Fire verktøy for bedre leseropplevelser - Toruns triks.

Fire verktøy for bedre leseropplevelser - Toruns triks.

Torun Havnaas er digital historieforteller i Drammens Tidende. På Gull og Gråstein delte hun noen av verktøyene hun bruker for å for å skape en rikere leseropplevelse. Verktøyene inkluderte alt fra visualisering av tall til interaktiv bildebruk.

Av Lene Johansen.

– Vi mennesker bearbeider primært visuell informasjon, sier hun. – Det er lettere å huske det vi har sett, sammenlignet med det vi har lest.

Vis tallene

Mye viktig informasjon kommer i form av tall, men leserne faller lett av dersom tallene er skrevet inn i reportasjeteksten. Tallinformasjonen blir mer tilgjengelig dersom den blir visualisert i grafer. Havnaas bruker tre verktøy for å lage grafer og hun viste frem gratisverktøyet Datawrapper på Gull og Gråstein.

Drammens Tidende laget en sak om hvilket utested som solgte mest øl i Drammen. Informasjonen ble tastet inn i et regneark. Havnaas kopierer deretter informasjonen om hvor mange liter øl hvert utested har solgt inn i Datawrapper og nettsiden generer en tabell basert på informasjonen. Verktøyet gir også muligheten til å endre på graftype, farger, sortering. Når grafen publiseres, så får man en kodesnutt som limes inn i publiseringsverktøyet som brukes i din redaksjon. Informasjonen om alkoholsalget har Drammens Tidende fått fra kommunen.

Enkle kart

Havnaas viste flere verktøy for å lage temakart. Drammens Tidende har blant annet brukt slike kart for å visualisere hvor i byen det hadde vært innbrudd etter en innbruddsbølge. Kartet var ikke bare en god illustrasjon for leserne, men de hjalp også redaksjonen med å identifisere hvor tyvene hadde slått til mest. De tok kontakt med beboerforeningen i det nabolaget for å høre hvordan innbruddsbølgen påvirket de som bodde der.

De hadde brukt et dyrt kartverktøy for å lage innbruddskartet, men Havnaas viste frem gratisverktøyet Google My Maps på konferansen i helgen. Hun hadde hentet GPS-koordinatene for restauranter i Drammen fra Google Maps, limt de inn i et regneark sammen med navn og adresse for restauranten. Dette regnearket importerte hun inn i Google My Maps. Deretter byttet hun standardmarkøren for restaurantene, slik at markøren var et flagg som viste nasjonaliteten på maten som ble servert i restauranten.

Før og etter

Endringer kan visualiseres ved å sette bilder av hvordan det var før ved siden av bilder av hvordan det har blitt. Juxtapose lar deg legge bildene oppå hverandre. Leseren kan sammenligne bildene ved skyve glideren frem og tilbake. Drammens Tidende har blant annet brukt dette for å vise forskjellen etter at en huseier hadde pusset opp en forfallen bygning som hadde vært en kilde til konflikt over mange år.

Rike bildefortellinger

Det siste verktøyet hun viste frem var såkalt scrollytelling med Adobe Spark. Dette verktøyet kan brukes til å lage den typen reportasjer hvor tekst og bilder settes sammen slik at brukeren beveger seg igjennom fortellingen ved å rulle nedover på skjermen. Havnaas påpekte at leserne blir tatt med over til Adobes side, når hun bruker dette verktøyet, slik at det ikke er mulig å legge på egne annonser. Dersom man bruker verktøyet til å lage video, derimot, så kan den bygge inn på avisens egne nettsider. Adobe Spark har et enkelt brukegrensesnitt for opplasting av bilder og legge på tekst. Det kan kanskje ta litt tid å bli kjent med de ulike elementene, men her er det bare å prøve seg frem.

Innebyggede elementer

Alle publiseringsplattformer på nettet bruker Hyper Text Mark-up Language (HTML). De fleste verktøyene Havnaas viste frem generer en liten kodesnutt som limes inn i artikkelens HTML-kode på egen publiseringsplattform. Kodesnutten henter informasjonen fra verktøyets nettsted og legges inn i sakene ved å bruke iFrame eller andre embed-metoder.

Havnaas ville forsikre seg om at alle skjønte denne prosessen, fordi det er helt grunnleggende internettfunksjonalitet. Hun sammenlignet det med å klippe et hull i artikkelen til Drammens Tidende, slik at illustrasjonen hun hadde bygget inn ble synlig som en del av artikkelen, selv om informasjonen lå på verktøyets side. Dette er en vanlig måte å flette sammen informasjon på nettet, og du har helt sikkert opplevd det mange ganger uten å vite at det er akkurat slik det er gjort.

Kollegaen til Havnaas, Lars Johnsen, har gjort rutine av å lenke opp regnskapsinnformasjon og kartangivelser på denne måten. Det tar et par øyeblikk ekstra og leserne sier fra at de savner det, når det ikke er gjort.

Du kan finne flere av tipsene hun ikke rakk å gå igjennom hennes på torunsside.com. Der kan du følge med på nye verktøy etter hvert som hun oppdager dem.

Foto: Skjermdump fra Haaves artikkel om rusmisbrukere som rydder gatene i Drammen.