Hvilket parti har best mediepolitikk?

Hvilket parti har best mediepolitikk?

Norsk Journalistlag har sendt 16 spørsmål om mediepolitikk til partiene i forkant av stortingsvalget 2017. Her kan du se hva de svarer. Og hva NJ mener de burde svart.

NJ krever kursendring i mediepolitikken

Landsmøtet vedtok i mars 2017 en uttalelse der vi ba politikerne om å klargjøre hva slags mediepolitikk de ønsker å føre i den kommende Stortingsperioden. Nå har partiene svart oss. Vurder selv om de har klargjort hva de mener, og om politikken de vil føre, er god mediepolitikk. 

1. Ønsker partiet å innføre en egen medieansvarslov for redaksjonelle medier?

H

Høyre er for et arbeid for å innføre en egen medieansvarslov for redaksjonelle medier, og har støttet dette i Stortinget. Vi er positive til en teknologinøytral utforming av det strafferettslige redaktøransvaret.

FrP

Fremskrittspartiet stiller seg positive til konseptet rundt en medieansvarslov. Dette er også nå noe som utredes av regjeringen. Vi tar ikke med dette stilling til innholdet i en eventuell lov. 

KrF

Ja

Ap

Ja, vi vil legge fram en egen medieansvarslov som styrker det norske kildevernet. Derfor foreslo vi dette i Stortinget i fjor og fikk flertall for forslaget.

SV

Ja, SV er positive til å støtte en medieansvarslov. Vi stemte for å utrede hvordan en slik lov kan innrettes best mulig i vår, og ser frem til at saken kommer tilbake til stortinget med forslag om hvordan den kan innrettes best mulig.  

MDG

Ja

Rødt

Dette har vi ikke tatt stilling til.

Sp

Ja, Senterpartiet ser behovet for en lovfesting av et teknologinøytralt redaktøransvar som også innbefatter regulering av ansvaret for brukergenerert innhold.

V

Ja. Vi ønsker en teknologinøytral medieansvarslov med et særlig ansvar for redaktøren, absolutt kildevern og forbud mot etterforskning i kildevernsaker.

NJ mener:

NJs program – pkt 10: NJ vil arbeide for en samlet medieansvarslov, der reglene gjøres mest mulig medienøytrale, slik at journalister kan jobbe under de samme journalistiske rammevilkårene.

LES MER i NJs høringsuttalelse om en medieansvarslov

Les også: Familie- og kulturkomiteen ønsker en medieansvarslov

2. Hvordan mener partiet at redaktøransvaret for kommentarfelt og debatter på nett skal utformes?

H

Vi har alle ansvar for å forhindre hat og trusler på nett. I en tid der sosiale medier får stadig større betydning for menneskers kommunikasjon og nyhetsoppdatering, er det viktig at vi alle bidrar til å forhindre spredning av feilinformasjon og krenkelser. Samtidig er det viktig å presisere at ytringsfrihet er en verdi vi i Høyre holder svært høyt.

FrP

Fremskrittspartiet mener at redaktøransvaret også bør omfatte digitale plattformer. Hvordan dette skal løses i praksis må i hovedsak være opp til hver enkel mediebedrift, som har et ansvar for å innrette seg slik at man ivaretar redaktøransvaret også på nett. 

KrF

De konkrete tiltakene må vi komme tilbake til når loven skal utformes, i god dialog med redaktører og andre relevante medieaktører.

Ap

Redaktøransvaret må også gjelde for avisens digitale utgave og nettaviser på samme måte som for papiravisen. Når det gjelder nettdebatter og kommentarfelt må dette utredes i arbeidet med ny medieansvarslov.

SV

SV har programfestet at redaktøransvaret skal være teknologinøytralt, som innebærer at det samme ansvaret skal gjelde for digitale medier som for trykte.

MDG

De Grønne vil vurdere strafferettslig eneansvar for redaktører hjemlet i en ny medieansvarslov. Hatefulle ytringer på nett er alvorlig for dem som rammes av det, og blir i tillegg et demokratisk problem når det fører til at folk lar være å engasjere seg politisk eller delta i samfunnsdebatten på grunn av hets. 

Rødt

Dette har vi ikke tatt stilling til.

Sp

Sp mener redaktøransvaret bør omfatte nettdebatter der redaktøren bør ha et lovpålagt kontrollansvar for debatter i kommentarfeltene, inkludert krav om å slette ulovlige ytringer.

V

Vi mener at det viktige skillet i debatten om redaktøransvar på digitale flater, går mellom samfunnsansvarlig journalisme og uredigert meningsinnhold – herunder det meste av debatten i sosiale medier og på en rekke sider som også kan hevde å være nyhetssider. Vi har ikke konkret tatt stilling til hvordan redaktøransvaret bør utformes ved eventuelle endring i lov og forskrift, men det er naturlig at brukergenerert innhold på plattformer som eies og vedlikeholdes av redaktørstyrte medier er en del av dette ansvaret.

NJ mener:

NJs program pkt 23: NJ vil arbeide for et medienøytralt eneansvar for redaktøren, uten at dette skal endre forholdet mellom redaktør og journalist eller svekke den journalistiske integritet. Det må være logisk samsvar mellom reglene som gir redaktørene redaksjonell frihet og reglene som gir redaktørene ansvar. Av hensyn til medienes troverdighet vil NJ arbeide for at redaktøransvaret også må omfatte kontrollansvar for brukerskapt innhold i nettavisene.

Les også: Må få på plass en medieansvarslov

3. Hvordan mener partiet at frilansere kan sikres rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett?

H

Utgangspunktet på opphavsrettens område er avtalefrihet, og bruk av åndsverk skjer som hovedregel på grunnlag av avtale med frilanseren. Ulike styrkeforhold mellom forhandlingsparter kan likevel gjøre at slike avtaler ikke inngås på rettferdige premisser. Vi mener det er viktig å sikre at lovverket på dette området inneholder bestemmelser som tar hensyn til partenes forhandlingsstyrke, omfanget av rettighetene som overdras, og intendert bruk av overdratt materiale. 

FrP

Fremskrittspartiet ønsker å lovfeste retten til et rimelig vederlag gjennom å innta dette som en preseptorisk regel i åndsverkloven. 

KrF

Dette har vi i KrF ikke diskutert inngående i det siste, men vi vil være villige til å lytte til gode innspill fra fagmiljøene på dette.

Ap

Vi vil innføre en ny og balansert åndsverkslov i tråd med den digitale utviklingen, slik at opphavsmenn og -kvinner er sikret inntekter fra det de har produsert.

