• Kapittel 4: Alminnelige lønnsbestemmelser

    § 9 Minstelønnssatser


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Følgende minstelønnssatser gjelder fra 1. april 2018:

    Begynnersats 315 037
    Etter 4 år 320 158
    Etter 8 år 327 307
    Etter 10 år 332 377
    Etter 12 år 337 447
    Etter 14 år 342 517
    Etter 16 år 348 297
    Etter 18 år 354 381
    Etter 20 år 361 479
    Etter 25 år 367 563
    Etter 30 år 377 094

    Merknad:
    1. Bedriften er forpliktet til å gi medarbeidere som går inn under denne avtale de alderstillegg som er nevnt i grunnlønnsskalaene, også i de tilfeller hvor medarbeidernes personlige lønn ligger over grunnlønn + eventuelle alderstillegg.

    2. Antesiperte alderstillegg skal ikke gis.

    § 10 Ansiennitet for utdanning


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Medarbeidere som har gjennomført NOKUT-godkjent journalistutdanning på høgskolenivå, gis ansiennitetsopptjening for faktisk gjennomført studietid i tillegg til den ansiennitet de har opparbeidet før studietiden. For tiden gjelder dette journalistutdanningene ved BI, Høgskolen i Oslo, Volda, Bergen, Stavanger og Bodø, mediehøgskolen Gimlekollen og Samisk høgskole.
    2. Medarbeidere med relevant utdanning, praksis eller erfaring utenfor pressen, kan ved ansettelsen gis opptjente alderstillegg og/eller personlige tillegg. Alderstillegg for relevant utdannelse ut over 12-årig grunnutdanning, kan maksimalt gis for 6 år, med mindre normal studietid for vedkommende utdanning er lengre.

    § 11 Lokale lønnsforhandlinger


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Lønnssatsene i § 9.1 er minstelønnssatser. Dette forutsetter at det gis personlige tillegg hvor det bl.a. tas hensyn til dyktighet, praksis, utdannelse, herunder gjennomført etter-og videreutdanning, ansettelsestid, erfaring, arbeids- og ansvarsområde.
    2. Vurdering av medarbeidernes personlige lønn skal finne sted en gang årlig til et fast tidspunkt, senest innen 31. desember. Ved vesentlige endringer av den enkeltes arbeidsoppgaver og/eller ansvarsforhold, kan det foretas lønnsvurdering utenom de ordinære forhandlingstidspunktene.
      Eventuell endring av det årlige forhandlingstidspunkt kan først gjennomføres dersom det oppnås enighet om det mellom bedriften og tillitsvalgte. Partene på den enkelte bedrift kan avtale oppdeling av tillegget.
    3. Før lønnsvurdering finner sted skal det føres lokale forhandlinger mellom de stedlige parter. Forhandlingene skal være reelle. Partene skal forhandle om de prinsipper, den form og den økonomiske ramme som skal legges til grunn. Partene skal ta hensyn til bedriftens totale situasjon, herunder forhold som bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.
    4. Tillitsvalgte skal underrettes om resultatet av den samlede lønnsvurdering og det grunnlag den bygger på.
    5. Hvis den enkelte medarbeider mener at usaklige hensyn er kommet inn ved vurdering av vedkommendes lønn, kan tillitsvalgte på vedkommendes vegne ta forholdet opp med bedriften. Uenighet om hva som skal forstås med «usaklige hensyn» kan bringes inn for hovedorganisasjonene til avgjørelse.
    6. Partene er enige om at reelle forhandlinger er en viktig del av lønnsfastsettelsen. Det påhviler begge parter et stort ansvar for å komme til enighet.
    7. Om det etter en av de lokale parters vurdering ikke er vist forhandlingsvilje eller ført reelle forhandlinger, eller hvor en eller flere medarbeidere ikke er blitt vurdert korrekt i henhold til kriteriene i §§ 11 og 12, kan dette bringes inn for de sentrale parter.
      Dersom en av de sentrale parter finner det nødvendig, skal partene bistå i de lokale forhandlinger.
    8. Oppnås ikke enighet er det opp til bedriften å treffe de endelige beslutninger. Fra møtene skal det settes opp protokoll.
    9. De sentrale parter avgjør om tariffavtalens bestemmelser er brutt, herunder om det ikke er ført reelle forhandlinger og om en eller flere medarbeidere ikke er vurdert korrekt iht. kriteriene i §§ 11 og 12.
    10. Medarbeidere som har permisjon ved fødsel og adopsjon, skal gjennom en lønnsvurdering under lokale forhandlinger sikres en lønnsutvikling som om de hadde vært i arbeid. Sentrale og lokale lønnstillegg gjøres gjeldende fra det samme tidspunkt som de øvrige redaksjonelt ansatte.

    § 12 Bestemmelser for å unngå kjønnsbestemte lønnsforskjeller


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Partene er enige om at kjønnsbestemte lønnsforskjeller er uakseptabelt.
    2. Partene understreker at man ved ansettelse unngår kjønnsbestemte lønnsforskjeller, og viser til Hovedavtalens Tilleggsavtale II vedrørende ansettelse av redaksjonelle medarbeidere.
    3. Partene er forpliktet til å behandle alle saker som bringes inn for organisasjonene med påstand om brudd på Hovedavtalens Tilleggsavtale II og likestillingslovens § 5.

  • Kapittel 6: Arbeidstid

    § 16 Alminnelige bestemmelser


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Multimedier omfattet av denne overenskomst er virksomme alle årets dager.

