Minst 30 journalister drept på Filippinene

30 journalister er bekreftet drept og fire er savnet etter massakren på Filippinene mandag for en uke siden. Dette er det største angrepet på journalister som vi kjenner til. Norsk Journalistlag har siden 2006 støttet et sikkerhetssenter på Filippinene.

1000 personer demonstrerte i Manilla i dag, og protesterte mot massakren der totalt 57 mennesker ble drept. Massakren skjedde da en gruppe i til sammen seks biler var på vei for å registrere Esmael Mangudadatu i guvernørvalget i provinsen Maguindanao. I gruppen var kvinnelige medlemmer av Mangudadatus familie, advokater og journalister. 100 væpnede menn skal ha utført massakren på oppdrag fra den sittende guvernøren, Andal Ampatuan sr. og hans sønn.

30 av de identifiserte var filippinske journalister, og man frykter at fire som er savnet, også er blant de drepte. Index on Censorship i Storbritannia skriver at avisen Periodico Ini mistet hele sin lille journaliststab på fem. Også andre redaksjoner har mistet flere av sine journalister. Mange av journalistene skal ha arbeidet i små aviser med bittesmå opplag som kom ut i lokalsamfunn.

Eva Stabell (NRK) i landsstyret har god kontakt med IFJ (Den internasjonale journalistføderasjonen) som styremedlem der. Hun forteller at tre journalister skal ha overlevd massakren. De er viktige vitner i saken og er engstelige, men de blir beskyttet, forteller hun.

IFJ har sammen med det fillipinske journalistforbundet (NUJP) engasjert rettsmedisinere og jurister. -På Filippinene har man svært dårlig erfaring med at myndighetene ikke gjør jobben sin, sier Eva Stabell. De engasjerte skal ta opp vitneerklæringer og forsøke å sikre bevis. Tidligere drap på journalister har i liten grad ført til dommer. Selv om de kanskje kommer for retten, blir de tiltalte ikke dømt fordi bevisene er for dårlige. Stabell mener det har sine årsaker i at myndighetene ikke ønsker domfellelse.

IFJ og NUJP har også sørget for krisepsykiatri for de dreptes familer og for andre journalister. - Det er et lite journalistfellesskap på Filippinene, og journalistene er sterkt preget av det som har skjedd, sier Stabell.

Forferdelige fortellinger om hva som skjedde med de drepte er kommet fram ettersom de er funnet. Store hull var gravd i bakken på forhånd, og de drepte og deres biler ble begravet der, men angriperne skal ha blitt overrasket og forlot derfor stedet delvis tildekket. Stabell sier alle de drepte er skutt, og sier at historier om at enkelte skal være halshugget ikke ser ut til å stemme. Hun bekrefter likevel at enkelte er funnet med hendende bundet. -Ettersom politiet og hæren umiddelbart begynte å grave i massegraven med gravemaskin, er IFJ redd for at bevis er ødelagt.

Filippinske journalister og organisasjoner uttrykker nå stort sinne over at filippinske myndigheter ikke sørger for sikkerhet for journalistene. Index on Censorship skriver også at det er engstelse for at denne massakeren ikke vil bli grundig etterforsket pga av politiske bindinger mellom guvernør Ampatuan og president Gloria Arroyo.

IFJ (Den internasjonale journalistføderasjonen) arbeider tett med journalistenes fagforening på Filippinene (NUJP). Neste uke (7. - 10. desember) reiser IFJ med en internasjonal delegasjon til Filippinene i solidaritet med journalistene og de dreptes familier. Hovedmålsettingen er å gi myndighetene en klar beskjed om at angrepene på journalister ikke vil bli glemt og ikke tolerert.

Før dette angrepet har minst 75 journalister blitt drept under regimet til Gloria Arroyo siden år 2000. I følge IFJ har bare fire saker ført til tiltale og dom. Filippinene er det landet utenfor Irak, som er farligst for journalister. Dette var grunnen til at NJ gjorde sitt 60-årsjubileum i 2006 til en innsamlingsaksjon for et sikkerhetssenter på Filippinene. Prosjektet finansierer to stillinger i "Safety Office" og i en periode på foreløpig halvannet år, finansierer det også en stilling i det filippinske journalistforbundet (NUJP). Det viktigste målet med denne stillingen er å samle så mange journalister som mulig i organisasjonen, slik at den blir sterkest mulig.

INSI (International News Safety Institute), som NJ var med å opprette, har fått penger av det norske utenriksdepartementet som kan tas i bruk i krisesituasjoner. Stabell forteller at UD har godkjent å åpne disse pengene for Filippinene etter masakren. Det er foreslått å holde en større sikkerhetskonferanse over jul. Eva Stabell håper å kunne delta dersom den blir noe av. Hun har lenge planlagt en reise til Filippinene i januar for å diskutere det videre arbeidet i NUJP og Safety Office.

Kilder: