Folketrygden og frilansing i utlandet

Hvem skal ta vare på deg ved lengre opphold i utlandet? Undersøk reglene allerede mens du planlegger oppholdet, særlig den såkalte trygdeavtalen med landet du skal til.

Av Ragnar Skre

Det kan hende du som frilanser fortsetter som medlem i folketrygden. Men det kan og hende du faller ut av systemet. Da kan det hende du har rett til frivillig medlemskap. Det kan og hende at du har rett til å være medlem av den tilsvarende ordningen i det landet du bor i.

Folketrygdloven definerer lengre opphold som mer enn 12 måneder i strekk, eller mer en seks måneder av året i to eller flere påfølgende år.

I noen tilfeller må du forbli medlem i norsk folketrygd. Det kalles pliktig medlemskap. Hvis du er pliktig medlem, uavhengig av om du er næringsdrivende, skal du betale trygdeavgift og arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift, uansett hvor du bor.

Pliktig medlemskap kommer inn i bildet hvis du er det som kalles «utsendt av arbeidsgiver» i opptil 12 måneder. Da beholder du fullt medlemskap automatisk, som inkluderer alle rettighetene du ville hatt hjemme i Norge.

Det som er kravet for at et firma skal kunne kalles din arbeidsgiver i denne sammenheng er at det er registrert i Norge og er pliktig å betale arbeidsgiveravgift.

Det går også an å beholde pliktig medlemskap i folketrygden for lengre tid enn ett år, hvis du er utsendt av arbeidsgiver og reiser til noen av de landene som Norge har såkalt trygdeavtale med. Det gjelder USA, Island, Danmark, Finland, Sverige, resten av EØS-landene, Tyrkia, Chile, Canada (Quebec har egen avtale), Australia, Bosnia og Hercegovina, Israel, Montenegro, Serbia og Sveits. Hvor lenge du kan stå som medlem i folketrygden avhenger av trygdeavtalen med det bestemte landet (USA: fem år, EØS: to år).

Et viktig moment er at trygdeavtalene har forrang foran den norske folketrygdloven.

Men under slike avtaler varierer det hvor mye du er dekket av folketrygden. Du har ikke nødvendigvis alle de samme rettighetene som du ville hatt hjemme. Det kommer an på avtalen, og du bør da lese trygdeavtalen for det landet du tenker bosette deg i, for å få full oversikt.
Alle disse avtalene er tilgjengelige via NAVs nettsider
.

For å kvalifisere til dette, må du være det som kalles utsendt av arbeidsgiver. Frilansere vil i noen tilfeller kunne kvalifisere. Er du «ekte» frilanser som får betaling i form av lønn og har flere norske oppdragsgivere, så er du ikke kvalifisert. Men hvis du jobber for bare ett firma, så kvalifiserer du, hvis firmaet betaler arbeidsgiveravgift.

NAV Internasjonalt sier og at du da må legge fram et skriv fra en mediebedrift som bekrefter at de har sendt deg ut i oppdrag.

Da er du å regne som utsendt av arbeidsgiver. Det spiller ingen rolle for NAVs del om firmaet som har sendt deg ut er AS, enkeltpersonforetak eller samvirke. Men det som er et krav er at firmaet må betale arbeidsgiveravgift.

Et viktig unntak: Innenfor EØS-landene er det lettere for frilansere med enkeltpersonforetak. I EØS-avtalen er det slått fast i et eget punkt at hvis du er «utsendt næringsdrivende» til et annet EØS-land skal du beholde pliktig medlemskap i norsk folketrygd. Da ser NAV på når det selskapet som sendte deg ut ble opprettet. Det må ha hatt virksomhet før du reiste ut. Men det har da ingen betydning hvilken selskapsform.

Det går ikke å starte et nytt firma bare for å komme inn under dette. Firmaet ditt må ha vært i drift før du bestemmer deg for å reise ut. NAV sjekker med Brønnøysund når firmaet ble opprettet og hvor lenge det har hatt virksomhet. Det må ikke være nyopprettet, men ha drevet en stund før du sendes ut, og må ha hatt en viss omsetning.

Du kvalifiserer også dersom du er «fastlanser», altså bare har en norsk oppdragsgiver. Et eksempel på det kan være Aftenpostens Moskva-korrespondent, som i mange år pleide å være en lønnsfrilanser som hadde egen tidsbegrenset kontrakt med Aftp. Med andre ord, om du er stringer for kun en norsk mediebedrift, og får betalingen som lønn, så regnes du som utsendt av arbeidsgiver.

Hvis ikke du er utsendt av arbeidsgiver, så er hovedregelen (nytt fra 2013) at dersom Norge har trygdeavtale med landet, må du være medlem av det andre landets ordning.

Et konkret eksempel: Du jobber for norske medier, har bare hjemmekontor, og bor i Spania. Da er det veldig vanskelig å forbli medlem av norsk folketrygd. Da skal du være medlem av den tilsvarende ordningen i Spania, sa NAV-Internasjonalt sin ekspert.

Hvis du faller ut, kan du søke om frivillig medlemskap.

