Ofte stilte spørsmål

Streikebidrag og forsørgertillegg

Hvis du blir tatt ut i streik, eller blir kastet ut fordi arbeidsgiverne foretar lockout, får du streikebidrag fra NJ. Streikebidraget er på kr 650 per dag 7 dager i uka. Forsørgerbidraget er på kr. 95 per dag. Som forsørget regnes person du forsørger og som selv ikke har en årlig inntekt som overstiger Grunnbeløpet i Folketrygden ( kr. 90 026, beløpet endres i løpet av mai 2016). Det betales også forsørgerbidrag for barn man betaler bidrag for.

Spørsmål: Hvordan får jeg utbetalt streikebidragene ?

Svar: Du gir klubbleder eller øknomiansvarlig i klubben de opplysningene vedkommende trenger: Bankkontonummer og opplysninger om forsørgerplikt. Dette blir så sendt inn til NJ som vil foreta utbetalingen direkte til din konto.

Spørsmål: Hva er øvre alder for utbetaling av forsørgertillegg i streikebidraget.

Svar: Det er ingen øvre grense. Hvis man forsørger personen og vedkommende har årlig inntekt lavere enn 1 G, får man forsørgerbidrag for vedkommende.

Spørsmål: Ett av mine barn er i militæret og daglønnen i militæret er mindre enn 1 G. Får jeg forsørgerbidrag for han?

Svar: Nei, han forsørges av det militære, får alt han trenger der.

 

Streik og ferie

Hovedregelen er grei: Avtalt ferie skal gjennomføres, selv om det blir streik i dette tidsrommet. Problemer kan oppstå med utbetaling av feriepenger. For å forstå dette må vi først ta for oss feriepengesystemet.

Når du er på ferie har du ikke krav på lønn. Men etter ferieloven er arbeidsgiver forpliktet til å sette av en viss prosent av din lønn til feriepenger. Disse pengene opparbeides i foregående kalenderår. Når du har ferie skal disse pengene brukes. I utgangspunktet skal pengene utbetales siste ordinære lønningsdag før ferien, se ferieloven § 11. Dersom du deler opp ferien skal feriepengene deles opp tilsvarende.

Mange arbeidsgivere foretrekker imidlertid å utbetale ferielønnen samlet i juni – istedenfor ordinær lønn, og deretter betale deg ordinær lønn når du reiser på ferie. Dersom du er på ferie i juli, så vil den lønnen du da mottar være junilønnen (i juni fikk du jo ikke lønn, til tross for at du arbeidet den måneden). Dette gjøres av praktiske grunner, et slikt system er enklere å administrere.

Så tilbake til ferie og streik: Når du er på ferie har du et normalt forhold til din arbeidsgiver. Det innebærer at du ikke er i streik – du er på ferie, som om det ikke hadde vært streik.

Dette innebærer videre at du skal motta feriepenger eller lønn på normalt vis, avhengig av hvilket system for feriepengeutbetalinger dere har. I den perioden du har ferie har du følgelig heller ikke krav på streikebidrag.

Dersom du skal ha ferie i løpet av streikeperioden kan det være en fordel å gjøre lønningskontoret oppmerksom på forholdet på forhånd, slik at lønnen kommer til korrekt tidspunkt.

 

Streik og avspasering

Har du avtalt eller er satt opp i vaktplan med avspasering, er hovedregelen grei: Det en har innarbeidet på forhånd, skal en ha betalt for, enten ved å ta ut betalt fritid eller ved å motta pengene som overtid.

Det innebærer at om du har opparbeidet deg en ukes fritid, og du på forhånd har avtalt med bedriften at du skal avspasere denne uken i sammenheng med ferie, så har bedriften plikt til å betale deg lønn i denne uken. Hvordan dette gjøres rent praktisk er en annen sak, kanskje blir dette et regnestykke som først kan gjøres opp etter at streiken er over. Uansett kan det også her være lurt å avtale med lønningskontoret på forhånd, slik at man får utbetalt pengene til forventet tid.

Enkelte bedrifter har hevdet at de ikke har plikt til dette, og begrunnet det med at i så tilfelle må de også kreve at folk som har havnet i «underskudd» mht. en turnus må gjøre opp for seg. Eksempel: Du arbeider annenhver uke, og blir tatt ut i streik den uken du skulle ha arbeidet. Når du så kommer tilbake til arbeid har du ikke opparbeidet deg noen rett til å ha en friuke.

