Norsk Journalistlag

Hovedkonklusjonene i høringsuttalelsen er at:

• Vi støtter ikke forslag til nytt § 26 (6) i offentlighetsloven om at det skal kunne gjøres unntak fra innsyn for innføringer i elektroniske kalendre.
• Vi foreslår en ny bestemmelse om at kalenderoppføringer ikke skal kunne unntas som interne dokumenter (ny § 14e)
• Vi støtter ikke forslaget om at Sivilombudsmannen ikke skal ha rett til innsyn i regjeringsdokumenter.
• Vi er sterkt kritiske til prosessen bak dette forslaget.

Finansdepartementet foreslår å innføre taushetsplikt om alle opplysninger som er innhentet for offisiell statistikk i SSB – til evig tid.

Dette reagerer presseorganisasjonene på. I en felles høringsuttalelse skriver de at forslaget er fullstendig blottet for reell og forståelig begrunnelse.

I den muntlige høringen i Kommunal- og forvaltningskomiteen om ny kommunelov, satte NJ fokus på følgende temaer:

• Informasjonsplikten til fylkeskommuner og kommuner må utfylles, og det må fastsettes i lovverket vårt at de må ha plikt til å offentliggjøre sine journaler på nett gjennom innsynsløsningen eInnsyn.
• I forbindelse med møteprinsippet, må loven inneholde en definisjon av hva som skal være «et møte» i et folkevalgt organ.
• Allmennheten må gis klageadgang over vedtak om lukking av møter i folkevalgte organer, på samme måte som avslag på dokumentinnsyn.

Presseorganisasjonene mener imidlertid det er en gammelmodig tankegang å begrense støtten til brede nyhets- og aktualitetsmedier.

Forslaget etablerer dessverre et hinder for innovasjon og digitalisering i fagpressen. Vi foreslår derfor å inkludere fag- og nisjemediene i den nye ordningen, skriver organisasjonene.

I et felles høringssvar til Samferdselsdepartementet, går NJ og NR imot regjeringens forslag om å svekke omfanget av leveringspliktige posttjenester.

For mange er lokalavisen den klart viktigste kilden til informasjon for å kunne delta i samfunnsdebatten. Derfor er det helt avgjørende for lokaldemokratiet i Norge og for norske lokalsamfunn at de lokale og regionale redaktørstyrte mediene kan overleve og utvikle seg.

I en muntlig høring om forskrifter til ny sikkerhetslov, minner Norsk Journalistlag om at åpenhet er med på å skape legitimitet for sikkerhetstiltak. Lukkethet og hemmelighold fører ofte til det motsatte.

Da loven var ute på høring, uttrykte derfor presseorganisasjonene redsel «for at alt for omfattende sikkerhetstiltak, ikke minst av det som kalles «forebyggende», i karakter og sum kan komme til å virke kvelende på et levende demokrati.»

Norsk Journalistlag har derfor fire konkrete forslag til forskriften om sikkerhetsgradering:

• Det bør uttrykkelig fremkomme at det kun er «opplysninger» som skal graderes, ikke en hel sak.
• Sikkerhetsgradering skal være tidsbegrenset.
• Det bør presiseres i forskriften at det å beskytte seg mot kritikk, faller utenfor taushetsplikten.
• Når det foreligger taushetsbelagte opplysninger, skal det foretas en konkret interesseavveining der det særlig skal tas hensyn til sakens allmenne interesse og om det er media som ber om innsyn.

Presseorganisasjonene viser til sikker praksis om dette fra Personvernnemnda og Justisdepartementet, og understreker behovet for slik informasjon til bruk i journalistisk arbeid.

Presseorganisasjonene ønsker en mer omfattende registreringsordning, og legger fram følgende hovedsynspunkter til departementet:

• Ordningen skal ikke være frivillig.
• Registerordningen skal publiseres på departementets hjemmeside.
• Registeret skal være søkbart.
• Uavhengig kontroll må inn som et grunnleggende hensyn bak ordningen (punkt 1).
• Personvernhensyn kan ikke føre til unntak hvis øvrige vilkår er oppfylt.
• Registeret må også omfatte utenlandske verv og interesser.
• Det skal ikke settes «tak» på økonomisk interesse.
• Vilkårene for når man er omfattet av registerordning må utvides og tydeliggjøres.
• Historiske opplysninger skal bevares og være tilgjengelig i søkbar form.
• Det kan ikke gis mulighet for å slette historiske opplysninger.