4 millioner til journalister og redaktører

4 millioner til journalister og redaktører

Sjekk lønnsslippen om du har fått betalt for videre bruk av ditt journalistiske materiale.

Klareringstjenesten for digital kopiering har i løpet av sommeren betalt ut omlag 4 millioner kroner for kopiering av opphavsrettslig beskyttet materiale.

Dette er penger som er fremforhandlet av Norsk Journalistlag gjennom Journalistavtalen, som kompensasjon for videre bruk av materiale via tjenester som Retriver, Visma, Intermedium, Opiont, Scanmine og Meltwater

Betalingen for bruk av opphavsrettslig materiale fordeles mellom de som har laget materialet og utgiver.

Se oversikt over utbetalingen fra Klareringstjenesten her

Mer om pengene fra Klareringstjenesten

Dette er vederlag som er hjemlet i tariffavtalene mellom NJ og MBL/NHO – se  JA § 43 pkt. 3.10.
Mediebedriftenes Klareringstjeneste forvalter denne ordningen.

Alle tariffbundne bedrifter som har inngått avtale med Mediebedriftenes Klareringstjeneste om at innhold fra avisen/bladet skal kunne formidles som digitalt presseklipp til personer, bedrifter, organisasjoner, forvaltningsvirksomheter mv., er bundet av denne bestemmelsen. Dersom en bedrift ikke har sluttet seg til ordningen, vil man heller ikke få utbetalt midler via Klareringstjenesten. På hjemmesiden til Klareringstjenesten kan du sjekke avtalen (se vedlegg 1) for å se om din bedrift er omfattet av ordningen.

Som man ser av tariffavtalen, kan en bedrift inngå direkteavtaler med et presseklippbyrå om en slik ordning, men i så fall er man likevel forpliktet til å dele inntektene likt med opphavsmennene. NJ har ikke oversikt over hvilke bedrifter som eventuelt driver en slik ordning på egenhånd. Sjekk med ledelsen dersom dere ikke står på oversikten til Klareringstjenesten.

Konkrete spørsmål og svar

Her er noen spørsmål som NJ har fått om utbetalingene og svar på disse:

Er dette penger som skal være utbetalt til det enkelte medlem, eller klubb? Og bedrift?

Svar: Dette er penger som bedriften har fått overført fra Mediebedriftenes Klareringstjeneste og som bedriften skal utbetale til alle opphavsmenn i bedriften. Det omfatter alle redaksjonelt ansatte, herunder også redaktører. Mao: ikke bare til NJs medlemmer. Klubben skal ikke ha noen ting – det er ikke tillatt å utbetale noe som helst til klubben. Dette er skattbar lønn til den enkelte opphavsmann. Utgivers andel (50%) bestemmer bedriften over selv.

Dette ligger vel inne i våre opphavspenger vi får? I «vår bedrift» er jo det rundt «XX» 000 kr i året for hvert medlem. Vi har ikke fått noe ekstra av dette i hvert fall.

Svar: Nei, dette er penger som ikke er tenkt skal være omfattet av eventuelle lokale opphavsrettmidler. Retten til disse pengene følger av Journalistavtalens § 43 pkt. 3.10 og skal fordeles hvert år basert på omfanget av distribusjon av presseklipp. NJ kjenner ikke hvilke avtaler som er inngått lokalt, men det er ikke sikkert at det er verken er adgang til eller så lurt å forhåndsavtale at disse årlige, ukjente størrelsene skal inngå i et fast årlig vederlag. Tariffavtalen sier at disse årlige midlene skal «deles likt mellom utgiver og opphavsmennene». Det er tvilsomt om man kan inngå en lokal avtale som ikke oppfyller tariffavtalens bestemmelse om «likedeling».

Hvem omfattes av dette? Er det bare fast ansatte som sjøl lager saker og er direkte opphavsrettshavere – journalister og fotografer – eller omfattes også medlemmene i sideproduksjon, som bidrar i sakene?

Svar: Alle ansatte opphavsmenn – både fast og midlertidige – er omfattet av tariffavtalen og dermed også denne ordningen. Det betyr både skrivende, fotograferende, ansatte på desk mv. som faller innenfor begrepet «opphavsmann». I dag er det nok ikke mange (om noen) som er ansatt i redaksjonene som ikke faller innenfor begrepet «opphavsmann». Dersom man får de andre opphavsrettsvederlagene (herunder stoffutvekslingsvederlag) vil man også være omfattet av denne ordningen. Bedriften og klubben må eventuelt drøfte (med adgang til å tviste saken ved uenighet) dersom bedriften skulle mene at noen redaksjonelt ansatte ikke er «opphavsmenn».