     

     

    1. Arbeidstiden må ikke overstige de grenser som er fastsatt i arbeidsmiljøloven og denne avtale. Det er adgang til gjennomsnittsberegning i samsvar med reglene i arbeidsmiljølovens § 10-5.

     

     

    1. Den faste ordinære arbeidstid på den enkelte dag legges sammenhengende, med mindre partene i den enkelte bedrift er enige om en annen ordning.

     

     

    1. Det er av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeidet skal utføres, og at man opprettholder, og om nødvendig øker driftstiden, samt sikrer en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten.

     

     

    1. Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelse for dette. Slike ordninger skal forelegges NJ og MBL.

    § 17 Fleksible arbeids-/fritidsordninger


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Medarbeidere som pr. 1. januar har minst 15 års tjeneste som redaksjonell medarbeider, eller 18 års lønnsansiennitet, har rett til 2 dager fri med full lønn.

    2. Medarbeidere som pr. 1. januar har minst 18 års tjeneste som redaksjonell medarbeider, eller 21 års lønnsansiennitet, har rett til 5 dager fri med full lønn, inklusiv dagene etter punkt 1 foran.

    Tidspunkt for uttak av fritiden må skje etter nærmere avtale mellom bedriften og den enkelte arbeidstaker, dog slik at den enkelte har rett til å få avviklet fridagene innen 1. november. Fritiden kan alternativt tas ut som lønnskompensasjon etter avtale mellom bedriften og den enkelte arbeidstaker. Fritid som ikke er tatt ut i løpet av kalenderåret må tas ut som lønnskompensasjon.

    Ovennevnte ordning holdes utenom beregningsgrunnlaget for overtid og inngår ikke i et pensjonsgrunnlag.

    § 18 Den alminnelige arbeidstid


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Den alminnelige arbeidstid er:

    1. 37,5 timer pr. uke:
      Dagtidsarbeid.
    2. 36,5 timer pr. uke:
      Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet.
    3. 35,5 timer pr. uke:
      a) Arbeid som drives «hovedsakelig» om natten.
      b) Døgnkontinuerlig skiftarbeid og «sammenlignbart» turnusarbeid.
      c) 2-skiftarbeid og «sammenlignbart» turnusarbeid som «regelmessig» drives på søn- og/eller helligdager.
      d) Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag.
    4. 33,6 timer pr. uke:
      Helkontinuerlig skiftarbeid og «sammenlignbart» turnusarbeid.

    § 19 Arbeids- og vaktplaner


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Inndelingen av arbeidstiden skal fastsettes i en arbeidsplan innenfor denne ramme. Arbeidsplanen fastsettes av bedriften etter forhandlinger med de tillitsvalgte i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

    2. Arbeidsplanen skal, hvis ikke annet er avtalt, være rullerende.

    3. Ved igangsetting og endring av arbeidsplaner skal det konfereres herom senest 14 dager før ordningen iverksettes. Endring i arbeidsplaner med kortere varsel enn 14 dager kan bare skje når det er enighet om det. De nevnte frister gjelder ikke når det er nødvendig å supplere bemanningen pga. sykdomsforfall e.l.

    4. Hvor medarbeideres arbeidstid blir oppdelt mer tilfeldig, forutsettes opptatt lokale forhandlinger mellom bedriften og den/de tillitsvalgte med sikte på så vidt mulig å finne fram til en for begge parter akseptabel ordning. Blir en ikke enig under slike forhandlinger, kan spørsmålet fra hver side bringes inn for hovedorganisasjonene.

    5. Arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken i gjennomsnitt såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning.

    § 20 Spesielle arbeidstidsbestemmelser


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Dersom bedriftsmessige hensyn tillater det, kan medarbeidere etter vurdering i det enkelte tilfelle få adgang til fleksibel arbeidstid eller deltid etter nærmere avtale som treffes mellom bedriften og medarbeiderne.

    2. Medarbeidere som av aldersmessige årsaker ønsker å bli fritatt for regelmessig turnusarbeid, skal ha anledning til det, dersom forholdene ligger til rette for det på arbeidsstedet.

    3. Den enkelte medarbeider har under drøftinger etter nr. 1 og nr. 2 foran anledning til å la seg bistå av en tillitsvalgt.

    4. Journalister over 55 år skal ha rett til å være fritatt for regelmessig turnusarbeid. I de aviser hvor det kan skape problemer å gjennomføre fritaket, skal ledelsen og de tillitsvalgte på forhånd drøfte situasjonen.

  • Kapittel 9: Sosiale og andre rettigheter

    § 28 Lønn under sykdom


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Under sykdom betales full lønn med fradrag av trygdekassens dagpenger i minst 6 måneder pr. 12 -måneders periode, når medarbeideren har rett til sykepenger etter lov om folketrygd.
    2. Ved fastsettelse av full lønn benyttes folketrygdens beregningsmåte for sykepengegrunnlaget, uten folketrygdens øvre grense på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.
    3. Legeattest kan forlanges fremlagt.

    § 29 Lønn ved svangerskap, fødsel og adopsjon


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Ved fødsels- og omsorgspermisjon har medarbeidere rett til full lønn om permisjon med 100 % er valgt i det stillingsomfang lov om folketrygd fastsetter når bedriften mottar refusjon fra folketrygden.
      Der permisjon med 80 % er valgt reduseres lønn tilsvarende.
      Full lønn under fødselspermisjon beregnes som full lønn under sykdom.

    2. Rett til permisjon med lønn er basert på ordningen i lov om folketrygd med rett til permisjon i henholdsvis 47/57 uker ved fødsel. Ved flerbarnsfødsel, eller hvis flere barn blir adoptert samtidig utvides stønadsperioden med hhv 5/7 uker ved full eller redusert sats.

