• Kap 1 OVERENSKOMSTENS OMFANG
  • § 1 - Journalister - medarbeidere
  • § 2 - Vikarer - midlertidig ansatte
  • § 3 - Arkivmedarbeidere
  • § 4 - Deltidsansatte
  • § 5 - Ansettelse - ansettelsesbrev - lønnsopplysninger
  • § 6 - Spesielle fordeler
• Kap 2 OPPSIGELSESFRISTER/FORMKRAV
  • § 7 - Alminnelige frister/formkrav
• Kap 3 LOKALE AVTALER
  • § 8 - Formkrav til lokale avtaler
• Kap 4 ALMINNELIGE LØNNSBESTEMMELSER
  • § 9 - Minstelønnssatser
  • § 10 - Ansiennitet for utdanning
  • § 11 – Lokale lønnsforhandlinger
  • § 12 - Bestemmelser for å unngå kjønnsbestemte lønnsforskjeller
• Kap 5 SÆRLIGE LØNNSBESTEMMELSER
  • § 13 - Praktikantlønn
  • § 14 - Lokalkontortillegg
  • § 15 - Fototillegg
• Kap 6 ARBEIDSTID
  • § 16 - Alminnelige bestemmelser
  • § 17 - Fleksible arbeids-/fritidsordninger
  • § 18 - Den alminnelige arbeidstid
  • § 19 - Arbeids- og vaktplaner
  • § 20 - Spesielle arbeidstidsbestemmelser
• Kap 7 ULEMPETILLEGG
  • § 21 - Ulempetillegg - morgen
  • § 22 - Ulempetillegg - kveld
  • § 23 - Ulempetillegg - helger
• Kap 8 OVERTIDSKOMPENSASJONER
  • § 24 - Overtid - alminnelige regler
  • § 25 - Overtid - reiseoppdrag
  • § 26 - Overtid - faste ordninger
  • § 27 - Overtid - avspasering
• Kap 9 SOSIALE OG ANDRE RETTIGHETER
  • § 28 - Lønn under sykdom
  • § 29 - Lønn ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • § 30 - Etterlønn ved dødsfall
  • § 31 - Pensjoner
  • § 32 - Forsikringer
  • § 33 - Lønn under verneplikt
  • § 34 - Ferie
  • § 35 - Reiser i bedriftens tjeneste
  • § 36 - Korte velferdspermisjoner
• Kap 10 YRKESUTDANNING - STUDIEPERMISJONER
  • § 37 - Praksisplasser
  • § 38 - Praktisk opplæring
  • § 39 - Videreutdanning og studiepermisjon
• Kap 11 SÆRSKILTE RETTIGHETER/BEGRENSNINGER
  • § 40 - Arbeid under konflikt
  • § 41 - Arbeid - fritid
  • § 42 - Opphavsrett
  • § 43 - Lokale avtaler om tilrettelegging av arbeid i flere medier mv.
• Kap 12 VARIGHET OG IKRAFTTREDEN
  • § 44 - Varighet
  • § 45 - Ikrafttreden
  • § 46 - Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår
• Kap 13 PROTOKOLLTILFØRSLER OG BILAG
  • FRILANSAVTALEN
  • Bilag 1
  • Bilag 2
  • Bilag 3
  • Bilag 4
  • Bilag 5
  • Bilag 6
  • Bilag 7

Last ned pdf for pen utskrift av journalistavtalen for avis her.

Kap 1 OVERENSKOMSTENS OMFANG

§ 1 - Journalister - medarbeidere

1. Alle ansa tte redaksjonelle medarbeidere (herunder journalister, pressefotografer, redaksjonelle layoutmedarbeidere, tegnere, samt fotolaboranter/billedbehandlere og arkivmedarbeidere som faller inn under § 9) i den senere tekst kalt medarbeidere eller journalister - skal ha den grunnlønn og de andre rettigheter som er nevnt i denne avtale, under forutsetning av at vedkommende utfører arbeid som er vanlig for de stillinger som er nevnt (journalistarbeid).

2. Som funksjoner under denne avtale regnes ikke rutinemessig stenograf- og mottagningstjeneste, korrekturlesning, maskinskrivning og teknisk arbeid i radio og TV. Er en medarbeider pliktig til å utføre slikt arbeid ved siden av sitt journalistarbeid, skal vedkommende likevel anses som medarbeider i henhold til denne overenskomst, selv om det nevnte arbeid medfører et større antall arbeidstimer enn journalistarbeidet.

3. Journalistisk arbeid med redaksjonelt stoff og innhold i elektroniske medier er redaksjonelt ansvars- og arbeidsområde.

§ 2 - Vikarer - midlertidig ansatte

1. Ansettelser skjer i overensstemmelse med aml §§ 14 – 9, 14-10 og 14-11 (tidligere § 58 A).

Når det inntas midlertidig ansatte som går inn under denne avtale, skal grunnen til inntakelsen oppgis og også hvilken varighet ansettelsesforholdet antas å få. De tillitsvalgte skal orienteres i denne forbindelse.

Hvis arbeidet fortsetter ut over den opprinnelig avtalte perioden, har arbeidstaker rett til å fortsette engasjementet til arbeidet er avsluttet. (Unntatt er praksisvikarer knyttet til utdannelse.)

2. Vikarer og midlertidig ansatte som sammenhengende for et tidsrom av ett år har hatt fast tilknytning til kun en redaksjon, og for denne har utført arbeid av en regularitet og et omfang tilsvarende det som er vanlig fullt arbeid for en fast ansatt medarbeider, skal under ellers like vilkår ha fortrinnsrett ved nyansettelse i redaksjonell stilling.

3. Midlertidig og fast ansatte skal likebehandles når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.

§ 3 - Arkivmedarbeidere

1. Som arbeidstakergrupper under denne overenskomst hører også arkivmedarbeidere i redaksjonen. Denne gruppens organisasjonstilknytning endrer i seg selv ikke deres oppgaver i redaksjonsarkiver. Når avtalen bruker betegnelsen medarbeider er disse grupper inkludert.

2. Arkivmedarbeidere omfattes ikke av overenskomstens § 20.4 og § 26. Den enkelte bedrift kan ha ulike avtalebestemmelser i lokalavtalen avhengig av medarbeiderens forskjellige arbeids- og ansvarsområde.

3. Partene er enige om at arkivmedarbeidere ut fra en vurdering av kvalifikasjoner, praksis og stillingens art, kan gis samme vilkår som journalister. Avgjørelsen om dette tas etter drøftelser med de tillitsvalgte. Fra møtet settes opp et notat som undertegnes av partene.

§ 4 - Deltidsansatte

1. Med deltidsansatte menes arbeidstakere som er beskjeftiget enkelte faste dager i uken med full eller redusert arbeidstid disse dager, eller arbeidstakere som har redusert daglig arbeidstid.

2. De deltidsansatte ansettes med utgangspunkt i de lønns-, arbeids- og tilsettingsvilkår som gjelder for heltidsansatte.

§ 5 - Ansettelse - ansettelsesbrev - lønnsopplysninger

1. Nyansatte medarbeidere skal ha et ansettelsesbevis hvorav det skal fremgå vedkommendes lønns- og arbeidsvilkår, jfr. aml kap. 14 (tidligere kap.11A).

2. I forbindelse med ansettelser viser partene til Hovedavtalens § 9-15.

3. Bedriften plikter på forespørsel fra Norsk Journalistlag å gi laget opplysninger om NJ-medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Videre skal bedriften på forespørsel fra redaksjonsklubbens tillitsvalgte gi vedkommende opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår for NJs medlemmer. Disse opplysninger er konfidensielle.

§ 6 - Spesielle fordeler

Denne avtale skal ikke forringe lønns- og arbeidsvilkår som er gunstigere enn dem som her er fastsatt. Aviser som har gitt medarbeiderne bedre vilkår, skal fremdeles gjøre det. Dette bør også gjelde ved nyansettelser.

Kap 2 OPPSIGELSESFRISTER/FORMKRAV

§ 7 - Alminnelige frister/formkrav

1. Oppsigelse skal gis skriftlig med minst 3 måneders varsel. Oppsigelsesfristen løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.

2. Dersom det ved ansettelser avtales prøvetid etter aml §§ 15-6 (1) til (5), § 15-11 (3), § 15-12,  § 17-1 til § 17-7 (tidligere § 63), skal oppsigelsesfristen i prøvetiden være 1 måned

3. Oppsigelsesfristen for medarbeidere som har fylt 35 år og som har minst 10 års tjeneste i samme avis, er 6 måneder.

4. Arbeidstakere som faller inn under bestemmelsen i pkt. 3 og selv sier opp sin stilling har likevel rett til å kreve fratredelse med 3 måneders varsel.

Merknad:
Når det gjelder vikarer/midlertidige ansatte legges oppsigelsesfristene i aml § 15-3 (tidligere § 58) til grunn.

Kap 3 LOKALE AVTALER

§ 8 - Formkrav til lokale avtaler

1. Lokale avtaler skal nedtegnes skriftlig og være undertegnet av begge parter uten ugrunnet opphold etter at avtalen er sluttforhandlet. Det henvises for øvrig til Hovedavtalens kap. IV.

2. Begge de stedlige parter skal likeledes sørge for at andre forhold som det er enighet om å supplere avtalens regler med, får skriftlig form.

3. Slike avtaler må ikke ha et innhold som strider mot tariffavtalen, og de skal i alle tilfeller oversendes tariffpartene i kopi.

4. Tvister om forståelsen av særavtaler behandles overensstemmende med reglene i Kap. II i Hovedavtalen. (Jf. også HA kap. IV.)

Kap 4 ALMINNELIGE LØNNSBESTEMMELSER

§ 9 - Minstelønnssatser

Minstelønnssatser	Satser fra 1. april 2008	Tillegg 1. april 2009	Satser fra 1. april 2009
0 år	259 700	3 900	263 600
4 år	264 700	1 950	266 650
8 år	272 250	1 950	274 200
10 år	278 250	1 950	280 200
12 år	284 250	1 950	286 200
14 år	289 250	1 950	291 200
16 år	295 250	1 950	297 200
18 år	301 250	1 950	303 200
20 år	308 250	1 950	310 200
25 år	314 250	1 950	316 200
30 år	323 650	1 950	325 600

Merknad:
Bedriften er forpliktet til å gi medarbeidere som går inn under denne avtale de alderstillegg som er nevnt i grunnlønnsskalaene, også i de tilfeller hvor medarbeidernes personlige lønn ligger over grunnlønn + eventuelle alderstillegg.

2. Antesiperte alderstillegg skal ikke gis.

§ 10 - Ansiennitet for utdanning

1. Medarbeidere som har gjennomført NOKUT-godkjent journalistutdanning på høgskolenivå, gis ansiennitetsopptjening for faktisk gjennomført studietid i tillegg til den ansiennitet de har opparbeidet før studietiden. For tiden gjelder dette journalistutdanningene ved BI, Høgskolen i Oslo, Volda, Bergen, Stavanger og Bodø, mediehøgskolen Gimlekollen og Samisk høgskole.

2. Medarbeidere med relevant utdanning, praksis eller erfaring utenfor pressen, kan ved ansettelsen gis opptjente alderstillegg og/eller personlige tillegg. Alderstillegg for relevant utdannelse ut over 12-årig grunnutdanning, kan maksimalt gis for 6 år, med mindre normal studietid for vedkommende utdanning er lengre.

 

§ 11 – Lokale lønnsforhandlinger

1. Lønnssatsene i § 9.1 er minstelønnssatser. Dette forutsetter at det gis personlige tillegg hvor det bl.a. tas hensyn til dyktighet, praksis, utdannelse, herunder gjennomført etter- og videreutdanning, ansettelsestid, erfaring, arbeids- og ansvarsområde.

2. Vurdering av medarbeidernes personlige lønn skal finne sted en gang årlig til et fast tidspunkt, senest innen 31. desember. Ved vesentlige endringer av den enkeltes arbeidsoppgaver og/eller ansvarsforhold, kan det foretas lønnsvurdering utenom de ordinære forhandlingstidspunktene.

Eventuell endring av det årlige forhandlingstidspunkt kan først gjennomføres dersom det oppnås enighet om det mellom bedriften og tillitsvalgte. Partene på den enkelte bedrift kan avtale oppdeling av tillegget.

3. Før lønnsvurdering finner sted skal det føres lokale forhandlinger mellom de stedlige parter. Forhandlingene skal være reelle. Partene skal forhandle om de prinsipper, den form og den økonomiske ramme som skal legges til grunn. Partene skal ta hensyn til bedriftens totale situasjon, herunder forhold som bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.

4. Tillitsvalgte skal underrettes om resultatet av den samlede lønnsvurdering og det grunnlag den bygger på.

5. Hvis den enkelte medarbeider mener at usaklige hensyn er kommet inn ved vurdering av vedkommendes lønn, kan tillitsvalgte på vedkommendes vegne ta forholdet opp med bedriften. Uenighet om hva som skal forstås med "usaklige hensyn" kan bringes inn for hovedorganisasjonene til avgjørelse.

6. Partene er enige om at reelle forhandlinger er en viktig del av lønnsfastsettelsen. Det påhviler begge parter et stort ansvar for å komme til enighet.

7. Om det etter en av de lokale parters vurdering ikke er vist forhandlingsvilje eller ført reelle forhandlinger, eller hvor en eller flere medarbeidere ikke er blitt vurdert korrekt i henhold til kriteriene i §§ 11 og 12, kan dette bringes inn for de sentrale parter.

Dersom en av de sentrale parter finner det nødvendig, skal partene bistå i de lokale forhandlinger.

8. Oppnås ikke enighet er det opp til bedriften å treffe de endelige beslutninger. Fra møtene skal det settes opp protokoll.

9. De sentrale parter avgjør om tariffavtalens bestemmelser er brutt, herunder om det ikke er ført reelle forhandlinger og om en eller flere medarbeidere ikke er vurdert korrekt i hht kriteriene i § 11 og 12.

10. Medarbeidere som har permisjon ved fødsel og adopsjon, skal gjennom en lønnsvurdering under lokale forhandlinger sikres en lønnsutvikling som om de hadde vært i arbeid. Eventuelle lønnstillegg gjøres gjeldende fra det tidspunktet arbeidet gjenopptas.

§ 12 - Bestemmelser for å unngå kjønnsbestemte lønnsforskjeller

1. Partene er enige om at kjønnsbestemte lønnsforskjeller er uakseptabelt.

2. Partene understreker at man ved ansettelse unngår kjønnsbestemte lønnsforskjeller, og viser til Hovedavtalens Tilleggsavtale 1 vedrørende ansettelse av redaksjonelle medarbeidere.

3. Partene er forpliktet til å behandle alle saker som bringes inn for organisasjonene med påstand om brudd på Hovedavtalens Tilleggsavtale 1 og Likestillingslovens § 5.

Kap 5 SÆRLIGE LØNNSBESTEMMELSER

§ 13 - Praktikantlønn

1. Praktikanter fra studiesteder som er nevnt i § 10.1, eller er godkjent av partene, skal ha lønn tilsvarende begynnersats når de utfører journalistisk arbeid uten veiledning. Partene er enige om at timelønn beregnes ut fra et arbeidsår på 1.950 timer.

2. Dersom praktikanten utfører journalistisk arbeid under kvalifisert veiledning, kan lønnen settes til 40 % av begynnerlønn. Veiledning skal gis etter en plan oppsatt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen.

3. Studenter som gjennomgår journalistutdanning i utlandet, som kvalifiserer til studiefinansiering fra Statens lånekasse for utdanning, kan gis anledning til å hospitere i redaksjonene uten lønnskompensasjon i perioder på inntil fire uker i året. Dersom vedkommende går inn i vakter og turnus, skal dette lønnes på vanlig måte.

Merknad:
Partene vil i avtaleperioden sammen kontakte utdanningsinstitusjonene for å diskutere opplegget for veiledningen.

§ 14 - Lokalkontortillegg

1. Den som arbeider alene som redaksjonell medarbeider på lokalkontor, skal for den tid slik ansettelse varer, ha en godtgjørelse på kr 12 000,- pr. år.