SV

SV har ikke programfestet noe spesifikt på frilansjournalisters opphavsrett. Men generelt mener vi at opphavsretten ikke skal overdras arbeidsgiver eller oppdragsgiver, med mindre det er eksplisitt avtalt. Dette har vi også programfestet

MDG

Vi vil utrede ulike løsninger for å sikre inntekt for rettighetshavere i de digitaliserte bransjene, og utrede hvordan vi kan sikre inntekter til rettighetshavere i kulturlivet i en digitalisert bransje der ikke-kommersiell fildeling blir avkriminalisert.

Rødt

Dette har vi ikke tatt stilling til.

Sp

Senterpartiet vil vurdere hvordan dette kan sikres i forbindelse med behandlingen av forslaget til endringer i åndsverksloven.

V

Vi tar utgangspunkt i at spørsmålet handler om forslaget til ny åndsverkslov, § 69. Vi stiller oss bak regjeringens forslag om denne bestemmelsen, og prinsippet om at bestemmelsen ikke kan fravikes til skade for opphaveren.

NJ mener:

NJs program:

45. Hovedmål i NJs frilansarbeid er å gjøre den enkelte frilanser best mulig i stand til å ivareta egne interesser når det gjelder opphavsrett, honorarbetingelser og faglig utvikling. Frilansere i NJ skal tilbys kurs i avtaleinngåelse og premisser for oppdragslevering. Frilansere som gjør sine oppdragsvilkår kjent for oppdragsgiver, står langt sterkere når de henvender seg til NJ for bistand.

46. NJ vil arbeide for å forbedre frilansjournalistenes inntektsgrunnlag blant annet ved å arbeide for å få etablert frilansavtaler med arbeidsgivere på områder som gjelder honorar, opphavsrett og andre arbeidsvilkår. Klubber og lokallag skal arbeide for at NJ-organiserte frilansmedarbeidere betales etter NJs frilanskalkulator.

47. NJ støtter at det etableres private, uavhengige sentre eller nettverk for dybdejournalistikk, som kan fungere som støttespiller(e) for frilansere og redaksjoner som ønsker å gjennomføre større og mer tidkrevende prosjekter.

48. Fast ansatte journalister som påtar seg frilansoppdrag bør følge NJs frilanskalkulator i fastsettelsen av honoraret.

49. De tillitsvalgte i redaksjonen fungerer som kontaktpersoner for frilansere som tar oppdrag for redaksjonene. Frilansere som vil inngå fast avtale om stofflevering med en arbeidsplass som har tariffavtale med NJ, orienterer de lokale tillitsvalgte. Tillitsvalgte bør bistå frilansere med å oppnå akseptable honorar- og arbeidsvilkår også når slik avtale ikke foreligger.

Les mer: Nei til uakseptabelt lave honorarer for frilansere - uttalelse fra NJs landsmøte 2017

Les mer i NJs høringsuttalelse om ny åndsverkslov

4. Ønsker partiet å styrke kildevernet, og i tilfelle hvordan?

H

Høyre er glade for at kildevernet står sterkt i Norge. Samtidig er det viktig å veie opp hensynet til journalisters kilder, mot politiets mulighet til å utføre god etterforskning av alvorlige kriminelle handlinger. Det er viktig å foreta kontinuerlige avveininger av disse hensynene, spesielt i lys av teknologisk utvikling. 

FrP

Et godt kildevern er en grunnpilar for et velfungerende demokrati. Fremskrittspartiet er således opptatt av å sikre kildevernet. Vi mener likevel at kildevernet i dag må sies å være tilstrekkelig godt. 

KrF

Kildevernets beskyttelse er også noe man må utrede i en medieansvarslov. Et sterkt kildevern er en viktig forutsetning for at informasjon om kritikkverdige forhold kommer for dagen.

Ap

Det norske kildevernet bør styrkes etter modell fra svensk lovgiving, hvor redaktørene ikke bare har rett til, men plikt til å beskytte kilder. 

SV

SV har programfestet at vi ønsker å styrke kildevernet i etterforskningssaker. Vi vil utarbeide konkrete forslag på hvordan vi skal gjøre det i neste periode. 

MDG

De Grønne har programfestet at vi vil utvide kildevernet. Vi har ikke tatt endelig stilling til detaljene, men anser en opplyst offentlig debatt som avgjørende for et velfungerende demokrati. Stortinget har enstemmig vedtatt å be regjeringen utrede lov om medieansvar, herunder legge til rette for en teknologinøytral lovgivning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet omfatte redaktørens ansvar for redaksjonelt stoff, ansvar for brukergenerert innhold, kildevernets beskyttelse og adgangen til å etterforske medienes kilder.

Rødt

Dette har vi ikke tatt stilling til.

Sp

Det er bred enighet i Norge om at mediene har en viktig demokratisk samfunnsrolle . Likevel er kildevernet under press både i Norge og internasjonalt, som følge av endringer i både teknologien og kriminaliteten – som i sin tur fører til endringer i lovgivningen. Senterpartiet ønsker å finne en god balanse mellom personvern og kildevern på den ene siden, mot det å sikre politiet tilstrekkelige verktøy i kampen mot alvorlig kriminalitet på den andre siden. Det er viktig å trekke frem at kildevernet også bidrar til beskyttelse av samfunnet ved at det kommer frem opplysninger som ikke ellers ville blitt kjent, og det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom kriminalitetsbekjempelse og journalisters kildevern. Senterpartiet var motstander av Datalagringsdirektivet, og har ved gjentatte anledninger vært tydelig på hensynet til pressens kildevern. Da politiets etterforskningsmetoder ble utvidet i 2016, fremmet Sp sammen med Ap forslag om at regjeringen skulle foreta en konsekvensutredning av hvordan de ulike tiltakene ville påvirke kildevernet, og vurdere tiltak for å sikre et effektivt kildevern.  Forslaget fikk dessverre ikke flertall.  I vår – da regjeringen fremmet lovforslag om utlevering av informasjon innhentet ved skjulte tvangsmidler fra PST til E-tjenesten - påpekte Sp og Ap i innstillingen fra justiskomiteen at regjeringen har vist en «mangelfull forståelse over tid av de nødvendige og vanskelige avveiningene man står overfor når behovet for effektiv kriminalitetsbekjempelse skal veies opp mot andre grunnleggende, demokratiske hensyn som blant annet person- og kildevern». Sp fremmet forslag om å sende lovforslaget tilbake til regjeringen for en grundigere vurdering av bruken av overskuddsinformasjon, men fikk ikke flertall for dette. Vi har registrert at NJ i en nylig høringsuttalelse har tatt til orde for å følge Sverige i deres kildevernlovgivning. Sp har ikke programfestet en slik løsning og den nye straffeprosessloven har ennå ikke blitt behandlet i Stortinget, men vi vil vurdere også disse innspillene fra NJ når saken kommer opp i justiskomiteen.

