Norsk Journalistlag

Det var landsstyret i Norsk Journalistlag som enstemmig vedtok å bryte meklingen med Spekter/NRK, og ta organisasjonen ut i konflikt.

Richard Aune forklarer at det som ble diskutert mellom partene hos Riksmekleren er taushetsbelagt, og kan derfor ikke refereres.

– Generelt kan jeg si at vi gikk inn i vårens forhandlinger med viktige krav, men vi har ikke opplevd reell bevegelse hos NRK siden lønnsoppgjøret startet i april, sier Aune, som understreker at NJ er beredt til å møte NRK/Spekter til enhver tid.

Tre sentrale krav i NRK-oppgjøret:

• En forpliktende formulering som sikrere ansatte helt nødvendig kompetanseutvikling i tråd med NRKs fremtidige behov.
• Tilkallingsvikarer og øvrige ansatte skal ikke forskjellsbehandles ved lønnsfastsettelse.
• Lønnsgapet mellom NRK-ansatte og kolleger i de store mediehusene må reduseres.

Kompetanse

https://www.facebook.com/journalistlag/videos/10156367776765818/

Hvorfor er dere så opptatt av kompetansekravet – er ikke det allerede dekket i dagens avtaleverk?

– Vi trenger en ny avtaletekst som forplikter NRK til å gi alle medarbeidere riktig kompetanse, og NRK må involvere de tillitsvalgte i kompetansearbeidet. Gode ord forplikter ikke, og vi vil ha en forsikring mot å gå ut på dato.

Er det ikke medarbeidernes ansvar å holde seg oppdatert?

– Kompetanseutvikling er også et individuelt ansvar, men minst like mye arbeidsgivers ansvar. Det er NRK som må vurdere hvilken kompetanse som er riktig, altså hva jeg må lære, og som kan gi meg tid til å lære meg det. Det er dårlig personalpolitikk å ikke ta vare på de medarbeiderne du har. Utviklingen i mediebransjen går fort og vi ønsker å være faglig oppdaterte slik at NRK kan gi publikum et så godt tilbud som mulig, uten å regelmessig bytte ut deler av arbeidsstokken, sier Aune.

Norsk Journalistlag ønsker et regelverk for kompetanseutvikling i NRK som ligner avtalen de fleste andre mediebedrifter har (se Journalistavtalen mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening, §39).

I avtalen som Aune viser til, heter det:

Kompetanseheving er et felles virkemiddel for å utvikle og heve kvaliteten på journalistikken, og dermed også bedre bedriftenes posisjon og inntektsmulighet. Kompetanseheving styrker mediebedriftenes konkurranse- og omstillingsevne og de redaksjonelle medarbeideres utvikling og fornyelse. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at redaksjonelle medarbeidere styrker sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring og kompetanseheving.

Bedriftene vil, etter drøftinger med tillitsvalgte, derfor hvert år legge fram planer for etter- og videreutdanning. Den enkelte bedrift skal legge fram sine mål for framtidig utvikling som grunnlag for kartlegging av kompetansebehovene. Det er bedriftens ansvar, i samarbeid med de redaksjonelle medarbeidere, å foreta kartlegging og initiere eventuelle tiltak. Kartleggingen oppdateres vanligvis en gang pr. år. Der hvor det er gap mellom bedriftens nåværende kompetanse og fremtidig behov, forutsettes dette dekket med aktuelle opplæringstiltak eller med andre virkemidler. Kostnader til etter-og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar.

– Det er uforståelig for oss at NRK ikke aksepterer en avtale som er bra både for bedriften og den enkelte medarbeider, sier Aune.

Men er det en reell frykt at dere blir byttet ut?

– Ja, den er høyst reell. Kringkastingssjefen har sagt at 100 ansatte bør byttes ut hvert år for at NRK skal ha medarbeidere med riktig kompetanse. Det er langt flere enn antallet som slutter frivillig eller går av med pensjon. Så vi er ikke sikre på at jobbene våre er trygge. I løpet av en 10-årsperiode blir jo dette nesten 1/3 av de ansatte som skal byttes, sier Aune, som også viser til statsminister Erna Solbergs tale under NHOs årskonferanse 2018, hvor hun understreker hvor viktig det er at bedriftene sørger for at det er mulig å fylle på kompetansen:

«Målet må være at ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato.» Se talen her.

Les:
Migrapolis-profil sparket etter 19 år i NRK grunnet manglende kompetanse
(VG 23.05.18).