    3. «Fedrekvoten»

    3.1 Permisjon med full lønn/80 % av full lønn for faren gis i samsvar med rettighetene i lov om folketrygd og forutsetter at bedriften mottar refusjon fra folketrygden.

    3.2 Fedre eller andre ansatte med rett til omsorgspermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-3 nr. 1 har i forbindelse med fødsel rett til to ukers omsorgspermisjon med full lønn.

    3.3 Adoptivforeldre har rett til to ukers permisjon med full lønn i forbindelse med at omsorgen for barnet overtas. Dette gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.

    4. Ved adopsjon av barn under 15 år gjelder de samme rettigheter og bestemmelser som ved fødsel når adoptivforeldrene har rett til adopsjonspenger. Rettighetene kan benyttes av kvinnelige og mannlige medarbeidere. Jf. lov om folketrygd § 14-7.

    Merknad til de to ovennevnte paragrafer:
    Ferieloven gir rett til full feriepengeopptjening av lønn som utbetales i forbindelse med sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon, med fradrag for feriepenger fra folketrygden.

    § 30 Etterlønn ved dødsfall


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Ved død betales minst 3 måneders lønn til de etterlatte når den avdøde hadde forsørgerplikt.

    2. Når en medarbeider som har vært ansatt som sådan ved samme bedrift i minst 10 år avgår ved døden, skal bedriften utbetale vedkommendes ektefelle eller forsørgede barn full lønn for 6 måneder.

    3. Partene er enige om at bedriften etter henvendelse i det enkelte tilfelle skal være behjelpelig med å utvirke snarlig utbetaling av de ytelser som er nevnt i foregående avsnitt, eventuelt ved å yte et beløp på forskudd.

    § 31 Pensjoner


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Bedriftene skal tilstrebe gode og forutsigbare pensjonsordninger for de ansatte.

    Protokolltilførsel:
    En god ordning bør gi om lag 2/3 av sluttlønn ved full opptjening. Ordningene kan være ytelses- og/eller innskuddsbasert.

    MBL presiserer at dagens lov om folketrygd og tjenestepensjonslovgivning ligger til grunn for denne målformulering.

    2. Forhandlinger om tjenestepensjon skal føres på den enkelte bedrift og være reelle. Alle pensjonsordninger skal forankres i en skriftlig avtale. Ved forhandlinger om inngåelse – eller endringer av – tjenestepensjonsordninger, skal konsekvensene både for bedriften og den enkelte utredes av et partssammensatt utvalg. Partene lokalt skal forhandle om kompensasjon for eventuelt pensjonstap ved overgang/endring.

    3. Pensjonsavtaler kan ikke endres eller sies opp før forhandlinger er ført, og konsekvensutredninger gjennomført. Dersom partene lokalt ikke kommer til enighet, kan de søke bistand i sine sentrale organisasjoner. Oppsigelsesfristen er 15 måneder. Oppsigelse skal skje skriftlig. Ved skriftlig enighet mellom partene kan avtaler endres/sies opp med kortere varsel.

    4. Med lokale parter menes i denne bestemmelsen bedriftens ledelse og bedriftstillitsvalgte fra forbund med landsomfattende tariffavtale med tilsvarende bestemmelser. På arbeidstakersiden velges et felles forhandlingsutvalg som representerer alle arbeidstakere organisert i forbund med tariffavtale på bedriften.

    5. Bestemmelsene gjelder også for eksisterende pensjonsordninger.

    § 32 Forsikringer


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. I den enkelte bedrift dekkes risiko for ulykke ved et forsikringsvern.

    2. Medarbeidere skal være sikret 20 G ved ulykke som medfører invaliditet og 9 G ved ulykke som medfører død. (G = folketrygdens grunnbeløp.)

    3. Når en medarbeider blir sendt på reportasjeoppdrag i områder utenlands med krig eller krigslignende handlinger, (enten krig er erklært eller ikke) opprør eller krigslignende alvorlige forstyrrelser av den offentlige ro og orden, skal bedriften sørge for å tegne en forsikring som gir en sikring av samme størrelsesorden som nevnt ovenfor.

    § 33 Lønn under verneplikt


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Under verneplikt betales full lønn til familieforsørgere, halv lønn til andre, dog ikke for lengre tidsrom enn inntil 12 måneder. Det forutsettes at vedkommende før verneplikten har en ansettelsestid i bedriften på 6 måneder og at vedkommende fortsetter i arbeidet etter endt tjenestetid i minst 3 måneder.
    2. Det gjøres fradrag for det vedkommende får utbetalt av det militære/Administrasjonen for sivile tjenestepliktige.
    3. Sier arbeidstaker opp i permisjonstiden, faller vedkommendes krav på lønn fra bedriften bort fra det tidspunkt oppsigelsen er mottatt i bedriften.

    § 34 Ferie


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Medarbeidere skal ha 5 ukers ferie pr. år, hvorav minst 3 uker legges sammenhengende i tidsrommet 1. juni til 30. september. Feriepenger utbetales med 12 %.
    2. Medarbeidere som har fylt 60 år skal i tillegg til den ferie de har krav på etter punkt 1, ha 1 ukes ekstra ferie med full lønn.
    3. For øvrig gjelder ferielovens bestemmelser.
      Det vises til bilag 6 om avtalefestet ferie.

