Her har vi samlet noen av de mange spørsmålene Norsk Journalistlag har fått. Har du, som medlem av NJ, et spørsmål du ikke finner svar på, kan du sende det til nj@nj.no. Vi anbefaler at du først leser gjennom svarene. Her finner du kanskje svaret på det du lurer på.
NB: Situasjonen endrer seg raskt, så vær oppmerksom på at noen av svarene kan bli utdatert. Legg derfor merke til datoen svarene er merket med!
VIKTIG! NAV: På denne siden oppdaterer NAV informasjon. Her kan du følge med på viktige detaljavklaringer når de er gjort kjent.
TIPS: Her kan du lese rådene ARBEIDSTILSYNET har utarbeidet for blant annet personlig verneutstyr.
FOR FRILANSERE:
Klikk her for å finne spørsmål og svar spesielt for frilansere (Oppdatert og utvidet 5. mai 2020)
FOR ALLE:
NY! Å jobbe med koronakrisen – ta vare på helsa
Permitteringer
Lønn, sykepenger og ferie
Omsorgsansvar (Fast ansatte og frilansere)
AFP ved permittering/konkurs
Hjemmekontor
Personvern og GDPR
Å jobbe med koronakrisen – ta vare på helsa
SPØRSMÅL: Hvordan skiller koronadekningen seg fra andre kriser som journalister dekker?
SVAR (Pr. 11. mai 2020): Jobben med å dekke korona-krisen skiller seg fra de fleste andre oppdrag gjennom at også journalistene er en del av selve saken. Vanligvis kommer journalister til kriser for å observere situasjonen, informere omverdenen om omfanget, fortelle om de rammedes situasjon og hvordan krisen håndteres av de som har ansvar for det. Dette skaper en avstand mellom de som er rammet og journalisten som kommer til åstedet i ettertid.
I undersøkelser vi har gjort blant journalistene som dekket tsunamien i 2004-2005 og terroren 22. juli, er det flere som svarer at journalistrollen ga dem et mentalt skjold som skjermet dem mot de sterke vitneopplevelsene. Dette gjorde det mulig å holde fokus på oppgavene og å løse oppdraget. Dette skjoldet er i mindre grad til stede i dekningen av korona ettersom risikoen for selv å bli smittet er like stor – og til dels større – for journalister enn for de man møter ute på oppdrag. Den psykiske belastningen som følger av dette forsterkes av at man står overfor en usynlig trussel, og at man kan være smittebærer uten å være klar over det. Journalisten blir altså en del av selve saken – noe som også gjør det utfordrende å etterleve de presseetiske reglene om habilitet.
SPØRSMÅL: Hvordan reagerer journalister på å dekke denne typen kriser?
SVAR (Pr. 11. mai 2020): Journalister har de samme reaksjonene som andre mennesker i denne krisen. I praksis vil det si en underliggende frykt for å bli smittet og i verste fall dø av viruset. Graden av fryktfølelse er individuell. Den er dels et resultat av den enkeltes livssituasjon, tidligere opplevelser og erfaringer, og dels av medfødt disposisjon for angst.
Begrepet frykt brukes vanligvis om situasjoner der man er utsatt for en reell fare, mens angst brukes om reaksjoner som objektivt sett ikke er utløst av noe truende. De fysiologiske reaksjonene av frykt og angst er ganske like, typisk at man føler seg stresset, får høy puls, blir svett og hodepine.
Når det gjelder koronakrisen er faren for å bli alvorlig syk reell, selv om sannsynligheten er liten dersom man følger myndighetens koronaråd. Vi vet om noen få norske journalister som er eller har vært smittet av korona. Vi kjenner ikke til at noen er døde som følge av dette i Norge, men i Sverige er det noen få yrkesaktive journalister blant de døde.
SPØRSMÅL: Hvilke faktorer påvirker i hvilken grad man opplever frykt?
SVAR (Pr. 11. mai 2020): Det er flere faktorer som er med på å styre den enkeltes opplevelse av frykt.
