MEDIASTJERNE FRA RINKEBY

MEDIASTJERNE FRA RINKEBY

Prisbelønt. Modig. Hardtslående. Multimedia-journalist, forfatter og debattant: Svensk-greske Alexandra Pascalidou høstet langvarig applaus under Nordic Freelance 2018 i Malmø for sitt foredrag om hatretorikk og rasisme i Sverige. Hun vokste opp i Rinkeby i Stockholm og vet hva hun snakker om.

Tekst og foto: Åshild Eliassen

 -Jeg vet hva det vil si å være stigmatisert og sett på som annenrangs borger. Jeg er blitt kalt det verste av det verste, hore, svarthåra gris, jævla utlending.

Fritt-talende Alexandra Pascalidou er ikke redd for å svinge pisken,  ikke bare mot nazigrupper, men også mot mediene og lovens håndhevere. Hun har tilhørerne i sin hule hånd fra podiet i Moriskan i Folkets Park i Malmø, der nordiske frilansjournalister er samlet. Pascalidou slår an tonen selv i  kortfilmen, Fight for Democracy: https://www.facebook.com/pascalidou/videos/1608716352486829/.

I filmen forteller hun, intenst og fengslende, om oppveksten, om foreldrene som er innvandrere fra Hellas. Om drapstruslene som lå i postkassen og  politiet som lot være å aksjonere.

MEDIASTJERNE FRA RINKEBY

-Jeg var den første i min familie og mitt nærmiljø som begynte på universitet. Senere studerte jeg  Mangfold i Mediene, i New York, og ble programleder i svensk TV.    

 Alexandra Pascalidou  ble rikskjendis da hun ledet det flerkulturelle TV-showet, Mosaik, jobbet i  Ring P1 for Sveriges Radio og andre medier.  

 - Midt på 90-tallet var jeg på høyden av min TV-karriere, og jeg fylte studioet med svarte svensker, tok opp temaer som rasisme og islamofobi.

Det var i denne tida hatbrevene begynte å flomme over,  brev med innhold som «det vore skönt om någon skjöt deg.»   En nazigruppe prøvde å ta livet av henne, og de marsjerte med våpen foran hjemmet hennes.  Når hun anmeldte forholdet, fikk hun alltid samme svaret: Politiet kan ikke gjøre noe, for truslene er anonyme. Og hun fikk beskjed om å maskere seg, eller reise ut av landet. Sjefene hennes fikk også trusselbrev. Det endte med at Alexandra Pascalidou ble sparket. Heller ikke Det Svenske Journalistforbundet gjorde noe den gangen, ifølge Alexandra, som forlot Sverige og reiste til Hellas et par år.

-I dette tilfellet, blejegproblemet. Og det er ikke uvanlig at den som rapporterer et problem, selv blir  problemet og blir behandlet deretter. Det samme skjer ofte med de som varsler om seksuell trakassering, føyer Alexandra Pascalidou til.  

 

-Hatretorikk er ødeleggende for samfunnet og virker som gift. Alexandra advarer mediene med å gi nettkrigerne plass og oppmerksomhet. For øvrig er ikke nettkrigerne troll. De er personer og har navn, presiserer foredragsholderen.

Uansett, har Alexandra Pascalidou lært seg å kjempe. Det være seg  for egne rettigheter, marginaliserte, minoriteter, de som lever på samfunnets skyggeside. I dokumentarserien «Vi kallas tiggare» gikk  hun  rundt  i gatene der det var tiggere, fikk del i og synliggjorde deres historier.  En av hennes bøker, Bakom Mammagatan (2001 ) er blitt skolepensum og  brukes for å vekke leselysten.  

 Alexandra Pascalidou er  synlig og høylytt der hun ferdes, til tider også omdiskutert og omstridt. 

Uansett, hennes årelange kamp for likeverdighet og mot diskriminering, er blitt lagt merke til langt utover Sveriges grenser.  I 2015 ble hun valgt til Årets Europeer i 2015 av Den Svenske Europabevegelsen. Det er bare en av en rekke priser hun har mottatt. Og i år fikk hun den prestisjetunge Bellmanprisen for sitt antirasistiske engasjement og  kampen for likeverd hun fører gjennom ulike medier. Tie er ikke Alexandra Pascalidou stil: I år er hun høyaktuell med boken Mammorna, der hun gir ordet til 20 mammaer i ulike no-go-zones i Sverige.

 Åshild Eliassen fikk stipend for å dra til Malmø og delta på Nordisk Seminar.