    § 35 Reiser i bedriftens tjeneste


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Under reiser i bedriftens tjeneste ytes medarbeiderne godtgjørelse etter det regulativ som er fastsatt i den enkelte bedrift.
    2. Dersom slikt regulativ ikke foreligger, skal det før reisen fastsettes, treffes avtale om en av følgende ordninger:
      1. En fast diett og losjigodtgjørelse pr. dag, uke eller måned.
      2. Bedriften holder kost og losji uten utgift for vedkommende.
      3. Utgifter til kost og losji betales etter regning.
    3. De satser som gjelder for tjenestemenn i Staten ved reiser innenlands, bør være retningsgivende ved fastsettelsen av diett- og losjigodtgjørelse etter nr. 2 a ovenfor.

    § 36 Korte velferdspermisjoner


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    På den enkelte bedrift skal det inngås avtale om korte velferdspermisjoner. Avtalen skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon:

    1. Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie.
      Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på samme avdeling kan være representert.
    2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege og lege, samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor når trygden gir stønad til behandlingen. Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftest være sykmeldt.
    3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.
    4. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet.
      Det siktes til akutt sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsen om korte velferdspermisjoner for at arbeidstakeren skal kunne få ordnet seg på annen måte.
    5. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.
    6. Permisjon ved flytting til ny fast bolig.
    7. Permisjon ved blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.
    8. Foreldre gis nødvendig tid for å følge barn til første dag i barnehage/skole.
    9. Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av den grunn trenger, og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time pr. dag. Betaling for dette er begrenset til maksimalt en time om dagen, og opphører når barnet fyller 1 år.
    10. Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjon gis for inntil to timer.
    11. Permisjon for oppmøte på sesjon.

    Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og som har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.

    Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering.

    Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.

  • Kapittel 10: Yrkesutdanning - studiepermisjoner

    § 37 Praksisplasser


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Partene er enige om nødvendigheten av å styrke journalistutdanningen og oppfordrer til etablering av praksisplasser med veiledning. Bedriftene bør benytte veiledere av begge kjønn.

    § 38 Praktisk opplæring


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Nye medarbeidere som får full journaliststatus ved ansettelsen skal, hvis de er uten journalistisk erfaring, gis et praktisk journalistisk grunnlag for arbeidet i bedriften. Formen for dette avtales nærmere mellom bedriften og medarbeideren. Medarbeideren skal på forhånd gis anledning til å rådføre seg med den tillitsvalgte.

    Startopplæring

    1. For nyansatte redaksjonelle medarbeidere uten nødvendig journalistisk erfaring og uten godkjent utdanning i journalistikk er det opprettet en ordning med Startopplæring, jf. bilag 1.
    2. Det gis fast lønn i opplæringstiden.

    § 39 Kompetanse


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Kompetanseheving er et felles virkemiddel for å utvikle og heve kvaliteten på journalistikken, og dermed også bedre bedriftenes posisjon og inntektsmulighet. Kompetanseheving styrker mediebedriftenes konkurranse- og omstillingsevne og de redaksjonelle medarbeideres utvikling og fornyelse. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at redaksjonelle medarbeidere styrker sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring og kompetanseheving.
    2. Bedriftene vil, etter drøftinger med tillitsvalgte, derfor hvert år legge fram planer for etter- og videreutdanning. Den enkelte bedrift skal legge fram sine mål for framtidig utvikling som grunnlag for kartlegging av kompetansebehovene. Det er bedriftens ansvar, i samarbeid med de redaksjonelle medarbeidere, å foreta kartlegging og initiere eventuelle tiltak. Kartleggingen oppdateres vanligvis en gang pr. år. Der hvor det er gap mellom bedriftens nåværende kompetanse og fremtidig behov, forutsettes dette dekket med aktuelle opplæringstiltak eller med andre virkemidler. Kostnader til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar.
    3. Partene anbefaler at kompetanseplaner utarbeidet under bestemmelsene i § 39, pkt. 2 tillegges vekt ved prioritering av etter- og videreutdanningstiltak.
    4. Bedriften dekker egenandelen for medarbeidere som deltar på kurs i regi av IJ etter planpåmelding eller etter avtale mellom bedriften og den enkelte journalist.
    5. Hvis bedriftsmessige hensyn ikke er til hinder for det, vil bedriften gi permisjon til videreutdanning i journalistyrket.
    6. Bedriften skal på forhånd være underrettet om søknader til kurs og stipendier som gir rett til permisjon etter denne bestemmelsen.
    7. Bedriften gir permisjon med full lønn for:
      1. Deltakelse i kurs/studier arrangert av eller lagt opp i samarbeid med Institutt for Journalistikk.
      2. Utdanningsstipender som er godkjent av Pressens Stipendkomité.
      3. Deltakelse på Nordisk Journalistcenters kurs.
      4. Deltakelse i kompetansegivende tiltak finansiert av Stup-ordningen. Permisjonen spesifiseres av STUP-styret og er begrenset til 4 måneder.
      5. Annen videreutdanning/bruk av stipender i samsvar med kompetanseplan eller bedriftens kompetansebehov.

    § 40 STUP-ordningen


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Mellom partene er det opprettet en bransjeordning for finansiering av etter- og videreutdanning (STUP). Ordningen finansieres ved at bedriftene yter et avtalt beløp pr. medarbeider pr. år til ordningen. Beløpet er kr 1 600. Avgiften innbetales til STUP 2 ganger pr. år i like store rater.

    Dersom bedrifter som ikke er omfattet av tariffavtalen ønsker tilslutning til Stup- ordningen, skal Stup-styret legge saken frem for tariffpartene for avgjørelse.

