Flere utredninger er levert fra kommisjonen de siste årene. Seneste utredning ble lagt frem 7. januar 2013. Etter planen skal en ny lov om tjenestepensjon være vedtatt i løpet av 2013, og kanskje iverksettes fra januar 2014. Men det er lagt opp til at de lokale parter i bedriftene deretter får tre år å områ seg på, slik at endringene må være gjennomført senest i løpet av 2016. Ny lov er altså ennå ikke vedtatt, og vi vet derfor ikke eksakt hva en ny lov vil inneholde.

I dag har bedriftene enten innskuddspensjon eller ytelsespensjon. Det som synes helt sikkert, er at dagens gunstige ytelsesordninger forsvinner og erstattes av nye ordninger. Samtidig åpnes det for bedre innskuddsordninger enn i dag, ved at max-grensen for årlige innskudd heves.

I bedrifter som i dag har ytelsespensjon, må det gjennomføres forhandling om ny ordning, fordi ytelsespensjon i dagens form vil bli fjernet ved lovendring. Det gjelder også der det er «lukkede» ytelsesordninger. I bedrifter der det i dag er innskuddspensjon, er ikke partene nødt til å forhandle om endringer, ettersom ordningen fortsatt skal bestå. Men lovendring åpner mulighet til å få bedre innskuddsordninger, så også i disse bedriftene bør tillitsvalgte være i beredskap.

Avtalesituasjonen

Tillitsvalgtes rettigheter og forhandlingsposisjon ved pensjonsendring varierer avhengig av avtalesituasjonen i den enkelte bedrift.

• I noen bedrifter er pensjonsordningen sikret direkte i tariffavtale. I disse bedriftene må endringer fremforhandles mellom partene etter de reglene som gjelder for reforhandling av tariffavtalen, og det gjelder ingen styringsrett for arbeidsgiver. Dette gjelder f.eks. i NRK.

• I bedrifter omfattet av tariffavtalen mellom NJ og MBL, er det også særlige regler for endring av pensjonsordning. Det er regler bl.a. om konsekvensutredning og om 15 måneder oppsigelsestid. Reglene finnes i Journalistavtalen § 31, her: http://www.nj.no/Journalistavtalen+MBL+avis+2012+%E2%80%93+2014.d25-SwlrI36.ips#148

Tillitsvalgte i MBL-organiserte bedrifter må være svært oppmerksomme på disse reglene, slik at man ikke passivt aksepterer endringer som viser seg å være ufordelaktige. Særlig viktig er det å påse at konsekvensene for hver enkelt utredes av uavhengige rådgivere før klubben begir seg inn i forhandlinger eller inngår avtale.

• I bedrifter der pensjonsrettigheter ikke på noen måte er nedfelt i tariffavtale, vil ansatte og tillitsvalgte stå noe svakere ved endring av pensjonsordning.

Ytelsespensjon forsvinner

Ansatte i bedrifter med ytelsespensjon vil oppleve at det blir umulig å videreføre eksisterende ordning. I praksis blir dagens ytelsespensjon ulovlig.

I forslaget fra Banklovkommisjonen erstattes ytelsespensjon av to alternative modeller. Enten kan ytelsespensjonen omgjøres til «Grunnmodellen» eller den kan omgjøres til «Standardmodellen». I utgangspunktet vil løsningene i «Standardmodellen» være bedre for de ansatte enn løsningene i «Grunnmodellen». Hovedtrekkene er slik:

a) «Grunnmodellen»

Dette vil i praksis være en modifisert versjon av innskuddspensjon, med noen viktige forskjeller:

• De ansatte får en garanti for at penger som er innbetalt til pensjonsordningen ikke skal gå tapt (nominelt). Antall kroner på saldoen kan altså ikke bli redusert på grunn av dårlig forvaltning. Avkastningen kan ikke være lavere enn null (nullgaranti). I dagens innskuddspensjon er det til sammenligning en risiko for at verdiene delvis kan fordunste, f.eks. hvis de forvaltes spekulativt i aksjemarkedet.