V

Ja. Vi vil ha et absolutt kildevern for redaktørstyrte medier. På den måten vil vi sikre ytringsfrihet for alle og løse motsetningen mellom det presseetiske regelverket og norsk lov. Venstre vil ha et vitneforbud med hensyn til anonyme kilder, som vil stille pressefolk på linje med prester, leger og advokater. Det vil også innebære forbud mot etterforskning i kildevernsaker og taushetsplikt om anonyme kilders identitet.

NJ mener:

NJs program, pkt 11: For å styrke medienes funksjon som samfunnsinstitusjon, vil NJ arbeide for å innføre et utvidet kildevern som det svenske “meddelarskyddet”. Det betyr taushetsplikt om anonyme kilders identitet overfor alle myndigheter, samt et etterforskningsforbud.

Les mer: NJ ønsker sterkere kildevern og økt innsynsrett i straffesaksdokumenter

5. Hvordan vil partiet sikre vernet for varslere?

H

Høyre har i regjering styrket varsleres vern. Virksomheter med fem eller flere ansatte må nå utarbeide egne varslingsrutiner. Vi skal følge med på hvordan dette vernet fungerer og eventuelt gjøre ytterligere justeringer i bestemmelsene. 

FrP

Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre vernet for varslere. Vi har derfor i regjering foreslått flere konkrete tiltak for å styrke vernet av varslere i norsk arbeidsliv. Vi blant annet foreslått: *Innleid arbeidskraft skal også få et varslervern. *Alle virksomheter med ti ansatte eller flere blir pålagt å ha rutiner for hvordan varsling og varslere skal ivaretas. *Myndighetene skal ha taushetsplikt om hvem som har varslet dem.

KrF

KrF ønsker at alle som blir kjent med kritikkverdige forhold og varsler om dette skal sikres tilstrekkelig vern. Dette har vi også fått gjennomslag for med regjeringen i denne perioden blant annet gjennom at virksomheter med fem ansatte eller flere nå pålegges å utarbeide varslingsrutiner, og at innleide arbeidstakere får samme varslervern som dem som er ansatt i selve virksomheten.

Ap

Vi vil styrke det lovfestede varslingsvernet slik at arbeidstakere kan varsle om ulovlige eller kritikkverdige forhold uten å risikere sanksjoner fra arbeidsgiver eller andre. Det bør utredes hvordan varslere kan følges opp bedre.

SV

SV har programfestet at vi vil ha en egen varslerlov og eget varslerombud for å gi alle rett og trygghet til å si fra om kritikkverdige, uetiske og ulovlige forhold. Vi vil også opprette egne fribyer eller frihavner for utenlandske varslere.

MDG

Vi vil styrke beskyttelsen av varslere, slik at det blir enklere å avsløre skadelige forhold uten å bli straffet eller utsatt for andre negative sanksjoner. Vi vil gjøre Norge til en internasjonal trygg havn for gravende journalister, kilder og varslere og gi varslere som avslører alvorlige kritikkverdige forhold rett på økonomisk oppreising for eventuelle tapte inntekter og tort og svie. Samtidig vil vi innføre sanksjoner for arbeidsgivere som møter varslere av alvorlige kritikkverdige forhold med represalier.

Rødt

Dette har vi ikke tatt stilling til.

Sp

Senterpartiet støttet under Stortingets behandling i all hovedsak regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven om varsling og arbeidstid tidligere i år, herunder at også innleide arbeidstakere blir vernet mot gjengjeldelse ved varsling om kritikkverdige forhold i innleievirksomheten, og at varslerens identitet ved varsling til offentlige myndigheter skal beskyttes.Senterpartiet sikret flertall for at arbeidsgiver har plikt til å ha rutiner for varsling dersom virksomheten jevnlig sysselsetter minst 5 arbeidstakere, og at varslingsrutinenes innhold skal tilfredsstille visse minimumskrav. I tillegg framsatte Senterpartiet i Stortinget lovforslag om å definere utsendte arbeidstakere som arbeidstakere som i en periode på inntil 30 dager arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, for slik å sikre at også disse blir omfattet av varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Forslaget fikk bare støtte fra Senterpartiet.Senterpartiet vil styrke varslervernet i det norske arbeidslivet til også å omfatte utsendte arbeidstakere fordi vi mener at disse, i likhet med innleide arbeidstakere, er ekstra sårbare og derfor burde være omfattet av lovens varslerbestemmelser.

V

Venstre vil at varslernes stilling skal styrkes ved å fjerne arbeidsmiljølovens krav om forsvarlig varsling for kritikkverdige forhold, slik at terskelen for å kunne varsle blir lavere. Vi har tidligere foreslått at varslingsretten skal presiseres til å gjelde rett til å varsle offentligheten, så lenge det ikke skjer i skadehensikt og med begrensninger for forretningshemmeligheter o.l.

NJ mener:

Varsling må tas på alvor

6. Hvilke sanksjonsformer mener partiet kan brukes for å sikre at offentleglova etterleves?

H

Vi ønsker ikke å konkludere på hvorvidt det er behov for å innføre nye sanksjonsformer på dette feltet, men det er viktig å sørge for åpenhet i forvaltningen. 

FrP

Fremskrittspartiet ønsker å se på mulighetene for å innføre sanksjoner for brudd på offentleglova. Av innretninger på dette kan det tenkes en mulighet for å kunne ilegge gebyrer eller administrative sanksjoner mot forvaltningsorganer som ikke overholder de plikter som er fastsatt i lov.

KrF

Vi mener det er et viktig premiss i et demokratisk samfunn med mest mulig innsyn i offentlige prosesser, men har ikke nylig vurdert hvilke konkrete sanksjoner som er best egnet for å sikre at offentlighetsloven følges i praksis.

Ap

Det må ikke være mulig å omgå offentlighetslovens intensjon gjennom bortsetting eller privatisering av offentlige funksjoner og ansvarsområder. Arbeiderpartiets demokrati- og medieutvalg har foreslått at brudd på offentleglova i forvaltningen bør straffes med bøter.

SV

Vi er klar over at det er en diskusjon om å innføre bøter for brudd på offentlighetsloven. Dette spørsmålet har enda ikke blitt behandlet av SV, men vi er positive til å se på hvordan dette kan gjøres. I tillegg mener vi at Sivilombudsmannen kan styrkes for å kunne gå igjennom flere saker. De kan ikke håndheve selv, men deres ord vil likevel ofte veie tungt.

MDG

Vi ser at dette er en problemstilling. Vi må derfor se på mulighetene for en mer effektiv tvangsgjennomføring og også vurdere et sanksjonssystem, for eksempel dagmulkt til forvaltningsorganet.