    Ordningen ledes av et styre på 6 personer, hvorav 3 oppnevnes av NJ og 3 oppnevnes av MBL. Vervet som styrets leder alternerer mellom MBL og NJ.

    Det skal være en rimelig fordeling mellom redaksjonene av de tiltak som Studiepermisjonsordningen setter i verk.

    Styret avlegger regnskap og årsmelding for tariffpartene.

    Stup skal tilpasse sine tiltak til behov og ønsker fra journalistene og bedriftene.

    Stup vil behandle søknader med utgangspunkt i søkerens egen begrunnelse og bedriftenes kompetanseplan, jf. § 39.2.

    Stup-ordningen er åpen for finansiering av kompetansegivende utdanning.

    Lengre løp
    Stup-ordningen kan finansiere lengre løp for etter- og videreutdanning.

    Søknader skal fremmes av søker og bedrift i fellesskap. Lengden på kompetansetiltaket og eventuell permisjon skal fremkomme av søknaden, jf. § 39 pkt. 7 d.

  • Kapittel 11: Særskilte rettigheter/begrensninger

    § 41 Arbeid under konflikt


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag er enige om at redaksjonelle medarbeidere, jf. § 1, ikke skal kunne pålegges spesielle forpliktelser med hensyn til arbeid i avisens andre avdelinger under konflikt.

    § 42 Arbeid - fritid


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Redaksjonelle medarbeidere råder selv over sin fritid, men de må ikke påta seg ekstraarbeide til skade for den bedrift de er ansatt i. Dette gjelder også arbeidets omfang.
    2. Før faste avtaler om korrespondent- og skribentvirksomhet inngås skal redaktørens godkjenning foreligge. Det samme gjelder medarbeiderskap i etermedier. Oppstår det uenighet mellom medarbeider og redaktør, skal saken tas opp med den tillitsvalgte før redaktøren treffer sin avgjørelse.
    3. Det er av vesentlig betydning for samarbeidet at det skjer en gjensidig orientering om ekstraarbeide, stofflevering og deltakelse i andre medier.
    4. Disse bestemmelsene skal ikke hindre medarbeidere i å komme med meningsytringer om samfunnsspørsmål i andre organer enn der de selv er ansatt.

    § 43 Opphavsrett


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1.              Definisjoner

    Med «verk» menes i denne overenskomst åndsverk i åndsverklovens forstand. Hvor ikke annet uttrykkelig er sagt eller fremgår av sammenhengen omfattes også nærstående rettigheter.

    Med «stoff» menes tekst, bilder, film, lyd, illustrasjoner, grafikk, multimediale- og interaktive elementer og lignende.

    2.              Rettighetsoverdragelse

    Utgiver overtar i kraft av ansettelsesforholdet eneretten til utnyttelse av det stoff/verk som medarbeideren produserer i tjenesten.

    Eneretten omfatter, med de unntak som følger av denne overenskomst vederlagsfri utgivelse av stoff i utgivers redaksjonelle produkter, uavhengig av hvilke medier stoffet publiseres gjennom og om stoffet utgis parallelt i flere produkter.

    For dataprogrammer og applikasjoner som utvikles for utgiver gjelder åndsverklovens § 39 g. Dette er utgivers eiendom og kan ikke tas med ut av virksomheten uten uttrykkelig avtale med selskapets daglige leder.

    Partene er videre enige om at utgiver – innenfor presse og etermedier – har enerett til videresalg av både publisert og upublisert stoff til tredjepart/annen utgiver.

    Utgiver har dessuten enerett til videreformidling av publisert stoff til offentligheten fra elektroniske eller andre databaser.

    Utgivers vederlagsfrie enerett omfatter dog ikke gjenbruk av medarbeiderens stoff til utgivelse av samlede verk av kunstnerisk/litterær egenverdi (antologier, fotobokverk, CD, DVD mv.).

    Utgiver har rett til å overlate forannevnte rettigheter helt eller delvis til andre, dog slik at videresalg forutsettes å skje direkte fra utgiver eller betinget av utgivers samtykke i hvert enkelt tilfelle.

    Merknad

    Hvor verk originalt er produsert på oppdrag av eller for publisering gjennom medier utenfor selskapet – og hvor verket ikke publiseres i regi av utgiver – gjelder ikke kravet om samtykke i hvert enkelt tilfelle.

    Ved overdragelse mellom utgiver og tredjepart – herunder også selskaper som utgiver helt eller delvis eier og andre selskaper i konsernet – skal det på forhånd avklares hvilke konkrete utnyttelses-rettigheter som er overdratt.

    3.              Vern av opphavsmannens ideelle rettigheter

    3.1            Navngivelse og vern mot krenkende bruk

    All utnyttelse av stoff skal skje på en måte og i en sammenheng som ikke er krenkende for utgivers, opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Opphavsmannen skal alltid navngis i tråd med god skikk.

    3.2            Opplysningsplikt

    Uavhengig av hvilke medier stoffet utgis i, skal utgiver opplyse om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmennenes ideelle interesser.

    Det skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av stoffet, herunder at bruker bare kan kopiere publisert stoff til privat bruk og at ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring ikke kan skje uten avtale med opphavsmann og/ eller utgiver eller representant for disse.

    3.3            Ulovlig kopiering

    NJ og MBL anmoder selskapene om å benytte programvare som hindrer eller vanskeliggjør, samt gjør det mulig å etterspore ulovlig kopiering og nedlastning av redaksjonelt stoff i elektronisk eller annen form.

