Trude Wettergren Strømman (f. 1954)  ble utdannet journalist ved Høgskulen i Volda. Trude har tidligere jobbet i fagbladet Legemidler og Samfunn, vært redaktør av bladet BO og reportasjeleder i MediNet, og hun var den første helsereporteren i Dagbladet. Fra Dagbladet ble hun hentet til Burson-Marsteller som rådgiver.

Men Trude kom tilbake til journalistikken. Hun var opptatt av faget. Engasjementet førte henne heldigvis til tillitsvalgtarbeid i NJ. Hun var en flott tillitsvalgt - dyktig, engasjert og prinsipiell.

Trude var nestleder i Aller Media-klubben og styrerepresentant i Aller Media AS. De to siste årene var hun styremedlem i Oslo Journalistklubb.

Hun løftet ukepressen inn i styrerommet. Hun ga oss innblikk i hvordan hverdagen er for ukepressejournalister, og engasjerte seg spesielt for ukepressejournalisters vilkår i en stadig tøffere mediehverdag.

Men hennes engasjement viste seg å omfavne så mye mer. Og fra en noe lyttende og stille posisjon i starten, ble vi i styret etter hvert kjent med Trude som en fargerik, kreativ og inspirerende person som gjerne påtok seg ansvar langt utover saker som spesielt knyttet seg til ukepressen.

Det var likevel helt naturlig for Trude at en av hennes store oppgaver det siste året var en større ettermiddags/kveldssamling rettet mot medlemmer i ukepressen.  Det ble en vellykket kveld, takket være Trude.

Trude var opptatt av å bringe OJ og NJ til ukepressen, og vice versa. Hun gjorde en utmerket jobb for å skape interesse for OJs arbeid blant ukepressemedlemmer.

Hun var opptatt av å lære og lære bort. Det siste året var hun prosjektleder for OJs skoleprosjekt, et prosjekt som skal gi skoleelever innblikk i journalistenes hverdag. Trude tok ansvar og gjennomførte prosjektet. Hun viste stå-på-mot, og det selv i en tid da hverdagen som ukepressejournalist ble stadig mer presset.

Hun ga alltid uttrykk for at hun stortrivdes i tillitsvalgtrollen og sa ofte ja.

Slik ble hun også med i OJs forberedende streikekomité foran vårens MBL-oppgjør. Typisk Trude. For selv om ukepressen har en senere skjæringsdato, var det viktig for henne å engasjere seg og gjøre en jobb også for andre.

Trude brydde seg. Ikke bare om sakskart, papirer og faglige diskusjoner. Hun brydde seg om hver enkelt av oss. Hun var varm, raus, omsorgsfull og morsom, og var ikke redd for å gi ros til dem hun møtte. Hun var blid i sitt møte med andre mennesker. Det var så lett å bli glad i henne.

Og som den største selvfølge inviterte hun hele styret hjem til seg før sommeren. Det ble en lang og hyggelig kveld. Det var siste gang OJ-styret var samlet før Trude døde.

 Vi vet Trude gledet seg til å starte på igjen etter sommeren. Når OJ-styret møtes igjen, vil stolen Trude skulle ha sittet på være tom.  Savnet av Trude blir stort.

Vi er glad for tiden vi fikk sammen med deg, Trude, og alt vi lærte av deg. Tiden ble bare så alt for kort.

Våre tanker går til den nærmeste familien.

 

Line Scheistrøen

Oslo Journalistklubb