2. Den som er bestyrer av et lokalkontor skal for den tid slik ansettelse varer, ha en godtgjørelse på kr 5 000,- pr år.

3. Hvis det bare er to redaksjonelle medarbeidere på lokalkontor, skal bestyrer ha godtgjørelse som nevnt i punkt 2 og den annen en godtgjørelse på kr 4 000,- pr. år. Er ingen av dem bestyrere skal de hver ha kr 4 000,- pr. år.

4. På lokalkontor hvor det er ansatt flere medarbeidere, skal i alle tilfeller en av disse anses som bestyrer og ha slikt tillegg som foran nevnt.

5. Lokalkontortillegg skal spesifiseres i ansettelsesbeviset.

6. Hvis tillegget har vært inkludert i det personlige tillegget, reduseres sistnevnte tilsvarende.

§ 15 - Fototillegg

1. De journalister som fotograferer for avisen skal ha en godtgjørelse pr. anvendt bilde. Avtale herom treffes i den enkelte bedrift.

2. Eventuelt kan i stedet avtales, for de journalister som etter bedriftens anmodning sier seg villig til regelmessig å fotografere for avisen, en fast årlig godtgjørelse for dette.

3. Ved fastsettelsen av godtgjørelsen skal det i den enkelte bedrift tas hensyn til hvorvidt redaksjonen har fast ansatt pressefotograf eller mørkeromspersonale.

4. Organisasjonene har ikke adgang til å treffe forhåndsvedtak som binder bedriftene og deres medarbeidere når det gjelder størrelsen av tillegget som skal betales.

5. Dersom bedriftens medarbeidere, Jf. § 1, utfører reklamefotografering som faller utenfor området for bedriftens egenreklame, skal dette skje på vilkår som medarbeideren og bedriftens ledelse er blitt enige om.

Kap 6 ARBEIDSTID

§ 16 - Alminnelige bestemmelser

1. Arbeidstiden må ikke overstige de grenser som er fastsatt i Arbeidsmiljøloven og denne avtale. Det er adgang til gjennomsnittsberegning i samsvar med reglene i aml §§ 10-5 og 10-12 (5) (tidligere § 47).

2. Den faste ordinære arbeidstid på den enkelte dag legges sammenhengende, med mindre partene i den enkelte bedrift er enige om en annen ordning.

3. Det er av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeidet skal utføres, og at man opprettholder, og om nødvendig øker driftstiden, samt sikrer en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten.

4. Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelse for dette. Slike ordninger skal forelegges NJ og MBL.

§ 17 - Fleksible arbeids-/fritidsordninger

1. Medarbeidere som per 1. januar har minst 15 års tjeneste som redaksjonell medarbeider, eller 18 års lønnsansiennitet, har rett til 2 dager fri med full lønn.

2. Medarbeidere som per 1. januar har minst 18 års tjeneste som redaksjonell medarbeider, eller 21 års lønnsansiennitet, har rett til 5 dager fri med full lønn, inklusiv dagene etter punkt 1 foran.

Tidspunkt for uttak av fritiden må skje etter nærmere avtale mellom bedriften og den enkelte arbeidstaker, dog slik at den enkelte har rett til å få avviklet fridagene innen 1. november. Fritiden kan alternativt tas ut som lønns­kompensasjon etter avtale mellom bedriften og den enkelte arbeidstaker. Fritid som ikke er tatt ut i løpet av kalenderåret må tas ut som lønnskompensasjon.

Ovennevnte ordning holdes utenom beregningsgrunnlaget for overtid og inngår ikke i et pensjonsgrunnlag.

§ 18 - Den alminnelige arbeidstid

1. Den alminnelige arbeidstid er:

1. 37.5 timer pr. uke:
Dagtidsarbeid.

2. 36.5 timer pr. uke:
Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet.

3. 35.5 timer pr. uke:
a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten.
b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.
c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmessig" drives på søn- og/eller helligdager.
d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelig helligdag.

4. 33.6 timer pr. uke:
Helkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.

§ 19 - Arbeids- og vaktplaner

1. Inndelingen av arbeidstiden skal fastsettes i en arbeidsplan innenfor denne ramme. Arbeidsplanen fastsettes av bedriften etter forhandlinger med de tillitsvalgte i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

2. Arbeidsplanen skal, hvis ikke annet er avtalt, være rullerende.

3. Ved igangsetting og endring av arbeidsplaner skal det konfereres herom senest 14 dager før ordningen iverksettes. Endring i arbeidsplaner med kortere varsel enn 14 dager kan bare skje når det er enighet om det. De nevnte frister gjelder ikke når det er nødvendig å supplere bemanningen pga. sykdomsforfall e.l.

4. Hvor medarbeideres arbeidstid blir oppdelt mer tilfeldig, forutsettes opptatt lokale forhandlinger mellom bedriften og den/de tillitsvalgte med sikte på så vidt mulig å finne fram til en for begge parter akseptabel ordning. Blir en ikke enig under slike forhandlinger, kan spørsmålet fra hver side bringes inn for hovedorganisasjonene.

5. Arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken i gjennomsnitt såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning.

6. Særskilte bestemmelser for lokalkontor

6.1. For hvert lokalkontor skal bedriften drøfte med lokalkontorets representant og den/de tillitsvalgte en arbeidsplan tilpasset lokalkontorets forhold, kfr. Arbeidsmiljøloven.
Lokalkontormedarbeidere bør, når forholdene ligger til rette for det, ha anledning til å arbeide i hovedredaksjonen i perioder, som i løpet av ett år minst bør utgjøre to uker. Partene forutsetter at medarbeiderne i hovedredaksjonen medvirker til å løse eventuelle vikarproblemer.

6.2. På lokalkontor hvor det ikke er mulig å ansette mer enn en medarbeider, anbefaler partene at man forsøker å samordne vaktplanene for to eller flere nabokontorer, eller mellom hovedredaksjon og lokalkontor. Partene forutsetter at de tillitsvalgte og bedriftens representanter i fellesskap drøfter en økning av bemanningen på de lokalkontor hvor det bare er en redaksjonell medarbeider, når en av partene ønsker det. Journalister på lokalkontor bør ikke pålegges faste oppgaver av ikke-redaksjonell art.

7. Særbestemmelse vedr. norsk telegrambyrå
I NTB er det inngått særavtale vedrørende spesielle vaktordninger. Denne særavtale er en del av denne overenskomst og løper således parallelt med overenskomsten.

§ 20 - Spesielle arbeidstidsbestemmelser

1. Dersom bedriftsmessige hensyn tillater det, kan medarbeidere etter vurdering i det enkelte tilfelle få adgang til fleksibel arbeidstid eller deltid etter nærmere avtale som treffes mellom bedriften og medarbeiderne.

2. Medarbeidere som av aldersmessige årsaker ønsker å bli fritatt for regelmessig turnusarbeid, skal ha anledning til det, dersom forholdene ligger til rette for det på arbeidsstedet.

3. Den enkelte medarbeider har under drøftinger etter nr. 1 og nr. 2 foran anledning til å la seg bistå av en tillitsvalgt.

4. Journalister over 55 år skal ha rett til å være fritatt for regelmessig turnusarbeid. I de aviser hvor det kan skape problemer å gjennomføre fritaket, skal ledelsen og de tillitsvalgte på forhånd drøfte situasjonen.

Kap 7 ULEMPETILLEGG

§ 21 - Ulempetillegg - morgen

1. For medarbeidere som pålegges å begynne arbeidet mellom kl. 06.00 og 07.00, betales et ekstra ulempetillegg som avtales i det enkelte tilfelle.

2. Dersom det er på det rene at kompensasjon herfor ikke er avtalt på annen måte, skal tillegget ikke være lavere enn kr 94  (fra 15.5.09 kr. 98) pr. påbegynt halvtime innenfor dette tidsrom.

3. For ytterligere fremskytelse av fremmøtetidspunktet skal det fastsettes et høyere tillegg.

§ 22 - Ulempetillegg - kveld

 

1. For medarbeidere som pålegges arbeid etter kl. 18.00, enten ved turnus eller ved forskjøvet arbeidstid skal det betales et ulempetillegg på kr. 132 (fra 15.5.09 kr. 138) mellom kl 18.00 og kl 21.00, og kr. 300 (fra 15.5.09 kr. 314)  utover kl 21.00.

2. Hvis det for vakter kommer til utbetaling ulempetillegg etter § 23, bortfaller ovennevnte tillegg.

§ 23 - Ulempetillegg - helger

1. Hvis det ikke på annen måte er gitt kompensasjon for dette, skal medarbeidere som pålegges ett eller flere oppdrag som varer ut over eller påbegynnes fra kl. 13.00 til kl. 24.00 på lørdager; fra kl. 18.00 til kl. 24.00 på dager før helligdager og 1. og 17. mai; og fra kl. 00.00 til kl. 18.00 på søndager, gis - for hvert av disse tidsrom - et ulempetillegg på kr 675 (fra 15.5.09 kr. 707) .

2. For tilsvarende oppdrag på bevegelige helligdager (dvs. 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kr. himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag) og 1. og 17. mai fra kl. 00.00 til kl. 18.00 gis et ulempetillegg på kr 859 (fra 15.5.09 kr. 899). Tillegget utbetales også for arbeid etter kl 12.00 på påskeaften, julaften og nyttårsaften. Dersom det kommer ny helligdag etter bevegelig helligdag utbetales tillegget til kl. 24.00.

Kap 8 OVERTIDSKOMPENSASJONER

§ 24 - Overtid - alminnelige regler

1. Arbeid som varer utover de rammer som er fastsatt i arbeidsplanen som nevnt i § 19, skal det betales overtidsgodtgjørelse for.

2. Beregningsgrunnlaget skal være den enkelte medarbeiders månedslønn dividert med 150.
Til dette kommer et overtidstillegg som minst skal utgjøre 70 % av den beregnede timelønn.

3. Dersom en medarbeider pålegges overtidsarbeid på et tidspunkt som ikke er i direkte tilknytning til den enkeltes arbeidsplan, skal medarbeideren ha betalt for minst 2 overtidstimer.

§ 25 - Overtid - reiseoppdrag

1. Ved pålagt reiseoppdrag kan det kreves overtidsbetaling, både for faktisk medgått tid til journalistisk arbeid, og for transport som er nødvendig for å utføre oppdraget, når ordinært timetall i arbeidsplanen overskrides.

2. Overnatting under transport regnes ikke som arbeids-/overtid.

3. Overtid i forbindelse med pålagt reiseoppdrag skal avtales med redaksjonsledelsen på forhånd.

4. I helt spesielle tilfeller, særlig i forbindelse med hastverksreiser, skal overtidskompensasjonen fastsettes uten ugrunnet opphold etter at oppdraget er avsluttet. Dette gjelder ikke der det er avtalt en fast overtidsordning og heller ikke når det er avtalt annen form for kompensasjon i henhold til oppdragets karakter.

5. Ved pålagt reiseoppdrag der varighet og karakter gjør eventuell overtid vanskelig å måle, kan kompensasjon avtales ut fra en samlet vurdering av oppdragets arbeidsbelastning.

6. Dersom en medarbeider i forbindelse med pålagte reiseoppdrag mister sin fridag, skal vedkommende, for så vidt ikke annet er avtalt, ha rett til å kreve denne erstattet med en annen fridag innen rimelig tid.

§ 26 - Overtid - faste ordninger

1. Innenfor Arbeidsmiljølovens rammer skal det være adgang for den enkelte bedrift til å avtale med journalistene en fast kvartalsvis eller årlig godtgjørelse som kommer i tillegg til den ordinære timelønn.

2. Avtalen må basere seg på den gjennomsnittlige forekommende overtid og den godtgjørelse som denne overenskomst fastsetter for overtidsarbeid og angi det totale antall overtidstimer over året som danner basis, samt antall journalister som har fast overtidsgodtgjørelse.

3. Det skal også være adgang til å avtale med journalistene i den enkelte bedrift å praktisere en annen ordning med hensyn til overtidsgodtgjørelse som gir full kompensasjon for utført overtidsarbeid.

4. Godtgjørelse for overtid kan ikke inkluderes i den faste ordinære lønn.

§ 27 - Overtid - avspasering

I de tilfelle hvor det i lokal avtale eller for den enkelte anledning er enighet om avspasering av overtid, skal avspasering avtales senest dagen før. Tiden avspaseres time for time. Overtidstillegget skal utbetales.

Kap 9 SOSIALE OG ANDRE RETTIGHETER

 

§ 28 - Lønn under sykdom

1. Under sykdom betales full lønn med fradrag av trygdekassens dagpenger i minst 6 måneder pr. 12 -måneders periode, når medarbeideren har rett til sykepenger etter Lov om folketrygd.

2. Ved fastsettelse av full lønn benyttes Folketrygdens beregningsmåte for sykepengegrunnlaget, uten Folketrygdens øvre grense på 6 ganger Folketrygdens grunnbeløp.

3. Legeattest kan forlanges fremlagt.

§ 29 - Lønn ved svangerskap, fødsel og adopsjon

1. Ved fødsels- og omsorgspermisjon har medarbeidere rett til full lønn om permisjon med 100 % er valgt i det stillingsomfang Lov om Folketrygd fastsetter når bedriften mottar refusjon fra Folketrygden.

Der permisjon med 80 % er valgt reduseres lønn tilsvarende.
Full lønn under fødselspermisjon beregnes som full lønn under sykdom.

2. Rett til permisjon med lønn er basert på ordningen i lov om folketrygd med rett til permisjon i henholdsvis 44/54 uker.

«Fedrekvoten»

3.1 Permisjon med full lønn/80 % av full lønn for faren gis i samsvar med rettighetene i Lov om Folketrygd og forutsetter at bedriften mottar refusjon fra Folketrygden.

3.2 Fedre har i forbindelse med fødsel rett til to ukers omsorgspermisjon med full lønn.

4. Ved adopsjon av barn under 15 år gjelder de samme rettigheter og bestemmelser som ved fødsel når adoptivforeldrene har rett til adopsjonspenger. Rettighetene kan benyttes av kvinnelige og mannlige medarbeidere. Jf. Lov om Folketrygd § 14-7.

Merknad til de to ovennevnte paragrafer:
Ferieloven gir rett til full feriepengeopptjening av lønn som utbetales i forbindelse med sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon, med fradrag for feriepenger fra Folketrygden.

§ 30 - Etterlønn ved dødsfall

1. Ved død betales minst 3 måneders lønn til de etterlatte når den avdøde hadde forsørgerplikt.

2. Når en medarbeider som har vært ansatt som sådan ved samme bedrift i minst 10 år avgår ved døden, skal bedriften utbetale vedkommendes ektefelle eller forsørgede barn full lønn for 6 måneder.

3. Hvis bedriften har innført statuttmessig regulert pensjonsordning, gruppelivsforsikring eller lignende trygdeordninger som tilfaller de etterlatte, kan de beløp de i henhold hertil har krav på for 3, henholdsvis 6 måneder, komme til fradrag. I de tilfeller hvor medarbeideren betaler andel av forsikrings- eller pensjonspremier, skal fradragsrettens omfang fastsettes forholdsmessig i lokal avtale.

4. Partene er enige om at bedriften etter henvendelse i det enkelte tilfelle skal være behjelpelig med å utvirke snarlig utbetaling av de ytelser som er nevnt i foregående avsnitt, eventuelt ved å yte et beløp på forskudd.

§ 31 - Pensjoner

[Protokoll mellom NJ og MBL fra meklingen hos Riksmeklingsmannen, om tidsfrister og minstekrav til pensjonsordningen, finner du her]

1.   Bedriftene skal tilstrebe gode og forutsigbare pensjonsordninger for de ansatte.

Protokolltilførsel:

En god ordning bør gi om lag 2/3 av sluttlønn ved full opptjening. Ordningene kan

være ytelses- og/eller innskuddsbasert.

MBL presiserer at dagens lov om folketrygd og tjenestepensjonslovgivning ligger til

grunn for denne målformulering.

2.   Forhandlinger om tjenestepensjon skal føres på den enkelte bedrift og være reelle. Alle Pensjonsordninger skal forankres i en skriftlig avtale. Ved forhandlinger om inngåelse - eller endringer av - tjenestepensjonsordninger, skal konsekvensene både for bedriften og den enkelte utredes av et partssammensatt utvalg. Partene lokalt skal forhandle om kompensasjon for eventuelt pensjonstap ved overgang/endring.