    3.4            Utnyttelse i reklame o.l.

    Utnyttelse av stoff i reklame for produkter eller tjenester som ikke vedrører utgivers egen redaksjonelle virksomhet, er ikke tillatt uten forutgående samtykke fra opphavsmannen.

    Det skal være et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. Alle former for publisering av redaksjonelt stoff skal skje i tråd med de etiske normer for mediene, herunder Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten.

    Det skal i denne sammenheng tas særskilt hensyn til journalistisk integritet og uavhengighet og de enkelte opphavsmenns personlige ansvar for stoffet, samt målsettingen om å holde et høyt etisk nivå hos de redaksjonelle medarbeiderne.

    4.              Videreutnyttelse

    Videreutnyttelse i utgivers regi

    4.1            Partene er enige om at:

    tilgjengeliggjøring fra elektroniske arkiv betales med et sentralt fastsatt vederlag på kr 1 500 pr. år til den enkelte opphavsmann, vederlag for eventuell utgivelse på CD, DVD eller andre faste lagringsmedier avtales lokalt.

    4.2            I tillegg til de sentrale vederlag etter punkt 4.1 nr. 1, skal det forhandles om et lokalt årlig vederlag til den enkelte opphavsmann. Forhandlingene skal være reelle og skal bl.a. ta hensyn til utgivers inntekter og kostnader fra utnyttelsesmåten.

    Videreutnyttelse i regi av andre

    4.3            Generelt

    I alle avtaler mellom utgiver og tredjepart om salg eller videreformidling av stoff, skal det presiseres hvilke konkrete utnyttelsesrettigheter mottaker erverver.

    Tredjepart som får overdratt rett til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff, kan ikke uten særskilt avtale lagre stoffet i eksternt søkbare databaser, selge det eller på annen måte videreformidle dette til andre.

    4.4            Stoffutveksling, stofflevering og stoffsalg

    Ved stoffutveksling, stofflevering eller stoffsalg som har karakter av varig og omfattende redaksjonelt samarbeid mellom selvstendige mediebedrifter, skal det forhandles om en avtale mellom redaksjonsklubben og utgiver om prinsippene for fastsettelse av vederlaget, herunder om og eventuelt hvordan partene skal dele inntektene. Utgiver plikter i denne sammenheng å opplyse om omfanget i de avtaler om varig stoffsalg/stoffutveksling som er inngått.

    Avtaler om vederlag skal gjenspeile stoffets reelle markedsverdi. Partene er enige om at vederlaget så vidt mulig skal gå direkte til den enkelte opphavsmann basert på omfanget av utnyttelsen. Dersom praktiske eller andre hensyn gjør det nødvendig kan vederlaget gis som et likt beløp til alle opphavsmenn.

    Hvor samarbeidende aviser/medier utveksler stoff uten betaling, skal partene ved forhandlinger om en avtale om vederlag etter 1. ledd, fastsette en pris – basert på stoffets reelle markedsverdi.

    Dersom selvstendige mediebedrifter inngår tidsbegrensede avtaler om utveksling av stoff og bilder ved på forhånd definerte begivenheter, skal det lokalt avtales en godtgjørelse til medarbeidere som deltar i samarbeidet.

    Punkt 4.4 annet ledd gjelder tilsvarende.

    Ved enkeltsalg av stoff innenfor presse og etermedier, skal medarbeideren normalt ha 50 % av honoraret, dersom bedriften administrerer salget. Det kan avtales at i enkelte og spesielle tilfeller skal medarbeideren eller utgiveren ha inntil det fulle honorar, for eksempel hvor medarbeiderens innsats er særlig betydelig eller hvor utgiftene til fremskaffelse av stoffet har vært særlig store. Dersom den enkelte, etter avtale med utgiver, selv administrerer salget, skal medarbeideren normalt ha hele honoraret.

    Ved utgivers videresalg av stoff til nyhets-, billedbyråer eller lignende, skal vederlagsspørsmål avtales gjennom forhandlinger mellom redaksjonsklubben og utgiver.

    Protokolltilførsel:

    Partene er enige om å drøfte opphavsrettsbestemmelsen generelt og særlig punktet om stoffsalg i tariffperioden. Dersom partene blir enige om det, kan bestemmelsen endres før avtaleperiodens utløp.

    Vederlag til opphavsmannen

    Partene er enige om at vederlaget så vidt mulig skal gå direkte til den enkelte opphavsmann basert på omfanget av utnyttelsen. Dersom praktiske eller andre hensyn gjør det nødvendig kan vederlaget gis som et likt beløp til alle opphavsmenn.

    4.5            Elektronisk formidling av presseklipp

    Utgiver kan – alene- eller i samarbeid med tredjepart (presseklippbyrå eller andre selskaper/ organisasjoner – heretter kalt tilbyderen), formidle redaksjonelt stoff i elektronisk form til intern bruk hos kunder, som for eksempel undervisnings-.institusjoner, organisasjoner, bedrifter, forvaltningsorganer og privatpersoner.

    Tilbyderen har ikke rett til annen ekstern eller intern bruk av stoffet enn det som er nødvendig for å distribuere presseklippene til sine kunder. Tilbyderen skal sikre at kundene overholder sine forpliktelser i henhold til denne avtale og avtale mellom utgiver og tilbyderen.

    Kunden får rett til elektronisk lagring og tilgjengeliggjøring av redaksjonelt stoff til bruk innenfor egen virksomhet. Stoffet kan hentes frem på data-.skjermer i virksomhetens interne nettverk. Stoffet kan ikke utgis i trykte eller elektroniske publikasjoner uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver. Stoff kan heller ikke selges eller på annen måte videreformidles til eller gjøres tilgjengelig for andre uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver.