Frykt er en naturlig reaksjon som i denne situasjonen skal beskytte oss mot å bli smittet, syke – og i verste fall dø. For noen er faren for å bli alvorlig syk større enn hos andre.
Dette gjelder:
- Alle som er tett på noen som er smittet. Dette gjelder journalister ute på oppdrag, og da spesielt fotojournalister ettersom de ofte er tettest på den potensielle smittekilden. Selv om både myndighetene og mediebransjen har gått ut med klare råd om å begrense antall fysiske møter, holde avstand og møtes utendørs, viser erfaringer fra de siste ukene at dette kan være vanskelig å etterleve i praksis.
- Personer med somatisk sykdom som kan være kritisk i kombinasjonen med korona, for eksempel lungebetennelse.
- Personer som har familiemedlemmer som er spesielt utsatt for å bli alvorlige syke dersom de blir smittet. Disse vil både kunne være bekymret for egen helse og for å smitte familiemedlemmer og/eller venner som kan bli alvorlig syke.
- Personer som har opplevd alvorlig sykdom som følge av tidligere epidemier.
Personer som har eller har hatt psykiske utfordringer som angst og depresjon tidligere i livet vil kunne få sterkere reaksjoner, både som følge av faren for å bli smittet og som følge av man må jobbe hjemmefra og blir isolert fra sosiale støtteapparatet som følger av å omgås kolleger og venner.
SPØRSMÅL: Hvilke faktorer demper frykten som kan følge av denne typen oppdrag?
SVAR (Pr. 11. mai 2020): De viktigste mestringsfaktorene er:
- å dempe risikoen for å bli smittet ved å følge myndighetenes koronaråd
- å ha en solid forankret bevissthet om viktigheten av samfunnsoppdraget du ivaretar som journalist. Koronakrisen er et eksempel på hendelser som synliggjør hvor avhengig samfunnet er av å ha medier som ivaretar samfunnsoppdraget, enten det er å informere befolkningen, være vaktbikkja som følger med på hvordan sentrale aktører håndterer krisen eller å være arena for debatt om hvordan situasjonen skal håndteres av myndighetene.
Undersøkelser av journalister som dekket terroren 22. juli og tsunamien i 2004-2005 viste at journalistene som dekket disse hendelsene opplevde det som svært krevende og svært meningsfylt. Det at arbeidet oppleves som meningsfylt og vellykket er viktig både for hvor belastende det er å stå i situasjonen mens man utfører oppdraget og for om man opplever stressreaksjoner som flash backs og drømmer i etterkant.
Disse undersøkelsene viste at etikk, moral og grensesetting var viktige faktorer i denne sammenheng. Journalister som hadde gått på akkord med egen moral og/eller yrkesetikken slet i større grad med reaksjoner i etterkant enn de som fulgte sin etiske ryggmargsrefleks.
En annen viktig faktor for å mestre koronasituasjonen, er å holde jevnlig kontakt med kolleger og ledelse. Dette er naturligvis viktig for å diskutere praktiske spørsmål knyttet til saker man arbeider med. Samtidig er det å prate med andre viktig for vår mentale helse, blant annet for å høre andres vurdering av situasjonen. Under normale forhold er arbeidsplassen en viktig arena for denne typen uformelle meningsutvekslinger. Når denne arenaen forsvinner midt under krisesituasjonen, øker faren for å få problemer med egne tanker. Særlig for personer som frykter for å bli smittet og/eller er sårbare for å få angstreaksjoner eller bli deprimert.
SPØRSMÅL: Hvilke råd vil NJ gi til ledere i denne situasjonen?
SVAR (Pr. 11. mai 2020): Koronakrisen stiller store krav til de som skal lede journalistene i det daglige arbeidet. Først og fremst fordi det er en reell fare for at medarbeidere blir smittet og alvorlig syke som følge av jobben. Det er viktig at lederne tar stilling til hvilke oppdrag medarbeiderne bør rykke ut på og hvilke saker som kan dekkes på annen måte. Dernest er det viktig at ledelsen tar hensyn til at korona-dekningen over tid gir slitasje og at reaksjonene vil variere fra person til person. Som vi har nevnt i et tidligere spørsmål, kan det være personlige erfaringer som forklarer disse variasjonene, erfaringer som er av så privat karakter at medarbeideren ikke ønsker å dele dem med lederen eller andre kolleger.
