Journalister er "Hekta på jobben"

Mange av NJs medlemmer svarer at det er blitt vanskelig å skille mellom arbeid og fritid. 7 av 10 journalister sier at sjefen forventer at de skal være tilgjengelig døgnet rundt og 5 av 10 mener jobben går ut over privatlivet deres. 24/7-journalisten er ett av temaene for den store arbeidsmiljøundersøkelsen som alle NJs medlemmer ble bedt om å svare på i sommer, og som landsmøtet kommer til å diskutere.

Arbeidsmiljøutvalget presenterte en foreløpig rapport for landsstyret i slutten av januar. Den fullstendige rapporten kommer i midten av februar. 

Undersøkelsen har fire hovedtemaer: 1. 24/7-journalisten, 2. Den psykologiske arbeidskontrakten, 3. Omstilling/nedbemanning og 4. Den nye journalistrollen. I denne artikkelen fokuserer vi på 24/7

LES MER: -Ta fritiden tilbake/Journalisten 31.1.2013

Skillet mellom arbeidstid og fritid viskes ut

NJs arbeidsmiljøundersøkelse 2012 gjenspeiler utviklingstrekk i mediebransjen, heter det i rapporten. Folks medievaner vris mot smarttelefoner, lesebrett og PCer, noe som har ført til en kontinuerlig etterspørsel etter redaksjonelt innhold gjennom døgnet, gjennom uka, gjennom året. Stadig mer av mediekonsumet skjer tidlig på morgenen og på kveldstid. Mediebedriftene legger om redaksjonens arbeidsform for å møte denne etterspørselen gjennom kontinuerlig publisering av saker 24/7/365. Som en følge av dette legges vaktplanene om slik at de dekker hele døgnet – hele året. Flere arbeider natten. Og de tilfeldige fridagene som var pga avisfrie dager er borte.

Smarttelefoner, lesebrett og PCer har gjort journalister tilgjengelig for publikum, arbeidsgiver og kolleger 24/7/365, også utenom vaktplanene. Når de redaksjonelle ressursene flyttes fra papirbaserte til digitale medier, og redaksjonene nedbemannes som følge av at inntektene er mindre fra nettmedier enn papirmedier, får dette også konsekvenser for den enkelte.

De sosiale mediene er for journalister en blanding av privat forum og jobb-forum. Journalisten er i realiteten på jobb når hun bruker de sosiale mediene.

Arbeidet går ut over privatlivet

Mange av NJs medlemmer svarer at det er blitt vanskelig å skille mellom arbeid og fritid. Dette skyldes særlig at smarttelefoner og lesebrett gjør journalistene tilgjengelig hvor som helst - når som helst.

  • 7 av 10 journalister svarer at deres overordnede i noen eller høy grad forventer at de skal være tilgjengelig døgnet rundt.
  • 7 av 10 sjekker jobb-e-post flere ganger daglig utenfor arbeidstiden.
  • 6 av 10 svarer at det i noen eller høy grad er vanskelig å skille mellom arbeid og fritid.
  • 5 av 10 svarer at forhold på jobben i noen eller høy grad går ut over privatlivet/familielivet deres.

Hvorfor jobber journalistene på fritiden?

I undersøkelsen er NJs medlemmer spurt om hva som får dem til å jobbe langt ut over tiden de får betalt for. Svarene er gruppert i tre hovedgrupper: Hekta på jobben, Konformitetspress og Personlig gevinst. Alle henter noe drivkraft fra hver av disse gruppene.

Svarene er rangert på en skala der 0 stemmer svært dårlig og 100 stemmer svært godt.  «Hekta på jobben» får et gjennomsnittsskår på 74 av 100. Den sterkeste drivkraften for å jobbe ut over avtalt arbeidstid er egenmotivasjonen for videreføre eller avslutte arbeidet journalisten er i gang med. Dersom man bryter dette ned på underliggende forhold, får beskrivelsen "…fordi det er nødvendig for at jobben skal bli gjort" - 88 av 100 poeng.