    Redaksjonelt stoff skal ikke nyttes i reklame- eller markedsføringsøyemed, jf. pkt 3.4 om reklame og annen kommersiell bruk av redaksjonelt stoff.

    Kunden er ansvarlig for at de som har tilgang på stoffet overholder bestemmelser gitt i denne avtale eller i avtale med utgiver/tilbyder.

    Norsk Journalistlag og de lokale klubber gis innsyn i avtaler som inngås mellom utgiver og det selskap som skal forvalte rettighetene etter denne avtale. Videre skal NJ og redaksjonsklubben orienteres om tjenestens utvikling og andre forhold av betydning. NJ/redaksjonsklubben skal enten selv eller ved fullmektig kunne kontrollere at brukere overholder disse bestemmelser.

    Utgivers årlige inntekter knyttet til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff etter dette punkt, fratrukket kostnader, skal deles likt mellom utgiver og opphavsmennene.

    Merknad:

    Partene vil på et senere tidspunkt ta stilling til hvilke kostnadselementer som skal gå til fradrag før inntektsdelingen, når organiseringen av den felles rettighetsforvaltningen er kjent.

    Vederlaget skal kanaliseres til den opphavsmann som har skapt det stoff som er blitt formidlet. Dersom vederlaget ikke kan knyttes direkte til bestemte opphavsmenn, eller dersom deler av utgivers inntekter er basert på statistisk utregnet bruk av stoffet, skal vederlaget deles i et likt beløp til alle opphavsmenn i bedriften. Utbetaling skal skje innen 1. juni i det påfølgende kalenderår.

    Merknad:

    Partene er enige om å fortsette forhandlinger om dette punkt for å avklare behovet for eventuell utvidelse av rettighetsoverdragelsen og andre spørsmål knyttet til digital kopiering.

    Vederlagsbestemmelser

    4.6            Generelt

    Partene er enige om at videreutnyttelsen av stoff skal fremme en fornuftig forvaltning av begge parters økonomiske interesser.

    4.7            Innsynsrett

    De tillitsvalgte har rett til innsyn i alle forhold som knytter seg til beregning av medarbeidernes vederlag både for videreutnyttelse og utgivers vederlagspliktige gjenbruk av stoff.

    5.              Medarbeiderens restrett

    5.1            Fotokopiering, bokutgivelser o.l.

    Medarbeiderne beholder selv retten til utnyttelse av stoff utenfor presse og etermedier, herunder retten til å forhandle om og innkreve vederlag for lovlig bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale.

    Innenfor rammene av alminnelig lojalitetsplikt i ansettelsesforhold kan medarbeideren selv utnytte egne verk (se dog særbestemmelsen om data¬programmer og applikasjoner ovenfor) til utgivelser i bokform og på andre måter som ikke er i konkurranse med utgivers egen virksomhet, eller på annen måte berører utgivers virksomhet negativt.

    Selskapets daglige leder skal på forhånd orienteres dersom medarbeideren ønsker å utnytte verk på slik måte.

    Merknad:

    I den grad arbeidstakeren bearbeider verk eller materiale som utgiver har ervervet rettigheter til, kan arbeidstakeren ikke utnytte disse bearbeidelsene på en måte som gjør inngrep i rettighetene til originalmaterialet, jf. åndsverkloven § 4, 2. ledd.

    6.              Bevaring av redaksjonsarkiv ved konkurs eller annen opphør av utgivers virksomhet

    Ved konkurs eller annen opphør av utgivers virksomhet skal de sentrale partene etter denne avtale aktivt søke å sikre at redaksjonsarkiv som ikke blir overdratt, blir forsvarlig sikret og oppbevart.

    Partene er enige om at redaksjonelle arkiv bør søkes oppbevart samlet.

    7.              Andre bestemmelser

    Redaktør og redaksjonsstab skal påse at det ikke brukes stoff fra andre når det går utover sitatretten, med mindre det foreligger avtale om det. Kilden skal angis dersom ikke annet er avtalt.

    Utgiveren kan ikke inngå avtaler om videresalg av tegninger uten samtykke fra kunstneren. Etter førstegangs gjengivelse disponerer kunstneren sitt produkt til bruk andre steder innenfor rammen av alminnelig lojalitet.

    8.              Overgangsbestemmelser mv.

    Denne avtale skal ikke forringe lokale vilkår som er gunstigere for medarbeiderne enn dem som her er fastsatt. Tidligere inngåtte stoffutvekslingsavtaler kan reforhandles hvis partene lokalt er enige om det.

    Partene er enige om at film- og bildemanipulering forutsetter avtale om fotografens rettigheter til bildet.

    9.              Nyhetsbyråer

    Disse bestemmelsene gjelder ikke for nyhetsbyråer.

    Dog skal det avtales vederlag for salg av beskyttet stoff fra byråets dataarkiv til andre enn byråets tradisjonelle kunder og eventuell gjenbruk i samsvar med avtalens bestemmelser om elektronisk formidling av stoff.

    Eksisterende lokale ordninger i nyhetsbyråene om spesiell godtgjørelse skal opprettholdes.

    § 44 Lokale avtaler om tilrettelegging av arbeid i flere medier mv.


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Dersom stoff innhentet eller produsert av medarbeiderne skal benyttes i flere medier innen samme bedrift, skal partene lokalt inngå avtale om hvordan arbeidet praktisk skal tilrettelegges. Avtalen skal ta sikte på å unngå merbelastninger for medarbeidere som arbeider for flere medier.