3.   Pensjonsavtaler kan ikke endres eller sies opp før forhandlinger er ført, og konsekvensutredninger gjennomført. Dersom partene lokalt ikke kommer til enighet, kan de søke bistand i sine sentrale organisasjoner. Oppsigelsesfristen er 15 måneder. Oppsigelse skal skje skriftlig. Ved skriftlig enighet mellom partene kan avtaler endres/sies opp med kortere varsel.

4.   Med lokale parter menes i denne bestemmelsen bedriftens ledelse og bedriftstillitsvalgte fra forbund med landsomfattende tariffavtale med tilsvarende bestemmelser. På arbeidstakersiden velges et felles forhandlingsutvalg som representerer alle arbeidstakere organisert i forbund med tariffavtale på bedriften.

5.   Bestemmelsene gjelder også for eksisterende pensjonsordninger.

§ 32 - Forsikringer

1. I den enkelte bedrift dekkes risiko for ulykke ved et forsikringsvern.

2. Medarbeidere skal være sikret 20 G ved ulykke som medfører invaliditet og 9 G ved ulykke som medfører død. (G = Folketrygdens grunnbeløp.)

3. Når en medarbeider blir sendt på reportasjeoppdrag i områder utenlands med krig eller krigslignende handlinger, (enten krig er erklært eller ikke) opprør eller krigslignende alvorlige forstyrrelser av den offentlige ro og orden, skal bedriften sørge for å tegne en forsikring som gir en sikring av samme størrelsesorden som nevnt ovenfor.

§ 33 - Lønn under verneplikt

1. Under verneplikt betales full lønn til familieforsørgere, halv lønn til andre, dog ikke for lengre tidsrom enn inntil 12 måneder. Det forutsettes at vedkommende før verneplikten har en ansettelsestid i bedriften på 6 måneder og at vedkommende fortsetter i arbeidet etter endt tjenestetid i minst 3 måneder.

2. Det gjøres fradrag for det vedkommende får utbetalt av det militære/Administrasjonen for sivile tjenestepliktige.

3. Sier arbeidstaker opp i permisjonstiden, faller vedkommendes krav på lønn fra bedriften bort fra det tidspunkt oppsigelsen er mottatt i bedriften.

§ 34 - Ferie

1. Medarbeidere skal ha 5 ukers ferie pr. år, hvorav minst 3 uker legges sammenhengende i tidsrommet 1. juni til 30. september. Feriepenger utbetales med 12 %.

2. Medarbeidere som har fylt 60 år skal i tillegg til den ferie de har krav på etter punkt 1, ha 1 ukes ekstra ferie med full lønn.

3. For øvrig gjelder Ferielovens bestemmelser.

Det vises til bilag 7 om avtalefestet ferie.

§ 35 - Reiser i bedriftens tjeneste

1. Under reiser i bedriftens tjeneste ytes medarbeiderne godtgjørelse etter det regulativ som er fastsatt i den enkelte avis.

2. Dersom slikt regulativ ikke foreligger, skal det før reisen tiltres, treffes avtale om en av følgende ordninger:

a. En fast diett og losjigodtgjørelse pr. dag, uke eller måned.

b. Bedriften holder kost og losji uten utgift for vedkommende.

c. Utgifter til kost og losji betales etter regning.

3. De satser som gjelder for tjenestemenn i Staten ved reiser innenlands, bør være retningsgivende ved fastsettelsen av diett- og losjigodtgjørelse etter nr. 2 a ovenfor.

§ 36 - Korte velferdspermisjoner

På den enkelte bedrift skal det inngås avtale om korte velferdspermisjoner. Avtalen skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon:

1. Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie.

Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på samme avdeling kan være representert.

2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlegespesialist og lege, samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor når trygden gir stønad til behandlingen. Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftest være sykmeldt.

3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.

4. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet.

Det siktes til akutt sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsen om korte velferdspermisjoner for at arbeidstakeren skal kunne få ordnet seg på annen måte.

5. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.

6. Permisjon ved flytting til ny fast bolig.

7. Permisjon ved blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.

8. Foreldre gis nødvendig tid for å følge barn til første dag i barnehage/skole.

9. Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av den grunn trenger, og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time pr. dag. Betaling for dette er begrenset til maksimalt en time om dagen, og opphører når barnet fyller 1 år.

Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og som har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.

Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering.

Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.

Kap 10 YRKESUTDANNING - STUDIEPERMISJONER

§ 37 - Praksisplasser

 

1. Partene er enige om nødvendigheten av å styrke journalistutdanningen og oppfordrer til etablering av praksisplasser med veiledning. Bedriftene bør benytte veiledere av begge kjønn.

§ 38 - Praktisk opplæring

1. Nye medarbeidere som får full journaliststatus ved ansettelsen skal, hvis de er uten journalistisk erfaring, gis et praktisk journalistisk grunnlag for arbeidet i avisen. Formen for dette avtales nærmere mellom avisen og medarbeideren. Medarbeideren skal på forhånd gis anledning til å rådføre seg med den tillitsvalgte.

2. Start-opplæring

1. For nyansatte redaksjonelle medarbeidere uten nødvendig journalistisk erfaring og uten godkjent utdanning i journalistikk er det opprettet en ordning med Start-opplæring, jfr Bilag 5.

2. Det gis fast lønn i opplæringstiden.

§ 39 - Videreutdanning og studiepermisjon

1 - Generelt om kompetanse og utdanning
1. Partene erkjenner den betydning økt utdanning har for den enkelte, bedriften og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, grunnleggende yrkesutdanning samt etter- og videreutdanning. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne øker sine kunnskaper og styrker sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte. Etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av journalistikken og bedriftens konkurranseevne.

2. Bedriftene vil derfor hvert år legge fram planer for etter- og videreutdanningen. Den enkelte bedrift skal legge fram sine mål for framtidig utvikling som grunnlag for kartlegging av kompetansebehovene. Det er bedriftens ansvar, i samarbeid med de redaksjonelle medarbeidere å foreta kartlegging og initiere eventuelle tiltak. Kartleggingen oppdateres vanligvis en gang per år. Der hvor det er gap mellom bedriftens nåværende kompetanse og fremtidig behov, forutsettes dette dekket med aktuelle opplæringstiltak eller med andre virkemidler. Kostnader til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar.

3. Partene anbefaler at kompetanseplaner utarbeidet under bestemmelsene i § 39. I pkt. 2 tillegges vekt ved prioritering av etter- og videreutdanningstiltak.

2 - Permisjon
1. For så vidt bedriftsmessige hensyn ikke er til hinder for det, vil bedriften gi permisjon til videreutdanning i journalistyrket.

2. Bedriften skal på forhånd være underrettet om søknader til kurs og stipendier som gir rett til permisjon etter denne bestemmelse.

3. Bedriften gir permisjon med full lønn for:

a) Deltakelse i kurs/studier arrangert av eller lagt opp i samarbeid med Institutt for Journalistikk.

b) Utdanningsstipendier som er godkjent av Institutt for Journalistikk.

c) Deltakelse på Nordisk Journalistcenter i Århus.

d) Deltakelse i kompetansegivende utdanning samt lengre løp for etter- og videreutdanning etter bestemmelsen i 39.3, Merknad 2. Permisjonen spesifiseres av STUP-styret i tråd med utfallet av behandling av søknad, dog begrenset til 4 måneder.

4. Også for annen videreutdanning og for bruk av stipendier som avisens ledelse finner er i samsvar med bedriftens interesser, vil avisen yte lønn på nærmere vilkår som på forhånd avtales samtidig som permisjonstidens lengde bestemmes.

Merknad 3:

Partene/STUP-styret vil i perioden drøfte videreutvikling av STUP-ordningen.

4 - Egenandel, IJ-kurs
Bedriften dekker egenandelen for medarbeidere som deltar på kurs i regi av IJ etter planpåmelding eller etter avtale mellom bedriften og den enkelte journalist.

Kap 11 SÆRSKILTE RETTIGHETER/BEGRENSNINGER

§ 40 - Arbeid under konflikt

 

Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag er enige om at redaksjonelle medarbeidere, jf. § 1, ikke skal kunne pålegges spesielle forpliktelser med hensyn til arbeid i avisens andre avdelinger under konflikt.

§ 41 - Arbeid - fritid

1. Redaksjonelle medarbeidere råder selv over sin fritid, men de må ikke påta seg ekstraarbeide til skade for den bedrift de er ansatt i. Dette gjelder også arbeidets omfang.

2. Før faste avtaler om korrespondent- og skribentvirksomhet inngås skal redaktørens godkjenning foreligge. Det samme gjelder medarbeiderskap i etermedier. Oppstår det uenighet mellom medarbeider og redaktør, skal saken tas opp med den tillitsvalgte før redaktøren treffer sin avgjørelse.

3. Det er av vesentlig betydning for samarbeidet at det skjer en gjensidig orientering om ekstraarbeide, stofflevering og deltakelse i andre medier.

4. Disse bestemmelsene skal ikke hindre medarbeidere i å komme med meningsytringer om samfunnsspørsmål i andre organer enn der de selv er ansatt.

§ 42 - Opphavsrett

[Se veiledning til paragrafen her]

 

1. UTNYTTELSE AV MEDARBEIDERNES STOFF I UTGIVERS EGEN REGI

Allmenne regler
1.1 Utgiveren overtar i kraft av ansettelsesforholdet eneretten til utnyttelse av det stoff (herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, film og lyd) som medarbeideren produserer i tjenesten.

Eneretten omfatter, med de unntak som følger av denne overenskomst vederlagsfri utgivelse av stoff i utgivers redaksjonelle produkter, uavhengig av hvilke medier stoffet publiseres gjennom og om stoffet utgis parallelt i flere produkter.

Merknad:
Begrepet medier innbefatter avis, magasin/blad, radio, TV, internett-, wap- og minidatamaskinpublikasjoner, CD og DVD.

1.2 Utgivers vederlagsfrie enerett omfatter ikke gjenbruk av medarbeiderens stoff til utgivelse av samlede verk av kunstnerisk/litterær egenverdi (antologier, fotobokverk, CD, DVD m.v.), jfr. punkt 4.1.

2. VERN AV OPPHAVSMANNENS IDEELLE RETTIGHETER

2.1 Navngivelse og vern mot krenkende bruk
All utnyttelse av stoff skal skje på en måte og i en sammenheng som ikke er krenkende for utgivers, opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Opphavsmannen skal alltid navngis i tråd med god skikk.

2.2 Opplysningsplikt
Uavhengig av hvilke medier stoffet utgis i, skal utgiver opplyse om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmennenes ideelle interesser.
Det skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av stoffet, herunder at bruker bare kan kopiere publisert stoff til privat bruk og at ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring ikke kan skje uten avtale med opphavsmann og/eller utgiver eller representant for disse.

2.3 Ulovlig kopiering
NJ og MBL anmoder utgiverne om å benytte programvare som hindrer eller vanskeliggjør, samt gjør det mulig å etterspore ulovlig kopiering og nedlastning av redaksjonelt stoff i elektronisk eller annen form.

2.4 Utnyttelse i reklame o l
Utnyttelse av stoff i reklame for produkter eller tjenester som ikke vedrører utgivers egen redaksjonelle virksomhet, er ikke tillatt uten forutgående samtykke fra opphavsmannen.

Det skal være et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. Alle former for publisering av redaksjonelt stoff skal skje i tråd med de etiske normer for mediene, herunder Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten.

Det skal i denne sammenheng tas særskilt hensyn til journalistisk integritet og uavhengighet og de enkelte opphavsmenns personlige ansvar for stoffet, samt målsettingen om å holde et høyt etisk nivå hos de redaksjonelle medarbeiderne.

3. VIDEREUTNYTTELSE

Allmenne regler

3.1 Utgivers enerett omfatter retten til å kunne videreselge nytt stoff innenfor presse- og etermedier til tredjemann/utgiver.

Utgiver har dessuten enerett til videresalg eller videreformidling av medarbeiderens beskyttede lagrede stoff til annen utgiver eller offentligheten.

Videreutnyttelse i utgivers regi

3.2 Dersom tredjepart kan hente ut lagret stoff (herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, film og lyd via internett), betales et sentralt fastsatt årlig vederlag på kr. 2 250 til den enkelte opphavsmann.

3.3 Dersom utgiver gjør lagret stoff tilgjengelig via andre elektroniske kanaler betales et sentralt fastsatt årlig vederlag på kr. 500 til den enkelte opphavsmann.

3.4 Dersom utgiver eller den utgivergruppe utgiver tilhører gjør redaksjonelt stoff tilgjengelig for offentligheten fra en database, betales et sentralt fastsatt årlig vederlag på kr. 1 500 til den enkelte opphavsmann.

3.5 Utgiver kan, mot vederlag og under hensyn til opphavsmannens restrett, utgi medarbeiderens stoff på CD og/eller DVD.
Vederlag for gjenbruk av stoff på CD og/eller DVD avtales lokalt.

3.6 I tillegg til de sentrale vederlag etter punkt 3.2 - 3.4, skal det forhandles om et lokalt årlig vederlag til den enkelte opphavsmann. Forhandlingene skal være reelle og skal bl.a. ta hensyn til utgivers inntekter og kostnader fra utnyttelsesmåten.

3.7 Bruker har bare rett til å få kopi av stoffet til intern bruk. Ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring er ikke tillatt uten særlig avtale med opphavsmann og utgiver.

Videreutnyttelse i regi av andre

3.8 Generelt
I alle avtaler mellom utgiver og tredjepart om salg eller videreformidling av stoff skal det presiseres hvilke konkrete utnyttelsesrettigheter mottaker erverver.

Tredjepart som får overdratt rett til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff, kan ikke uten særskilt avtale lagre stoffet i eksternt søkbare databaser, selge det eller på annen måte videreformidle dette til andre.

3.9 Stoffutveksling, stofflevering og stoffsalg
Ved stoffutveksling, stofflevering eller stoffsalg som har karakter av varig og omfattende redaksjonelt samarbeid mellom selvstendige mediebedrifter, skal det forhandles om en avtale mellom redaksjonsklubben og utgiver om prinsippene for fastsettelse av vederlaget, herunder om og eventuelt hvordan partene skal dele inntektene. Utgiver plikter i denne sammenheng å opplyse om omfanget i de avtaler om varig stoffsalg/stoffutveksling som er inngått.

Avtaler om vederlag skal gjenspeile stoffets reelle markedsverdi. Partene er enige om at vederlaget så vidt mulig skal gå direkte til den enkelte opphavsmann basert på omfanget av utnyttelsen. Dersom praktiske eller andre hensyn gjør det nødvendig kan vederlaget gis som et likt beløp til alle opphavsmenn.

Hvor samarbeidende aviser/medier utveksler stoff uten betaling, skal partene ved forhandlinger om en avtale om vederlag etter 1. ledd, fastsette en pris - basert på stoffets reelle markedsverdi.

Dersom selvstendige mediebedrifter inngår tidsbegrensede avtaler om utveksling av stoff og bilder ved på forhånd definerte begivenheter, skal det lokalt avtales en godtgjørelse til medarbeidere som deltar i samarbeidet.

Punkt 3.9 annet ledd gjelder tilsvarende.

Ved enkeltsalg av stoff innenfor presse og etermedier, skal medarbeideren normalt ha 50% av honoraret, dersom bedriften administrerer salget. Det kan avtales at i enkelte og spesielle tilfeller skal medarbeideren eller utgiveren ha inntil det fulle honorar, for eksempel hvor medarbeiderens innsats er særlig betydelig eller hvor utgiftene til fremskaffelse av stoffet har vært særlig store. Dersom den enkelte, etter avtale med utgiver, selv administrerer salget, skal medarbeideren normalt ha hele honoraret.

Ved utgivers videresalg av stoff til nyhets-, billedbyråer eller lignende, skal vederlagsspørsmål avtales gjennom forhandlinger mellom redaksjonsklubben og utgiver.