Henvendelser til NJs sekretariat viser at mange føler på denne slitasjen allerede – og vi vet at korona-krisen kommer til å prege nyhetsdekningen i overskuelig framtid. Tsunami-undersøkelsen viste en nær sammenheng mellom hvor lenge journalistene var i katastrofeområdet (eksponert for risiko/sterke inntrykk/tidspress) og helsemessige utfordringer i etterkant. Det er visse paralleller mellom tsunami- og koronadekningen, blant annet en overhengende risiko for å smitte/sykdom – og at det er et nærmest kontinuerlig tilfang av saker og behov for stoff. I denne situasjonen er det viktig at ledelsen sørger for medarbeiderne tar ut fridager og følger arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid og fritid. (ekstern lenke).
Ledelsen har hovedansvaret for å følge opp medarbeiderne – også i denne situasjonen. Det gjelder både ansvar for at hjemmekontoret tilfredsstiller kravene til en arbeidsplass – og for å holde et øye medarbeidernes mentale helse. Dette ansvaret er regulert i arbeidsmiljøloven og er nærmere beskrevet i arbeidstilsynets retningslinjer (ekstern lenke).
I tillegg har vi alle et ansvar for å holde kontakt og ta vare på hverandre i denne situasjonen. Det å oppleve sosial støtte fra ledelse og kolleger er svært viktig for helsa, og da spesielt for de som er i risikosonen for å utvikle angst og depresjon. Kombinasjonen av frykten for å bli syk og at man er isolert fra den daglige omgangen med kolleger, kan resultere i psykiske utfordringer og langvarige problemer for folk i risikogruppa. Derfor er det viktig å holde kontakt, og da særlig med kolleger som man vet at har et lite sosialt nettverk og/eller som man vet at blir spesielt engstelige ved influensaepidemier og liknende.
SPØRSMÅL: Hvilke råd vil Norsk Journalistlag gi til journalistene som dekker koronakrisen?
SVAR (Pr. 11. mai 2020): Journalistene står overfor to nært relaterte helsemessige utfordringer i dekningen av denne krisen. De har et felles utspring i at journalister er svært glade i yrket sitt – og da spesielt i krisesituasjoner der samfunnsoppdraget er satt på spissen. Arbeidsmiljøundersøkelsene som AFI har gjort blant NJs medlemmer viser at ønsket om å levere god journalistikk er den sterkeste drivkraften for at journalister jobber mye gratis overtid. Det er altså ikke press fra arbeidsgiver, håp om overtidsbetaling eller drømmen om karriereutvikling som forklarer engasjementet for jobben.
Med dette bakteppet er det viktig å minne journalister om å ta vare på egen helse under korona-dekningen.
Den største helserisikoen er knyttet til faren for å bli smittet.
Den ene helsefaren er knyttet til faren for å bli smittet. Journalistene må rett og slett følge myndighetenes råd for å unngå smitte, selv ved dekningen av saker av offentlig interesse, jf. situasjonen som oppsto i forbindelse med fengslingsmøtet i Tom Hagen-saken.
Den andre helserisikoen er knyttet til mangel på selvdisiplin når det gjelder egen arbeidsdag og arbeidsuke. Noen gode råd i denne situasjonen er: Legg en plan for dagen, ta pauser, ta avbrekk der du sysselsetter hode med helt andre ting enn jobben og korona.
Vær bevisst din egen mentale helse, sørg for fysisk aktivitet, delta i sosiale aktiviteter i regi av kolleger eller andre, og ta sammenhengende fri slik at du får koblet av og hentet deg inn. Ingen ting tyder på at dekningen av koronakrisen tar slutt med det første.
Stå fast på 14 dagers varsel
(Info per 23. mars 2020): Før permittering kan iverksettes, skal arbeidsgiver som den store hovedregel varsle dette med 14 dagers frist. Dette er nedfelt i Hovedavtalen, og de nye tiltakene fra myndighetene har ikke endret på dette.