Rødt

Dette har vi ikke tatt stilling til.

Sp

Sp har ikke tatt stilling til hvordan eventuelle sanksjoner bør utformes. Det kan være aktuelt å gi bøter fra tilsynsmyndigheten for manglende overholdelse av loven. I grove tilfeller, som ikke avklares mellom klager og tilsynsorgan, vil rettslig prøving måtte være det aktuelle. 

V

Venstre har programfestet at vi vil vurdere en egen klageinstans for avslag på innsyn etter offentlighetsloven. Vi har ikke tatt stilling til bøter eller tvangsmulkt, men støtter at det utredes.

NJ mener:

Alvorlige mangler i praktisering av åpenhet i statlig forvaltning

Les mer om NJs 10 forslag som kan gi større åpenhet

7. Mener partiet det er behov for å styrke offentligheten i rettspleien, og i tilfelle hvordan?

H

Høyre mener det er viktig med åpenhet, og setter pris på at dette i hovedsak overholdes i Norge. Det skal som hovedregel gis adgang til domstolenes avgjørelser og saksbehandling, med enkelte begrensninger som følger av loven av hensyn til taushetsplikt og personvern.

FrP

Vi mener dette er godt ivaretatt i dag. 

KrF

Dette konkrete punktet har vi ikke diskutert i det siste i KrF. 

Ap

Dette spørsmålet kommer opp i forbindelse med utredningen av ny straffeprosesslov. Den har vært på høring, men har ikke vært behandlet i Stortinget og vi har enda ikke konkludert. Dette er viktige spørsmål som vi vil vurdere nøye.

SV

Vi har ikke konkrete tiltak på dette i partiprogrammet vårt, men er villige til å se på alle forslag som bidrar til å styrke offentligheten i rettspleien.

MDG

Vi vil være åpne for at det blir gjennomført en særskilt utredning med representanter fra ulike interessegrupper, inkludert presse og sivilsamfunn.

Rødt

Dette har vi ikke tatt stilling til.

Sp

Sp har lang tradisjon med å legge vekt på åpenhet som en grunnleggende verdi i demokratiet. Sp var det første partiet som åpnet landsmøtene sine for pressen og andre interesserte, og det var Sp som i Borten-regjeringen innførte både pressestøtten og offentleglova. Vi i Sp er opptatt av gode vilkår for pressen når den dekker spørsmål som er viktige for samfunnet, og at allmenheten får mulighet til å føre kritisk kontroll med myndighetene. Vi har notert oss NJ sitt innspill om at medienes innsynsrett ikke går langt nok når det gjelder rettspleien. Sp har ikke gjort programvedtak på de forslag som NJ viser til i sin høringsuttalelse til ny straffeprosesslov, og stortingsgruppen vil måtte vurdere innspillene i forbindelse med behandlingen av denne saken i Stortinget.

V

Venstre støtter prinsippet om meroffentlighet som utgangspunkt både for møteoffentlighet, dokumentoffentlighet og referatrett.

NJ mener:

NJs program pkt 6: Retten til informasjon er en forutsetning for fri informasjonsformidling. [...]. Lovverket må sikre medienes arbeidsmuligheter gjennom økt innsyn i forvaltning, rettspleie og næringsvirksomhet. NJ er mot hemmeligstempling og taushetsplikt brukt for å skjule forhold som offentligheten bør kunne skaffe seg kunnskap om. [...].

Les mer: Ønsker mer offentlighet i ny domstollov

Les mer: NJ ønsker sterkere kildevern og økt innsynsrett i straffesaksdokumenter

8. Mediemangfoldsutvalget foreslår å overføre eierskapet av NRK til en selvstendig stiftelse. Hva mener partiet om det?

H

Høyre ser ingen åpenbare fordeler ved en slik omlegging, og mener det kan medføre en uklar ansvarsdeling mellom Kulturdepartementet og den eventuelle stiftelsen. Det er også et poeng at det ikke vil være store forskjeller, den overordnede styringen vil fortsatt være politisk.

FrP

Fremskrittspartiet ønsker ikke å overføre eierskapet av NRK til en selvstendig stiftelse. Forutsatt fortsatt statlig eierskap ønsker Fremskrittspartiet av hensyn til NRKs uavhengighet og selvstendighet at eierskapet av NRK skal overføres fra Kulturdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Generalforsamlingen overføres til næringsministeren. NRK bør videre omklassifiseres til kategori to, som definerer målsetningen med det statlige eierskapet. 

KrF

Da vi behandlet NRK-meldingen på Stortinget i vår, ble også dette spørsmålet vurdert. Slik situasjonen foreligger nå, ser ikke KrF noen overbevisende grunner til å gjøre en slik omlegging.

Ap

Arbeiderpartiet vil styrke NRKs uavhengighet og har foreslått at NRK selv fortsatt krever inn lisensen. Vi vil også utrede et alternativt eierskap der NRKs generalforsamling blir delegert til en egen stiftelse, etter svensk modell. Målet vårt er en større avstand mellom NRK og staten som eier på vegne av fellesskapet.

SV

SV er opptatt av å sikre et sterkt og uavhengig NRK, med god og stabil finansiering. Vi merket oss imidlertid, sammen med et stort flertall på stortinget, departementets skepsis til å etablere en stiftelse. Det er etter vårt syn ikke en nødvendighet for å sikre uavhengighet til NRK. Snarere er det viktig å sikre en god, framtidsretta og stabil finansieringsmodell for NRK.

MDG

De Grønne vil stramme inn reglene og begrense eierkonsentrasjon i mediebransjen. Vi har ikke tatt stilling til om eierskapet av NRK skal overføres til en stiftelse. 

Rødt

Det ønsker vi ikke. 

Sp

Senterpartiet mener at dagens eierform bør videreføres, og gikk inn for dette ved behandlingen av stortingsmeldingen om NRK som Stortinget behandlet før sommeren.

V

Venstre støtter forslaget om at eierskapet til NRK skal overføres til en stiftelse, alternativt at NRKs generalforsamling skal delegeres til en stiftelse. Vi mener at dette vil være en tydeligere garanti for den redaksjonelle uavhengigheten.

NJ mener:

"For NRKS legitimitet i befolkningen er det viktig at det er en armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og allmennkringkasteren. NJ støtter derfor utvalgets forslag om å overføre eierskapet av NRK til en selvstendig stiftelse, med et styre valgt av Stortinget. Dette bidrar i første omgang til å synliggjøre den redaksjonelle selvstendigheten, noe som i neste omgang bygger opp under redaksjonens integritet. I dagens politiske situasjon er endringen først og fremst av prinsipiell og symbolsk betydning. Men, som utvalget påpeker, kan det komme endringer i samfunnsklimaet også i Norge som setter den redaksjonelle selvstendigheten under press."

