperm jeg har krav på til seinere?

Nei, de to ukene er en rett til fri for å ta vare på mor og barn i forbindelse med fødselen. Retten til fri er hjemlet i Arbeidsmiljøloven og retten til betaling for disse to ukene er avtalefestet i Journalistavtalen. Retten er knyttet til det å ta vare på mor og barn og du kan ikke kreve å få ta dem på noe annet tidspunkt enn rett etter fødselen, men det er selvfølgelig mulig å be om det.

Amming

Har jeg rett til fri for å amme barnet mitt?

Reglene for fri for amming finner du i Arbeidsmiljølovens § 33. Journalistavtalens § 10.2.9 sikrer deg fri med lønn i inntil 2 timer per dag til amming inntil barnet fyller 1 år.

Permisjon ved skolestart

Hvor mye permisjon har jeg krav på når barnet mitt begynner i barnehage/på skole?

§ 10 i Journalistavtalen gir muligheter for velferdspermisjon når det foreligger vektige velferdsgrunner. I paragrafen er det ramset opp en del eksempler på hva dette kan være. For barnehagetilpassing står det inntil en uke. Det betyr ikke at en automatisk har krav på en uke fri, men at en kan søke inntil en uke. Det vanligste er å ha et par hele dager og ev. noen halve dager, eller timer, i resten av uka. Alt etter hvordan tilvenningen går. Til skolestart står det angitt inntil tre dager.

Adopsjon

Jeg skal adoptere barn. Hvilke permisjonsrettigheter har jeg?

Arbeidsmiljølovens § 32 gir samme rett til omsorgspermisjon som for foreldre som føder barn, men unntak av de to ukene omsorgspermisjon far har rett til for å ta vare på mor og barn. Journalistavtalens § 10.2.10 gir rett til lønnet permisjon på samme måte som ved fødsel.

Oppdrag utenfor NRK

Sjefen nekter meg å lede en utspørring av en forfatter under et lokalt arrangement. Hva kan jeg gjøre?

Lite eller ingenting. NRK har et strenge regler for hva ansatte kan ta av oppdrag utenfor bedriften. En journalist skal være fri og uavhengig og kan bare ha en oppdragsgriver. NRKJ mener derfor at ansatte i NRK i utgangspunktet ikke skal ta på seg å lede debatter, utspørringer eller lignende. Men det må utvises skjønn og det åpner NRKs regelverk for. Sjefen har siste ordet, så får du nei må du akseptere det.

Bytte av jobb

Må jeg si opp den faste jobben min for å jobbe i en annen redaksjon i NRK?

Fra NRKs personalhåndbok:
Ved intern rekruttering gjelder følgende regler om medarbeideres rett til å komme tilbake til sin opprinnelige stilling:

1. Dersom en medarbeider rekrutteres til ny fast stilling i en annen enhet i NRK, har medarbeideren ikke rett til å komme tilbake til sin opprinnelige stilling, med mindre avgivende og mottakende leder unntaksvis avtaler dette spesielt.

2. Dersom en fast ansatt medarbeider etter eget ønske rekrutteres til en midlertidig stilling i en annen enhet, skal medarbeideren ha rett til å komme tilbake til sin opprinnelige stilling i inntil ett år. Dersom det besluttes å videreføre det midlertidige arbeidet ut over ettårsperioden, overføres det permanente arbeidsgiveransvaret til den nye enheten med mindre annet er avtalt spesielt mellom opprinnelig og ny leder.

3. Når en medarbeider i forbindelse med intern rekruttering gis rett til å komme tilbake til sin opprinnelige stilling, skal dette bekreftes skriftlig av avgivende enhet.

Begrepet permisjon benyttes ikke ved interne forflytninger, men forbeholdes de tilfeller der en medarbeider midlertidig går ut av sitt arbeid i NRK.

Permisjon

Kan jeg få permisjon fra NRK for å jobbe i annen bedrift?

§ 10.5.5 i Journalistavtalen gir rett til et års permisjon etter at du har jobbet i NRK i tre år. Retten er begrenset av om ”tjenestelige hensyn tillater det”. NRKs etiske retningslinjer gjelder også for tida en er i permisjon, så det er ikke anleding til å jobbe for konkurrerende befdrifter, drive medietrening eller gjøre arbeid som er i strid med det etiske regelverket for redaksjonelle medarbeidere.

Pensjon

Hvor mye får jeg i pensjon når jeg slutter i NRK?

NRKs tjenestepensjonsordning sørger for at du får minimum 66% av lønna di i pensjon dersom du har full opptjening i tjenestepensjonsordningen, uavhengig av Folketrygden.

Full opptjening i tjenestepensjonen er 30 år. NRK har en gavepensjon som sørger for at man i de første årene etter fylte 64 år har noen prosenter ekstra.





Idium webpubliseringWEBPUBLISERING