Helt unntaksvis kan det være hjemmel i Hovedavtalen for å bruke 2 dagers varsel. NJs generelle vurdering er at det ikke skal eller kan anvendes 2 dagers varslingsfrist dersom mediebedrifter nå reduserer den redaksjonelle produksjonen for å tilpasse seg midlertidig fallende inntekter.
Tilbakemeldinger fra tillitsvalgte de siste dagene tyder på at den del bedrifter forøker å gi inntrykk av at det nå gjelder 2 dagers frist for permitteringsvarsel. Det er ikke riktig. Den store hovedregel er fortsatt 14 dagers varsel. Tillitsvalgte som kalles inn til drøftelsesmøte, bør ikke akseptere 2 dagers varsel, men tvert i mot tydelig presisere i protokollen fra møtet at 14-dagersfristen gjelder.
Dersom arbeidsgiver, selv etter tillitsvalgtes skriftlige protest, velger å bruke 2 dagers varsel, har de ansatte i første omgang ikke annet valg enn å resignere. Men da kan man i ettertid kreve erstatning for det tap man er påført i lønn, feriepenger, pensjonsinnskudd etc. som følge av uriktige beslutning.
Det er viktig å være klar over at kun sysselsettingsproblemer gir saklig grunn til å bruke permittering. Altså at bedriften i en midlertidig periode mangler fornuftige arbeidsoppgaver til hele eller deler av staben.
De endringene i pensjonsreglene som Stortinget har vedtatt, gjelder fordelingen av økonomiske byrder etter utløpet av 14-dagersfristen. Her overtar staten/NAV nå ansvaret for lønnsutbetaling tidligere enn det som vanligvis gjelder. Det er et annet spørsmål enn spørsmålet om 14 eller 2 dagers varslingsfrist.
Ansiennitet:
Ved utvelgelse av hvem som eventuelt skal permitteres, gjelder i utgangspunktet ansiennitetsprinsippet. Altså slik at det må foreligge tungtveiende saklige grunner for å permittere deler av staben etter andre kriterier enn ansiennitet.
Delvis permittering:
Eventuell delvis permittering av den enkelte må gjennomføres på den måte at man permitteres hele dager, og ikke med redusert daglig arbeidstid. Dette både for å gi den enkelte mulighet til å skaffe alternativ inntekt, og for lettere å etterprøve at reduksjonen av arbeidsoppgaver er reell. Etter de nye midlertidige reglene som er varslet, gis det dagpenger dersom man er minst 40 prosent permittert, altså tilsvarende 2 dager per uke.
Særlig om pensjon:
I bedrifter som har lukkede pensjonsordninger for ytelsespensjon, er et særlig viktig å være klar over at full permittering kan innebære at den permitterte meldes ut av ytelsesordningen, uten å komme inn i ytelsesordningen etterpå. Tillitsvalgte i bedrifter med ytelsespensjon må ha særlig oppmerksomhet rundt dette ved permittering, og undersøke om pensjonsavtalen mellom bedrift og forsikringsselskap innebærer at medlemskap i pensjonsordningen opprettholdes under permittering eller om ansatte permitteres med varig ødeleggende effekt på pensjonen.
Til toppen
SPØRSMÅL: Jeg er syk og vet at jeg er sikret betaling for allerede oppsatte vakter. Jeg vet også at jeg har muligheten til å ta vakter og jobbe hjemmefra når sykdom går over til å være hjemmekarantene. Hva med vakter jeg ikke kan sette meg opp på nå og ta på grunn av sykdom de neste halvannen til kanskje fire ukene?
I min bedrift blir man kalt inn på kort varsel. Det er helt naturlig å regne med et par-tre vakter i uken – i dagens situasjon antakelig flere. Er dette et tap jeg kan få noen som helst hjelp til å håndtere?
SVAR (pr 16. mars 2020): Det er såvidt vi kan se ikke foretatt endringer i av retten til sykepenger i forbindelse med virus-situasjonen. Dersom du som tilkallingsvikar blir syk, har du krav på full lønn fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden på 16 dager. Deretter vil du kunne ha rett til sykepenger fra NAV.