3.10 Elektronisk formidling av presseklipp

Utgiver kan i samarbeid med tredjepart (presseklippbyrå eller andre utgivere/ selskaper/ organisasjoner - heretter kalt tilbyderen), formidle redaksjonelt stoff i elektronisk form til intern bruk hos kunder, som for eksempel undervisningsinstitusjoner, organisasjoner, bedrifter, forvaltningsorganer og privatpersoner.

Tilbyderen har ikke rett til annen ekstern eller intern bruk av stoffet enn det som er nødvendig for å distribuere presseklippene til sine kunder. Tilbyderen skal sikre at kundene overholder sine forpliktelser i henhold til denne avtale og avtale mellom utgiver og tilbyderen.

Kunden får rett til elektronisk lagring og tilgjengeliggjøring av redaksjonelt stoff til bruk innenfor egen virksomhet. Stoffet kan hentes frem på dataskjermer i virksomhetens interne nettverk. Stoffet kan ikke utgis i trykte eller elektroniske publikasjoner uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver. Stoff kan heller ikke selges eller på annen måte videreformidles til eller gjøres tilgjengelig for andre uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver.

Redaksjonelt stoff skal ikke nyttes i reklame- eller markedsføringsøyemed, jf. pkt 2.4 om reklame og annen kommersiell bruk av redaksjonelt stoff.

Kunden er ansvarlig for at de som har tilgang på stoffet overholder bestemmelser gitt i denne avtale eller i avtale med utgiver/tilbyder.

Norsk Journalistlag og de lokale klubber gis innsyn i avtaler som inngås mellom utgiver og det selskap som skal forvalte rettighetene etter denne avtale. Videre skal NJ og redaksjonsklubben orienteres om tjenestens utvikling og andre forhold av betydning. NJ/redaksjonsklubben skal enten selv eller ved fullmektig kunne kontrollere at brukere overholder disse bestemmelser.

Utgivers årlige inntekter knyttet til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff etter dette punkt, fratrukket kostnader, skal deles likt mellom utgiver og opphavsmennene.

Merknad:

Partene vil på et senere tidspunkt ta stilling til hvilke kostnadselementer som skal gå til fradrag før inntektsdelingen, når organiseringen av den felles rettighetsforvaltningen er kjent.

Vederlaget skal kanaliseres til den opphavsmann som har skapt det stoff som er blitt formidlet. Dersom vederlaget ikke kan knyttes direkte til bestemte opphavsmenn, eller dersom deler av avisens inntekter er basert på statistisk utregnet bruk av avisens stoff, skal vederlaget deles i et likt beløp til alle opphavsmenn i bedriften. Utbetaling skal skje innen 1. juni i det påfølgende kalenderår.

Merknad:
Partene er enige om å fortsette forhandlinger om dette punkt for å avklare behovet for eventuell utvidelse av rettighetsoverdragelsen og andre spørsmål knyttet til digital kopiering.

Vederlagsbestemmelser

3.11 Generelt
Partene er enige om at videreutnyttelsen av stoff skal fremme en fornuftig forvaltning av begge parters økonomiske interesser.

3.12 Innsynsrett
De tillitsvalgte har rett til innsyn i alle forhold som knytter seg til beregning av medarbeidernes vederlag både for videreutnyttelse og utgivers vederlagspliktige gjenbruk av stoff.

4. MEDARBEIDERENS RETT TIL STOFFUTNYTTELSE - RESTRETTEN

4.1 Fotokopiering, bokutgivelser ol
Medarbeiderne beholder selv retten til utnyttelse av stoff utenfor presse og etermedier, herunder retten til å forhandle om og innkreve vederlag for lovlig bruk av opphavrettslig beskyttet materiale. Denne retten gjelder også utgivelser i bokform og lignende (trykt eller elektronisk) selv om disse utgis på bedriftens eget forlag.

Medarbeideren skal på forhånd orientere utgiver om slik utnyttelse.

4.2 Inntektsdeling
Utgiver og medarbeiderne kan lokalt avtale at salg utenfor presse og etermedier organiseres i fellesskap med deling av inntektene.

5. BEVARING AV REDAKSJONSARKIV VED KONKURS ELLER ANNEN OPPHØR AV UTGIVERS VIRKSOMHET

5.1 Ved konkurs eller annen opphør av utgivers virksomhet skal de sentrale partene etter denne avtale aktivt søke å sikre at redaksjonsarkiv som ikke blir overdratt, blir forsvarlig sikret og oppbevart.

Partene er enige om at redaksjonelle arkiv bør søkes oppbevart samlet.

6. ANDRE BESTEMMELSER

6.1 Redaktør og redaksjonsstab skal påse at det ikke brukes stoff fra andre når det går utover sitatretten, med mindre det foreligger avtale om det. Kilden skal angis dersom ikke annet er avtalt.

6.2 Utgiveren kan ikke inngå avtaler om videresalg av tegninger uten samtykke fra kunstneren. Etter førstegangs gjengivelse disponerer kunstneren sitt produkt til bruk andre steder innenfor rammen av alminnelig lojalitet.

6.3 Nyhetsbyråer
Disse bestemmelsene gjelder ikke for nyhetsbyråer.

Dog skal det avtales vederlag for salg av beskyttet stoff fra byråets dataarkiv til andre enn byråets tradisjonelle kunder og eventuell gjenbruk i samsvar med avtalens bestemmelser om elektronisk formidling av stoff.

Eksisterende lokale ordninger i nyhetsbyråene om spesiell godtgjørelse skal opprettholdes.

7. OVERGANGSBESTEMMELSER M.V

7.1 Denne avtale skal ikke forringe lokale vilkår som er gunstigere for medarbeiderne enn dem som her er fastsatt. Tidligere inngåtte stoffutvekslingsavtaler kan reforhandles hvis partene lokalt er enige om det.

7.2 Partene er enige om at innføring av elektronisk bildemanipuleringsutstyr forutsetter avtale om fotografens rettigheter til bildet.

§ 43 - Lokale avtaler om tilrettelegging av arbeid i flere medier mv.

Dersom stoff innhentet eller produsert av medarbeiderne skal benyttes i flere medier innen samme bedrift, skal partene lokalt inngå avtale om hvordan arbeidet praktisk skal tilrettelegges. Avtalen skal ta sikte på å unngå merbelastninger for medarbeidere som arbeider for flere medier.

Partene er enige om at avisjournalisters direkte medvirkning i radio/TV ved siden av arbeid i avisen skal bygge på frivillighet.

Kap 12 VARIGHET OG IKRAFTTREDEN

§ 44 - Varighet

Denne avtale gjelder fra 1. april 2008 til 31. mars 2010, og videre ett år av gangen med mindre den sies opp skriftlig med 2 - to - måneders varsel.

§ 45 - Ikrafttreden

Lønnstilleggene og endringer i minstelønn gjøres gjeldende fra 1. april 2008 dersom ikke annet fremgår av denne protokollen.

Endringene i ulempetilleggene gjøres gjeldende fra 1. mai 2008.

Lønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som er sluttet i bedriften før vedtakelsen den 30. april. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg m.v. for arbeid utført før vedtakelsen.

§ 46 - Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår

1. Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO/MBL og NJ om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår,

samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i de respektive organisasjoners organer.

2. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten - dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2009).

Kap 13 PROTOKOLLTILFØRSLER OG BILAG

1. SLUTTVEDERLAG
Partene er enige om at ordningen med sluttvederlag til arbeidstakere som blir sagt opp etter fylte 50 år gjelder ved bedrifter og for arbeidstakere som omfattes av denne overenskomst. Se Bilag 1. Jf. også forhandlingsprotokoll mellom NAL og NJ av 1993.

2. OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFOND
NJ og MBL har opprettet avtale om et Opplysnings- og utviklingsfond. Avtalen er inntatt som Bilag 4.

3. AVTALEFESTET PENSJON
Partene er enige om at NJs medlemmer omfattes av samme ordning som følger av bestemmelsene om avtalefestet pensjon (AFP) i forhandlingsprotokollen av 28. februar 1988 mellom LO og N.A.F. og forhandlingsprotokoll av 1992 mellom LO og NHO. Teksten er inntatt i Bilag 2. Jf. også forhandlingsprotokoll mellom NAL og NJ av 1993.

Det henvises for øvrig til Statsministerens brev av 24.03.94 vedr. finansiering.

4. AVTALE OM STARTOPPLÆRING
Avtale om Startopplæring er tatt inn som Bilag 5.

5. PROTOKOLL OM STUP
Avtale om Stup tatt inn som Bilag 6.

6. KONTAKTUTVALG - NY TEKNOLOGI
Det nedsettes et kontaktutvalg mellom NJ og MBL. Utvalget skal se på mulighetene som ny teknologi skaper for organisatoriske og strukturelle endringer i etablerte og nye mediebedrifter. Formålet er å styrke den redaksjonelle kvaliteten, og derved å sikre bedriften og arbeidsplassene. Utvalget inviterer andre organisasjoner til å delta i arbeidet der det er naturlig.

7. AVTALE OM AVTALEFESTET FERIE MV.

Oslo, 30.april 2008

Næringslivets Hovedorganisasjon; Sigrun Vågeng
Mediebedriftenes Landsforening; Arvid Sand
Norsk Journalistlag; Bente Sabel

 

FRILANSAVTALEN

I riksmeklingsmannens møtebok fra 1976 er inntatt følgende protokolltilførsel: Det er opprettet egen avtale for frilansjournalister. Det vises til Bilag 3.

Frilansavtalen prolongeres for 2 år i sin nåværende form.

Partene er enige om å drøfte frilansavtalen i perioden.

Bilag 1

til Journalistavtalen for aviser 2008 Overenskomst 275

AVTALE OM SLUTTVEDERLAG LO-NHO

Gjeldende fra 01.04.2004

 

1.0 GENERELT

1.1 Opprettelse

Sluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F) – nå Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) – i det følgende Partene - jfr. Rikslønnsnemndas kjennelse av 14. juni 1966, med senere endringer, sist i forbindelse med tariffoppgjøret 2004..

Avtalen trådte i kraft 1. oktober 1966 og inngår som en del av hver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet (LO) og (NHO).

Avtalen kan av hver av Partene sies opp med 2 måneders varsel til utløp 1. april i forbindelse med tariffrevisjonen. Hvis den ikke sies opp, gjelder den videre til utløpet av neste tariffperiode.

1.2 Formål og personkrets

Hensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som etter fylte 50 år blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.

1.3 Rettstilling

Sluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Sluttvederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser.

 

Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP.

2.0 KOLLEKTIVE VILKÅR

2.1 Hvilke bedrifter som er omfattet

Omfattet av Sluttvederlagsordningen er:

a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO

b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO

c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen.

d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a-c – forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake.

e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis.

Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO/NHO.

Når en bedrift  er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

2.2 Inn- og uttreden av Sluttvederlagsordningen

Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttvederlagsbilaget til LO/NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem, må opprettholde sitt medlemskap, så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato.

 

Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tarifforganisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Frivillige tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske.

I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstakerorganisasjon.

3.0 INDIVIDUELLE VILKÅR

3.1 Lengden på medlemskapet

Arbeidstakeren må ha stått tilsluttet ordningen i de siste 3 måneder før oppsigelsen ble gitt. Opphører arbeidsforholdet som følge av uførhet eller kronisk sykdom, må tilslutning til ordningen ha skjedd før sluttdato - jfr. pkt. 3.6.

3.2 Om oppsigelse mm.

Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som blir sagt opp fra sitt arbeid - helt eller delvis - på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Sluttvederlag ytes også til arbeidstakere som innvilges uførepensjon eller som må slutte i sitt arbeid p.g.a. kronisk sykdom.

Avtale om fratreden som inngås i forbindelse med at en bedrift nedbemanner, likestilles med oppsigelse. Arbeidstakere som fristilles - uten noen bestemt fratredelsesdato - tilstås ikke sluttvederlag.  

I den utsterkning det ytes etterlønn/sluttpakke, vil sluttvederlag likevel ikke kunne innvilges om arbeidstakeren har fått nytt arbeid før vedkommende er tilstått A-trygd.

3.3 Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP

Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges.

Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP-hel eller delpensjon (AFP). Den som i løpet av de  tre siste år - umiddelbart før sluttdato - har mottatt sluttvederlag – helt eller redusert, får ikke AFP-tillegg.

I tilfeller der AFP – inklusive AFP-tillegget – er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren som hovedregel retten til senere å ta ut sluttvederlag.

Om AFP-tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP-tillegg tilbakebetales.

3.4 Dødsfall og sluttvederlag

Sluttvederlag er ingen dødsrisikoforsikring. Det ytes derfor aldri sluttvederlag om det ikke før dødsfallet forelå en oppsigelse, eller at arbeidstakeren var sykmeldt som følge av kronisk sykdom, slik at det kan konstateres rett til sluttvederlag på sluttdato- jfr. kap. 3.7, men vedkommende dør før sluttvederlaget er utbetalt. Krav om sluttvederlag må være fremmet før dødsfallet.

3.5 Nye eiere - om høvelig arbeid og bibehold av opptjente rettigheter

Om en arbeidstaker som mister arbeidet - jfr. pkt. 3.2 - tilbys annet høvelig arbeid i bedriften eller i samme konsern som bedriften inngår i eller hos nye eiere, tilstås det ikke sluttvederlag.

Blir det driftsstans i forbindelse med et eierskifte mv., skal arbeidstaker likevel innvilges sluttvederlag om det går mer enn 3 måneder før vedkommende har fått ny ansettelse/reansettelse.

Ved vurderingen av spørsmålet om arbeidstakeren skal ansees å ha fått høvelig arbeid, skal det legges vekt på at hensikten med sluttvederlagsordningen er å yte vederlag til arbeids- takere som mister sin arbeidsplass. Arbeidstakere som i realiteten fortsetter sitt gamle arbeid, vil vanligvis ikke ha krav på sluttvederlag.

Det samme gjelder om arbeidstakeren selv overtar hele eller deler av bedriften, slik at vedkommende i realiteten fortsetter i sitt tidligere arbeid - for "egen regning".

Ved eierskifte/oppretting av nytt driftsselskap hvor det ikke opprettes tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsordningen gjelder følgende:

• Ansatte som fyller vilkårene for rett til sluttvederlag på tidspunktet for eierskiftet, opprettholder rettighetene ut inneværende tariffperiode.

3.6 Fastsetting av sluttdato

Sluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp.

Når uførhet/eller kronisk sykdom nødvendiggjør opphør av arbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter siste arbeidsdag.

I tilfelle sluttdatoen ut fra omstendighetene kan fastsettes både etter bestemmelsen som gjelder ved oppsigelsestilfellene og bestemmelsen om gjelder for sykdomstilfellene, skal den sluttdatoen som gir høyeste ytelse velges.

3.7 Krav til alder og ansiennitet

For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha rett til alderspensjon og dessuten:

a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller

b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller

c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller

d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, fellesoverenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år - hvorav de siste 5 årene i sammenheng.

Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen.

Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og/eller trygdekontor - om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund/fagforening.

Om ikke uførhet/kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har stått tilmeldt arbeidsformidlingen i 3 måneder uten å ha blitt tilvist høvelig arbeid.

Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært/være tilsluttet Sluttvederlagsordningen når opptjeningen fant sted for å telle med.

Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller er under attføring, beholder vedkommende - i forhold til de ovennevnte ansiennitetsregler - tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

3.8 Vilkår for rett til nytt sluttvederlag

Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret kan ansees oppfylt.

4.0 STØRRELSEN PÅ SLUTTVEDERLAGET

4.1 Sluttvederlagsatsene:

For alle med sluttdato etter 01.08.2002, gjelder følgende for 1/1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) :

 

Etter skattelovens paragraf 42, 3. ledd bokstav h er sluttvederlaget skattefritt.

4.2 Lavere pensjonsalder enn 67 år

Ved utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med lavere pensjonsalder enn 67 år, anvendes ovenstående skala tilsvarende, dog slik at det for siste året før oppnådd pensjonsalder utbetales kr. 11.400,- for det nest siste året kr. 22.800,- osv. inntil 50-årsgrensen er nådd.

Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte 60 år, regnes å ha pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt i stilling med en høyere pensjonsalder.