Hva med frilansere – får de opphavsrettskompensasjon via NJ Frilans?

Svar: Ja, en viss andel av inntektene går direkte til NJ og forvaltes til beste for NJs frilansmedlemmer (for frilansere er det knyttet krav om NJ-medlemskap).

De som nylig er blitt pensjonister – skal de også ha fått av disse midlene?

Svar: Alle som var ansatt forgående år (den perioden som inntektene knytter seg til) har krav på vederlag. Dette innebærer også pensjonister og andre som eventuelt har sluttet.

Hva er forskjellen mellom «Utgiver» og «Bedrift» i tabellen?

Svar: I tabellen er «bedrift» det samme som summen av «utgiver og opphavsmenn». Etter tariffavtalen skal de samlede inntektene til bedriften fordeles mellom «utgiver og opphavsmenn». Det er bedriften som skal fordele totalsummen mellom opphavsmennene og «utgiver».

«Vår bedrift»  står oppført, men det er mange redaksjoner i «vår bedrift». Hvordan får vi informasjon om hvem i «vår bedrift» som skal ha?

Svar: Dersom bedriften har mange redaksjoner, skal pengene fordeles likt mellom alle opphavsmenn uavhengig av hvilke redaksjoner de er knyttet til. Utgivers andel styrer de over selv.

Ledelsen her sier fts lønn aldri har hørt om det og lurer derfor på hvordan dette skal utbetales - som vanlig lønn eller annet? Hvem er rett person å kontakte her?

Svar: Se ovenfor. Dette er ordinær, skattbar lønn. Likevel skal det ikke inngå verken i beregningsgrunnlaget for feriepenger og sykepenger. Om det skal inngå i pensjonsgrunnlaget må avklares i forhold til ordningen på den enkelte bedrift.

Ser at i «vår bedrift» så har vi totalt fått 30, fordelt riktig tidligere i år. Men jeg ser «Bedrift B» får 155. Hvordan kan det bli så store forskjeller på to aviser som er så like i størrelse?

Svar: Forskjellene i størrelse på beløpene vil være avhengig av omfanget av bruken, dvs. hvor mange klipp som er formidlet via presseklippbyråene til deres kunder. Interessen for de ulike temaene/stikkordene som kundene abonnerer på vil kunne variere fra år til år og hvor mye dere skriver om de ulike temaene vil også avgjøre hvor mange klipp som formidles og dermed hvor mange kroner som tikker inn til dere fra ordningen.

Hvordan skal beløpet fordeles? Likt mellom alle NJ medlemmene, mellom alle i redaksjonen eller? Skal beløpet til bedriften brukes til noe spesielt eller?

Svar: Inntektene skal deles likt mellom utgiver og opphavsmenn. Og mellom opphavsmennene skal det skje en likedeling inntil man eventuelt får etablert administrative ordninger som klarer å registrere navn på den som har laget det stoff som er formidlet til kundene. Per i dag finnes ikke slike ordninger. Derfor fordeles alt likt mellom opphavsmennene. Bedriften avgjør selv hva deres andel av midlene skal brukes til.

Kva skal det stå på lønsslippen for å sjå at det er snakk om Klareringstjenesten? Og blir dette utbetalt til kvar enkelt? Korleis skal det fordelast per pers? 

Svar: Det er ikke avklart mellom de sentrale parter hva som skal stå på lønnsslippen, men det må være mulig for dere å identifisere beløpet, dvs. kontrollere at dere faktisk har fått disse pengene. For de to andre spørsmålene; se svar ovenfor.

Jeg har aldri hørt om dette før, og «vår bedrift» står heller ikke på utbetalingslisten. Vet du bakgrunnen for det?

Svar: Dersom din bedrift ikke står på utbetalingslisten, kan det entes skyldes at bedriften ikke er med i ordningen, eller at det ikke er formidlet noe som helst som presseklipp fra din bedrift (lite sannsynlig dersom din bedrift er med i ordningen, men ….)

10120108123456