Retten til full lønn fra arbeidsgiver/sykepenger fra NAV gjelder i utgangspunktet for de dagene/vaktene som det skulle vært utbetalt lønn for, det vil si for de vaktene som er oppsatt og avtalt at du skal arbeide. Dette har sammenheng med at det er et vilkår for rett til sykepenger at man har tap av inntekt på grunn av sykdommen. Utgangspunktet er da at dersom det ikke er avtalt arbeid i den perioden man er syk, vil det ikke foreligge tap av inntekt og vilkåret for sykepenger er ikke til stede.
Du kan likevel ha krav på lønn, eventuelt sykepenger fra NAV, dersom sykdommen varer utover den perioden det er avtalt vakter. Det forutsetter at du kan sannsynliggjøre at du ville ha arbeidet dersom du ikke var blitt syk. Dersom du vanligvis arbeider to-tre vakter i uken, vil du altså kunne ha rett til lønn/sykepenger for disse vaktene, selv om de ikke er avtalt eller fastsatt før sykdommen inntraff. Det avgjørende for å sannsynliggjøre hvor mye du ville ha jobbet fremover i tid, er hvor mye du faktisk har arbeidet bakover i tid. Hvis du kan vise til at du har arbeidet to-tre vakter i uken de siste tre månedene, vil du ha krav på sykepenger tilsvarende disse vaktene fremover i tid. Tilsvarende hvis du de siste månedene har arbeidet mindre.
Det må her tas forbehold for at arbeidsgiver kan sannsynliggjøre at du ikke ville fått flere vakter selv om du ikke var blitt syk. Et slikt tilfelle kan tenkes dersom arbeidsgiver går til permittering av ansatte.
Det er her forutsatt at de øvrige vilkårene for sykepenger er til stede. Merk her at dersom du har hatt et opphold i arbeidet på mer enn 14 dager, og dette ikke skyldes avtalt ferie eller annet avtalt avbrudd, så vil rett til sykepenger ikke være til stede.
SPØRSMÅL: Hva skjer dersom legen sier jeg skal være i hjemmekarantene? Får jeg da lønn eller sykepenger?
SVAR (Pr. 11. mars): Føler man seg dårlig, må man ta kontakt med lege. Det er medisinsk ekspertise som avgjør om du skal holde deg hjemme. Hvis legen ilegger deg karantene av smittevernhensyn har du krav på sykepenger.
SPØRSMÅL: Hvis legen sier jeg kan gå på jobb, men arbeidsgiveren min sier jeg skal holde meg hjemme. Har jeg da krav på sykepenger eller lønn?
SVAR (pr. 11. mars): Dersom du har vært hos lege, og legen sier at du kan gå på jobb, men arbeidsgiveren din sier at du ikke skal møte på arbeidsstedet ditt, har du ikke krav på sykepenger, men du har krav på lønn. Da har arbeidsgiver ilagt deg karantene uten at det er medisinske årsaker og skal betale lønn på vanlig måte.
SPØRSMÅL: Kan jeg pålegges å ta ut ferie fordi jeg settes i karantene?
SVAR (per 13. mars): Nei. Ferie skal uansett varsles med minst 2 måneders frist hvis arbeidsgiver fastsetter ferien uten å gå veien om avtale med den ansatte.
SPØRSMÅL: Jeg er i karantene, og sykmeldt av lege pga. smittefare. Har jeg krav på å utsette ferien?
SVAR (per 13. mars): Her må de alminnelige regler i ferieloven anvendes. Etter ferieloven § 9 (1) kan du kreve at ferien utsettes dersom du blir 100 % sykmeldt før ferien. Men det er et vilkår at arbeidsgiver mottar legeerklæring senest siste arbeidsdag du skulle hatt før ferien.
Hvis du blir syk, eller satt i legeerklært karantene mens du avvikler ferie, gjelder regelen i ferieloven § 9 (2). Da kan du kreve kan kreve at antall syke virkedager i løpet av ferien gis som ny ferie senere i år. Men kravet må da dokumenteres med legeerklæring og fremsettes overfor arbeidsgiver «uten ugrunnet opphold» etter at du er tilbake på jobb.
