Livsfarlig å publisere sannheten

Livsfarlig å publisere sannheten

Mange steder i verden er det farlig å være journalist: Farlig å spise lunsj med kilden din på restaurant, farlig å være venn eller nabo med deg, farlig å skrive om korrupsjon eller sjekke ut en historie. Det kan bety døden å si hva du mener. I 2012 ble over 120 journalister drept mens de gjorde jobben sin.

I mange land er det forbundet med livsfare å være journalist. Det finnes ikke globale tall over hvor mange journalister som er overfalt eller truet eller kastet i fengsel fordi de gjorde jobben sin. Men vi vet hvor mange som blir drept: 121 journalister og medieansatte bare i 2012. Over 700 journalister de siste ti årene.

Livsfarlig å publisere sannheten

En av de ni  journalistene som ble drept i januar i år er Elisabeth Olofio (bildet). Hun jobbet i en nærradio i Den sentralafrikanske republikk da redaksjonen ble stormet av en lokal milits i januar i år. 

Ni av ti journalister som drepes, er lokale. De har aldri søkt noen korrespondentjobb eller ønsket seg til konfliktområder - krigen og konfliktene har kommet til dem. De har heller ikke arbeidsgivere som har hatt råd til å sende dem på sikkerhetskurs.

Straffefrihet for drapsmenn

Issa Ngumba fra Tanzania (bildet) ble også én av de ni. Han ble funnet hengt i et tre, med skuddskader, trolig drept av lokale kvegbønder fordi han hadde skrevet en historie om mishandling og drap på gjetergutter. 

Livsfarlig å publisere sannheten

Disse drapene når så godt som aldri mediene i vår del av verden. Og enda verre: I ni av ti journalistdrap blir drapsmannen aldri tatt, og ingen blir straffet for drapet. Det er et tydelig signal til den drepte journalistens kolleger om risikoen ved å publisere sannheten, og et like klart signal til alle som ønsker å kneble journalister om at det er fritt fram.

En annen del av dette bildet er meldingene om at et økende antall kvinnelige journalister er ofre for seksuell trakassering og voldtekt. Utviklingen går feil vei, det er farligere - ikke tryggere - å være kvinnelig journalist mange steder i verden.

Mange vil hjelpe

Men heldigvis er ikke bildet bare svart: En rekke organisasjoner jobber hardt for å øke sikkerheten for journalister. Blant dem er også Norsk Journalistlag, som hvert år bruker penger fra Solidaritetsfondet til ulike sikkerhetstiltak for journalister i utsatte områder.

Den internasjonale journalistføderasjonen IFJ driver - blant annet med penger fra norsk UD - banebrytende sikkerhetsopplæring i Midtøsten og Nord-Afrika. Denne modellen skal nå prøves ut for journalister i tidligere sovjetstater, med medvirkning fra NJs Russlandsprosjekt.

Også FN har innsett at ethvert angrep på en journalist er et direkte angrep på ytringsfriheten. I 2006 fikk journalister for første gang et eget vern av Sikkerhetsrådet gjennom en egen resolusjon (nr 1738).

UNESCOs handlingsplan

I samarbeid med bl.a. IFJ prøver UNESCO i år ut et prosjekt sammen med regjeringene i de landene der journalister er mest utsatt - i første omgang Pakistan og Mexico. Det viktigste målet er å få økt sikkerheten for journalistene, blant annet ved å sørge for at slike forbrytelser blir etterforsket og at drapsmennene blir stilt for retten.

Bare på den måten kan man få stanset drapene, og også vise de dreptes kolleger at det ikke er uten konsekvenser å angripe ytringsfriheten.

Les mer: NJ i Filippinene

Se også: IFJ, International Federation of Journalists, International News Safety Institute

Livsfarlig å publisere sannheten