- Mer terror i journalistutdanningen

- Mer terror i journalistutdanningen

Over 40 prosent av journalistene som rykket ut og jobbet det første døgnet etter terrorangrepet 22. juli hadde mindre enn 5 års journalistisk erfaring. Det viser en undersøkelse som NJ har foretatt blant journalistene som dekket terrorangrepet. Undersøkelsen ble presentert på NRKJ-årsmøtet på Klækken onsdag.

- Mer terror i journalistutdanningen
Over 40% hadde mindre enn fem års erfaring. Foto: Arne Stubhaug


Undersøkelsen er foretatt av rådgiver Trond Idås i NJ. Han mener det høye antallet  journalister med mindre erfaring kan være et problem:
- Det er krevende å vurdere folk i sjokk, blant annet fordi du sjøl blir innvolvert i inntrykkene.
På bakgrunn av undersøkelsen mener Idås at det må jobbes for at nye journalister blir bedre kurset i denne typen arbeidsoppgaver:
- I dag kan man gå gjennom tre års journalistutdanning uten å bli opplært i hvordan man dekker terror og katastrofer. Bedriftshelsetjenesten er der for de som er fast ansatt, men hva med vikarene i redaksjonene? Spør Idås. Som mener redaksjonene må regne med at denne typen store saker kan skje i ferietida også i framtida.
Flere undersøkelser viser at journalister opplever akutte stressreaksjoner under ekstreme situasjoner. De jobber mye. Men opplever det samtidig som meningsfyllt å være til stede - og lage rapporter om kaoset.
- De fleste opplever å vokse på dette, samtidig som noe av prisen kan være stressreaksjoner og følgeskader. Politiet, brannvesen og andre instanser som rykker ut ved terror og katastrofer har rutiner for å bearbeide inntrykkene og komme videre. Her ligger journalistene veldig bakpå, konstaterte Idås.

Belastende oppgave
Spørreundersøkelsen til NJ viser at mange av journalistene opplevde det som belastende å intervjue ofre og etterlatte fra Utøya og regjeringskvartalet. Og det er liten forskjell mellom dem som jobbet ute eller hjemme i redaksjonene.
- Faktisk var det tøffere for mange å ringe til folk for å få kommentarer enn å møte dem ute. Det viser frykten for å ta telefonen og ikke vite hva du møter i den andre enden - og hva slags samtale dette blir, sier Idås.
Spørreundersøkelsen viser oså at mange får reaksjoner på inntrykk fra denne typen arbeidsoppgaver først lenge etterpå:
- Vi ser at reaksjoner kommer etter mange måneder, kanskje utpå våren. Det gjelder spesielt blant de mindre erfarne journalistene. Mer erfarne får ofte kraftige reaksjoner umiddelbart - og så blir de ferdige med det. Dette er viktig å være klar over. Sommervikarer kan få seine reaksjoner. Og da er det ikke alltid like lett å kople dette til Utøya. Da må man ha systemer for å fange opp vikarene, sa Idås, og kom med et råd til delegatene på NRKJ-landsmøtet: -Følg med kollegene som var på jobb etter 22. juli. Se etter signaler. Spør hvordan de har det.
To måneder etter, er det flere uerfarne enn erfarne, som sliter med flash back, drømmer og uvirkelighetsfølelser.
Svarene fra journalistene som jobbet det første døgnet etter terrorangrepet viser at mange i ettertid har gått og grublet over jobben de gjorde. Det er ting som billedvalg, intervjuer på stedet, telefonintervjuer med berørte osv. Flere har opplevd skyldfølelse og uro over at de kan ha jobbet i strid med egne personlige etiske verdier.