Hvis ikke Norge har trygdeavtale med landet du reiser til, kan du søke om frivillig medlemskap i folketrygden.

Da er kravet at du må ha det som kalles «tilknytning til Norge». Det går blant annet på jobbsituasjonen. Hvis du har bare norske oppdragsgivere vil du vanligvis få innvilget frivillig medlemskap i folketrygden. Men hvis du i tillegg har oppdragsgivere i andre land er det ikke sikkert at du vil få innvilget frivillig medlemskap, fordi du da kanskje ikke oppfyller kravet om tilknytning.

Men det vurderer de i hver enkelte sak. Kravet om tilknytning til Norge er en skjønnsmessig vurdering. NAV opererer ikke med noen bestemt prosentandel av norsk mot utenlandsk inntekt, men ser heller på hvor mye du tjener totalt, for å forsikre seg om at oppdragene du har for norske medier er en «skikkelig jobb» som det går an å leve av, og vil kanskje be om å få se kontrakter med oppdragsgivere.

Men NAV sier likevel at hvis du er «fastlanser», altså en lønnsfrilanser som forholder seg kun til en oppdragsgiver, og denne er en norsk mediebedrift, så vil du oppfylle tilknytningskravet.

Et annet moment er tidsperspektivet: hvor lenge du har vært medlem i folketrygden til nå, hvor lenge du har planlagt å være ute, hvor lenge du har vært ute før. Hvis begynner å nærme deg pensjonsalder (mindre enn ca tre år igjen) kan det øke sjansene for å få innvilget medlemskap.

Statsborgerskap har ikke betydning for tilknytningskravet, men det har betydning hvor du har familien din. Hvis familien din er i Norge styrker det tilknytningen.

For vurderingen om tilknytning til Norge har det ingen betydning hvilken selskapsform du har (AS, enkeltpersonforetak, samvirke).

Frivillig medlemskap er tidsagrenset, og det vil stå i svaret fra NAV hvor lenge. Innvilges du ett års medlemskap, må du søke på nytt etter ett år for ikke å falle ut. I søknaden din legger du ved dokumentasjon som viser inntekten du har hatt i det landet du bor i, og det er på grunnlag av dette at NAV beregner hvor mye du må betale i trygdeavgift.

Trygdeavgiftens størrelse

Så er du reist ut - hvor mye koster medlemskapet i norsk folketrygd? Der ligger det prosenttall ute på NAVs nettsider ( https://www.nav.no/no/Person/Flere+tema/Arbeid+og+opphold+i+Norge/Medlemskap+i+folketrygden/Trygdeavgift ). Det vesentlige der er om du velger å skatte til Norge eller ikke.

Hvis du skatter til Norge er det Skatteetaten som krever inn trygdeavgiften, og den tas inn i beregningsgrunnlaget for din totale skatt. Da kommer det gjerne fradrag inn i bildet, noe som gjør at det som regel vil være det gunstigste.

Hvis du er frivillig medlem, og bor i utlandet, gjelder de samme satsene, men det pliktige beløpet varierer etter hvilken del av folketrygden du er medlem i. Det er opp til deg selv å bestemme.

For frilansere med enkeltpersonforetak, som ikke betaler arbeidsgiveravgift, er taksten 9,1 % for kun helsedelen, 13,8 % for helsedelen med rett til sykepenger, og 24,9 % hvis du også vil delta i pensjonsdelen.

Hvis du har flyttet ut skattemessig, er det NAV Internasjonalt som krever inn trygdeavgiften. Det er de samme satsene, men på grunnlag av hvor mye inntekt du oppgir i din søknad.

Sannsynligvis får du heller ikke fradrag i det andre landet for det du betaler inn til norsk folketrygd. Det er jo strengt tatt ikke skatt, men en form for forsikring, ihvertfall vil mange andre land se det på denne måten. Et mulig unntak er Sverige, som ikke skiller mellom trygd og skatt. I slike tilfeller kan det være verdt å undersøke avtalen om dobbeltbeskatning mellom Norge og det andre landet, for å sjekke om du kan få fradrag for den norske trygdeavgiften i landet du bor i.

Medlem fra dag en ved hjemkomst

Når du kommer hjem til Norge blir du medlem i folketrygden fra dag en (helsedelen). Ut fra NAVs nettsider kan det noen steder virke som om det er tre «karens-år» - at man må bo tre år i Norge først for å bli medlem, men paragraf 2.1 i folketrygdloven slår fast man blir medlem igjen så snart man kommer hjem i den hensikt å bo i Norge minst 12 måneder.

De tre «karens-årene» gjelder bare uførepensjon. At man må ha vært medlem av folketrygden de tre foregående årene for å opparbeide seg rett til det. Opphold i EØS-land gjelder da som om man var i Norge i den sammenheng.

NAVs avsluttende råd er: Det er viktig å tenke gjennom forholdet ditt til NAV og folketrygden på forhånd før du reiser ut. Hvilke regler som kommer til anvendelse avhenger både av din situasjon og bakgrunn, og hvilket land du skal oppholde deg i. Det finnes ingen standardoppskrift - hver sak vurderes individuelt.

Informasjonen er sist oppdatert 13.11.2015.