Les mer i NJs høringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets innstilling

9. Hva mener partiet om statlig støtte til en kommersiell allmennkringkaster?

H

Høyre mener det er viktig å opprettholde mediemangfoldet. Det er viktig at NRK har en reell konkurrent som med riksdekkende nyhetssendinger som blir produsert og sendt utenfor Oslo. På dette grunnlaget har vi vært for støtte til én kommersiell allmennkringkaster, og ser i dagens medievirkelighet ikke noe alternativ til dette.

FrP

Prinsipielt er Fremskrittspartiet mot at medier skal finansieres med offentlige midler. Fremskrittspartiet mener likevel at «public service» må sees på som en samfunnsfunksjon, og at det er legitimt av staten å legge incentiver til grunn for å stimulere til innholdsproduksjon på nisjeområder som i dag kan sies å få for liten oppmerksomhet i et vidtfavnende mediebilde. Eksempelvis vil dette være seg nyhets- og kulturinnhold, og innhold tilpasset barn og unge. Basert på dagens skjeve konkurransesituasjon valgte vi å støtte innføringen av statlig støtte til en kommersiell allmennkringkaster. Dette er viktig for å sikre en reell konkurrent til NRK i markedet, noe som vil stimulere til et større mediemangfold.

KrF

KrF mener det er ønskelig at det blir opprettholdt et kommersielt nyhetstilbud i fjernsyn ved siden av NRK. Det er viktig å legge til rette for forutsigbare rammevilkår for en slik kommersiell allmennkringkaster gjennom utlysning og avtale. Avtalen skal inneholde krav om hovedkontor i Bergen og daglige nyhetssendinger. KrF er også opptatt av at en statlig støttet allmennkringkaster må forpliktes på å opprettholde et mangfold innenfor kultur- og livssynsprogram.

Ap

Vi har vært pådriver i Stortinget for kjøp av kommersielle allmennkringastingstjenester. Det vil sikre et mangfold i medietilbudet. Vil vil derfor arbeide for kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor i og nyhetssendinger fra Bergen. Samtidig mener vi  at en kommersiell allmennkringkaster skal gis et bredere allmennkringkastingsoppdrag enn det regjeringen har lagt opp til. 

SV

Vi støttet i likhet med alle andre partier på stortinget den avtalen som regjeringen foreslo for en kommersiell allmenkringkaster i 2017, og som ble behandlet på stortinget før sommeren. Vi har også programfestet at vi skal sikre en kommersiell allmennkringkaster forutsigbare økonomiske rammer.

MDG

De Grønne vil sikre at det finnes hovedredaksjoner for kommersielle radio- og fjernsynstilbud med allmennkringkastingsoppdrag utenfor Oslo.  

Rødt

Det er vi kritiske til.

Sp

Senterpartiet mener det er viktig å sikre driften av en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor og nyhetsredaksjon utenfor Oslo, og er derfor positiv til at deler av merkostnadene som er forbundet med forpliktelsene en kommersiell allmennkringkaster påtar seg blir kompensert.

V

Det er viktig at det finnes flere redaksjoner enn NRK som kan levere nyhetssendinger og aktualitetsstoff på lineær TV. Særlig er det viktig så lenge lineær TV er et medium med betydelig oppslutning og påvirkningskraft. Når tilgang til distribusjonsnett ikke lenger er knyttet til allmennkringkasting, og TV-produsenter ikke lenger har vesentlige incentiver for å søke om status som allmennkringkastere utover en oppfatning om samfunnsoppdraget, så blir det aktuelt for staten å kjøpe tjenester for å sikre mediemangfold. Venstre mener at det kan være aktuelt for staten å kjøpe tjenester fra kommersielle allmennkringkastere for å sikre at bl.a. nyhets- og aktualitetsstoff kan produseres utenfor NRK. Det er viktig at det ikke er en generell statsstøtte til allmennkringkastere. Vi mener at all støtte til medieproduksjon, inkludert til allmennkringkastere, pressestøtte og NRK-lisens, bør finansieres av en egen medieskatt og holdes utenfor ordinære statsbudsjettbevilgninger.

NJ mener:

Behov for en rask avklaring

10. Hva mener partiet om å utvide fritaket for merverdiavgift slik at det også omfatter fagblader og magasiner som publiserer nyhets- og aktualitetsstoff?

H

Høyre har støttet en utvidelse av momsfritak for nyhetsproduksjon, og innførte nullmoms for elektroniske nyheter i regjering. Vi ønsker å se videre på innretningen, og vil innføre momsfritak på e-bøker, og tilpasse momsfritaket for medieformidling slik at et ikke forhindrer alle kombinasjonsløsninger mellom gratis og betalt innhold. 

FrP

Fremskrittspartiet ønsker å utvide fritaket for merverdiavgift til også å omfatte fagblader og magasiner som publiserer nyhets- og aktualitetsstoff. 

KrF

Det er ikke noe vi konkret har tatt stilling til, men vi er åpne for å vurdere en slik utvidelse. 

Ap

Vi har foreslått i Stortinget og ber regjeringen vurdere å endre eksisterende mva-fritak for elektroniske nyhetstjenester (mva-lovens § 6-2) i statsbudsjettet for 2018, som vil gjøre at også dybde/nisje-journalistikk og salg av enkeltartikler blir omfattet av fritaket.

SV

Vi har ikke programfestet noen holdning til dette konkrete tiltaket, men vil være positivt innstilt til å støtte en slik utvidelse i neste periode.

MDG

Vi vil utvide dagens fritak for merverdiavgift for digitale nyhetstjenester til også å omfatte aktualitetssaker og enkeltartikler. 

Rødt

Dette har vi ikke tatt stilling til. Men vi har tidligere foreslått å la nettpublikasjoner få momsfritak i bytte mot at det innføres utbytteforbud - det samme kravet som stilles for å motta pressestøtte. 

Sp

Senterpartiet har tatt til orde for momsfritak for fagpressen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. I tillegg ønsker vi fritak for merverdiavgift for enkeltartikler. 

V

Venstre vil ha en utvidelse av momsfritaket til å gjelde all digital journalistikk. Venstres gjennomslag for nullmoms for digitale medier var avgjørende for å sikre mediemangfoldet, men dette må gjelde all journalistikk. Dagens avgrensing er for snever, og teknologinøytralitet må ligge til grunn.

NJ mener:

NJs program pkt 27: NJ er mot moms på journalistikk.