  • Bilag 1: Avtale om startopplæring


    Notice: Undefined variable: list in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/vc_column_text.php on line 34

    1. Vurderingen av behovet av Startopplæring skal drøftes i den enkelte bedrift ved nyansettelse. Innenfor de økonomiske rammene for ordningen kan Startopplæring tilbys de medarbeidere som er nevnt i JA par. 38.2 pkt. 1.

    2. Stups styre fungerer som styre for Startopplæringen.

    3. Styret godkjenner opplegg for Startopplæring og hvilke institusjoner som kan tilby dette.

    Merknad 1:
    Aktuelle tilbydere av Startopplæring kan være: Institutt for Journalistikk, universitet og høyskoler, private undervisningsinstitusjoner mv.

    Merknad 2:
    Partene er enige om at det i tariffperioden skal utvikles varianter av Startopplæring for ulike målgruppers behov. Variasjonene kan gjelde praktisk gjennomføring, omfang, innretning, pedagogisk opplegg og undervisningsform (for eksempel nettbasert). Opplæringen skal gi innføring i journalistens samfunnsrolle, journalistiske arbeidsmetoder, digitale verktøy, presseetikk og pressejuss

    Partene er enige om at når det er utviklet differensierte kursopplegg (jf. bilag 1, pkt. 3, merknad 2), skal Startopplæring bli et tilbud til alle nytilsatte redaksjonelle medarbeidere som mangler journalistisk erfaring og utdanning i journalistikk.

    Fra partenes Opplysnings- og Utviklingsfond avsettes kr 400 pr. redaksjonell medarbeider til finansiering av ordningen (Start-fondet).

  • Bilag 3: Innleie av arbeidstakere - del A: Innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå


    Notice: Undefined variable: list in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/vc_column_text.php on line 34

    Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre «sosial dumping» og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

    Det presiseres at eventuell innleid arbeidskraft er bundet av de etiske regler som gjelder i mediene (Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten).

    § 1 Innleie av arbeidstakere


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen §§ 9-3 – 9-6.

    § 3 Innleie av arbeidstakere fra vikarbyrå (bemanningsvirksomheter)


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    3.1 Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12.

    3.2 Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleieforholdet varer, ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-12 a, (forslag i Prop 74L).

    Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet.

    Dersom bemanningsforetaket /vikarbyrået ikke er bundet av overenskomst mellom NJ og en arbeidsgiversammenslutning gjelder ikke bilag 2, 4 og 5.

    3.3 Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket /vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av § 3.2 kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsforetaket /vikarbyrået til dette vilkåret.

    På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket /vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.

    3.4 Hovedavtalen kap. 6 gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtalen mellom NJ og NHO, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften.

    Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften.

    Dersom utleiebedriften ikke er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i § 2 slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet.

    Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtsarbeid, jf. HA § 5-6.

    Merknad:
    §§ 3.2, 3.3 og 3.4 iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jf. Prop 74L (2011-2012).

  • Bilag 3: Innleie av arbeidstakere - del B: Ansatte i vikarbyråer


    Notice: Undefined variable: list in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/vc_column_text.php on line 34

    Bestemmelsene i dette bilaget regulerer forhold i bemanningsforetak/vikarbyrå som er omfattet av denne overenskomst jf. § 1.4.

    1. Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/ vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeområde jf. § 1.

    2. Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

    3. Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale inneholdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, innhold og varighet.

    4. Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

    5. Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre partene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består.

    6. Ved utleie til bedrift som er bundet av denne overenskomsten, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften, jf. bilag 3 del A, § 3.2.

    7. Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av denne overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven.

    Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering eller opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen.

  • Bilag 5: Avtale om ny AFP-ordning

    I Innledning


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden.

    Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.

    På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP-ordning skulle avløses av en ny AFP-ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.

    Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP – ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen.

    Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.

    II Vedtekter


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-tilskottsloven av 2010.

    Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.

    De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på www.nyafp.no.

    III Opprinnelig AFP-ordning


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år.

    Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

    IV Ny AFP-ordning


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.

    Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folketrygden.

    V Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen.

    Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden og ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret.

    Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av ordningen ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 årene. For arbeidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951. Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperioden ha vært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse og ha gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvrige inntekter.

    Se for øvrig vedtektene (www.nyafp.no) vedrørende særskilte bestemmelser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, ventelønn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv

    Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen.

    VI Pensjonsnivået i den nye AFP-ordningen


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.

    AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.

    AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP.

    Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene.

    AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

    VII Den nye AFP-ordningen finansieres på følgende måte:


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.

    Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110 og fra 1. januar 2011 reglene i AFP-tilskottsloven.

    Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.

    Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak.

    I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.

    Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.

    Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.

    VIII


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbundet.

  • Bilag 6: Om avtalefestet ferie mv.

    Innledning


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne.

    Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjonen m.m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet.

    A. Fleksibilitet


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    I samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser:

    a) Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i arbeidsmiljølovens § 10-5. Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres.

    b) Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger, fritidsønsker mv. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte.

    B. Avtalefestet ferie


    Notice: Undefined variable: block_description in /home/www/njno/public_html/nj.no/wp-content/themes/nj/inc/vc_custom/vc_templates/nj_block_inner_accordion.php on line 27

    1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster.

    Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferielovens § 5 nr. 1 og 2.

    Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferielovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

    Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.

    2. (Gjelder ikke NJ)

    3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.

    Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.

    4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

    Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

    5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås.

    Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.

    6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

    7. For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

    Merknader:

    1. I overenskomster hvor ferien etter ferielovens § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.