• De årlige innskudd kan være vesentlig høyere det som p.t. gjelder for innskuddspensjon. Pensjonssparingen kan tilsvare inntil til 8 % av inntekt opp til 7,1 G (ca. 580 000 kr.). På inntekt over dette, kan det settes av 18,1 %. Klubbene må forhandle om nivået.

• Pensjonsmidler avsatt til arbeidstakere som dør før de har tatt ut sin pensjon, tilfaller kollegaene. Altså slik at denne «arven» finansierer økte pensjoner hos dem som lever.

b) «Standardmodellen»

Også i Standardmodellen vil bedriftene betale et årlig innskudd i prosent av lønnen, slik som i både innskuddspensjon og i «Grunnmodellen». Men det åpnes for å avtale til dels mange ekstraytelser som gjør at Standardmodellen i sin beste form vil kunne ligne litt på dagens ytelsespensjon.

For alle som velger «Standardmodellen» vil følgende gjelde:

• Arbeidsgiver må garantere at midlene som tidligere er avsatt til pensjon vokser minst like mye som den årlige lønnsveksten (gjennomsnitt, ikke individuell lønnsvekst). Hvis gjennomsnittlig lønnsøkning er 3,5 %, skal også oppsparte pensjonspenger vokse med minst 3,5 %. Her gis det altså en garanti for at pensjonen holder tritt med den generelle lønnsutviklingen. Det er et viktig prinsipp.

• Pensjonssparingen kan tilsvare inntil til 7 % av inntekt opp til 7,1 G (ca. 580 000 kr.). På inntekt over dette, kan det settes av 18,1 %. Klubbene må forhandle om nivået.

I tillegg kan det i Standardmodellen avtales ekstraordninger som gjør pensjonen bedre. F.eks. kan det avtales at den enkelte har rett til ekstrainnskudd ved individuelle lønnshopp. Men dette kommer ikke av seg selv – det må aktivt avtales i den pensjonsordningen som lages.

Det vil inngå som del av forhandlingene på den enkelte bedrift om fremtidig pensjon skal opptjenes etter reglene i «Grunnmodellen» eller «Standardmodellen». ….…..eller om man i stedet skal gå over til ren innskuddspensjon.

Pensjonsplan

Alle pensjonsordninger inneholder en pensjonsplan. Pensjonsplanen er kjernen i avtalen mellom bedrift og forsikringsselskap, og avgjør hvordan pensjon opptjenes og beregnes i den enkelte bedrift. Innholdet i pensjonsplanen kan være svært avgjørende for størrelsen på fremtidige pensjoner, og forhandlingene mellom tillitsvalgte og bedrift må klargjøre de vesentlige elementene i pensjonsplanen. Eksempler på vilkår som kan fremgå av pensjonsplanen:

• Bestemmelse om at vakttillegg etc. ikke skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Kan gjøre store utslag i bedrifter der ulempetillegg utgjør en stor del av inntekten.

• Bestemmelse om at pensjonsutbetalingene stoppes ved fylte 80 år. Kan ha enorme økonomiske konsekvenser for den som lever lenge.

• Bestemmelse om verdijustering i takt med lønnsutvikling også etter pensjonsalder. Avgjør om den reelle verdien av pensjonen vedlikeholdes også etter at du er blitt pensjonist.

Innskuddspensjon videreføres

Det er foreslått at ordninger med innskuddspensjon skal videreføres med dagens regler. Men de maksimale satsene for årlig innskudd økes kraftig:

Dagens max-innskudd er:

• 5 % av lønn mellom 1 og 6 G
• 8 % av lønn mellom 6 og 12 G

Foreslått max.innskudd er:

• 8 % av lønn fra 0 – 12 G
• Pluss 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 18,1 G

Pensjonsreformen vil altså åpne nye muligheter i bedrifter som allerede har innført innskuddspensjon.

Vent til reglene er klare

Hvis tillitsvalgte gjennom 2013 opplever at bedriftens ledelse presser på for rask endring av pensjonsordning, er det viktig å ha klart for seg at ny lov ikke er vedtatt. Før det er meningsfullt å forhandle om alternativer for ny pensjon, må partene vite hva som blir den nye lovens grenser og alternativer. Generelt bør tillitsvalgte derfor forsøke å avvente forhandlinger til endelig regelverk er fastsatt av Stortinget.