Denne artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 29. mars 2005

Mange norske mediebedrifter går godt og sørger for pene inntekter til sine eiere. I mediebedriftenes styrerom er de samme eiernes representanter klare på to ting: Avkastningen av virksomheten må øke, samtidig som antallet fast ansatte i bedriftene skal fryses eller helst reduseres.

Mediebransjens egen arbeidsmiljøundersøkelse fra 2002 – 03 viser en bransje hvor omstillingstakten er høy, usikkerheten stor, eldre arbeidstakere støtes ut, unge holdes utenfor fast ansettelse og arbeidsrelaterte plager øker i omfang.

Likevel velger Regjeringen å foreslå endringer i arbeidsmiljøloven som i praksis er en premiering av misbruk av dagens lovverk. Og enda verre: Politisk ledelse i Arbeids- og Sosialdepartementet gjør dette med vid åpne øyne. Statssekretær Helge Eide i Arbeids- og Sosialdepartementet går til og med så langt at han refser mediebransjens misbruk av midlertidig ansatte i fagbladet Journalisten.

- Bruken av prosjektstillinger i flere mediebedrifter er nær yttergrensen av det loven tillater, sier Eide til Journalisten.

- I slike tilfeller bør det være naturlig for bedriftene å se nærmere på om de avtaler de har med midlertidige ansatte holder i forhold til gjeldende lov, både dens bokstav og intensjon, sier Eide.
Det underlige er ikke at statssekretæren ser og reagerer på det som foregår. Det underlige er at han ser, reagerer og samtidig legger fram et lovforslag som åpner for en enda mer hemningsløs bruk av midlertidige ansettelser. Et forslag som utvilsomt vil føre til ytterligere til økt misbruk av ung, velutdannet arbeidskraft.

Nesten halvparten av journalistlagets medlemmer under 30 år er uten fast jobb, og de har fått erfare at et midlertidig ansettelsesforhold ikke er noen snarvei inn i fast ansettelsesforhold. Tvert i mot opplever mange å gå i årevis ut og inn av kortere og lengre engasjementer, avbrutt av perioder med arbeidsledighet eller usikre frilansinntekter. Uten fast jobb får de ikke lån til å etablere seg på boligmarkedet, uten fast jobb må de utsette familieetablering og barn.

I de store mediebedriftene blir ingen engasjert for mer enn 12 måneder. Journalistenes tariffavtale sier nemlig at en som har hatt vikariater eller engasjementer på full tid i ett år eller mer har fortrinnsrett til fast ansettelse – under ellers like vilkår. Ikke rare forpliktelsen, men arbeidsgiverne skyr den så godt de kan.

Så kommer Eide og Høybråtens departement og foreslår fritt fram for midlertidig ansettelser, uten vilkår, i inntil 12 måneder, med en etterfølgende rett til fast ansettelse. Muligens godt ment, men med våre erfaringer vet vi at vi kan se lengt etter flere faste jobber. Forleden fikk vi følgende hjertesukk fra et ungt, frustrert vikarmedlem i en av våre største avisredaksjoner, og bedre kan det i grunnen ikke sies:

”Forslaget til vikarbestemmelse i loven er en skandale. Den vil gjøre det enda vanskeligere for unge å få bli værende i lengre tid på arbeidsplassen. En del arbeidsgivere, for eksempel Aftenposten, praktiserer allerede en regel om at vikarer får jobbe i maks 12 mnd av gangen, deretter er det rett ut i ”karantene” i seks mnd. før man evt. får vende tilbake.

Situasjonen er altså helt uholdbar i utgangspunktet, og det sier seg selv at Høybråtens nye forslag til vikarpraksis vil gjøre situasjonen enda vanskeligere for enda flere unge.

Ingen arbeidsgivere vil ansatte vikarer etter at de har vært et sted i 12 mnd. Vikarene blir isteden tuppet rett ut – akkurat som nå. Forskjellen er bare at Høybråten gir redaksjonene rett til å gjøre dette med loven i hånd.”

I begrunnelsen for de nye lovbestemmelsene leser vi blant annet at en forskningsrapport viser at midlertidig ansatte er i fast jobb i løpet av to år, og at midlertidige ansettelser derfor er en vei til fast ansettelse. Til det er å bemerke at det er med dagens lovgivning som har ganske stramme vilkår for bruk av midlertidige.  Norsk Journalistlags jurister har også, med dagens lovgivning, hjulpet mange ulovlig midlertidig ansatte til fast jobb. Nå ønsker regjeringen Bondevik å frata oss dette verktøyet, og vi er dypt bekymret for konsekvensene.

Ann-Magrit Austenå og Bente Sabel
Leder og forhandlingsleder i Norsk Journalistlag