Etterlyser endring og høyere tempo i mediepolitikken

Etterlyser endring og høyere tempo i mediepolitikken

-Det er en gledelig dag med både opplagstall fulle av lyspunkter for journalistikken, og offensive forslag fra Mediemangfoldsutvalget, sier NJ-leder Thomas Spence. Leder av mediemangfoldsutvalget, Knut Olav Åmås, ber norske politikere om å endre mediepolitikken og oppgradere ambisjonene med de offentlige ordningene så raskt som mulig og med en mye høyere tempo enn hittil.

Spence mener utvalgets analyse og forslag er helt i tråd med NJs krav de siste årene om at regjeringen må øke og modernisere mediestøtten, som han sier i virkeligheten er en støtte til et levende og åpent folkestyre.

- Bare journalister kan lage journalistikk. Forslaget om å fjerne arbeidsgiveravgiften er et håndslag i en krisetid som vil komme store og små, lokale og sentrale medier, og alle mediebrukere til gode. En fireårig, prisjustert pressestøtte vil også fjerne de uverdige, smålige og årlige omkampene om noen få millioner kroner, og gi mottagerne arbeidsro til å konsentrere seg om journalistikken, sier NJs leder.

- Som utvalget sier, haster det nå med tiltak som kan styrke mediemangfoldet. Nå må Regjeringen sørge for raskest mulig behandling og realisering av mediepakken, sier han.

Mediemangfoldsutvalget leverte sin utredning, NOU 2017:7 «Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne» til kulturminister Linda Hoftstad Helleland 7. mars 2017.

I utredninger skriver utvalget at mediepolitikk, i dagens situasjon, ikke bare er mediepolitikk, men demokrati- og mediepolitikk: "Det er selve infrastrukturen i folkestyrets offentligheter som er under så sterkt press at det er grunn til å frykte at journalistikken snart ikke lenger kan fylle sin uunnværlige rolle".

Utvalget foreslår flere endringer i dagens virkemidler, og foreslår samtidig nye tiltak:

  • Momsfritaket blir utvida til alle nyhets- og aktualitetsmedium og salg av enkeltartikler.
  • Et tidsavgrensa fritak fra arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte norske medieselskap.

Produksjonstilskuddet til nyhetsmedium blir videreført, men med flere justeringer:

  • Lokale medium mottar et minstetilskudd på 750 000 kroner (1 295 000 for nordnorske aviser).
  • Tilskuddssatsen for nummer to aviser i storbyene (ikke riksdekkende meningsbærende aviser) blir erstattet av satsen for lokale nummer to medium. Endringen blir faset inn over fire år.
  • Tilskuddstaket blir redusert til 27 prosent av mottakerens driftskostnader. Endringen blir faset inn over fire år.

Utvalget foreslår tre nye tilskuddsordninger:

  • En tilskuddsordning til innovasjonsprosjekt for nyhetsmedium - 30 millioner kroner per år.
  • En tilskuddsordning som skal stimulere samfunnsviktig journalistikk - 20 millioner kroner per år.
  • En tilskuddsordning for nyhetsmedium som er gratis for brukerne - 20 millioner kroner per år.

Les «Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne»