Norsk Journalistlags program og tiltaksplan slår fast at organisasjonen skal arbeide for at reelt arbeidsbehov i redaksjonene skal dekkes av fast ansatte og at midlertidige og fast ansatte skal likebehandles.

På denne bakgrunn har NJ gått hardt ut mot forslag fra Regjeringen og Arbeidslivslovutvalget om å endre arbeidsmiljøloven og åpne for økt bruk av midlertidig ansatte. I fjorårets hovedoppgjør for MBL-avtalene (trykt presse, ukepresse, lokal-tv +Kanal24 og digitale medier), TV2-avtalen, NRK og i en nyopprettet tariffavtale for produksjonsselskapet MTV Mastiff fikk NJ avtalefestet likebehandling av midlertidig og fast ansatte når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. NJ arbeider innen alle avtaleområder, både sentralt og lokalt, for å sikre ansattes rett til fast stilling og forbedre midlertidiges lønns- og arbeidsvilkår.

Flere midlertidige

Parallelt med nedbemanning og stillingsstopp de siste årene, har NJ sett en økning i varianter av midlertidig ansatte journalister; engasjementer, prosjektansettelser, tilkallingsvikarer, ”konsulenter”, såkalte ”faste frilansere”, ”hospitanter” fra folkehøgskoler og praktikanter fra A-etat. Samlet har bruken av midlertidige ansettelser økt i norske redaksjoner. Arbeidsmiljøundersøkelsen i mediebransjen 2002/03 viste at det var 20 prosent ikke fast ansatte journalister. Andelen midlertidig ansatte blant norske arbeidstakere generelt er 10 prosent. Blant journalister under 30 år er andelen ikke fast ansatte 46 prosent.

I mange mediebedrifter og konserner er det gjort styrevedtak om ikke å øke antallet fast ansatte journalister, selv om medieøkonomien det siste året har vært i klar bedring. Samtidig forventes det økt produktivitet og rask omstilling i bedriftene, med publisering av redaksjonelt stoff i flere kanaler og lansering av nye programposter, magasiner og bilag. I denne situasjonen velger mange redaktører kreative nyskapninger innen midlertidige ansettelser, istedet for å gå tilbake til styret og kreve økning i antallet fast ansatte.

Flere studenter om færre jobber

Antallet nyutdannede journalister fra de fem utdanningssentrene Bodø, Volda, Stavanger, Kristiansand og Oslo, pluss BI-studiet ”økonomi- og næringslivsjournalistikk” har vært økende. Årlig uteksamineres i Norge i dag rundt 360 journalister. De siste årene har de måttet kjempe om svært få faste – og et økende antall midlertidige stillinger. I tillegg kommer de 8 - 900 nordmenn som Lånekassa årlig registrerer som journalistikkstudenter i utlandet.

I denne situasjonen lanserer norske mediebedrifter en nyskapning; traineeordning for journalister.
Journalist-traineene er ikke en variant av de innarbeidede ledertreningsprogram på mellom ett og to år for administrativ og økonomisk ledelse, som går i både statlige og private virksomheter, institusjoner og konsern. I de etablerte traineeprogrammene får deltakerne erfaring fra ulike deler av virksomheten under tett oppfølging fra traineeledelse og mentorer. Og de ansettes fast.

Drøyt halvår

En journalisttrainee er inne i mediebedrifter som VG og Bergens Tidende i 7 - 8 måneder og de får klar beskjed om at det ikke følger noen forpliktelser til fast ansettelse med traineeordningen.

Traineeordningen er ingen praktikantordning, regulert i Journalistavtalen. Journalist-traineene skal ikke tilbake til en læresituasjon. Journalist-traineene er heller ikke lærlinger, som skal opp til en avsluttende fag- eller svenneprøve. De er ferdig utdannede journalister og de fleste av dem har allerede relevant praksis fra ulike redaksjoner.

Journalist-traineene er i jobb. I Bergens Tidende anslår redaksjonsklubben at nærmere 90 prosent av traineenes arbeidstid vil inngå i BT-redaksjonens regulære produksjon. Traineene skal derfor også lønnes på lik linje med andre faste- og midlertidig ansatte journalister i BT. Også i VG forventes det at traineene bidrar i den redaksjonelle produksjonen. I VG avlønnes traineene noe lavere enn andre faste- og midlertidig ansatte i bedriften.

En kvinnesak

Journalist-traineene har så langt vært kvinner. I VG startet ordningen høsten 2003 som en del av bedriftens likestillingstiltak og målsetting om å rekruttere kvinner til avdelinger med få eller ingen kvinner (sport, krim, desk, nyhet). Bare en av de fire kvinnene fra første kull går i dag i vikariater på VG-desken. Likestillingsombudet satte foten ned mot VGs annonsering bare rettet mot kvinner. Men også i VGs andre kull traineer er kvinner foretrukket. I Bergens Tidende er ordningen foreløpig en prøveordning med tre kvinnelige traineer som startet i januar i år. Alle har journalistutdanning, en har mye praksis, en har noe og en har ikke praksis fra tidligere.

Trainee-ordningene for journalister går i motsetning til andre, etablerte traineeordninger, ikke etter de beste kandidatene - de med til sammen best utdanning og mest relevant praksis. I Bergens Tidende vraket redaksjonen trainee-søkere som allerede har ”for mye” praksis. I VG rekrutteres i følge klubben kvinner som ikke normalt ”når opp” i kampen om regulære ansettelser, vikariater eller sommervikariater.

Avtalestridig

Adresseavisen og Stavanger Aftenblad har signalisert interesse for VG og BTs trainee-ordninger. NJs tariffavtaler gir imidlertid ikke rom for slike ordninger. Og det er høyst tvilsomt om disse trainee-ordningene er forenlige med dagens lov.

NJs landsstyre diskuterte trainee-ordningene i møte 6. desember 2004. Landsstyret var samlet svært kritisk til disse ordningene og vurderte ordningene som ytterligere nye varianter av mediebedriftenes bruk av midlertidige stillinger.