Les: NJ med stor støtte til Mediemangfoldsutvalget der vi blant annet skriver "NJ støtter også forslaget om å utvide ordningen med fritak for merverdiavgift, til også å gjelde fagblader og magasiner som bidrar med nyheter og aktualitet av allmenn samfunnsinteresse, uavhengig av publiseringsplattform."

11. Hva mener partiet om å frita mediebedriftene for arbeidsgiveravgift?

H

Høyre støtter ikke dette.

FrP

Fremskrittspartiet ønsker å senke det skatte- og avgiftstrykket i Norge. Videre ønsker vi å forenkle skattesystemet, gjennom å fjerne flere særfradrag, og erstatte dette med et høyt bunnfradrag. På denne bakgrunn ønsker vi ikke å lage flere unntak fra dagens skattesystem, gjennom å unnta mediebedriftene for arbeidsgiveravgift. 

KrF

Vi vil være åpne for å vurdere dette forslaget, men vi er nødt til å få litt mer klarhet i hvorvidt det kan gjennomføres, og hva som evt. vil være svakhetene ved det før vi konkluderer.

Ap

Vi har registrert at en samlet bransje ønsker dette tiltaket. Samtidig bør vi være varsomme med å innføre mediestøtte som kan føre til at gevinsten hentes ut i form av enda høyere lederlønninger og utbytte mens nedbemanningene av redaksjonene fortsetter. Hvordan dette kan rammes inn har ikke mediemangfoldsutvalget svart godt nok på. Konsekvensene av forslaget må derfor utredes før vi kan ta endelig stilling til det. 

SV

Vi har ikke tatt stilling til dette tiltaket, og avventer behandlingen av mediemangfoldets innstilling i stortinget etter valget.

MDG

Vi ønsker ikke å frita mediebedriftene for arbeidsgiveravgift, men vil vurdere andre tiltak for å ivareta arbeidstagernes rettigheter. 

Rødt

Det støtter vi ikke. 

Sp

Senterpartiet imøtekommer alle forslag som kan bedre vilkårene for mediebransjen, men ser samtidig at forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift har problematiske sider. Vi vil vurdere dette tiltaket nærmere, men mener i utgangspunktet at andre tiltak kan være mer hensiktsmessige.

V

Det har vi ikke tatt stilling til. I utgangspunktet tar vi ikke til orde for endringer i arbeidsgiveravgiftregimet på dette området. Men i den grad dette skal være aktuelt må det avgrenses mot utbytte.

NJ mener:

"at forslaget om å fjerne arbeidsgiveravgiften selve bærebjelken for de andre forslagene som er fremmet av [Mediemangfolds] utvalget."

Les mer: NJs høringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets innstilling

12. Den samlede rammen for produksjonstilskudd (pressestøtten) er redusert de senere årene. Hvilket nivå mener partiet dette bør ligge på?

H

Høyre har støttet en nedjustering av rammen for produksjonstilskudd. Vi mener derimot ikke det er mulig å anslå et optimalt nivå på en slik støtte, siden det målet som vil avgjøre hvor den på enhver tid bør ligge. Målet med pressestøtten er kvalitetsjournalistikk i hele landet.

FrP

Fremskrittspartiet ønsker å ytterligere redusere pressestøtten. Etter vårt skjønn er ikke et lands presse uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Etter hvert som pressen blir mer og mer avhengig av statsstøtte, vil uavhengig journalistikk svekkes. Det er en fare for at pressens kritiske holdning til statsstyret blir dempet på grunn av statlige subsidier. Vi har ikke tatt stilling til hvor stor pressestøtten bør være. 

KrF

KrF mener pressestøtten er et viktig virkemiddel for å sikre mangfoldet og den lokale pressen i et medielandskap i stadig endring. Det nøyaktige nivået må sees i sammenheng med andre ordninger, som momsfritak og evt. fritak fra arbeidsgiveravgiften, men vi ønsker ikke ytterligere reduksjoner i pressestøtten. 

Ap

Vi vil ikke svekke det samlede nivået på mediestøtten, men utvikle ordninger som bidrar til innovasjon og sørger for at lokalaviser kan lykkes med overgangen til nye plattformer. I alternativt statsbudsjett for 2017 foreslo vi 23 millioner mer enn Høyre/Frp-regjeringen i produksjonstilskudd.

SV

SV har programfestet å øke pressestøtten. I vårt alternative statsbudsjett økte vi den med 50 mill. mer enn regjeringens forslag.

MDG

Vi ønsker å verne om mediemangfoldet og en norsk offentlighet med mange ulike stemmer. Vi foreslår derfor i vårt alternative statsbudsjett for 2017 å øke produksjonstilskuddet med 45 millioner for å motvirke svekkelsen av mange norske medier de siste årene. Vi setter også av 10 millioner ekstra til samiske aviser, for å bevare samisk språk og kultur. 

Rødt

Vi ønsker økt ramme, men har ikke satt et konkret tall. 

Sp

Senterpartiet har i partiets alternative statsbudsjett i perioden foreslått reversering av regjeringens kutt, og foreslo derfor for 2017 en økning på 43 millioner kroner. I tillegg er det behov for å sikre videre pris- og lønnsjustering og en heving av minstesatsene i ordningen.  

V

Venstre har i flere budsjettforhandlinger sikret at pressestøtten holdes på dagens nivå med tillegg for prisstigning. For neste perioden mener vi at støtten må ligge minimum på dette nivået. Vi mener at det i tillegg bør etableres andre støtteordninger som ikke knyttes direkte til den enkelte mediebedrift, som uavhengige regionale gravefond, hvor lokal- og regionalpressen kan søke om støtte til større graveprosjekter, og en innovasjonsordning for digital medieutvikling.

NJ mener:

NJs program pkt 28: Direktestøtten må økes og utvides.

13. Hva mener partiet om utbyttebegrensningen for mediebedrifter som mottar pressestøtte?

H

Mediebedrifter er kommersielle aktører, og Høyre ønsker ikke å innføre utbyttebegrensninger for disse. Derimot er det naturlig å redusere pressestøtten til mediehus som går med stort overskudd.

FrP

Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at det bør være utbyttebegrensninger for mediebedrifter som mottar offentlig støtte. 

KrF

Dersom pressestøtten ikke skal miste sin legitimitet, er det viktig at den ikke går til å berike noen få eiere av mottaksbedrifter. Utbyttebegrensning kan derfor være aktuelt for å sikre at den offentlige støtten går til det den skal. 

Ap

VI mener pressestøtten skal gå til redaksjonell presse og ikke til utbytte for eiere.

SV

Vi er positive til en slik utbyttebegrensning, men har ikke programfestet politikk på det. Utgangspunktet vårt er imidlertid at det er frivillig å motta pressestøtte og derfor legitimt at staten stiller vilkår for denne.