Ferieloven § 9: https://lovdata.no/lov/1988-04-29-21/§9
SPØRSMÅL: Jeg har avtalt ferie, men kan ikke gjennomføre planlagt reise på grunn av koronasituasjonen. Kan jeg kreve å flytte ferien til senere?
SVAR (per 13. mars): Nei, det er ikke hjemmel for å kreve nytt ferietidspunkt hvis arbeidsgiver motsetter seg dette. Men det er selvfølgelig full adgang til å avtale utsettelse. Man må kunne forvente at dette ligger innenfor den godvilje arbeidsgiver må forventes å utvise i denne situasjonen.
SPØRSMÅL: Kan arbeidsgiver nekte eller avlyse alle ferieavviklinger i tiden fremover?
SVAR (per 13. mars): Avtalt ferie kan kreves avviklet. Helt unntaksvis har arbeidsgiver anledning til å kansellere ferie hvis det er helt nødvendig for å sikre virksomhetens drift. I så fall må arbeidsgiver erstatte alle kostnader den ansatte påføres ved dette.
Hvis det ikke allerede er avtalt ferietidspunkt, har arbeidsgiver vid styringsrett på feriefastsettelse. Frem mot sommeren vil arbeidsgiver da ha adgang til å si nei til nye ønsker om ferie. Når vi kommer utpå sommeren, vil dette kunne endre seg, fordi alle har krav på minst 3 uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden mellom juni og september.
Arbeidstakere med rett til en ekstra ferieuke etter fylte 60 år, styrer selv over tidspunktet for uttak av denne uka, og kan ikke nektes feire i ekstrauka hvis arbeidsgiver får minst to ukers varsel.
SPØRSMÅL: Kan arbeidsgiver pålegge meg karantene etter en privatreise og be meg ta ut ferie i denne perioden, eventuelt pålegge meg å ta ut avspasering i karanteneperioden?
SVAR (per 12. mars): Nei, det er medisinsk ekspertise som ilegger karantene. Dersom arbeidsgiver gjør det av eget tiltak må arbeidsgiver betale lønn og tilrettelegge for arbeid hjemmefra.
Arbeidstaker skal ikke forpliktes til å avspasere som vanligvis krever avtale eller ta ut ferie.
SPØRSMÅL: I hvilken grad kan arbeidsgiver nekte meg å reise privat?
SVAR (per 12. mars – redigert 19. mars): Generelt skal det svært mye til før arbeidsgiver kan hindre noen fra å reise, både hva gjelder innenlands og utenlands. Her bør man følge råd gitt av UD og FHI. Jeg antar at arbeidsgiver kan hindre deg i å reise til destinasjoner som frarådes av myndighetene. Ekstraordinære situasjoner kan gi rett til bruk av ekstraordinære tiltak.
Da er det nemlig sannsynlig at du settes i karantene når du kommer hjem, og ikke kan oppfylle dine forpliktelser etter arbeidsavtalen.
Til toppen
OMSORGSANSVAR (Fast ansatte og frilansere)
SPØRSMÅL: Jeg har omsorgsansvar, hva slags krav har jeg da på lønn dersom jeg må være borte fra jobb?
SVAR (per 12. mars): Arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende er berettiget til omsorgspenger med inntil 10 dager per år inntil barnet fyller 12 år. For arbeidstakere har arbeidsgiver lønnsplikt disse dagene. For frilansere og næringsdrivende gjelder en ventetid de 10 første fraværsdagene (ubetalt).
Det ventes at regjeringen legger frem en pakke fredag 13. april som gir utvidet rett til lønn/støtte i antallet dager ytelsen skal tilstås.