5.0 REDUKSJON AV SLUTTVEDERLAGSBELØPET

5.1 Deltid

Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær full tid for stillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.

5.2 Bibehold av deler av stillingen

Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen - tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige lønnstapet som er utgangspunktet for beregningen.

Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet/kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid - kombinert med uttak av redusert uføretrygd - får sluttvederlaget redusert. Det er uføregraden som legges til grunn for beregningen - 1/2 uføretrygd gir 1/2 sluttvederlag.

5.3 Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder

Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder i stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som attføringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller ledighetstrygd, ikke overstige den lønn arbeidstakeren ville ha fått utbetalt (bruttoinntekten etter at denne er redusert med direkte skatter og avgifter) ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag.

Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

6.0 SAKSBEHANDLING

6.1 Fremsetting av søknad

På vegne av arbeidstakeren skal bedriften/bobestyrer, på foreskrevet skjema sende søknaden om sluttvederlag til trygdekontoret i bedriftskommunen. Etter at trygdekontoret har påført de nødvendige data, videresendes søknaden til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.

Både arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktig til å gi de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre søknaden.

Alle forhold som må antas å ha betydning for saken skal dokumenteres/attesteres.

Om det etter at søknaden er innsendt skjer endringer som må antas å ha betydning for behandling av søknaden, plikter både arbeidsgiver og arbeidstaker å underrette Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.

6.2 Foreldelse - tidsfrister

Krav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato - ellers faller kravet bort. I uføresaker må krav om sluttvederlag være fremmet innen 3 år etter at melding om uførepensjon ble gitt.

6.3 Foreldelse - dispensasjonsadgang

Det kan dispenseres fra 3-årsfristen når denne er oversittet på grunn av bedriftens forhold. Søknader som ikke er innsendt innen 5 år fra sluttdato - jfr. kap. 3.6 - ansees alltid som foreldet.

Uvitenhet hos arbeidsgiver/arbeidstaker som fører til at sluttvederlag ikke søkes innen 3-års fristen, er ikke et forhold som anses å gi rett til fristforlengelse.

6.4 Klage

Avgjørelser truffet av Felleskontoret kan klages inn for styret i Sluttvederlagsordningen. Saker behandlet av styret kan begjæres gjenopptatt om det foreligger nye opplysninger.

Klagen må begrunnes og sendes inn til Felleskontoret innen 6 uker etter at avgjørelsen ble gjort kjent for søker.

7.0 UTBETALING

7.1 Utbetaling til søker

Om vilkårene for rett til sluttvederlag er til stede, skal utbetaling fra Sluttvederlagsfondet skje så raskt som mulig etter at fratredelsen har funnet sted.

Krav på sluttvederlag kan ikke overdras til andre.

I tilfeller hvor bedriften selv plikter å utbetale sluttvederlaget - jfr. kap. 7.3 - men unnlater å betale ut sluttvederlaget som forutsatt, har arbeidstakeren krav på betaling direkte fra Sluttvederlagsordningen. I så fall overtar ordningen arbeidstakerens krav mot bedriften.

7.2 Utbetaling til nær familie

Dersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle/samboer (bodd sammen i minimum 12 av de siste 18 måneder) eller til forsørgede barn under 21 år - fjernere slektninger/arvinger kommer ikke i betraktning.

7.3 Utbetaling fra bedriften

Dersom bedriften er blitt krevd, men likevel skylder premie for 2 år eller mer, plikter bedriften selv å utbetale sluttvederlaget om en ansatt oppfyller vilkårene for rett til sluttvederlag etter denne avtale. Sluttvederlaget skal også i slike tilfeller utmåles etter bestemmelsene i denne avtale.

Bedriften kan også pålegges å utbetale sluttvederlaget til en arbeidstaker som har rett til sluttvederlag etter denne avtale, om bedriften har unnlatt å melde arbeidstakeren inn i arbeidstakerregisteret.

7.4 Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag

Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

8.0 PREMIEBETALINGEN MM.

8.1 Premien

Bedriften betaler premie for hver ansatt. Premiesatsen varierer etter arbeidstid.

Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og arbeidsutvalget i NHO etter innstilling fra styret.

• Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra opplysninger bedriften har gitt til trygdekontorenes Arbeidstaker-/arbeidsgiverregister.

Grunnlaget for fastsetting av avgiften er antall arbeidstakere innmeldt i trygdekontorets arbeidstakerregister. Kvartalspremien fastsettes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av foregående kvartal.

8.2 Innbetaling av premien

Premien innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.

8.3 Ansvar for premieinnbetalingen

Arbeidsgiveren har - uavhengig av om vedkommende blir krevet eller ikke - selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.

8.4 Konsekvenser av manglende premieinnbetaling mm.

Om bedriften unnlater å betale innkrevd premie, sendes kravet til inkasso etter at det er sendt en purring.

Plikten til å innbetale skyldig premie opprettholdes uredusert, selv om arbeidsgiveren har måttet utbetale sluttvederlag etter bestemmelsen i kap. 7.3.

9.1 Styret

Styret for Fellesordningen av Avtalefestet pensjon (AFP) (AFP-ordningen) er også styre i Sluttvederlagsordningen.

Styret skal sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med hovedorganisasjonenes intensjoner.

For styrets virksomhet for øvrig gjelder §§ 14-17 og 19 B i AFP-ordningens vedtekter så langt de passer.

9.2 Felleskontoret og daglig leder

Sluttvederlagordningens daglige drift ivaretas av Felleskontoret for LO/NHO-ordningene og daglig leder i AFP-ordningen. For Felleskontorets og daglig leders virksomhet gjelder §§ 19 – 19 B i AFP-ordningens vedtekter så langt de passer.

9.3 Revisor

Styret oppnevner en revisor for Sluttvederlagsordningen. Vedkommende må ikke være medlem av Sluttvederlagsordningen eller styret. Revisor skal til ubestemte tider i løpet av året kontrollere Sluttvederlagsordningens beholdninger.

10.0 ANBRINGELSE AV SLUTTVEDERLAGSORDNINGENS MIDLER

10.1 Plasseringsalternativer

Innenfor de rammer og retningslinjer som Kredittilsynet til en hver tid måtte fastsette for private pensjonskasser, avgjør styret anbringelsen av pensjonsordningens midler.

11.0     TVISTELØSNING

Eventuelle tvister som måtte oppstå i forbindelse med praktisering av dette regelverk, skal søkes løst ved forhandlinger.

Dersom tvisten ikke lar seg løse gjennom forhandlinger, kan den bringes inn for de alminnelige domstoler, jfr. 2. 

Bilag 2

AVTALEFESTET PENSJON (AFP)

A. Den økonomiske situasjon tillater ikke en alminnelig nedsettelse av pensjonsalderen.  Partene mener imidlertid det er nødvendig med et verdig alternativ til de ordninger som i dag praktiseres.  Partene er derfor blitt enige om å etablere en avtalefestet pensjon med rett for yrkesaktive omfattet av ordningen til å fratre ved fylte 62 år.

B. VILKÅR FOR Å FÅ PENSJON

For å kunne få avtalefestet pensjon (AFP) må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som har vært omfattet av ordningen i minimum to år, og dessuten:

1. ha fylt 62 år

2. ha vært ansatt i bedriften de siste tre årene eller å ha vært tilsluttet ordningen de siste fem årene

3. ikke motta noen pensjon eller tilsvarende ytelser fra nåværende arbeidsgiver uten motsvarende arbeidsplikt

4. ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet (G) i folketrygden og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før fratredelsen

5. ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra det året han eller hun
fylte 50 år til og med året før fratredelsen

6. i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før fratredelsen ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp.

NB!  Arbeidstakere som er forpliktet til å fratre før fylte 67 år kan ikke være tilsluttet ordningen. Det samme gjelder for arbeidstakere som har avtalt med arbeidsgiveren å fratre med AFP på et bestemt tidspunkt – om slik avtale er inngått tidligere enn 6 måneder før ønsket uttaksdato for AFP.

C. PENSJONSNIVÅER:

1. Arbeidstaker som benytter seg av ordningen får som hovedregel en pensjon som svarer til den alderspensjon arbeidstakeren ville ha fått fra folketrygden ved fylte 67 år hvis vedkommende ikke hadde tatt ut AFP.  Pensjonen består av en grunnpensjon som er lik for alle og en tilleggspensjon som er avhengig av tidligere pensjonsgivende inntekt.

 

2. Pensjonen som nevnt i pkt. 1 kan likevel ikke utgjøre mer enn 70% av hva arbeidstakeren hadde i arbeidsinntekt.

 

3. I tillegg til pensjonen som nevnt i pkt. 1 gis det som hovedregel et skattefritt AFP-tillegg på kr 950 pr. måned.

 

4. Pensjonister som forsørger ektefelle som har fylt 60 år kan ytes ektefelletillegg som utgjør 50% av grunnpensjonen.  Slikt tillegg ytes ikke dersom ektefellen tjener mer enn grunnbeløpet i folketrygden eller har alderstrygd eller uføretrygd fra folketrygden.

 

DELPENSJON

Dersom arbeidsgiveren og arbeidstakeren er enige om det, er det anledning til å ta ut gradert pensjon.  Ordningen er begrenset til arbeidstakere i full stilling.

1. Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om det, er det anledning til gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen.  Stillingsomfanget må reduseres med min 1 dag i uken for å gi rett til pensjon. Avtale om opprettholdelse av deler av stillingen skal inngås skriftlig.

D. ORDNINGEN FINANSIERES PÅ FØLGENDE MÅTE:

 

1. Utgiftene fordeles mellom staten og arbeidsgiverne for så vidt gjelder pensjonen som utbetales etter at pensjonistene har fylt 64 år.  Utgiftene ved pensjonsuttak før fylte 64 år, dekkes fullt ut av premie og egenandel betalt av arbeidsgiverne.

2. Arbeidsgivernes andel finansieres ved:

a) Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegninger fastsettes ut fra opplysninger bedriften har gitt til trygdekontorenes arbeidstaker-/arbeidsgiverregister med følgende gruppeinndeling:

Gruppe 1:  4 – 19 timer pr. uke

Gruppe 2: 20 – 29 timer pr. uke

Gruppe 3: 30 timer og over pr. uke

Bedriftene betaler premie etter følgende satser pr. kvartal, det skal betales premie for samtlige arbeidstakere i bedriften:

Gruppe 1: kr  705,-

Gruppe 2: "    810,-

Gruppe 3: "    930,-

Satsene gjelder fra 2. kvartal 2007.

 

Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og Arbeidsutvalget i NHO etter innstilling fra styret i AFP.

Premien innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.  Premieinnbetalingen skal dekke bedriftens samlede forpliktelse (eksklusiv egenandel) til AFP-ordningen.

b) En egenandel for hver bedrift knyttet til person som benytter seg av ordningen.   Egenandelen skal utgjøre 25% av den enkeltes årlige pensjon.                                       

c) AFP-tillegget finansieres ved Sluttvederlagsordningen.

3. Staten dekker 40% av AFP-utgiftene (eksklusive AFP-tillegget) for pensjonsutbetalingene som skjer etter fylte 64 år.

E. Arbeidstakere som benytter seg av ordningen, er garantert pensjonsutbetaling til fylte 67 år - uavhengig av bedriftens betalingsevne.

F. Styret for AFP-ordningen er også styre for sluttvederlagsordningen.

G. Den avtalebaserte pensjonsavtalen skal gå inn som en del av hver enkelt tariffavtale mellom NHO og forbundet.

H. Endringene i AFP-ordningen er gjort gjeldende fra 1. oktober 1992 og 1. oktober 1993 (64 år), 1. januar 1996, 1. oktober 1997 (63 år), 1. mars 1998 (62 år), 1. juli 1998, 1. januar 2000 (premieberegninger), 9. mai 2000 (diverse vedtektsendringer) og 13.desember 2002 (diverse vedtektsendringer) og 28. april 2006 (vedtektsendringer).

ooOoo

Nærmere detaljer fremgår av lov av 23.12.88 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon og av vedtekter gitt av styret og godkjent av Sosial- og helsedepartementet sist pr. 22 mai 2000. Vedtektene for AFP følger vedlagt.

Se for enhver tid oppdaterte satser og vedtekter:

http://www.lo-nho-ordningene.no

28.04.06

VEDTEKTER FOR FELLESORDNINGEN FOR AVTALEFESTET PENSJON (AFP)

 

KAPITTEL I - FORMÅL OG RETTSSTILLING

§ 1 - Opprettelse og formål

Fellesordningen for AFP (AFP-ordningen) er opprettet av Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge - i det følgende kalt partene - i henhold til avtale om pensjon,

undertegnet 28. februar 1988. Formålet er å yte alderspensjon til arbeidstakere som omfattes av AFP-ordningen og som ønsker å trappe ned sin arbeidsinnsats helt eller delvis før de får rett til alderspensjon fra folketrygden (67 år).

§ 2 - Rettsstilling

AFP-ordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. AFP-ordningens midler holdes skilt fra partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dens formue og inntekter skal ikke for noen del tilfalle partene eller deres kreditorer.

 

AFP-ordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Avtalt verneting er i alle tilfeller Oslo som vedtas ved tilslutning til AFP-ordningen eller ved fremsetting av krav om AFP.

§ 3 – Anvendelse av vedtekter

Det er de vedtekter som gjelder på det tidspunkt da det er aktuelt for den enkelte arbeidstaker å ta ut AFP, som skal legges til grunn ved behandlingen og vurderingen av den enkelte søknad og sak.

 

KAPITTEL II - KOLLEKTIVE VILKÅR

§ 4 – Hvilke bedrifter som er omfattet

Omfattet av AFP-ordningen er:

a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO.

b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har avtale med forbund innenfor LO.

c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har avtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for AFP-ordningen.

d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a-c - forutsatt at partene er enige om at tariffområdet skal være med.

Ved brudd på vilkår som måtte være satt for tilslutning, kan partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake.Dersom en tariffbundet bedrift tilhører et tariffområde hvor AFP-ordningen er gjort gjeldende, er det ikke anledning for bedriften til å stå utenfor ordningen - om ikke deltakelse er utelukket etter § 6, femte ledd.

Bedrift omfattes av AFP-ordningen forutsatt at den har ansatte i minimum ett årsverk. Daglig leder regnes ikke med ved beregning av årsverk. Eiere som arbeider i, eller er ansatt ved bedrift, regnes heller ikke med. Som eier i denne sammenheng regnes alle som eier – eller i løpet av de siste 5 år har eiet – 20 % eller mer av virksomheten. Like med eier regnes eiers nærstående – som nærstående regnes eiers slektninger i rett nedstigende eller rett oppstigende linje, ektefelle registrert partner, samboer, søsken, barn, barnebarn og ektefelles, registrerte partners og samboers foreldre og barn.

 

Bedrifter som er tilsluttet AFP-ordningen må også være tilsluttet Sluttvederlagsordningen for samtlige arbeidstakere.

 

Dersom et selskap og/eller konsern driver virksomhet i adskilte bedrifter, er det bare de bedriftene hvor tariffavtalen gjelder som er omfattet av AFP-ordningen.

 

§ 5 - Inn- og uttreden av AFP-ordningen

Tilsluttet AFP-ordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor AFP-bilaget til LO/NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt.

 

Bedrifter som er blitt medlem, må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er til stede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden, gjelder premieplikten til AFP-ordningen likevel alltid ut tariffperioden.

 

Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tarifforganisasjon umiddelbart å melde fra til AFP-ordningen.

 

I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon, skal denne anses for relevant tarifforganisasjon, for øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstakerorganisasjon.

 

§ 6 - Hvilke arbeidstakere som er omfattet

Når en bedrift har vært tilsluttet AFP-ordningen i minimum – to år -, har bedriftens samtlige arbeidstakere som hovedregel rettigheter etter vedtektene.

 

Ansatte i bedrift som umiddelbart før inntreden i denne AFP–ordningen har vært omfattet av annen AFP-ordning med statstilskott, AFP-ordningen til KLP eller Statens pensjonskasse, kan tilsluttes ordningen uten karenstid. Det samme gjelder for arbeidstakere som kommer inn i denne ordningen etter å ha stått utenfor - enten fordi arbeidstakeren har hatt lavere pensjonsalder enn 67 år, eller har hatt en annen førtidspensjonsordning som styret har godkjent til å være like god eller bedre – jfr. denne paragrafs 5. ledd. Se for øvrig siste ledd i § 32, pkt 2, bokstav b.

