Norsk Journalistlag

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag skriver i sin høringsuttalelse til forslag til ny personidentifikator at tiden er overmoden for en opprydding og samordning av dagens bestemmelser som regulerer tilgangen til og bruken av personidentifikatoren.

I korte trekk går forslaget ut på at den svenske kildevernmodellen innføres, og plasseres i bestemmelsen om bevisforbud til vern om fortrolighet.

Vedrørende innsynsretten i straffesaksdokumenter, foreslås en egen bestemmelse for mediene.

I en felles uttalelse anfører Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag at Etterretningstjenesten bør falle innenfor forslag til forskrift om undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret. Unntaksbestemmelsene i offentleglova og særbestemmelser om taushetsplikt vil være tilstrekkelige for å verne nasjonale interesser og forsvaret av landet.

Vi har de siste årene sett en rekke eksempler på at journalistisk arbeid har vært utløsende eller medvirkende til at norske myndigheter har kunnet avdekke kritikkverdige forhold knyttet til norske selskaper. Da er det underlig at loven selv legger opp til at det kun er en svært snever krets som skal kunne få innsyn i rettighetshaverregisteret, særlig når dette dreier seg om opplysninger som ikke er sensitive i et personvernperspektiv, skriver presseorganisasjonene.

Medieorganisasjonene reagerer på at registeret ikke vil omfatte børsnoterte selskaper, og kun dominerende eiere. Finansdepartementet foreslår også at opplysninger om fysiske personer skal slettes fem år etter at vedkommende opphørte å være rettighetshaver.

Vi mener det er et feilgrep. Muligheten for å kunne sjekke historiske data og dermed kunne følge et selskaps historie bakover i tid, har i mange sammenhenger vist seg helt avgjørende for at gravende journalister har kunnet avsløre både økonomisk og annen kriminalitet.

Presseorganisasjonene har levert en omfattende høringsuttalelse om forslag til nytt rundskriv om allmennhetens innsynsrett i straffesaksdokumenter.

Utkastet kommer blant annet i kjølvannet av at NRK har fått medhold av Høyesterett i to saker som gjaldt medienes innsynsrettigheter; Treholtlydbåndsaken i 2013 og Legevaktsaken i 2015.

I høringsuttalelsen viser presseorganisasjonene til at forslaget inneholder mye bra om offentlighet og journalisters behov for innsyn på feltet. Det er positivt at utkastet legger opp til at mediene skal få tilgang til bevis som legges frem for retten, og at bildemateriale som ikke vises på storskjerm, bør lånes ut til mediene.

Likevel savner organiasjonene det grunnleggende utgangspunktet som lovgivningen bygger på, nemlig at det skal praktiseres mest mulig åpenhet – også innen strafferettspleien. Videre kommer det fram at Riksadvokatens utkast gir en altfor snever tolkning av hva som anses som «allmenn interesse» i lys av EMK artikkel 10 om ytringsfrihet .

Samtidig mener organisasjonene at utkastet flere steder ikke går langt nok:

• Det er ønskelig at mediene også skal få låne utskrifter av kommunikasjonskontroll som spilles av i rettssalen, utskrifter av dialoger på telefon, tekstmeldinger osv.
• Aktor bør legge til rette for at journalister skal få kopi av bilder og videomateriale som viser faktiske hendelser når bevisene spilles av for retten.
• En bestemmelse om at mediene i større grad skal ha krav på innsyn i siktelser.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag gir krass kritikk til Forsvarsdepartementets utredning vedrørende lov om opptak og bruk av informasjon om skjermingsverdige objekter, militære anlegg og områder.

Til tross for at departementet skriver at det erkjennes at en rekke sivile interesser har et stort behov for tilgang til samfunnsnyttig informasjon, tilføyes dette kun som et nytt formål om at det så langt som sikkerhetsmessig forsvarlig, skal legges til rette for at informasjonen blir tilgjengelig. At hovedpoenget med denne lovendringer altså er plassert i en formålsbestemmelse uten rettslige virkninger, er for oss på grensen til provokasjon. Skal bestemmelsen ha noen verdi, mener vi prinsippet må inntas som en klar pliktregel, slik at det kan medføre rettslige konsekvenser dersom det brytes.