NJ har i slike tilfeller sagt at arbeidsgiver da har anledning til å kreve at arbeidstakeren innarbeider det tapte, og at man må diskutere seg frem til løsninger lokalt.

 

Permisjon og streik

Spørsmål: Det er to journalister som har permisjon hos oss. De jobber med et bokprosjekt for avisen som i år fyller 125 år. Skal disse to streike dersom det blir konflikt? De skriver på boken hjemmefra, og er ikke inne på huset.

Svar: Ja, de bør stå på lista. Det kan jo tenkes at bedriften vil innkalle dem dersom de ikke er tatt ut.

  

Studenter og streik (i praksis og på tilkalling)

Spørsmål: Vi har noen praktikanter i redaksjonen. Hva skjer med de om det blir streik? Blir de tatt ut?
Kan de ev. pålegges av ledelsen å jobbe når de ikke selv vil? Får de streikebidrag? Eller må de "reise" tilbake til skolen uten fullført praksisperiode?

Svar: Studenter i praksis er ikke ansatt i bedriften, og kan dermed ikke tas ut i streik.
Studentene er under opplæring, og skal ikke gjøre arbeid som de streikende normalt gjør. Et spørsmål som må avklares mellom student, skole og bedrift, er hvorvidt bedriften kan opprettholde sitt veileder-ansvar under en konflikt. Hvis en ikke kan det, mener NJ at skolen bør trekke studenten ut av praksis.
Dersom studentene blir økonomisk skadelidende, vil NJ betale streikebidrag på linje med det ansatte får.

Spørsmål: Hva skal studenter som jobber ved siden av studiene gjøre?
Hva kan/kan ikke NJ-studenter gjøre under en streik, hvem skal de forholde seg til?

Svar: Dersom studenten jobber ved siden av studiene (sommerjobb, vikariater, faste vakter osv), er han/hun å betrakte som midlertidig ansatt. I så fall skal vedkommende omfattes av streiken, og få streikebidrag på vanlig måte.

Streik og svangerskapspermisjon

Spørsmål: Jeg er medlem av NJ og jobber som journalist i en avis. For tiden er jeg ute i svangerskapspermisjon og lurer derfor på hvilke følger en eventuell streik vil få for meg?

Svar: Du har permisjon, du tas ikke ut i en eventuell streik - og skal ha lønn/fødselspenger som vanlig. Siden NJ ikke har oversikt over alle medlemmer som har permisjon, ferie eller er sykemeldte, kan det være at ditt navn kommer på listen over dem som er tatt ut i streik. Men vi tar et generelt forbehold om dette når vi oversender listen over de som er tatt ut.

 

Kurs og streik

Spørsmål: Hva skal journalister som er på IJ-kurs eller arrangementer som Nordiske Mediedager gjøre?

Svar: Fra NJs side synes vi det vil være lite framtidsrettet om ikke de som er på kurs og konferanser, skal kunne gjennomføre disse. Få en avtale med redaktøren om at de som skal på kurs, gjennomfører dette som planlagt. De som har permisjon for individuelt eller kollektivt STUP-opplegg, er ikke omfattet av streiken. Se annet spørsmål om permisjoner. Og de som skal på konferanser som IKKE er arrangert av NRK, står fritt til å dra mens de er i streik. Det er også en forutsetning av de ikke utfører arbeid for NRK under konferansen.

Det skal derimot ikke avholdes bedriftsinterne kurs med streikende til stede, selv om dette er IJ-kurs.

 

Stoff produsert før streik


Spørsmål: Hvordan stiller vi oss til stoff som er produsert av ansatte før en streik?

Svar: Ferdigprodusert stoff som er laget før en streik, bør ikke publiseres. Dersom utgiver ikke vil ta hensyn til vårt krav om ikke å publisere stoff produsert av medlemmer i streik, må vi kreve at dette merkes eller at det opplyses at stoffet er produsert av ansatte før streiken, slik at det ikke blir noen som helst tvil blant publikum og andre om at disse ikke er streikebrytere.