MDG

Vi vil sterkt vurdere dette.    

Rødt

Støttes. Vi ønsker som nevnt å ha samme begrensning for de som nyter godt av momsfritak, i bytte mot å utvide ordningen for å også gjelde publikasjoner på nett. 

Sp

Det er viktig at tilskudd fra fellesskapet ikke tilfaller private eiere i form av utbytte, men at produksjonsstøtten går til å sikre økonomien i virksomheten og det formålet som pressestøtten skal ivareta. Senterpartiet har ikke tatt stilling til forslaget fra Mediemangfoldsutvalget om en viss oppmykning av gjeldende forskrift.

V

Vi har ikke tatt stilling til mediemangfoldutvalgets forslag om endring i utbyttebegrensningen, men mener at det må være en form for utbyttebegrensning for de som mottar pressestøtte.

NJ mener:

NJ har forståelse for [Mediemangfolds] utvalgets begrunnelse for å lette på reglene for utbetaling av utbytte til investorer som er villige til å plassere pengene sine i mediebransjen. Men, vi savner en nærmere redegjørelse for hvordan utvalgets forslag om «at egenkapitalen i selskapet (utenom aksjekapitalen), minst tilsvarer de tre foregående års produksjonstilskudd etter at utbyttet er beregnet.» (s. 167) vil slå ut for de ulike mediebedriftene, og også hvorfor denne målestokken – størrelsen på produksjonstilskuddet - er relevant å legge til grunn ved vurderingen av hva mediebedriften bør ha av egenkapital for å ha en sunn buffert i  dårlige tider. [...]. Mange av mediehusene har høy egenkapital nettopp som følge at det har vært begrensninger for utbetaling av utbytte til eierne. [...]

NJ mener [...] at konsekvensene av å lette ytterligere på utbyttebegrensningene må utredes nærmere.

LES MER: NJs høringsbrev til Mediemanfoldsutvalgets innstilling

14. Hva mener partiet om forslaget fra mediemangfoldsutvalget om å senke taket for produksjonstilskudd fra 40 til 27 prosent?

H

Høyre mener den teknologiske utviklingen og endringer i brukervaner gjør det nødvendig å gjennomgå hele det statlige virkemiddelsystemet for å sikre kvalitetsjournalistikk for fremtiden. Derfor tok vi initiativ til opprettelse av mediemangfoldsutvalget. Vi ønsker å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av samtlige forslag herfra, også taket for produksjonstilskudd. 

FrP

Fremskrittspartiet er positive til dette forslaget som foreslått av Mediemangfoldsutvalget.

KrF

I utgangspunktet er vi skeptisk til dette, men Mediemangfoldets mange forslag må vurderes som deler av en helhetlig politikk på feltet, og det ser vi frem til å gjøre i neste periode.

Ap

Vi har ikke tatt stilling til forslaget, men er i utgangspunktet kritisk. Forslaget har en tydelig svakhet da utvalget har satt som premiss at det skal kombineres med fritak fra arbeidsgiveravgift. Men utvalget foreslår at fritaket skal være tidsavgrenset (4 år), så forslaget vil ha store negative følger for de som blir hardest rammet av kutt. 

SV

Vi har ikke tatt stilling til dette tiltaket, og avventer behandlingen av mediemangfoldets innstilling i stortinget etter valget.

MDG

Vi har vært for å heve minstesatsene i produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, og har satt av penger i vårt alternative statsbudsjett til å øke produksjonstilskuddet, jfr. spørsmål 12.  

Rødt

Dette har vi ikke tatt stilling til.

Sp

Senterpartiet mener det er behov for en ny innretning av ordningen med produksjonstilskudd som i sterkere grad kommer lokalavisene til gode. Dette bør primært skje gjennom å heve minstesatsene kombinert med en økning den totale rammen for ordningen for å unngå at tilskuddene til de større nummertoavisene og de riksdekkende meningsbærende avisene reduseres dramatisk, slik forslaget fra Mediemangfoldsutvalget vil kunne innebære.

V

Venstre vil ha et tak for hva enkeltmedier kan motta i direkte pressestøtte, men har ikke konkludert på det konkrete forslaget om 27 prosent.

NJ mener:

NJ støtter ikke forslaget [fra Mediemangfoldsutvalget] om å redusere taket for produksjonsstøtte. En senkning av taket til 27 prosent innebære et betydelig kutt i økonomien til en rekke mediehus, som har det til felles at de representerer vidt forskjellige ståsteder i sin dekning av samfunnet, og at de skaper selve mediemangfoldet i det regionale og nasjonale nyhetsbildet. 

Les merNJs høringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets innstilling

15. Ønsker partiet for å gjøre noe med norske mediers konkurransesituasjon med store internasjonale selskaper som Facebook og Google?

H

Høyre vil jobbe for at Facebook og Google betaler skatt i Norge på lik linje med norske mediehus for overlappende virksomhet. 

FrP

Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre norske mediebedrifter gode konkurransevilkår. Digitalisering har ført til en ny hverdag i mediebransjen. Publikums premisser for deltagelse i det offentlige ordskiftet, produktenes utforming og redaksjonenes arbeidsform endres hurtigere i dagens samfunn enn tidligere. Nye tekniske plattformer gjør at informasjon spres og konsumeres på andre måter enn tidligere. Dette gjør også at globale medieaktører konkurrerer om de norske medieforbrukerne i større grad enn tidligere, under forskjellige vilkår. Fremskrittspartiet mener at en viktig del av den mediepolitiske agenda, bør være at mediekonkurranse skal forgå på like vilkår. Dette er viktig for å sikre kvaliteten i det norske mediemangfoldet. 

KrF

KrF er bekymret for en utvikling hvor store internasjonale aktører overtar viktige inntektskilder for norske mediebedrifter. Vi ønsker derfor en utredning av moms- og skatteordningene for disse selskapene. 

Ap

Mange av de mest sentrale mediene i Norge har store utfordringer med å finansiere journalistikk og med å møte konkurransen fra internasjonale medieaktører. Vi vil ta initiativ til internasjonalt samarbeid slik at de globale medieaktørene betaler skatter og avgifter i de landene de tjener penger i, med sikte på å styrke finansieringen av mediestøtteordningene

SV

Ja, SV mener det må offensive grep til for å sikre at de nye store annonseaktørene også bidrar til skatteinntekter i Norge. Våre konkrete forslag er: - Minimumsskatt for de multinasjonale selskapene som er basert på omsetning, ikke overskuddet. - Skatt på salg av digitale tjenester i Norge fra andre land. - Innføre kildeskatt på royalties for å hindre at overskudd som burde vært skattlagt i Norge faktureres ut av landet.