 

Arbeidstakere som har inngått avtale om å fratre stillingen før fylte 67 år, kan imidlertid ikke være tilsluttet AFP-ordningen, dog slik at avtale om fratreden kan inngås tidligst 6 måneder før uttakstidspunktet.

 

Hvis det unntaksvis er opprettet avtale som utelukker arbeidstakeren fra deltakelse i AFP-ordningen, og denne avvikles, skal de individuelle vilkår for rett til pensjon i § 7 regnes fra det tidspunkt AFP-ordningen mottar melding om at avtalen er opphørt.

 

I tilfelle fusjon, fisjon, deling og overdragelse av hele eller deler av virksomheten, stilles arbeidstaker som om det ikke hadde blitt endringer vedrørende arbeidsgiver og/eller bedriftstilknytning, forutsatt at den nye bedriften er tilsluttet AFP-ordningen.

 

Arbeidstakere som er sikret like gode eller bedre ytelser fra annen førtidspensjonsordning, kan unntas. For at ordningen skal anses som like god eller bedre, må pensjonsalderen ikke være høyere enn 62 år, og den enkelte arbeidstaker må samlet sett ikke få mindre i pensjon enn det vedkommende ville fått etter AFP-ordningens regler. Bedriften kan ikke være selvassurandør for noen del av ytelsene. Arbeidstakere som – i medhold av lov eller tariffavtale - har lavere aldersgrense enn 67 år, skal også unntas. Det er styret, som etter en konkret vurdering, avgjør med endelig virkning om en bedrift skal fritas fra ordningen.

 

Pensjonister som har eller etablerer eierandel i et selskap slik at de anses som eier etter bestemmelsen i § 4, skal varsle Felleskontoret om de får utbetalt utbytte fra selskapet. Styret kan da ut fra en konkret vurdering ta stilling til om pensjonsutbetalingene skal opphøre, eller reduseres. For meget utbetalt pensjon kan kreves tilbakebetalt.

 

KAPITTEL III - INDIVIDUELLE VILKÅR OG PENSJONSBEREGNING

§ 7 - Krav om yrkesaktivitet/tilslutning til AFP-ordningen

Rett til ytelser etter vedtektene her, har den som på tidspunktet for uttak av AFP oppfyller opptjeningskravene i § 9 og fortsatt er ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som er tilsluttet ordningen – jfr. kapittel II ovenfor. Arbeidsforholdet må minimum utgjøre 20 % av full stilling på månedsbasis. Også sesongarbeidstakere kan etter en konkret vurdering av arbeidsavtalen ha rett til ytelser.

 

Videre må arbeidstakeren

Hovedregelen er at arbeidstakeren skal være i sin ordinære jobb ved overgangen til AFP. Arbeidstakere som er sykmeldte, anses likevel som ansatt i bedriften i hele sykepengeperioden – max 52 uker.

 

I løpet av ansiennitetsperioden – tre eller fem år (jf. § 7, 2. ledd) – kan ikke arbeidstakeren ha mottatt sykepenger/rehabiliteringspenger /arbeidsløysetrygd i til sammen mer enn 52 uker. Frivillige permisjoner er begrenset til seks måneder. Om disse grenser er overskredet, må det opptjenes 3 nye år i ordningen. Også innenfor denne perioden godtas fravær i inntil 52 uker om søker mottar trygdeytelser som nevnt i første setning. Mottok søkeren slike ytelser umiddelbart før den nye opptjeningsperioden tok til, skal tiden med trygdeytelser – begrenset til 52 uker – regnes som opptjeningstid.

 

Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om det, er det anledning til gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen. Delpensjon kan kreves om ukentlig arbeidstid reduseres med en dag pr. uke eller mer. Det gjelder også i tilfelle utgangspunktet er en deltidsstilling. Avtale om opprettholdelse av deler av stillingen skal inngås skriftlig.

 

AFP kan bare tilstås om hovedbeskjeftigelsen kan anses å være i en bedrift som er tilsluttet AFP-ordningen. Om det ikke er åpenbart hvor vedkommende har sin hovedbeskjeftigelse, skal inntektskilden som gir den største inntekten på årsbasis regnes som hovedbeskjeftigelsen. Om arbeidstakeren mottar pensjon fra tidligere arbeidsforhold, skal også pensjonsinntekten tas med i denne vurderingen. Styret kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette.

 

Om arbeidstakeren også har inntekt fra egen næringsvirksomhet – kan pensjon bare tilstås om hoveddelen av den pensjonsgivende inntekten (medregnet næringsinntekten), er opptjent i bedrift tilsluttet AFP-ordningen. Om arbeidstakeren har slik eierinteresse som nevnt i § 4, skal også utbytte fra næringsvirksomheten tas med i denne vurderingen.

 

For å være berettiget til pensjon kan ikke arbeidstakeren før uttak av AFP oppebære noen førtidspensjon eller andre ytelser fra nåværende arbeidsgiver eller dennes forsikringsselskap - uten en motsvarende regulær arbeidsplikt og regulære arbeidsytelser. Individuell livrente betalt av arbeidsgiveren og som utbetales før pensjoneringstidspunktet regnes i denne sammenhengen som førtidspensjon. Styret kan i særlige tilfeller se bort fra ubetydelige ytelser.

Ytelser en arbeidstaker måtte ha - enten fra et forsikringsselskap eller fra arbeidsgiveren - som kompensasjon for uførhet, vil ikke komme i konflikt med foregående ledd. Om arbeidstakeren, før det fremmes krav om AFP, mottar førtidspensjon fra annet arbeidsforhold enn det vedkommende har i medlemsbedriften, kan AFP bare tilstås om slik førtidspensjon ikke utgjør mer enn 2 G. Styret kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette.

Dersom en arbeidstaker har rettigheter etter flere AFP-ordninger med statstilskott, skal ytelsene harmoniseres slik at dobbeltutbetalinger unngås. Det samme gjelder for KLP og Statens Pensjonskasse.

 

Om en arbeidstaker mottar delpensjon fra en av de forannevnte AFP-ordninger, mens vedkommende arbeider i en medlemsbedrift, vil vedkommende ikke kunne få ytelser fra AFP-ordningen til LO/NHO.

 

§ 8 - Pensjonsalder

Pensjonsalderen er 62 år. Utbetalingstidspunktet er fastsatt i § 13.

 

§ 9 – Opptjeningskrav i folketrygden

I tillegg til at kravene mht. yrkesaktivitet og alder - jfr. §§ 7 og 8 - må være oppfylt, må arbeidstakeren på uttakstidspunktet

a) ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret, og

b) ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret, og

c) i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Dersom poengtall ikke er fastsatt for året før uttaksåret, fastsettes et foreløpig poengtall på grunnlag av foreliggende opplysninger om pensjonsgivende inntekt i det aktuelle året.

 

Med pensjonsgivende inntekt menes i vedtektene her inntekt som nevnt i folketrygdlovens § 3-15. Når den pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i vedtektene her skal vurderes i forhold til folketrygdens grunnbeløp, skal vurderingen skje i forhold til grunnbeløpet i det år inntekten falt.

 

§ 10 - Pensjonens sammensetning

Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon/særtillegg og et skattefritt AFP-tillegg med kr. 950 pr. mnd. og kan ikke overstige 70 % av arbeidstakerens tidligere pensjonsgivende inntekt. Tidligere pensjonsgivende inntekt fastsettes i samsvar med forskrift gitt av departementet.

 

I tilfeller der arbeidstakeren har mottatt sluttvederlag i løpet av de 3 siste årene før uttak av AFP, ytes ikke AFP-tillegg. Spørsmål om det skal tilstås AFP-tillegg, avgjøres av Felleskontoret.

 

§ 11 - Pensjonsberegningen

1. Pensjonen beregnes på grunnlag av reglene i Folketrygden og forutsetter at de generelle vilkår, med unntak av alderskravet, er oppfylt.

2. Grunnpensjon fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-2. Full grunnpensjon utgjør 100 % av grunnbeløpet. Grunnpensjonen reduseres på samme måte som alderspensjonen i folketrygden om pensjonisten lever sammen med en ektefelle eller samboer som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Tilsvarende reduksjon blir det om ektefellen/samboeren har inntekt større enn 2 ganger grunnbeløpet. Med inntekt menes både arbeids- og kapitalinntekt og pensjon fra andre pensjonsordninger enn folketrygden.

Bestemmelsene som medfører beregning av grunnpensjon på grunnlag av ektefelles trygdetid får likevel ikke anvendelse.

 

Som trygdetid ved beregningen av grunnpensjonen medregnes faktisk trygdetid mellom vedkommendes fylte 16 år og tidspunktet for uttak av AFP. I tillegg medregnes antatt framtidig trygdetid fra og med uttakstidspunktet til og med det året vedkommende fyller 66 år.

 

3. Tilleggspensjon fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven §§ 3-8 og 3-9 og ytes på grunnlag av pensjonspoeng opptjent og godskrevet i perioden fra og med 1967 og til og med året før uttaksåret. I tillegg medregnes antatte framtidige poengtall for årene fra og med uttaksåret til og med det år vedkommende fyller 66 år. Dersom poengtallet for året før uttaksåret ikke er fastsatt, fastsettes et foreløpig poengtall for dette året på grunnlag av foreliggende opplysninger om den pensjonsgivende inntekt.

De antatte framtidige poengtall fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven §§ 3-17 og 3-18.

4. Ektefelletillegg - til pensjonist som forsørger ektefelle som har fylt 60 år, kan det ytes ektefelletillegg med 50 % av pensjonistens fulle grunnpensjon. Ektefelletillegg ytes ikke dersom ektefellens samlede inntekt inkludert kapitalinntekt er større enn grunnbeløpet, se folketrygdloven § 3-24. Det samme gjelder dersom ektefellen får alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller får AFP.

Ektefelletillegget reduseres på grunn av pensjonistens inntekt etter bestemmelsen i folketrygdloven § 3-26. Det ytes ikke tillegg for forsørget barn.

5. AFP-ordningen likestilles med folketrygdens uføre- og alderspensjon når det gjelder samordning med ytelser fra personskadetrygd og tjenestepensjon.

6. Om pensjonisten innlegges/tar opphold i helseinstitusjon eller innsettes i fengsel, reduseres AFP i medhold av folketrygdlovens § 3-27 – jfr. §§ 3-28 og 3-29.

7. I tilfeller der AFP – inklusive AFP-tillegget – er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren som hovedregel retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP-tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP-tillegg tilbakebetales.

§ 12 - AFP og arbeidsinntekt

Dersom pensjonisten etter uttak av pensjon får pensjonsgivendeinntekt, skal pensjonen – inklusive AFP-tillegget - reduseres slik at pensjonen står i forhold til hvor stor del av tidligere inntekt som opprettholdes etter pensjonering. Utgjør det nye inntektsnivået for eksempel 60 % av tidligere lønn, skal pensjonen inklusive AFP-tillegget utgjøre 40 % av full pensjon. Feriepenger, provisjoner og annen pensjonsgivende inntekt som utbetales etter pensjonsuttaket, men som er opptjent tidligere, såkalte etterslepsinntekter, og som ordinært har forfall etter fratredelsen, skal som hovedregel ikke føre til reduksjon av pensjonen.

 

Om arbeidstakeren har eller de siste 5 år har hatt slik eierinteresse som nevnt i § 4, kan også utbytte fra næringsvirksomheten føre til reduksjon eller bortfall av pensjonen. Slike saker avgjøres av styret etter en konkret vurdering.

 

Delpensjonen fastsettes av trygdekontoret på grunnlag av opplysninger arbeidstakeren gir. Arbeidstakeren skal omgående varsle trygdekontoret om inntekten avviker fra anslaget som er benyttet for fastsetting av delpensjonen. Dersom avviket mellom faktisk inntekt og inntektsanslaget blir mer enn 15.000 kroner på årsbasis, skal det foretas et etteroppgjør.

Pensjonen beregnes etter regler gitt av Sosialdepartementet i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon og arbeidsinntekt med virkning fra 1. august 2000, og med endringer 1. januar 2002.

§ 13 - Virkningstidspunkt m.v.

AFP ytes fra og med kalendermåneden etter at aldersgrensen i § 8 er nådd og vedkommende har satt fram krav om ytelser. Det kan gis etterbetaling for inntil 3 kalendermåneder før den måned kravet ble satt fram, forutsatt at vilkårene ellers var oppfylt. Retten til AFP faller bort fra og med kalendermåneden etter at vedkommende fyller 67 år.

 

Dersom vedkommende oppebærer uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller etterlattepensjon fra folketrygden, inntrer retten til AFP tidligst fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned retten til ytelser som nevnt falt bort. Retten til AFP faller bort fra og med den kalendermåned vedkommende får rett til slike ytelser fra folketrygden.

 

Utbetaling av AFP skjer etterskottsvis pr. måned. Pensjonsutbetaling skjer til den berettigede.

 

§ 14 - Tilståelse og utbetaling i utlandet

Under opphold i utlandet utbetales AFP etter de samme regler som for alderspensjon etter folketrygdlovens kapittel 19.

 

KAPITTEL IV - ADMINISTRASJON OG AVGJØRELSESMYNDIGHET M.V.

§ 15 - AFP-ordningens styre

AFP-ordningen skal ha et styre som representerer AFP-ordningen utad og har ansvaret for at den blir forvaltet tilfredsstillende. Styrets oppgaver fremgår av § 17.

 

Styret kan delegere deler av sin kompetanse til Felleskontoret i medhold av disse vedtekter eller i styrevedtak.

 

Styret består av fire medlemmer, to fra hver av partene. Partene oppnevner hver to medlemmer og to varamedlemmer for to år ad gangen.

 

Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur.

 

Det utbetales ingen godtgjøring for styrearbeidet.

 

§ 16 - Styrets møter m.v.

Styret holder møte når lederen bestemmer, eller et av de andre medlemmene krever det. Det skal likevel holdes minst 4 styremøter hvert år med regelmessig mellomrom.

 

For at styret skal være vedtaksført, må minst 1 representant fra hver av partene være til stede.

 

Styret skal føre protokoll, som undertegnes av de medlemmer og/eller varamedlemmer som er til stede.

 

Styret kan meddele prokura.

 

§ 17 - Styrets oppgaver

Styret skal:

a) Behandle og avgjøre klagesaker og saker av prinsipiell karakter.

b) Utarbeide forslag til endringer i vedtektene på grunnlag av den til en hver tid gjeldende AFP-avtale.

c) Følge AFP-ordningens utvikling og økonomiske stilling.

d) Utarbeide årsberetning og regnskap for AFP-ordningen ved utgangen av hvert regnskapsår.

e) Forvalte AFP-ordningens midler, eventuelt treffe bestemmelser om å overlate forvaltning av midler til kredittinstitusjoner.

f) For øvrig utøve myndighet som er tillagt det i vedtektene.

§ 18 - Særutvalg

Styret kan oppnevne særutvalg til behandling av spesielle saker og fastsetter i så fall dets mandat.

 

§ 19 - Revisor

Styret oppnevner en revisor for AFP-ordningen. Vedkommende må ikke være medlem av AFP-ordningen eller styret. Revisor skal til ubestemte tider i løpet av året kontrollere AFP-ordningens beholdninger.

 

Sosialdepartementet oppnevner en tilsynsmann for AFP-ordningen. Departementet gir instruks for tilsynsmannen og fastsetter godtgjørelse som utredes av AFP-ordningen.

 

§ 20 – Felleskontorets oppgaver

Felleskontoret for LO/NHO-ordningene - i det følgende benevnt som Felleskontoret - er sekretariat for AFP-ordningens styre og forbereder saker som skal styrebehandles.

