Levert 1. februar 2008

Innledning

Småredaksjonsutvalget 2 vil med dette levere sin rapport til landsstyret. Vi har i samarbeid med leder Elin Floberghagen tolket mandatet vårt slik at vi har en kjapp leveranse av oppdraget. Ønsker landsstyret at vi skal utdype eller utvikle videre disse delene eller andre problemstillinger rundt små redaksjoner, står utvalget til disposisjon for videre arbeid.

Vi definerer små redaksjoner som redaksjoner med ti eller færre redaksjonelle medarbeidere, uansett publiseringsplattform. Utvalget har konsentrert seg om å utvikle konfliktdempende informasjon til bruk på NJs websider. I tillegg har vi konkrete forslag til rekruttering av nye medlemmer, spesielt rettet mot de minste redaksjonene. Ett av disse forslagene må behandles på landsmøtet.

Oslo/Levanger/Bergen/Tvedestrand,1. februar 2008

Håkon Okkenhaug
Karstein Sæverås
Ketil Heyerdahl
Carina Bredesen
Are Arctander Vik

Forslag til tiltak

Gruppa har en rekke forslag som er oppsummert her. Disse er utredet og begrunnet lenger ut i rapporten.

Rekruttering av medlemmer: Småredaksjoner har annen rekrutteringsvei enn større redaksjoner. Det må utarbeides en egen rekrutteringsbrosjyre. Utvalget foreslår en introduksjonsrabatt til nye medlemmer. Vi mener at medlemmer som tjener under en viss grense bare skal betale 1 prosent av lønn i kontingent mot 1,6 prosent som er normalen i dag. Dette er en landsmøtesak.

Rekruttering av tillitsvalgte: Det viktigste for å beholde tillitsvalgte er trygghet. I små redaksjoner er det ekstra utfordrende å være tillitsvalgt på grunn av et høyere konfliktnivå, og tettere arbeidsforhold til arbeidsleder/-giver. Her er faglige grunnkurs og ofte stilte spørsmål (OSS) løsningen, mener utvalget.

Konsern: Konserntillitsvalgte må ha spesielt oppsyn med de små redaksjonene slik at de er godt informert om budsjettprosesser, tidsfrister og muligheter til å påvirke disse i egen bedrift.

Faglige grunnkurs: Utvalget anbefaler ikke spesifikke kurs for småredaksjoner. Men vi mener det er viktig at utvalgets funn blir en del av dagens faglige grunnkurs. En bør også være spesielt oppmerksom på når man arrangerer slike kurs; det er vanskeligere å få fri i en liten redaksjon.

Arbeidsmetode

Utvalget hadde sitt første møte 7. november 2007. Der bestemte vi oss for å lage en spørreundersøkelse. Den ble sendt ut i begynnelsen av desember. Etter diverse purringer fikk vi inn totalt 404 svar fra totalt 872 forespurte. Svarene ble analysert og er oppsummert i kapittelet ”Oppsummering/funn i undersøkelsen”. Vi jobbet deretter ut en rekke spørsmål rundt de tre hovedtemaene vi mente det var størst behov for. De er ment for publisering på nett, og i en kortversjon på papir.

Utvalgsleder Håkon Okkenhaug har vært i et kort oppsummeringsmøte med utvalget som jobber med problemstillinger rundt kontinuerlig publisering. Vi fant noen fellesnevnere, selv om ingen var direkte overraskende. Siden Småredaksjonsutvalget har kommet lengre i prosessen, har vi ikke særskilte hensyn til funn i den undersøkelsen.

Det er mulig å jobbe videre med å sammenlikne funn fra disse to utvalgene. Vi har ikke gjort det på grunn av tidsfristen. Våre tekster må kvalitetssikres i sekretariatet. Vi håper teksten er i en form som gjør det enkelt å publisere den på NJs nye websider. Utvalgsarbeidet har vært preget av langtids sykdom hos to av utvalgets medlemmer. Derfor mener vi det hadde vært mulig å komme noe lengre ved en forlenget tidsfrist.

Utvalget hadde tre møter; 7. november, 10. og 24. januar. På møtet 10. januar oppsummerte vi undersøkelsen og fordypet oss i aktuelle spørsmål. Utvalgsmedlemmene jobbet grundig med dem fram til 18. januar. Deretter ble de sendt til kommentar hos referansegruppa og utvalgsmedlemmene, før et oppsummerende og avsluttende møte 24. januar. Deretter sendte vi rapporten ut på ny høring blant utvalgsmedlemmene før endelig levering 1. februar.

Oppsummering/funn i undersøkelsen

Vi laget en spørreundersøkelse med til sammen 40 spørsmål som ble sendt ut som en Questback-undersøkelse. Det er vanskelig å si noe spesifikt om hvordan situasjonen er i småredaksjonene kontra andre redaksjoner på de første 20 spørsmålene uten å ha sammenlignbare tall.

Det er ett unntak: På spørsmål om publiseringsplattformer. Her ser vi at nettet kommer for fullt, både med nettavis og etter hvert web-tv også i de minste redaksjonene. Hele 90 prosent publiserte på papir, 85 på nett.

Fra spørsmål 21, om hvilke tillegg bedriften operer med, begynner det å bli interessant. Bare halvparten sier de har kveldstillegg. Det er en rettighet som er nedfesta i Journalistavtalen. Da blir spørsmålet om bedriften ikke følger Journalistavtalen, eller rett og slett om journalistene ikke jobber kveld. Også i forhold til helg- og overtid er det 20 prosent som sier de ikke har noen ordning. Det er også tariffstridig.