Neste hovedgruppe er  ”Konformitetspress” som får 48 av 100 poeng. Med konformitetspress menes at arbeidsinnsatsen ut over avtalt arbeidstid skyldes ytre press og forventninger. Spørsmålene som kartlegger dette har følgende gjennomsnittsskår:

  • 54 av 100; …fordi kulturen på arbeidsplassen er sånn
  • 49 av 100; …for ikke å påføre mine kolleger ekstra arbeid
  • 49 av 100; …fordi jeg har vanskelig for å si nei
  • 41 av 100; …på grunn av krav fra overordnede

Ulike typer personlig gevinst var den minst viktige av drivkreftene for å bruke fritiden på å jobbe. "Personlig gevinst” får et gjennomsnittsskår 29 av 100.  Brutt ned på underliggende gjennomsnittsskåren slik:

  • 36 av 100; …på grunn av egen karriereutvikling
  • 36 av 100; …for å gjøre godt inntrykk overfor overordnede
  • 35 av 100; …for å øke inntekten min

Sykefravær skyldes i stor grad jobben

Undersøkelsen viser at omkring 50 prosent av sykefraværet i redaksjonene kan forklares med jobbrelaterte forhold. Dette gjelder særlig langtidsfraværet (mer enn 10 dager) hvor to av tre svarer at fraværet helt eller delvis skyldes jobben. Sykefraværet knyttes i stor grad til hvordan journalisten opplever å mestre de ulike typene krav han står overfor på arbeidsplassen (kvalitet, kvantitet, multimedialitet, rollekonflikter, integritet) og arbeidsmiljøressursene han opplever at er der (medvirkning, støtte, tillit, læring, meningsfylt, rettferdighet).

Undersøkelsen viser at journalistene som er "Hekta på jobben" gjennomgående skårer bedre på både krav- og arbeidsmiljøressurs-variablene enn Konformitetspress-journalistene. Det er en forklaring på at de også har mindre jobbrelatert sykefravær. Men - undersøkelsen gir grunn til bekymring for at dagens "Hekta på jobben"-journalister over tid beveger seg over i gruppen hvor Konformitetspress er den overordnede drivkraften, og sykefravær kan bli konsekvensen. Årsaken er at journalistene som i dag opplever å være i god flyt og trives med jobben, skårer høyt på krav-variablene som over tid kan føre til slitasje og utbrenthet (mye å gjøre, høyt tempo, sløyfer lunsjen, på etterskudd med leveringer).

Foreslår at arbeidsmiljø følges videre opp

Arbeidsmiljøutvalget mener at undersøkelsen inneholder viktige innspill til flere områder av NJs arbeid, og da særlig tariff, arbeidsmiljø, medienes samfunnsoppdrag og arbeidet mot nedbemanning. Utvalget fikk med seg landsstyret på å foreslå for landsmøtet å vedta at "NJ skal følge opp hovedfunnene i arbeidsmiljøundersøkelsen, med særlig vekt på å forebygge negative konsekvenser av det grenseløse arbeidet".

Fakta om undersøkelsen

NJs Arbeidsmiljøutvalg består av Finn Våga (leder), Anne Berit Larsen, Jan Børge Leirvik, Andreas Nielsen og Trond Idås (sekretær), dessuten deltok Gunhild Mohn og Mari Torsdotter Hauge i deler av arbeidet fra sekretariatets side. Forsker Astrid Gynnild og journalist Alexander Berg har bidro med råd og innspill til utvalget. Undersøkelsen ble gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), med seniorforsker Asbjørn Grimsmo som faglig ansvarlig.

Undersøkelsen ble gjennomført etter vedtak i landsmøtet 2011, og den inngår i serien av arbeidsmiljøundersøkelser NJ har gjennomført hvert tiår siden 1980. Til forskjell fra tidligere år ønsket MBL og NR ikke å delta i et samarbeid om 2012-undersøkelsen. NR deltok likevel på den delen av undersøkelsen som omhandlet trusler mot journalister, redaktører og redaksjoner.

Landsmøtet 2013 får undersøkelsen

I midten av februar 2013 kommer hovedrapporten fra undersøkelsen som utarbeides av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Den vil dermed være et viktig underlagsdokument når landsmøtet skal diskutere forslagene til tiltaksplanen for den neste 2-årsperioden.

Følg NJs landsmøte 2013 her