Tilkallingsvikarer

Hva er bakgrunnen for NJ sitt krav om lønnsmessig likebehandling av tilkallingsvikarer?

– Tilkallingsvikarer i NRK har hatt en mye dårligere lønnsutvikling de siste 15 årene enn fast ansatte. Dagens tilkallingsvikarer ville tjent minst 45.000 kroner mer i dag enn det de faktisk gjør, om de hadde hatt samme lønnsutvikling som fast ansatte, og jobbet 100 prosent. Derfor krever vi at lønnsmessig likebehandling av tilkallingsvikarer skal inn i avtaleverket, sier Aune.

Lønnskrav

https://www.facebook.com/journalistlag/videos/10156371935895818/

Den gjennomsnittlige lønnsforskjellen mellom NRK-ansatte og kolleger i andre store mediehus, er 110.000 kroner. Å redusere noe av denne forskjellen, er et viktig krav i NRK-oppgjøret.

–  NRK har hele veien satt et premiss som vi ikke kan godta. De misbruker frontfagsmodellen, og bruker den som en absolutt grense, i et forsøk på å kneble de frie forhandlingene. Dette skaper et umulig forhandlingsklima, sier Aune.

Sikter du til snakket om 2,8 prosent?

– Vi lever ikke av prosenter, vi lever av penger. Norsk Journalistlag har stilt krav om en lønnsvekst som i kroner og øre vil sikre at lønnsforskjellene mellom NRK-journalistene og kolleger i de store mediehusene reduseres. Vi kan rett og slett ikke akseptere at gjennomsnittslønna i NRK skal ligge 110.000 kroner under gjennomsnittet for sammenlignbare mediehus. NRK møtte oss med at dette ville gå ut over ramma fra frontfagsoppgjøret. Vi går ikke med på å bruke frontfagsramma som et tak på denne måten. Det er mange andre oppgjør som har landet over frontfagene, både i og utenfor bransjen, sier Aune, og viser blant annet til Holden-utvalgets vurdering av frontfagsmodellen (NOU 2013:13 Lønnsdannelse og utfordringer for norsk økonomi).

Her heter det:

I henhold til frontfagsmodellen skal den samlede lønnsveksten i frontfaget verken være et gulv eller tak, men en norm som skal sikre at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor over tid er retningsgivende for andre sektorer.

Frontfagsmodellen vil derfor ikke innebære at lønnsveksten er nøyaktig den samme i de ulike forhandlingsområdene i hvert enkelt år, men snarere at lønnsveksten over tid skal være om lag den samme.

Dersom lønnsforskjellene blir for store, undergraver dette troverdigheten til frontfagsmodellen.

Oversikt over gjennomsnitltig bransjelønn i NRK vs. de andre store mediehusene i 2017.

– Vi krever hverken å bli lønnsledende eller å tette hele lønnsgapet til de andre store mediehusene. Men med NRKs premiss i lys av årets lønnsoppgjør, frykter vi at lønnsforskjellen øker, snarere enn reduseres. Det er ikke greit, sier Aune.

Her finner du statistikk over bransjelønn for norske medier i 2017
(Bransjelønn = grunnlønn + alle mulige tillegg som reisetillegg, vaktsjeftillegg, prosjektledertillegg, ulempetillegg, helgetillegg, tillegg for særskilt uavhengig stilling osv.)

Men har ikke NRK-ansatte en veldig god pensjonsordning, som ikke gjenspeiles i statistikken?

– Pensjonsordningen vi har er omtrent på samme nivå med de mediebedriftene vi sammenligner oss med. Det er forskjeller på ordningene, for eksempel så har vi i NRK en bedre uførepensjon, men så betaler vi ansatte også mer i egenandel. NRK sparer 140 millioner årlig på grunn av den nye endrede pensjonsordningen. Det mener vi bør reflekteres i lønnsoppgjøret. Dette får vi også støtte for i det regjeringsoppnevnte Holden-utvalget, sier Aune.

Streikebryteri

Dere har demonstrert mot streikebryteri. Hva er bakgrunnen for det?

– Det er viktig å presisere at denne demonstrasjonen ikke var mot uorganiserte kolleger, eller mot kolleger som er organisert i andre fagforeninger. Dette var utelukkende en sterk protest mot ledelsen i NRK. NJ mener det har vært brudd på spillereglene. Med tanke på arbeidsmiljøet etter en konflikt, bør NRK være varsomme med å sende preprodusert stoff eller erstatte streikende journalister, sier Aune.

https://www.facebook.com/journalistlag/videos/10156372163825818/