- Dyrk den dristige journalistikken

- Dyrk den dristige journalistikken

- De dristige og pågående blir felt i PFU, mens de feige og forsiktige går fri, sa førsteamanuensis Svein Brurås fra Høgskulen i Volda da han møtte landsstyret i NJ. I debatten om journalistisk kvalitet tok han til orde for å legge større vekt på den gode journalistikken, og ikke bare eventuelle brudd på Vær Varsom-plakaten.

Brurås har i sin ferske doktorgrad sett på PFUs uttalelser og hvordan den presseetiske slår ut. Han mener PFUs arbeid bare ivaretar en liten del av den journalistiske etikken og kvaliteten. PFU feller overtrampet og ikke utelatelsene, sier han, og peker på at ingen felles for at man ikke oppfyller samfunnsoppdraget, som er beskrevet i kapittel 1 i VVP.

Landsstyret startet sin egen debatt om den journalistiske kvaliteten i sitt møte 23. 9.09. med å invitere Svein Brurås for å snakke om temaet ut fra et moralfilosofisk perspektiv. Brurås mener yrkesetikken og kvaliteten er to sider av samme sak, og han ser journalistisk kvalitet ut fra to etiske ståsteder. Diskursetikken - som han mener PFU og profesjonens etiske debatter springer ut fra. Diskursetikken er opptatt av den rasjonelle dialogen og den regelstyrte journalistikken. - Det viktigste er å ikke bryte grensene. Men den gode journalisten er noe helt annet enn den som unngår å bli felt i PFU, sier han.

Brurås er opptatt av å si at han mener PFU gjør en god jobb og at det ikke er behov for endringer der, men han tar likevel til orde for et sterkere fokus på hva som er konstituerende for den gode journalistikken, og peker på dydsetikken. - Det holder ikke å unngå overtramp, sier han. Han mener profesjonen må være mer opptatt av hva som gjør journalistikken god. Da kan dyder som dristighet og pågåenhet være avgjørende for at man skal oppfylle sin samfunnsfunksjon, sier han. - Dette kan stå i motsetning til tittelen på den etiske plakaten, som sier journalisten skal være varsom, for dristighet kan ofte være viktigere enn varsomhet. Han ber oss stille oss spørsmål som "Hva er målet for det vi driver med?" og "Hvilke ferdigheter trengs for å oppfylle målet?".

Som de fleste andre har Svein Brurås problemer med å definere god journalistikk, men han mener det er lettere å definere journalistikken ut fra dens kjerne enn den grenser. For eksempel kan underholdningsjournalistikk nærme seg underholdning, sier han, men akkurat hvor den grensen går, kan være nesten umulig å definere. I kjernen av journalistikken framholder Brurås den tette sammenhengen mellom demokrati og journalistikk. - Det er et spørsmål om det ene kan eksistere uten det andre. Men et godt demokrati har alltid god journalistikk og omvendt, mener Brurås. Han begrunner det med at folket blir styringsdyktig ut fra god informasjon. Og selv om journalistikken ikke er alene om å opplyse folket, mener han journalistikken står i en særstilling. Han understreker at profesjonen må formulere de egenskapene ved journalistikken som gjør den overlegen det uredigerte.

Det er særlig tre kvalitetstegn som er avgjørende for journalistikken, mener Brurås:

  • vesentlighet - fordi det viktige må settes på dagsorden
  • troverdighet - journalisten må være uavhengig
  • lettfattelighet - "alle skal med"/øke deltakelsen i samfunnet

Til slutt spør Svein Brurås om det bør fokuseres mer på om publikum har et etisk medansvar, ved å velge kvalitetsmedier som sine informasjonskanaler. - Som ansvarlige samfunnsborgere bør kanskje publikum også ta et ansvar for hvilke medier som blir brukt, sier han.

Les om