Dette debattinnlegget av NJs advokat Ina Lindahl og leder av NJ, Elin Floberghagen, sto i Dagens Næringsliv 24. juni 2010.
For tiden pågår en viktig debatt om at dagens lovgivning ikke gir tilstrekkelig rettsvern. En rekke fagfolk som jobber med varslere, bekrefter overfor Aftenposten at varslervernet er for svakt i Norge. Enkelte politikere ønsker nå å se på andre ordninger som kan styrke rettssikkerheten til varslere.
Ny teknologi og lovgivning de siste årene har samtidig ført til sterkere press på journalistikkens arbeidsvilkår her i landet. Et eksempel på dette er åpningen for større bruk av politiets skjulte tvangsmidler. At myndighetene går bakveier og avdekker kilders identitet som er lovet anonymitet, innskrenker journalisters muligheter til uhindret å kunne innhente og motta viktig samfunnsinformasjon i fremtiden. Avsløres kilder som i fortrolighet har meddelt opplysninger til pressen, vil det kunne tørke ut journalistenes informasjonskanaler og undergrave medienes samfunnsrolle.
Den sentrale begrunnelsen for journalisters lovmessige rett til vern om anonyme kilder, er ønsket om en fri og åpen informasjonsformidling og meningsdannelse. Forutsetningen for en slik aktiv og informert deltakelse i samfunnsdebatten, er tilgang på et mangfold av opplysninger fra ulike aktører. Enten det er fra varslere som har et budskap de brenner for, eller informanter som journalistene har bedt om uttalelser fra. Kildevernet omfatter både dem som aktivt har gitt informasjon til medier, og dem som har blitt oppsøkt av journalister.
Kildevernet er en personlig rett for journalistene, og deres vern om anonyme kilder er ikke avledet av redaktørens. Journalister kan derfor gi et selvstendig bindende løfte om anonymitet til kilder. Deretter blir det opp til redaktøren om kildens informasjon skal videreformidles under disse betingelsene.
Et lovutvalg, det såkalte Medieansvarsutvalget, arbeider for tiden med utkast til en samlet og teknologinøytral medieansvarslov. Et nytt regelverk bør omfatte alle redaksjonelle medier uansett plattform eller eier, slik at loven blir i takt med den teknologiske utviklingen og journalistene kan jobbe innunder de samme rammevilkårene.
I en fremtidig medielovgivning vil det, av hensyn til journalistikkens arbeidsvilkår her i landet, være viktig å få på plass en ordning som i Sverige, hvor journalister som har hatt befatning med kilder som er lovet anonymitet, får taushetsplikt om vedkommendes identitet. I tillegg vil verken domstolen eller andre offentlige myndigheter ha rett til å foreta undersøkelser for å finne den anonyme kilden. Brudd på taushetsplikten og etterforskningsforbudet vil med denne ordningen bli straffesanksjonert, slik tidligere utredninger også har foreslått. På denne måten vil det bli bedre balanse mellom reglene om anonymitet og reglene for vern av varslere og andre informanter.