For øvrig skal Felleskontoret sørge for å

a) innkreve premie fra medlemsbedriftene

b) avgjøre spørsmål om reduksjon av egenandelen – jfr. § 30, nr. 2 bokstav b, og nr. 4

c) behandle og avgjøre krav om AFP for så vidt gjelder spørsmålet om de kollektive vilkår for pensjon etter kapittel II er oppfylt

d) avgjøre om og eventuelt på hvilke betingelser de individuelle vilkår er oppfylt

e) avgjøre alle andre forhold som styret har delegert i kraft av vedtektene eller på annen måte

§ 21 - Daglig leder

AFP-ordningen skal ha en daglig leder. Daglig leder ansettes av styret som også kan fastsette instruks for stillingen. Daglig leder er leder for Felleskontoret.

 

§ 22 – Habilitet

Styremedlem eller daglig leder er inhabil til å delta i behandlingen eller avgjørelsen av saker som har slik særlig betydning for ham eller noen som står ham nær, at han må sies å ha en fremtredende personlig eller økonomisk interesse i saken. Det samme gjelder dersom andre særegne omstendigheter foreligger som er skikket til å svekke tilliten til habiliteten.

 

§ 23 - Trygdeadministrasjonens oppgaver

RTV og trygdekontorene forestår den tekniske administrasjon av AFP-ordningen - registreringen av pensjonister, beregning og utbetalingen av pensjoner m.v.

 

KAPITTEL V - SAKSBEHANDLING

§ 24 - Veiledningsplikt

Felleskontoret skal gi tarifforganisasjonene nødvendig veiledning om AFP-ordningen generelt og om vilkårene for uttak av pensjon - særlig spørsmål knyttet til vedtektenes §§ 4 til 8, herunder på en hensiktsmessig måte informere om endringer i vedtektene eller andre forhold av vesentlig betydning for arbeidstakernes rettigheter i AFP-ordningen. Det påhviler aktuelle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner å videreformidle slik informasjon i nødvendig utstrekning og på mest mulig hensiktsmessig måte til sine medlemmer.

 

I konkrete enkeltsaker påhviler det Felleskontoret å veilede AFP-søkere og deres arbeidsgivere. RTV og trygdekontorene administrerer AFP-ordningen og trygdekontoret gir opplysninger om pensjonens størrelse, jfr. § 23.

 

§ 25 - Opplysningsplikt

Arbeidstaker og arbeidsgiver plikter å gi de opplysninger og attestasjoner som Felleskontoret og AFP-ordningens styre eller Journalistavtalen NJ-MBL avis 2008-2010og for kontroll med innbetalingen av premier og egenandel etter § 32.

 

§ 26 - Framsetting av krav

Krav om AFP stiles til trygdekontoret på det sted arbeidstakeren er bosatt. Kravet settes fram på skjema utarbeidet av RTV i samarbeid med Felleskontoret.

 

Krav om AFP framsendes gjennom vedkommendes arbeidsgiver på uttakstidspunktet. Arbeidsgiveren skal uten unødig opphold sende saken til trygdekontoret med de nødvendige opplysninger om vedkommendes ansettelsesforhold.

 

§ 27 - Trygdeadministrasjonens saksbehandling

Ved mottakelsen av saken kontrollerer trygdekontoret at de forutsatte opplysninger fra arbeidsgiver om ansettelsesforholdet foreligger, og sørger for at disse opplysningene om nødvendig innhentes. Når arbeidsgivers bekreftelse foreligger, sendes saken til Felleskontoret for avgjørelse av spørsmål som knytter seg til §§ 4 til 8. Saken tas for øvrig under behandling uten å avvente Felleskontorets avgjørelse.

 

Før saken tas opp til avgjørelse, skal trygdekontoret påse at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for så vidt gjelder de vilkår for AFP som etter § 23 skal vurderes i trygdeadministrasjonen. Trygdekontoret skal videre påse at nødvendig godkjenning fra Felleskontoret foreligger.

 

Vedtak i saker om AFP skal meddeles arbeidstakeren skriftlig. Om vedtaket innebærer at arbeidstakerens krav avslås - helt eller delvis - skal vedtaket begrunnes. I slike tilfelle skal det også opplyses om klageadgangen og om klagefristen.

 

Ved trygdeadministrasjonens saksbehandling gjelder ellers saksbehandlingsreglene i folketrygdloven tilsvarende.

 

§ 28 - Felleskontorets saksbehandling

Ved mottak av saken fra trygdekontoret, skal Felleskontoret så snart råd er ta opp til avgjørelse spørsmålet om vilkårene jfr. §§ 4 til 8 er oppfylt. Om kravet avslås - helt eller delvis - skal det alltid gis skriftlig underretning om vedtaket med en kort begrunnelse og opplysning om klageadgang og klagefrist. Ved eventuell klage lager Felleskontoret innstilling i klagesaken til styret.

 

Trygdekontoret skal ha gjenpart av de avgjørelser som treffes av Felleskontoret eller styret.

 

§ 29 – Klage

Felleskontorets vedtak om krav om AFP kan klages inn for styret innen 6 uker etter at arbeidstakeren fikk skriftlig underretning om avgjørelsen i saken og om klageadgangen og klagefristen. Det samme gjelder klage på avslag om AFP-tillegg som nevnt i § 10 andre ledd.

Vedtak i de spørsmål som etter § 23 skal avgjøres av trygdeadministrasjonen, kan påklages innen 6 uker etter at skriftlig melding om vedtaket og om klageadgang og klagefrist er kommet fram til vedkommende. Klagen settes fram for trygdekontoret. Ved behandlingen av klagen gjelder bestemmelsene i lov av 16. desember 1966 nr. 9 om klage til Trygderetten, jfr. folketrygdloven § 21-12.

§ 30 – Stansing av utbetalinger

Innvilget AFP kan holdes tilbake eller stanses helt eller delvis dersom det:

a) uaktsomt er gitt uriktige opplysninger

b) er holdt eller holdes tilbake opplysninger som er av betydning for rettigheter eller plikter i henhold til disse vedtekter, eller

c) uten rimelig grunn unnlates å etterkomme pålegg og svare på forespørsler fra Felleskontoret eller fra trygdekontoret av betydning for en arbeidstakers rett til AFP.

Dersom det er grunn til å tro at det foreligger slike omstendigheter som er omtalt i første ledd a), b) eller c), kan utbetaling av AFP/iverksetting av vedtak om innvilget AFP, holdes tilbake. Arbeidstakeren, arbeidsgiver eller andre, gis en frist på tre uker til å uttale seg. Styret for AFP avgjør om utbetaling helt eller delvis skal stanses.

 

§ 31 – Tilbakekreving av feilaktig utbetaling

Dersom arbeidstaker i strid med redelighet og god tro har mottatt AFP uten at det forelå grunnlag for det i henhold til de vedtekter som gjaldt på utbetalingstidspunktet, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Dette gjelder også når noen som har handlet på arbeidstakers vegne, herunder arbeidsgiver, uaktsomt har gitt feilaktig eller mangelfulle opplysninger.

 

Dersom den uberettigede utbetalingen av AFP har medført høyere utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kan tilbakebetalingsbeløpet reduseres med den merskatten som skyldes feilutbetalingen.

 

KAPITTEL VI - FINANSIERING

§ 32 - Finansiering

1. Utgiftene til AFP-ordningen fordeles mellom staten og arbeidsgiverne. Statens andel av utgiftene fastlegges i samsvar med bestemmelsene i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon.

2. Arbeidsgivernes andel finansieres ved:

a) En avgift/premie fra bedrifter som omfattes av ordningene, jfr. §§ 4 og 5.

Avgiften fastsettes av avtalepartene og skal betales for samtlige ansatte. Det er bare arbeidstakere som faller inn under vedtektenes § 6, femte ledd det ikke skal betales premie for. Grunnlaget for fastsetting av avgiften er antall arbeidstakere innmeldt i trygdekontorets arbeidstakerregister. Kvartalspremien fastsettes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av foregående kvartal.

Innkreving av og betaling av premie innebærer ikke i seg selv at bedriften er omfattet av AFP-ordningen dersom vilkårene for øvrig etter disse vedtekter ikke er oppfylt. Innbetalt premie som ikke korresponderer med deltakelse i AFP-ordningen refunderes uten renter.

b) En egenandel for hver bedrift knyttet til hver arbeidstaker som benytter seg av AFP-ordningen. Egenandelen som fastsettes av partene skal utgjøre minst 10 % av den enkeltes pensjon. Dersom arbeidstakeren har fylt 59 år når vedkommende ansettes i medlemsbedriften, skal arbeidsgiver ikke betale egenandel om arbeidstakeren senere benytter seg av muligheten til å ta ut AFP. Egenandelen dekkes i slike tilfeller av fondet. Har arbeidstakeren på uttakstidspunktet for AFP flere ansettelsesforhold som gir rett til AFP fra LO/NHO-ordningene, skal egenandelen fordeles forholdsmessig mellom arbeidsgiverne. Dersom det foretas etteroppgjør i medhold av § 12, skal egenandelen justeres tilsvarende om avviket anses vesentlig.

Ved fastsetting av premien etter første ledd, bokstav a, skal det tas sikte på opplegg av pensjonsfond tilstrekkelig til å dekke AFP-ordningens utgifter som er aktuelle i femårsperioden etter et eventuelt opphør av pensjonsavtalen, jfr. § 30.

 

Etter at en bedrift, som har vært tilsluttet annen AFP-ordning, tilsluttes denne AFP-ordning, skal arbeidsgiveren i de første to år betale en egenandel som tilsvarer differansen mellom full pensjon (inkl. AFP-tillegget) og statstilskuddet. Det samme gjelder for arbeidstakere som har vært utelukket fra deltakelse i denne AFP-ordningen, fordi de har hatt lavere pensjonsalder enn 67 år – eller har vært omfattet av en like god eller bedre pensjonsording – (jfr. § 6, femte ledd).

3. Premie etter nr. 2 bokstav a innbetales til Felleskontoret sammen med premie til de øvrige LO/NHO-ordningene. Egenandelen etter nr. 2 bokstav b innbetales etterskottsvis en gang for året på grunnlag av utsendt påkrav.

Betalingsfristen for premie skal være en måned etter kvartalsslutt/utløpet av fastsatt betalingstermin, mens fristen for egenandelen er en måned etter at krav er mottatt. Arbeidsgiveren er ansvarlig for at den fulle premie og egenandelen blir innbetalt i rett tid.

Ved manglende betaling av premie eller egenandel, sender Felleskontoret en purring med en ny betalingsfrist på 14 dager. Dersom betaling fortsatt uteblir, sendes saken normalt til inkasso. Skyldig bidrag til AFP-ordningen er tvangsgrunnlag for utlegg – jfr. lov av 23.12.1988 nr. 110. § 4, 3. ledd.

4. Dersom egenandelen(e) utgjør mer enn 3 % av årlig lønnssum – for tiden post 111 A i Skattedirektoratets kodeoversikt - i en bedrift, kan styret etter søknad redusere egenandelen(e). Egenandel som knytter seg til pensjonsutbetalinger til eier skal holdes utenfor beregningen. Det samme gjelder for pensjonsuttak som går til eiers nærstående familie, jfr. § 4.

5. En bedrifts løpende egenandelsforpliktelser berøres ikke av eierskifte i den utstrekning bedriften vedblir å være tilsluttet AFP-ordningen.

6. Etter en konkurs overtar AFP-ordningens fond bedriftens forpliktelse etter nr. 2, b.

7. Arbeidsgiverens fremtidige forpliktelser ihht. vedtektene forfaller (må innbetales) straks,

• - 42 -om tariffavtalen som er grunnlaget for tilslutning til AFP-ordningen blir oppsagt eller bortfaller av andre grunner
• om beslutning om avvikling av virksomheten i den bedriften pensjonisten var ansatt i er truffet. Kravene forfaller selv om den juridiske enheten består
• om hele eller deler av bedriften overdras til nye eiere og tariffavtalen ikke videreføres

Bedriften er forpliktet til å informere Felleskontoret om ovennevnte forhold.

§ 33 - Avregning mellom RTV og AFP-ordningen

Det foretas avregning mellom RTV og AFP-ordningen minimum 8 ganger i året.

 

§ 34 - Anbringelse av AFP-ordningens midler

Innenfor de rammer og retningslinjer som Kredittilsynet til en hver tid måtte fastsette for private pensjonskasser, avgjør styret anbringelsen av AFP-ordningens midler.

 

§ 35 - Opphør av pensjonsavtalen

Ved opphør av pensjonsavtalen skal AFP-ordningen likvideres. Ved likvidasjon avsettes den forsikringstekniske kontantverdi av aktuelle pensjoner til pensjonister i kommende femårsperiode. For øvrig deles AFP-ordningens fond når alle forpliktelser er opphørt etter nærmere avtale mellom tariffpartene.

 

§ 36 – Tvisteløsning

Eventuelle tvister som måtte oppstå i forbindelse med praktisering av dette regelverk, skal søkes løst ved forhandlinger.

 

Dersom tvisten ikke lar seg løse gjennom forhandlinger, kan den bringes inn for de alminnelige domstoler, jfr. § 2. Partene – representert ved LO og NHO - er enige om at eventuelle tvister blir å avgjøre etter norsk rett og at Oslo vedtas som verneting.

 

KAPITTEL VII - IKRAFTTREDEN M.V.

§ 37 - Godkjenning av endringer

Endringer i vedtektene her må godkjennes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

 

§ 38 - Ikrafttreden

Vedtektene her trådte i kraft 1. januar 1989.

Sist endret, og godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet den 21. april 2006.

Endringene trer i kraft 1.april 2006.

Bilag 3

til Journalistavtalen for aviser 2008

Overenskomst 275

FRILANSAVTALE

Avtale for frilansjournalister inngått i tilslutning til Journalistavtalen mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Mellom Mediebedriftenes Landsforening på den ene side og Norsk Journalistlag på den andre siden, er inngått nedenstående avtale om overlatelse av stoff til aviser tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening.

Avtalen gjelder frilansjournalister som er medlemmer av Norsk Journalistlag og som ikke har sitt arbeidsforhold regulert gjennom gjeldende overenskomst mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening (Journalistavtalen).

Med frilansjournalist i denne avtale forstås en som uten å være ansatt noe sted som redaksjonell medarbeider, har journalistisk arbeid som hovederverv og har hele eller den alt overveiende del av sin inntekt fra slikt arbeid og som etter avtale påtar seg oppdrag for, eller som leverer stoff til, en eller flere aviser og normalt honoreres for hvert tilfelle.

Frilansjournalist er å anse som selvstendig yrkesutøver i forhold til medlemsbedrifter i MBL og betraktes således ikke som arbeidstaker i oppdragsgivers avis.

PROTOKOLLTILFØRSEL:
Som frilansjournalist regnes således blant annet ikke en som er ansatt i avis eller annen virksomhet for å utføre redaksjonelt arbeid. Løsmedarbeidere (for eksempel distriktskorrespondenter, lokalkontakter og lignende), omfattes ikke av denne avtale.

For øvrig henvises til lov av 12. mai 1961 om opphavsrett til åndsverk med videre.

§ 1 Oppdragsgivere
Oppdragsgivere er avis som gjennom ansvarlig instans enten bestiller, etter overenskomst mottar til vurdering eller aksepterer tilbud om stoff (tekst og illustrasjoner), eller treffer avtale om spesielle oppdrag av journalistisk karakter.

§ 2 Bestilt materiale
a. Bestilling av stoff skal inneholde opplysninger om emneområde, noenlunde omfang og tidspunkt for levering til oppdragsgiveren.

b. Bestilt stoff som ikke publiseres skal umiddelbart etter at beslutning om ikke publisering er truffet, vederlagsfritt returneres til opphavsmannen, som ikke uten videre kan benytte stoffet annensteds. Dog skal det kunne treffes avtale mellom bestiller og frilansjournalist om eventuell videredisponering av stoffet. Ingen av partene skal uten rimelig grunn hindre slik videredisponering. Det henvises i denne forbindelse til prinsippene som er nedfelt i avtalens § 6.
§ 3 Ikke bestilt stoff
For stoff som er erkjent mottatt til vurdering, skal beskjed om hvorvidt det blir benyttet gis senest 3 uker etter at avisen har mottatt stoffet. Stoff som ikke blir antatt, skal returneres samtidig med at slik beskjed blir gitt.

