Forhandlingenes gang

NJs landsmøte kan legge prinsipielle føringer for NJs lønnspolitikk, men NJs landsstyre vedtok høsten 2007 prinsipper for NJs tariffpolitikk.

 

NJs arbeidsutvalg velger forhandlingsutvalgene for de respektive avtaleområdene

Foran hvert hovedoppgjør må overenskomstene sies opp før utløp. Som regel er oppsigelsesfristene 2 eller 3 måneder. Hovedavtalene er 4-årige og sies opp med 6 mnd frist.

Hva ønsker medlemmene?

I de store tariffområdene planlegges og gjennomføres tariffkonferanser der alle lag og klubber inviteres til å delta. I noen tilfeller gjennomføres undersøkelser eller høringer blant medlemmene. Medlemmer, klubber, lokallag og andre i organisasjonen inviteres til å fremme forslag til krav.

Forhandlingsutvalgene diskuterer og fastsetter tariffkravene.

Forhandlinger med motparten

Forhandlingsutvalget og motparten avtaler forhandlingsmøter, og utveksler lønnskrav og eventuelle krav om endringer i tariffavtalene.

I MBL-områdene må NJ som regel avvente hva LO og NHO har kommet fram til før forhandlingene gjennomføres.

I MBL, NRK og P4 som er vårfag med skjæringstidspunkt 1. april, forhandles det normalt i april og mai. De mindre tariffområdene, som har skjæringstidspunkt 1. juni, forhandles det som regel i juni.

Enighet

Dersom partene blir enige, har forhandlingsutvalgene fullmakt til å akseptere resultatet, men de kan velge å sende resultatet til LS, som i prinsippet også kan oversende oppgjøret til uravstemning blant de berørte medlemmer.

Brudd

Blir man ikke enige, har forhandlingsutvalgene fullmakt til å bryte forhandlingene og gjennomføre mekling. Reglene om arbeidstvister reguleres av arbeidstvistloven. I så fall sendes varsel om plassoppsigelse til Riksmeklingsmannen, som innen to dager kan nedlegge forbud mot arbeidsstans og innkaller partene til mekling på et omforent tidspunkt.

Før selve meklingen starter, og innen 10 dager etter at forbud mot arbeidsstans er nedlagt, må NJ formelt be om at meklingen avsluttes og sende melding om plassfratredelse, dvs. en oversikt over omfanget av en eventuell arbeidskonflikt. Etter dette tidspunkt går det 4 dager før selve meklingsfristen utløper, dvs. det tidspunkt hvor eventuelt arbeidsstans eller lockout lovlig kan gjennomføres.

Mekling

Meklinger gjennomføres normalt i løpet av en dag – bare unntaksvis over to dager. Meklingsfristen går alltid ut kl 24.00. Det er normalt at det tar noen tid etter dette før det er klart om partene er enige eller ikke.

Riksmeklingsmannen kan velge å legge fram en skisse eller et forslag til løsning, som partene kan ta stilling til.

Resultatet av meklingen behandles alltid av NJs landsstyre. Det er landsstyret som tar stilling til om meklingsresultatet skal aksepteres eller forkastes.

Landsstyret kan vedta at meklingsresultatet skal sendes til uravstemning blant de berørte medlemmer, men normalt bestemmer landsstyret om medlemmene skal tas ut streik eller ikke. I særlige tilfeller kan Landsstyre delegere avgjørelsen til NJs arbeidsutvalg. Riksmeklingsmannen skal varsles skriftlig om resultatet av behandlingen både i forhandlingsutvalgene og den påfølgende behandling i NJs landsstyre.

Streik

Resultatet av landsstyrets behandling kan bli at det iverksettes streik. Det er opp til NJ å bestemme hvem de skal ta ut i streik, og arbeidsgiverne kan ta ut hvem de eventuelt vil ta ut i lockout.

På et eller annet tidspunkt foregår det alltid forhandlinger mellom partene også under streik. En streik kan avsluttes ved at partene er blitt enige om ny avtale. Dersom streiken varer i en måned, skal Riksmeklingsmannen ta ny kontakt med partene med sikte på å gjenoppta meklingen og søke å få konflikten avsluttet.

Tvungen lønnsnemd

I særlige tilfeller kan det gjennomføres såkalt tvungen lønnsnemnd, som er et kraftig innhugg i forhandlings- og streikeretten. Tvungen lønnsnemnd vedtas av Stortinget ved lov eller av regjeringen ved provisorisk anordning i hvert enkelt tilfelle. Avgjørelsen i arbeidstvisten overlates til Rikslønnsnemnda, som er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes av regjeringa for tre år av gangen med hjemmel i lønnsnemndloven av 1952. Rikslønnsnemnda ble siste gang oppnevnt 1. mars 2004. Begge partene er med i nemnda. Vedtaket i lønnsnemnda er bindende for begge parter og kjennelsen får virkning som tariffavtale mellom partene. Det er svært lite sannsynlig at det blir vedtatt tvungen lønnsnemnd i en streik i NJs tariffområder.

 

Idium webpubliseringWEBPUBLISERING