Eksperimenterer med nye fortellerteknikkerDigitalredaktør i New York Times (NYT), Kimberly Perry. Foto: Hanna-Kaisa Hämäläinen

Eksperimenterer med nye fortellerteknikker

For en frilanser er det viktig å inngå samarbeid med andre, velge ut det stoffet man vil presentere og hele tiden tenke på det publikummet du skriver for, ifølge digitalredaktør i New York Times (NYT), Kimberly Perry.

Av: Caroline Svendsen 
Svendsen fikk stipend fra NJ frilans for å dra på seminaret. 

Eksperimenterer med nye fortellerteknikker
Kimberly Perry i New York Times.


Medieselskapet NYT har de siste årene vært gjennom en stor snuopperasjon og har måttet gå igjennom sakene de leverer til leserne med et kritisk blikk. Avisen er en av de største og toneangivende mediene i USA, men opplevde likevel at leserne begynte å svikte, i likhet med mange andre medier.

Løsningen ble til slutt å flytte mye over på nettet, blande mange ulike saker, både når det gjelder lengde og form og å satse på mye interaktivitet. I dette bilde sto leserne og publikummet de skriver for sentralt.

De er nå også mye mer opptatt av å få tilbakemelding fra leserne, og at leserne enkelt skal kunne gi tilbakemeldinger om saker både til hverandre på ulike digitale fora, men også til redaksjonen. Mange saker løses nå utradisjonelt, og starter for eksempel med et spørsmål som mange lurer på, eller å dekke løpende nyhetssaker på helt nye måter.

 

 

Svær organisasjon
Og det er en svær medieorganisasjon det er snakk om, NYT har nemlig 3.3 millioner abonnenter på ulike plattformer, og de digitale abonnementene kommer fra 195 ulike land.

Hele 1350 journalister jobber der og de har reportere som bor og rapporterer fra 30 ulike land. I 2016 ble det levert saker fra 150 land. Og i juli 2017 nådde NYT et publikum på 96.4 millioner, mens det estimerte digitale publikummet var på 127.2 millioner. 

Kanskje svimlende tall i et nordisk perspektiv, men en del av der NYT gjør og som leserne setter pris på kan også være overførbart her hjemme. For noe av det som NYT ser at leserne liker, er mye bilder, interaktive grafer og videoer som beskriver en situasjon slik den oppleves her og nå. Det er heller ingen krav til at videoene som brukes er av høy kvalitet eller er veldig avanserte hvis hensikten for eksempel er å dokumentere dagliglivet fra et sted. Det er historien man forteller og hvem man forteller den til som er viktigst.

 

Frem mot 2020
NYT har satt seg som mål å fortsette å definere hvem publikummet sitt er, og hvordan de opplever dekningen. Det vil også være en økt oppmerksomhet på hva slags digital kompetanse som trengs av de som leverer stoff til mediehuset. Allerede er NYT tilstede både på Instagram og Snapchat og eksperimenterer med å fortelle saker også i disse kanalene. På den måten kan de også nå et helt annet og ofte nytt publikum. Disse kanalene kan skape mye engasjement og lede leserne til andre deler av avisen, både på papir og nett. Noe av kompetansen som etterspørres av frilansere og journalistene er kompetanse på ulike digitale plattformer, men aller viktigst er en plan for hvordan man skal fortelle historien. Det er  allerede vanlig at journalister, grafikere og utviklere samarbeider om en sak og de tradisjonelle rollene i redaksjonen er i ferd med å viskes ut.

 

Ikke alt bak betalingsmur
I likhet med Aftenposten har NYT en modell der et visst antall artikler, bloggposter og videoer i måneden er gratis. Innholdet er dermed ikke fullstendig gjemt bak en brannmur. Hvis leseren ønsker  mer tilgang finnes det flere abonnementsmodeller i ulike prisklasser. Og hvis man abonnerer på avisen New York Times har man automatisk gratis adgang til NYT.com. For selv om den digitale satsningen er viktig og omfattende opplever NYT at inntektene fra annonser i papiravisen fortsatt er viktig, noe som også er tilfelle for norske medier. Derfor er det også mulig å lese forsiden av dagens avis på nettstedet NYT.com. Nettsidene er også enkle å navigere og er leservennlig. Ingenting av dette er tilfeldig, for grensene mellom de ulike plattformene er i ferd med å viskes ut, i likhet med det mange mediehus over hele verden opplever.