SPØRSMÅL: Jeg er journalist i en avis og jobber med oppfølging av Korona-saker. Spørsmålet er hva kan arbeidsgiver faktisk sende oss ut på? Kan de sende oss ut på et hvilket som helst oppdrag? Jeg tenker selv at oppdraget må være av svært viktig samfunnsmessig karakter. Vi er sendt i hjemmekontor, men har likevel blitt sendt ut på oppdrag på skoler og andre steder. Jeg synes det er lite hyggelig å bli sendt ut i oppdrag i fare for å dra med seg smitte, og tar statlige pålegg seriøst.
Selv har jeg ingen symptomer.
SVAR (per 13. mars): Dersom man er frisk og ikke satt i karantene må også uteoppdrag påregnes. Men det er viktig at arbeidsgiver tilrettelegger og innfører tiltak som hindrer at man blir smittet, samtidig som man selv ikke blir en risiko for å smitte andre. Fordi man kan være smittebærer uten å vite det.
Til toppen
SPØRSMÅL: Hva skjer med AFP ved permittering og konkurser?
SVAR (pr. 17. mars 2020): Her er oppdatert informasjon fra Fellesordningen for AFP om AFP-rettigheter. Dette er en ekstern lenke.
SPØRSMÅL: Jeg er pålagt av arbeidsgiver å jobbe hjemmefra. Med det følger det ekstra utgifter som behov for utvidet internettavtale, oppvarming av rom som ellers ikke ville være i bruk og andre kostnader. Har jeg krav på å få dekket slike ekstrautgifter, helt eller delvis?
SVAR: (Pr. 7. april 2020): Det er ingen krystallklare regler rundt dette. Som et generelt utgangspunkt, vil det være slik at arbeidsgiver må påregne å dekke de utgifter den ansatte pådrar seg knyttet til arbeidsutførelsen. Hvis arbeidsgiver har pålagt deg hjemmekontor, vil det i kraft av et slikt pålegg kunne hevdes at arbeidsgiver må dekke de merkostnader du derved påføres.
Hvis du står fritt til å møte på jobb i arbeidsgivers lokale på ordinær måte, og men i forståelse med arbeidsgiver har kommet frem til at det er hensiktsmessig for deg med hjemmekontor en periode, kan det rettslige utgangspunktet bli annerledes, slik at det kreves en tydelig avtale. Men hvis du påføres merkostnader av betydning, er det også da naturlig å ta dette opp med arbeidsgiver for å komme frem til en enighet om å få merkostnaden dekket.
For noen vil det også være besparelser knyttet til hjemmekontor, f.eks. ved at reisekostnader til/fra jobb bortfaller.
Vær også oppmerksom på at dekning av kostnader som både har en privat og yrkesmessig nytte for deg, kan utløse skatteplikt. Det må ev. arbeidsgiver beregne, og foreta forskuddstrekk av den skattemessige verdien. Jeg antar at en større internett-pakke dekket av arbeidsgiver ikke vil utløse mer skatt enn det du allerede belastes for, ettersom skattemyndighetene her bruker sjablonmessige satser for å beregnes den private fordelen, slik at det er et tak på hvor mye skatt en slik privat fordel utløser, se https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arbeid-trygd-og-pensjon/utstyr-betalt-av-arbeidsgiver/skatt-pa-telefon/
SPØRSMÅL: Arbeidsgiver har bedt meg ikke møte på jobb, men holde meg hjemme, er jeg da fritatt fra å utføre mine normale arbeidsoppgaver?
SVAR (pr. 11. mars): Nei, du skal utføre arbeidet ditt så langt det er praktisk mulig. Arbeidsgiver skal legge til rette for at du kan utføre dine arbeidsoppgaver, som for eksempel PC og tilgang til internett.
SPØRSMÅL: Vi er pålagt å jobbe hjemme for å redusere smittefaren. Hva slags krav har jeg på utstyr?
SVAR (pr. 18. mars 2020): Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at du har tilfredsstillende utstyr til å jobbe hjemmefra. Ta saken opp med verneombud eller tillitsvalgte dersom dette ikke er tilfelle.
VERDT Å LESE: Her er NJs råd til deg som dekker koronakrisen.