MDG

De Grønne vil tette smutthull som i dag gjør at multinasjonale selskaper kan unngå skatt i Norge.

Rødt

Dette har vi ikke tatt stilling til.

Sp

Fall i medienes annonseinntekter er utfordrende for økonomien i mediebedriftene. Det er nødvendig å forhindre at befolkningens tilgang på nyheter og annet redaksjonelt stoff gjøres avhengig av Facebooks og Googles algoritmer. Senterpartiet mener det er behov for å utrede ulike tiltak for å sikre like konkurransevilkår.

V

Det er viktig for Venstre å legge til rette for god og allsidig nyhets- og aktualitetsproduksjon som et grunnlag for den offentlige samtalen. Når særlig annonseinntekter forsvinner til store utenlandske aktører, skader dette slik produksjon. Venstre er innstilt på å bruke mye ressurser i neste stortingsperiode for å løse dette problemet, fordi det er en utfording både for den nasjonale demokratiske debatten og på sikt for flere bransjer. Det er en utfordring for mediebedriftene i å skape konkurransedyktige og gode digitale plattformer, men vi er også nødt til å vurdere hvordan skattesystemet slår ut når inntektsstrømmen endres. Venstre vil sikre mediemangfoldet ved hjelp av virkemidler som stimulerer til nyskaping og innovasjon samtidig som den frie pressens tradisjoner og grunnverdier ivaretas. Venstres gjennomslag for nullmoms er ett eksempel, det tidligere nevnte forslaget om en innovasjonsordning for digital medieutvikling er et annet.

NJ mener:

NJ mener at medieselskaper bør betale skatt i forhold til de inntekter de har i det enkelte land. Slik regelverket er i dag gis utenlandske selskap et stort konkurransefortrinn som setter norske arbeidsplasser i fare og truer det norske mediemangfoldet.

16. Hva vil deres parti gjøre for å bidra i kampen mot fake news?

H

Presentere fakta

FrP

 Heldigvis er det et relativt opplyst og faktabasert ordskifte i Norge. Det er viktig at påstander raskt kan bli imøtegått og korrigeres om de er feilaktige – det føler jeg skjer i Norge. Fremskrittspartiet er imidlertid skeptisk til at myndighetene selv skal bekjempe falske nyheter, både prinsipielt og praktisk. Fremskrittspartiet mener at fake news bekjempes best i det naturlige offentlige ordskiftet, ikke av et myndighetsorgan eller gjennom andre begrensninger av ytringsfriheten. 

KrF

Her handler mye om bevisstgjøring i det daglige. Våre politikere vil gjøre sitt beste for å ikke selv bruke gale fakta i diskusjonene, vi oppfordrer til å være kritisk til kilder, og vi vil korrigere der vi ser at gale fakta blir brukt i debatter og diskusjoner, for eksempel på våre kanaler i sosiale medier. Kampen mot fake news er en dugnad der vi alle må bidra, og derfor er det viktig at vi er bevisst på at falske nyheter finnes og at noen har interesse av nettopp dette.

Ap

Demokratiet trenger et mangfold av medier for å berike samfunnsdebatten. Vi vil derfor styrke mediene slik at mulighetene til å finansiere god journalistikk bedres. I den endrede mediesituasjonen er vi spesielt bekymret for kvalitetsjournalistikkens kår og vil ta et større politisk ansvar for å sikre ytringsfrihet og medienes mulighet til å fylle sin samfunnsrolle i alle deler av landet.

SV

En av de største truslene mot ytringsfriheten i Norge er krisen som redaktørstyrte medier er i per i dag. Den beste medisinen mot fake news er derfor å styrke redaktørstyrte mediers konkurransevilkår. Det skal ikke være en statlig oppgave å fullfinansiere alle medier, men vi kan gjøre mer for å legge forholdene til rette for at mediene kan fortsette å styrke seg. Tiltakene nevnt under spørsmålet om facebook og google er ett eksempel. I vårt alternative statsbudsjett bevilget vi også penger til en rekke ulike tiltak som vil styrke medienes arbeid med kvalitets- og dybdejournalistikk.

MDG

Falske nyheter svekker det som er forutsetningen for demokratisk meningsutveksling: at man er enige om å forholde seg til fakta. Store aktører i sosiale medier må ta sin egen makt mye mer alvorlig og ta mer ansvar for å hindre at dette kan skje. Vi vil at det skal være enkelt å melde inn at falske nyheter er under spredning. Vi vil gjøre dem som har redaktøransvaret ansvarlige for å sette inn ordentlige ressurser for å følge det opp, ideelt sett også tilby personer og organisasjoner det spres falske nyheter om mulighet til å kommentere dette til det samme publikumet.

Rødt

Vi opplever ikke at de politiske partiene i Norge sprer fake news i noen grad. Men vi offentliggjør alle skjulte facebook-annonser som partiet har i valgkampen, for å bidra til åpenhet. Vi har også utfordret andre partier til å gjøre det samme. Det vil i hvert fall gjøre det vanskelig for et parti å spre fake news ved betalt spredning uten å bli oppdaget. 

Sp

Både norske partier og journalister har er ansvar til å bruke fakta riktig og å stoppe spredning av falske nyheter. Vi vil fremover fortsette å være opptatt av en kunnskapsbasert debatt.

V

Kampen mot fake news er i stor grad en kamp for kunnskap og dannelse, og et spørsmål om kultur i debatt og offentlighet. På lang sikt handler det om å styrke skolens dannelsesoppdrag og den rollen skolen har for å utvikle elevens kritiske sans og evnen til å finne troverdig informasjon. På kort sikter handler det om å styrke seriøse nyhets- og debattredaksjoner særlig på den digitale arenaen, for eksempel gjennom innovasjonsordninger og støtteordninger til gravejournalistiske prosjekter. Men det handler også om hvordan vi selv forholder oss til fake news, både som partier og enkeltdeltakere i den digitale debatten; hva vi deler, hvordan nyheter debatteres og hvordan åpenbart falske nyheter møtes. Venstre tok selv jobben med å komme til bunns i fake news-aktøren DinAvis etter at vi hadde blitt offer for falsk og tendensiøs «journalisme» over langt tid.

NJ mener

Fra NJs tiltaksplan 2017-2019

- Jobbe mot sammenblanding av redaksjonelt og ikke-redaksjonelt innhold. Publikum skal ikke være i tvil om hva som er uavhengig journalistikk.
- Jobbe for å øke publikums tillit og troverdighet til redaksjonelle medier.
Sp mener redaktøransvaret bør omfatte nettdebatter der redaktøren bør ha et lovpålagt kontrollansvar for debatter i kommentarfeltene, inkludert krav om å slette ulovlige ytringer.