Må ikke kutte pressestøttenFoto: Stortingets nett-TV

Må ikke kutte pressestøtten

– Et kutt på 25,7 millioner i produksjonsstøtten vil kunne bety 30-40 færre journaliststillinger. Det er varslet en stortingsmelding om mediemangfoldsutvalgets rapport til våren. Da er det viktig å ikke gjøre kutt i én av støtteordningene nå, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen til Familie- og kulturkomiteen.

I løpet av de siste 5 årene har det vært en netto nedgang i over 1000 journalister i norske redaksjoner. Hver eneste dag slutter det en journalist og ut døra går et helt presseliv med kontakter, kilder, saker og historikk. Det får konsekvenser.

Vi hører fra lokalpolitikerne at journalistene er savnet i kommunestyrene, og i rettsalene. En krimjournalist tok kontakt med meg og fortalte at dommere og advokater i hans område og ba journalistene komme tilbake til rettsalene. De fortalte at det skjer ting der som ikke er bra når ingen er der og følger med. Det er alvorlig.

Vi trenger mediene for å sikre at det norske folk får informasjon og kan delta i demokratiet. Vi trenger mediene for å sikre at samfunnet blir kritisk belyst og gjennomgått. Vi er et språksamfunn på 5 millioner mennesker og vi bor spredt over hele landet vårt. Vi trenger både riksmedier, regionalmedier og lokalmedier, tv og radio til for å kunne dekke borgernes behov for informasjon - også fra der de bor. De skal ha tilstrekkelig med informasjon slik at demokratiet fungerer.

Får å få dette til trenger Norge at staten bidrar. Det gjør staten også - og den pressestøtten som gis i dag er viktig og nødvendig.

Alle støtteordningene ble nylig gjennomgått og virkningene belyst av Mediemangfoldsutvalget. De brukte ett og et halvt år på sitt arbeid og la fram en rapport som både er en riktig situasjonsbeskrivelse av bransjen vår men ikke minst en grundig gjennomgang av ordningene vi har i dag.

Utvalget skriver også at det kan være en fordel å gå gjennom støtteordningene jevnlig. Det er ikke gitt at en ordning som fungerer godt og etter hensikten i dag - fungerer like godt om fire år. Vi mener også en jevnlig gjennomgang er bra.

Det er varslet en stortingsmelding om mediemangfoldsutvalgets rapport til våren. Da er det viktig å ikke gjøre kutt i én av støtteordningene nå - slik regjeringen gjør når den foreslår å kutte i produksjonsstøtten.

Et kutt på 25,7 millioner i produksjonsstøtten vil kunne bety 30-40 færre stillinger. En stor norsk redaksjon. Vi snakker om konsekvenser for blant andre Nationen, Vårt Land, Dagsavisen og Klassekampen. Medier som lager viktig journalistikk og som er blant de mest siterte. Journalistikken de lager blir og fanget opp av de andre mediene og viderebrakt og videreutviklet.

Her er noen eksempler:

De siste 7-10 dagene har mange av Nationens saker satt nasjonal dagsorden. Saken om bredbånd hvor Nasjonens journalistikk viste at 98% av Oslos befolkning har bredbånd, mens det i distriktene er andelen 40%. Nationens bredbåndsdekning ble også en vesentlig del av trontaledebatten i Stortinget og er tatt opp av flere medier i etterkant.

Dagsavisen har de de siste månedene kjørt en rekke avsløringer i osloskolen. Store samfunnsrelaterte spørsmål knyttet til integrering, langsiktige konsekvenser av utenforskap i skolen og ressursbruk i både politi og skole. Dagsavisen avslørte Oslopolitiets rapport fra skolestarten, med bilder fra elever som ble ført vekk av politi på østkantskoler. Senere samme uke dokumenterte Dagsavisen at en rektor varslet i en intern e-post om at han ikke lenger kunne garantere for sikkerheten for verken elever eller lærere. Også kunnskapsministeren kom på banen etter dette. Senere har spesielt VG fulgt opp med en rekke store oppslag. Likevel - uten Dagsavisens avsløringer, ville kanskje ikke dette nådd opp i folks bevissthet.

Vi vil også be dere se på de mediene som dekker få stoffområder og som dekker disse i dybden. Stortinget innførte digitalt fritak for merverdiavgift for nyhetsmedier fra 1. mars i fjor. Det var viktig - men - for det er et stort men her - det gjaldt bare for medier med bred dekning av samfunnet. Vi er opptatt av at dagens fritak for merverdiavgift må gjelde for alle nyhets- og aktualitetsmedier. Det innebærer at medier som dekker få stoffområder, men dekker dem i dybden også må omfattes. Fritaket for merverdiavgift må også utvides til salg av enkeltartikler fra alle medier som er omfattet av fritaket.