LederkandidatenIan Olners Kjenne. Ian uttales som Jan.

Lederkandidaten

Ian Olners Kjenne er valgkomiteens forslag på ny leder i NJFrilans på årsmøtet som holdes i Sandvika 17. september. Under her forteller Ian litt om seg sjøl, bakgrunn og om utfordringer frilanserne står foran.

Født og oppvokst på Bislett/St. Hanshaugen i Oslo.

(Jobbet som kontaktlærer i Mediefag på videregående skole, Molde og på ungdomsskole og barneskole, Molde/Kristiansund/Ålesund og Eide.)

Har for det meste erfaring som nyhetsjournalist som tv-reporter med alle typer dagsordensaker, og politikk på Stortinget og krim. Det er som de fleste nyhetsreportere mange forskjellige typer saker som dekkes. Det man huskes for er gjerne andefamilier på flukt fra politiet og andre kioskveltere. Slikt som vaktsjefene ler så de detter av stolen for. Mye artige saker og aller mest alvor.

Utdannet som tv-journalist fra Høgskulen i Volda (94-96) med påbygging fra HiOA (2006-07) til en Bachelor i Journalistikk.

Har jobbet i Asker og Bærum lokal-tv (Sandvika), TV Romsdal (Molde) og mest i TV Norge-nyhetene. Jobbet som tv-reporter da TVNorge og TV2 samarbeidet om nyhetene.

Har også erfaring fra nærradio og NRK Østlandssendingen, noe som skrivende journalist i for eksempel Panorama og Avisa Romsdal i Molde.

Viktigste saker for NJFrilans:

Nedskjæringer

Å demme opp mot dårlige tider i mediebransjen er viktig også for frilanserne. Frilanserne trenger gode arbeidsvilkår og det betyr en rettmessig betaling man kan leve av, og at frilanserne kan sikre opphavsretten sin og få rett betalt for gjenbruk.

Frilanserne leverer god kvalitet og høy kompetanse til redaksjonene og til sine oppdragsgivere. Det er en kvalitet og kompetanse som ofte bare disse frilanserne kan levere. Det er vel verdt pengene. Frilansforbundet skal fremme frilansernes interesser.

I tider med nedskjæringer og omstilling i de fleste redaksjoner blir samarbeid mellom frilansernes organisasjon og redaksjonsklubbene viktig. Frilanserne er de som oftest taper kampen om oppdrag når sparekniven farer over oss alle. En samforståelse av at frilanserne og de fast ansatte kan tjene på å lytte til hverandre er viktig. De fast ansatte og frilanserne blir ofte målt opp mot hverandre, og det forventes samme effektivitet og arbeidsinnsats fra begge. Er det kutt i frilansbudsjettet, så kan det neste være kutt i den faste redaksjonelle staben. De siste årene har disse to gruppene nærmet seg hverandre. Et uttrykk for dette er at frilanserne i NJFrilans nå er blitt medlemmer også i NJ. Dette styrker begge organisasjoner og grupper.

Spørsmålet om minstesatser eller veiledende satser for frilansernes er et utfordrende spørsmål for frilanserne. Betalingen for frilansoppdrag og frilansprodukter kan påvirke hva de fast ansatte kan tjene. For første gang på mange år ser frilanserne og de fast ansatte at de kan ha mange felles interesser med hensyn til arbeidsvilkår og betaling, eller lønn.

Frilanserne skal levere arbeid som er like godt som de fast ansatte leverer. Oppdragsgiver eller arbeidsgiver forventer den samme kvalitet og kompetanse fra frilanseren som fra redaksjonsmedarbeideren.

Frilanserne lever ofte av sin spesialkompetanse på ett eller flere fagfelt eller nyhetsfelt. De lever med et press på levering på tid og på forskjellige plattformer, og press på å levere god kvalitet.

Sikkerhet for eget åndsverk

Frilanserne trenger en sikkerhet for at deres åndsverk, deres arbeid og gjenbruk av deres arbeid skal beskyttes. Frilansforbundet skal jobbe mot gratis gjenbruk og gjenbruk uten kreditering, eller bruk uten samtykke.

Den nye åndsverkloven som er til høring nå gjelder også for frilanserne. Hvem som eier og kan bruke et åndsverk er ikke alltid like klart. NJFrilans skal også være med på å komme med nyttige innspill til den nye lovteksten. Åndsverkloven er tørt og kjedelig sier du kanskje? Det er tørt og kjedelig bare inntil det treffer akkurat deg selv som frilanser. Du kan ha gitt fra deg rettigheter knyttet til ditt eget åndsverk for evig og alltid gjennom en dårlig avtale. Alle kan inngå en dårlig avtale og avtaleloven av 1918 er vel ikke noe frilansere kan eller befatter seg med til vanlig. Det er likevel nyttig å vite når man kan heve en avtale fordi den er for urimelig. Da er det godt å ha NJ-advokater som er på ballen for deg. Om man har inngått en elendig avtale fordi man ikke visste bedre, så kan det være en veg ut. Har man vært åndsfraværende, så kan den nye åndsverkloven være til hjelp. Høringsfristen er 1. september, så dette vil prege høsten og sannsynligvis neste vår.

Videreføring

Den kjempejobben som er gjort hittil av forrige leder og hele styret i NJFrilans skal videreføres, og vi skal styrke frilansernes stilling i en tøff mediebransje slik at skal gå an å leve av frilansingen hvis man selv vil.

NJ har styrket staben sin slik at det nå er flere advokater på huset som kan hjelpe med spørsmål og utfordringer vi har som frilansere.

Ledelsen i NJ har vist at frilanserne regnes med når det viktige arbeidet tar til i høst da MBL og NJ møtes til forhandlinger.

Thomas Spence og ledelsen i NJ viste forståelse for frilansernes situasjon på fjorårets Styrkeløft i NJ. Samarbeidet mellom NJ og NJFrilans skal bli spennende og utfordrende, og fruktbart.

Det viktigste for meg er vel at frilanserne ikke skal være nødt til å ta til takke med en dårlig situasjon, men få rettmessig betalt for sin kompetanse, kvalitet og arbeidsinnsats.

Ian O. Kjenne