Frilansjournalisten skal opplyse om hvorvidt det dreier seg om originalstoff og eventuelt om hvilke andre publikasjoner som har fått, eller vil få, tilbudet.

§ 4 Honorarregler
a) For bestilt stoff skal avtale om honorarramme skje ved bestillingen og endelig honorar avtales så snart stoffet er mottatt av bedriften.

For ikke bestilt stoff skal om mulig foreløpig avtale om honorarets størrelse skje ved overlevering av stoffet til vurdering, og endelig honoraravtale treffes senest når stoffet måtte bli godtatt for publisering.

Foranstående innebærer ikke at et hvert innsendt ikke bestilt stoff som blir antatt skal honoreres, eksempelvis debattinnlegg.

b) Den frilansjournalist som på eget initiativ tilbyr stoff eller bilder til aviser, bør selv oppgi honorarforlangende. Dette gjelder enten tilbudet fremsettes over telefon, ved personlig besøk eller ved forsendelse pr. post. Ved forsendelse pr. post skal returporto vedlegges.

Honorar skal fastsettes under hensyntagen til kvalitet, aktualitet, innsats og spesielle omstendigheter som måtte ha vært til stede ved fremskaffelse av stoff eller bilder, og for øvrig også til praksis i vedkommende avis med hensyn til oppslag, plassering med videre.

c) Ved fastsettelse av honorarer er partene enige om at det skal tas hensyn til lønnsnivået i journalistyrket.

Frilansjournalisten må selv gjøre oppmerksom på om han/hun ønsker at de veiledende satser NJ har utarbeidet og anbefaler sine medlemmer å følge, skal anvendes ved honorarfastsettelsen.

d) Honorar for bestilt/antatt stoff, skal normalt utbetales ved oppdragets avslutning, idet man dog tar i betraktning de utbetalingsrutiner som praktiseres i vedkommende avis.

Ikke bestilt stoff skal honoreres hvis det er antatt til offentliggjørelse.

e) Når en frilansjournalist etter forhåndsavtale med oppdragsgiveren foretar reiser, engasjerer spesialister eller lignende, skal utgiftene ved dette dekkes av oppdragsgiveren på nærmere fastsatte vilkår.

PROTOKOLLTILFØRSEL:
MBLs representanter sa seg villige til å distribuere til sine medlemsbedrifter NJs veiledende honorarsatser for frilansjournalister.

§ 5 Avbrytelse eller endring i oppdrag
a) Annullerer oppdragsgiveren bestilling av stoff og dette ikke skyldes frilansjournalistens eget forhold, har denne rett til en rimelig godtgjørelse for det arbeid som allerede er nedlagt, Jf. § 2 b.

Om oppdragsgiverens instruksjoner ved bestilling av stoff senere endres, skal honoraret justeres tilsvarende.

b) Om frilansjournalisten ikke kan overholde den avtalte leveringsfrist, skal han/hun meddele dette til oppdragsgiveren, som har rett til å heve bestillingen, hvis fristens overholdelse er av vesentlig betydning for oppdragsgiveren. Om oppdragsgiveren ønsker å gjøre bruk av denne rett, skal frilansjournalisten ha beskjed omgående.

§ 6 Den ideelle rett
Frilansjournalistens stoff må ikke gjennom bearbeidelse, redigering, beskjæring, gjennom overskrifter, ingresser eller på annen måte gis en slik utforming at det krenker opphavsmannens journalistiske omdømme.

§ 7 Overlatelsens omfang
a) Mellom oppdragsgiveren og frilansjournalisten forutsettes det truffet slik avtale at det ikke oppstår tvil om publiseringsrettens omfang, for så vidt angår stoff som er beskyttet i henhold til åndsverkloven. Hvis ikke annen avtale er truffet, er publiseringen begrenset til en gang.

b) For bestilt stoff gjelder publiseringsretten i ett år fra den dag stoffet ble levert, og for ikke bestilt stoff i ett år fra den dag stoffet ble akseptert for publisering. Er publiseringen ikke skjedd innen denne tid, går publiseringsretten tilbake til frilans- journalisten - med mindre annet er avtalt. Aktuelt stoff om økonomiske, politiske og kulturelle spørsmål, skal imidlertid publiseres så fort det er praktisk mulig. Hvis dette ikke skjer, går - etter at spørsmålet har vært drøftet mellom bedriften og frilans- journalisten - publiseringsretten tilbake til sistnevnte.

Dette punkt gjelder ikke fotografier. For fotografier gjelder bestemmelsene i Lov om opphavsrett til åndsverk, med mindre annen avtale treffes i det enkelte tilfelle.

§ 8 Ansvar for levert stoff
Det forutsettes at frilansjournalisten selv beholder en kopi av alt stoff som skriftlig overlates til en avis. Dersom slikt stoff, som mot kvittering er overlatt til, eller på annen måte er erkjent mottatt av ansvarlig instans, er kommet bort i avisen, har frilansjournalisten rett til rimelig godtgjørelse for ny kopi.

§ 9 Folketrygdavgift
For så vidt angår folketrygdavgift, henvises til gjeldende lovregler.

§ 10 Ferie og feriegodtgjørelse
For så vidt angår spørsmålet om ferie og feriegodtgjørelse, henvises til Ferielovens bestemmelser.

Som retningslinjer for en praktisk løsning av spørsmålet vedrørende feriegodtgjørelse, er partene enig om følgende:

De frilansere som i den enkelte avis i kalenderåret hever et honorar som overstiger kr 7.000,-, skal utbetales en feriegodtgjørelse på 9.9 % av honoraret i kalenderåret. Feriepenger utbetales senest innen 1.mars.

BEREGNINGSGRUNNLAGET FOR FERIEPENGENE
Beregning av feriepenger skal baseres på siste kalenderårs fortjeneste i henhold til lønnsoppgave til ligningsvesenet, fratrukket utgifter til kost- og reisepenger, eller andre utgifter som ikke kan regnes som honorar for det leverte materiale. Forutsetningen for at slike utgifter kan holdes utenfor beregningen, er at de er skilt ut som egen post på angjeldende års lønnsoppgave.

§ 11 Personlig kontrakt
Oppdragsgivere og frilansjournalister kan opprette personlige kontrakter for medarbeiderskap på frilansbasis. Slike kontrakter må ikke inneholde dårligere vilkår for frilansjournalisten enn denne avtale fastsetter. NJ og MBL skal fra bedriften få tilsendt kopi av slike kontrakter. For personlige kontrakter som ikke er tidsbestemt, inngått for bestemte oppdrag, eller selv angir frist for kontraktsoppsigelse, skal den gjensidige oppsigelsesfrist være minst 3 måneder.

PROTOKOLLTILFØRSEL:
Slike personlige kontrakter skal ikke anvendes i de tilfeller hvor arbeidsforholdene har, eller forutsettes å skulle ha, en regularitet og et omfang svarende til det som er vanlig fullt arbeid for en fast ansatt medarbeider.

§ 12 Tvister
Tvister vedrørende forståelse av denne avtale, kan av oppdragsgiver eller frilansjournalister kreves tatt opp i forhandling mellom partene i denne avtale. Anmodning om forhandling skal etterkommes innen 14 dager.

Oppnås ikke enighet ved forhandlinger, kan hver av partene kreve tvisten bragt inn for tvistenemnd for endelig avgjørelse.

Det samme gjelder tvister om forståelse av denne avtale som måtte oppstå mellom organisasjonene. Tvistenemnda skal bestå av to representanter oppnevnt henholdsvis av MBL og NJ og en upartisk oppmann. Blir partene ikke enige om oppmann, overlates det til Riksmeklingsmannen å oppnevne ham.

Partene bærer hver sin halvpart av utgiftene ved at oppmann tilkalles.

§ 13 Ikrafttreden og varighet
Denne avtale trådte i kraft 5. juni 1976 og gjelder til tidspunktet for første utløp av Journalistavtalen etter avtalerevisjonen 2008.

Bilag 4

til Journalistavtalen for aviser 2008

Overenskomst 275

OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFONDET

§ 1 Formål
Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdanning i norsk presse.

§ 2 Virkeområde
Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

1. En moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på rasjonalisering, vernearbeid, produktivitet, økonomi og samarbeidsspørsmål.

2. Utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme emner som nevnt i punkt 1.

3. Forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak.

4. Fremme av sunn og riktig rasjonalisering.

5. Fremme av godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.

6. Yte tilskudd til etterutdanningstilbud for journalister.

§ 3 Finansiering
Fondets midler bringes til veie ved at Mediebedriftenes Landsforening (MBL) oppkrever et beløp på kr 1220 ,- pr. fast ansatte redaksjonelle medarbeider, Jf. Journalistavtalens § 1, pr. 1. februar hvert år. (Gjeldende fra 1/1 - 2001)

Det betales også premie for deltidsansatte med lengre arbeidstid enn 20 timer pr. uke. Det beregnes ikke premie for personer som er fraværende fra arbeidet lengre tid enn 3 måneder omkring ovennevnte dato, dog slik at det betales premie for personer som er fraværende på grunn av sykdom og som på beregningsdatoen mottar lønn fra bedriften. Det skal beregnes premie for vikarer som påregnes å være ansatt i bedriften i 6 måneder eller mer og er ansatt på beregningsdatoen.

NJ vil kvartalsvis sende MBL en oversikt over antall medlemmer NJ har i de respektive aviser.

Det er inngått en avtale med Felleskontoret for LO/NHO- ordningene. Bedriften innbetaler hvert kvartal etterskuddsvis følgende premie per måned:

Gruppe 1: 4 t/uke inntil 20 t/uke kr 15,-
Gruppe 2: 20 t/uke inntil 30 t/uke kr 25,-
Gruppe 3: 30 t/uke og derover kr 40,-

I tillegg betaler bedriften til Felleskontoret for LO/NHO- ordningene etterskuddsvis kr 464,- per år basert på antall redaksjonelle medarbeidere ansatt per 4. kvartal det foregående år.

Bedriften trekker de samme personer med kr 240,- per år som deres andel til fondet.

Trekk av arbeidstakers tilskudd til premien skal normalt foretas i månedslønnen for februar.

For bedrifter som ikke inngår i ordningen med trekk fra Felleskontoret for LO/NHO- ordningene (Bedrifter som ikke har en LO/NHO overenskomst gjort gjeldene) gjelder følgende innbetalingsrutiner.

Mediebedriftenes Landsforening oppkrever et beløp på kr 1220,- per fast ansatte redaksjonelle medarbeidere, Jf. Journalistavtalens § 1, per 1. februar hvert år. (Gjeldende fra 1/1 - 2001)

Det betales også premie for deltidsansatte med lengre arbeidstid enn 20 timer per uke. Det beregnes ikke premie for personer som er fraværende fra arbeidet for lengre tid enn 3 måneder omkring ovennevnte dato, dog slik at det betales premie for personer som er fraværende på grunn av sykdom og som på beregningsdatoen mottar lønn fra bedriften. Det skal beregnes premie for vikarer som påregnes å være ansatt i bedriften i 6 måneder eller mer og er ansatt på beregningsdatoen.

Bedriften trekker de samme personer kr 287,- per år som deres andel til fondet.

Trekk av arbeidstakers tilskudd til premien skal normalt foretas i månedslønnen for februar.

§ 4 Styre
Fondet ledes av et styre på 4 medlemmer hvorav MBL 1, UA 1 og NJ oppnevner 2 . Vervet som styreleder alternere mellom representantene for MBL/UA og NJ.

§ 5 Fordeling
Fondets midler fordeles av fondsstyret slik at NJ og MBL tilføres hver kr 260,- pr. person som omfattes av avtalen, og kr 300,- pr. person til et spesielt fond som skal tilgodese etterutdanning av personale ansatt i aviser. Til et spesielt fond mellom MBL/UA og NJ øremerket fremtidig startopplæring for journalister tilføres kr 400,- pr. person. (Gjeldende fra 1/1 - 2001)

Før overføring til de respektive fonds, belastes hvert av disse med administrasjonsomkostninger med 1/2 hver.

§ 6 Regnskap
Fondenes regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor ansatt av fondets styre. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til MBL og NJ.

§ 7 Oppløsning
Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler MBL og NJ.

Bilag 5

til Journalistavtalen for aviser 2008

Overenskomst 275

AVTALE OM STARTOPPLÆRING

1. Vurderingen av behovet av Start-opplæring skal drøftes i den enkelte bedrift ved nyansettelse. Innenfor de økonomiske rammene for ordningen kan Start-opplæring tilbys de medarbeidere som er nevnt i JA par. 38.2 pkt. 1.

2. Partenes Opplysnings- og Utviklingsfonds styre fungerer som styre for Start-opplæringen.

Merknad: Institutt for Journalistikk fungerer for tiden som sekretariat for ordningen.

3. Styret for Start godkjenner opplegg for Start-opplæring og hvilke institusjoner som kan tilby dette.

Merknad 1: Aktuelle tilbydere av Start-opplæring kan være: Institutt for Journalistikk, universitet og høyskoler, private undervisningsinstitusjoner m.v.

Merknad 2: Institutt for Journalistikk står for tiden for gjennomføringen av kursene.

Merknad 3: Partene er enige om at det i tariffperioden skal utvikles varianter av Start-opplæring for ulike målgruppers behov. Variasjonene kan gjelde praktisk gjennomføring, omfang, innretning, pedagogisk opplegg og undervisningsform (for eksempel nettbasert). Opplæringen skal gi innføring i journalistens samfunnsrolle, journalistiske arbeidsmetoder, presseetikk og pressejuss.

4. Partene er enige om at når det er utviklet differensierte kursopplegg (jfr. Bilag 5, pkt 3, merknad 3), skal Start- opplæring bli et tilbud til alle nytilsatte redaksjonelle medarbeidere som mangler journalistisk erfaring og utdanning i journalistikk.

5. Fra partenes Opplysnings- og Utviklingsfond avsettes kr. 400,- pr. redaksjonell medarbeider til finansiering av ordningen (Start-fondet).

Bilag 6

til Journalistavtalen for aviser 2008

Overenskomst 275

AVTALE OM STUDIEPERMISJON

1. Avtalen om studiepermisjon (STUP) er en bransjeordning for etter- og videreutdanning av redaksjonelle medarbeidere i mediebransjen.

2. Ordningen gis forankring i Journalistavtalens § 39.

3. Ordningen ledes av et styre på 6 personer, hvorav 3 fra NJ og 3 fra MBL. Vervet som styrets leder alternerer mellom MBL og NJ med 1 år av gangen.

Ordningens sekretariat er for tiden Institutt for Journalistikk.
 
4. Bedriftene yter et avtalt beløp pr. medarbeider pr. år til ordningen. Beløpene reguleres etter forhandlinger mellom partene, og er fra 01.01. 2001 kr 1.600,-.

IJ foretar innkreving av avgiften. Innbetalingen skjer 2 ganger pr. år i like store rater.

5. Det må tas sikte på en rimelig fordeling mellom avisene av de tiltak som Studiepermisjonsordningen setter i verk. Det forutsettes at instituttet i sin øvrige virksomhet søker å tilgodese spesielt de aviser som i mindre grad kan nyttiggjøre seg bransjeordningens tiltak.

6. Det forutsettes at de tradisjonelle pressestipendier samordnes med Studiepermisjonsordningen. Det må skjelnes mellom utdanningsstipendier og arbeidsstipendier. Jfr. § 43 i Journalistavtalen.

Styret avlegger regnskap og årsmelding for tariffpartene. Styret fastlegger selv sin forretningsorden.

Bilag 7

til Journalistavtalen for aviser 2008

Overenskomst 275

OM AVTALEFESTET FERIE MV.

Innledning

Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne.

Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjonen m.m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet.

A. Fleksibilitet
I samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser:

a) Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i arbeidsmiljølovens § 10-5 (tidligere § 47). Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres.

b) Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger, fritidsønsker mv. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte.?

B. Avtalefestet ferie
1.
Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. Ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster.

Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. Ferielovens § 5 nr. 1 og 2.

Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. Ferielovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.

2. (Gjelder ikke NJ)

3.
Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.

4.
Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

5.
Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. Ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås.

Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.

6.
Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

7.
For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

Merknader:
1. I overenskomster hvor ferien etter Ferielovens § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.