Spørsmål 22, 23 og 24 går på ledelsens evne til å planlegge, håndtere konflikter, ta initiativ i ting som ikke fungerer. Også her er det stor misnøye med ledelsen. I spørsmål 25 er temaet samarbeidsklima mellom klubb og ledelse. Her svarer 58 prosent at den er middels eller dårlig. I neste spørsmål mener hele 80 prosent at ledelsen er for middels eller dårlig til å informere.

I spørsmål 28 svarer mange at de føler seg presset til å gå på jobb selv om de er syke. Hele 31 prosent svarer ja, 34 prosent svarer av og til. Når det gjelder hvilke kurs de redaksjonelle medarbeiderne ønsker seg (siste spørsmål, nr 34) fordeler det seg ganske likt på lov og avtaler, forhandlinger, arbeidsmiljø og klubbarbeid.

Ut fra dette finner Småredaksjonsutvalget 2” å jobbe videre med tre hovedlinjer:

• Bevissthet rundt rettigheter

• Konfliktløsing i bedriftene

• Skolering av tillitsvalgte i klubbene

”Småredaksjonsutvalget 2” mener informasjon er det viktigste arbeidet. Vi ser for oss en papirbasert enkel brosjyre som forteller litt om rettigheter, og henviser til videre fordyping på NJs nettsider, og foreslår at vi oppretter et område der med OSS/FAQ (ofte stilte spørsmål) ut fra tre nivåer:

1. Spørsmål med korte svar

2. Fordyping

3. Henvisning til lovparagrafer, avtaleparagrafer m.m.

Målgruppe

De fleste i småredaksjonene er tilsluttet en av de fire MBL-avtalene; avis, digital, eter eller ukepresse utgjør hele 70 prosent Andre har tilslutningsavtaler, helt egne tariffavtaler eller husavtaler. Vi har derfor konsentrert oss om de fire MBL-avtalene.

Tiltakene

Rekruttering av medlemmer

For mange er starten på en yrkeskarriere i journalistikken en liten redaksjon. Vi er allerede dyktige på å rekruttere på utdanningsstedene, men utvalgets erfaring er at mange i småredaksjonene ikke har formell journalistutdanning, og kommer inn i bransjen med liten faglighet.

I journalistutdanningen bygges fagligheten opp. Den finnes ikke hos en nyansatt jordskiftekandidat i redaksjonen i lokalavisa. De har ikke de samme organisasjonstradisjonene, og det blir vanskeligere å bruke den faglige identiteten når vi skal rekruttere medlemmer. Undersøkelsen viser at en av fire ikke er fornøyd med hjelpen de får av NJ. Det er også kjent fra ”Tatt av ordet”, der det er større misnøye med NJ i små enn i større redaksjoner.

Vi foreslår et rekrutteringstiltak spesielt rettet mot denne gruppen. En brosjyre kalt ”Hjelp, jeg har blitt ansatt”. Den skal inneholde en del startspørsmål hentet fra vår OSS (ofte stilte spørsmål), info om startkurs og prisforskjellen på å være NJ-medlem og ikke, og litt om hva fagforeninga kan tilby.

Vår undersøkelse viser at sju av ti har akkurat så stor lønn at de klarer seg økonomisk eller sliter med å få endene til å møtes. I valget mellom å betale kontingenten til NJ og strømregninga velger de trolig det siste.

Derfor foreslår utvalget en introduksjonsrabatt på ett år for nye medlemmer, og at medlemmer under et visst inntektsnivå får en medlemskontingent på 1 prosent i stedet for standarden 1,6 prosent. Hvor innslagspunktet på inntekt i dette forslaget skal gå, er utvalget usikre på. En mulig grense er rundt 300.000 kroner. Et slikt forslag må behandles av landsmøtet.

Rekruttering av tillitsvalgte

I små redaksjoner er det faglige arbeidet i veldig stor grad personavhengig. Det er få å spille på, og en klubb som fungerer kjempegodt ett år, kan være ute av drift året etter fordi den tillitsvalgte har skiftet jobb. Videre er det en større belastning å være tillitsvalgt fordi mange av de problemstillingene som kommer opp i stor grad er problemstillinger som angår en selv.

Undersøkelsene viser at det også er høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse. Begge parter må skoleres bedre i lover og rettigheter.

Et vesentlig problem i så måte er å få de tillitsvalgte til å komme på kurs, og benytte seg av de tilbudene som finnes. Vi mener de faglige grunnkursene fungerer godt. Funnene fra denne undersøkelsen og ”Tatt av ordet” må bli en del av pensum på faglige grunnkurs. Mange av spørsmålene i vår OSS kan med fordel tas inn. Dessuten må de tillitsvalgte skoleres bedre i konfliktløsning på arbeidsplassene.

Konsern

Konserntillitsvalgte og tillitsvalgte i de store klubbene har et spesielt ansvar for å dra med de tillitsvalgte i de mindre klubbene. Det er viktig at de lokalt tillitsvalgte får informasjon om hvordan de kan påvirke innenfor egen bedrift. Om tidsfrister, rettigheter til å bli informert (jfr. hovedavtalen) og rammer.