Presseorganisasjonene kan heller ikke forså hvordan en statisk lovgivning, som departementet foreslår, kan være i tråd med EMK artikkel 10 om ytringsfrihet.

Slik departementet tenker seg en fremtidig lovregulering på området, vil skjermingsverdige objekter, militære anlegg og områdene som oppfyller dette vilkåret, bli opplistet helt konkret i en forskrift. Etter vårt syn må imidlertid et slikt forbud vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Det er etter vår mening umulig på forhånd å fastsette med endelig rettslig virkning hvilke objekter, anlegg og områder som skal falle innenfor forbudet.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag påpeker i en felles uttalelse at barns problemer i familie og samfunn ikke bør være for sterkt tabu- og taushetsbelagt.

Presseorganisasjonene viser til at journalister som har bred erfaring på barnevernområdet, ofte opplever at taushetsplikten (mis)brukes til å beskytte seg selv eller kolleger. Enten fordi de tror at loven kan tolkes så vidt, eller fordi de regner med at andre ikke kjenner lovens begrensninger. Organisasjonene foreslår derfor at lovteksten presiserer at taushetsplikten ikke skal brukes til vern av det offentlige selv eller deres ansatte.

Organisasjonene understreker behovet for at journalister kan følge forhandlingene i fylkesnemnda, og foreslår at nemnda skal kunne offentliggjøre sine vedtak i anonymisert form.

I sin fellesuttalelse skriver presseorganisasjonene: “Vår anbefaling er at utredningen legges i en skuff. Er det tvingende behov for å utbedre gjeldende sikkerhetslov, foreslår vi at det håndplukkes personer til et nytt utvalg, som er i stand til å formulere en lovtekst, med premisser, som er forståelige”.

I sin fellesuttalelse skriver presseorganisasjonene at det vil åpenbart være en viktig opplysning i journalistiske saker.

Organisasjonene viser til «Glassjenta-saken» fra Aftenbladet og «Jannes historie» fra BT, og mener disse historiene illustrer den uklarhet som ofte eksisterer om taushetsplikt i vergemålssaker, også mht. vergens rolle kontra interessene til den som er satt under vergemål – ikke minst i barnevernet.

Departementet foreslår å opprettholde hovedregelen om adgang til ikke å registrere såkalte organinterne dokumenter. I henhold til offentleglova § 14 første ledd er dette dokumenter som journalister etter en merinnsynsvurdering kan ha rett til innsyn i.

– Likevel trenger altså forvaltningen ikke å journalføre alle disse dokumentene. Resultatet av denne inkonsekvente lovgivningen er at det reelle innholdet av innsynsretten uthules. Hvordan skal en journalist kunne be om innsyn i organinterne dokumenter når de ikke finnes i journalen?

– Konsekvensen blir at journalister møter et forskjellig offentlighetsprinsipp fra etat til etat, fra departement til departement eller fra kommune til kommune.

Presseorganisasjonene mener videre at mangelen på åpenhet i selve forskriftsarbeidet i tillegg har ført til at forslagene ikke tar hensyn til den elektroniske verden arkivene nå befinner seg i.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har startet det nye året med en fellesuttalelse der organisasjonene slår sammen to høringsforslag, fra henholdsvis Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet, som begge gjelder restriksjonsområder for bruk av luftbårne sensorer (droner).

Presseorganisasjonene ønsker å feste oppmerksomheten på det forvirrende og uoversiktlige regelverket som vil møte journalister som skal bruke droner, dersom forslagene vedtas som foreslått, og som kommer i tillegg til eksisterende regelverk.

Forslagene fra de to departementene «inneholder en del begreper som ikke er entydig definert, og som vi frykter vil skape forvirring både i forbindelse med forståelse av regelverk og dessverre også i forbindelse med praktisk bruk.»

«I våre øyne er det ikke samsvar mellom disse to forslagene, og i tillegg må vi stille et spørsmål om hvorvidt fullmakt til å etablere restriksjonsområder virkelig skal delegeres ned til de enkelte underliggende etater på forsvarssektoren», skriver organisasjonene.