Til toppen
SPØRSMÅL: Kan arbeidsgiver dele opplysninger om ansatte som er smittet
SVAR (per 13. mars): Datatilsynet har laget en redegjørelse for sitt syn på arbeidsgivers retti9gheter og plikter i denne situasjonen. Den finnes her: https://www.datatilsynet.no/aktuelt/aktuelle-nyheter-2020/koronasmitte-og-personvern/
Utgangspunktet er at dette er svært sensitive personopplysninger der det gjelder meget strenge regler. Men Datatilsynet fremhever at arbeidsgiver kan dele informasjon om smitte innad i virksomheten hvis det er påkrevet for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Her går arbeidsgivers plikt til å verne ansattes liv og helse foran. Plikten til å gjøre nødvendige tiltak for vern av liv og helse er nedfelt i arbeidsmiljøloven kapittel 4. Derimot skal ikke slik informasjon om smitte deles utad (med andre enn helsemyndighetene), f.eks. slik at det ikke overfor kunder og kontakter skal opplyses at Corona-smitte er fraværsgrunnen.
SPØRSMÅL: Hvor langt kan arbeidsgiver gå i å samle inn informasjon om ansattes tilstand og adferd?
SVAR (per 13. mars): På dette punktet er ikke Datatilsynets veiledning veldig tydelig. NJs vurdering er at det i dagens ekstrem-situasjon må aksepteres at arbeidsgiver aktivt forsøker å skaffe kunnskap om hvilken smitterisiko som er knyttet til virksomheten og dens lokaler. Personopplysningloven (GDPR) er etter vårt syn ikke til hinder for nødvendig behandling av personopplysninger. Vi står overfor en situasjon der arbeidsgiver har ansvar for å hindre at en dødelig sykdom sprer seg. Det er en ekstraordinær situasjon som åpner for videre tiltak enn normalsituasjonen. Men selv om arbeidsgiver aktivt ber ansatte opplyse om f.eks. smittesymptomer, reiseaktivitet på fritiden, kontakt med personer i karantene osv., må selvfølgelig slike opplysninger deretter behandles i overenstemmelse med de alminnelige krav til behandling av personopplysninger og ikke deles i ut over det som er helt nødvendig til enhver tid.
Til toppen
FÅR IKKE LEGEVURDERING
SPØRSMÅL: – Dersom man ikke får tak i fastlege eller får svar hos legevakt på 116 117. Da får man ikke en legevurdert situasjon, selv om legen med stor sannsynlighet vil si at du bør holde deg hjemme (nære kolleger har allerede ilagt hjemmekarantene fra sine fastleger). Dersom da arbeidsgiver ikke er villig til å ta beslutningen, må man da møte på jobb?
SVAR (per 13. mars): Et alternativ er å bruke retten til egenmelding ved sykdom, som gir ekstra dager til å komme i kontakt med lege. Hvis du arbeider i en IA bedrift vil det gjelde utvidede regler for egenmelding.
SPØRSMÅL: Jeg har barn som må være hjemme fra skolen. Det er noen unntak dersom foreldre jobber med samfunnskritiske tjenester. Jeg ser ikke at media/journalistikk er oppført der. Regjeringen har et punkt som om elektroniske kommunikasjonstjenester. Er vi innenfor dette punktet, slik NJ ser det?
SVAR (per 13. mars): Sannsynligvis er mediene ikke omfattet av punktet om elektroniske kommunikasjonstjenester når det brukes i «samfunnskritisk forstand», i den sammenheng det er fremstilt i.
Og grunnen til det er at medier ikke er nevnt spesifikt, noe presseorganisasjonene reagerer på.
NB: OPPDATERING (16. mars): Regjeringen har åpnet for at pressen kan vurderes som samfunnskritisk tjeneste. Her er en artikkel journalisten.no har skrevet om temaet (ekstern lenke).
Til toppen
GENERELT: Reglene for det vi vanligvis kalle «frilansere» er til dels ganske forskjellige for den som er ansatt i eget AS, den som er næringsdrivende gjennom ENK (enkelpersonforetak) og den som er lønnsmottakende frilanser. I denne sammenhengen er det derfor viktig å være bevisst hvilken kategori man er i. Under følger en oversikt som tar for de ulike ordningene for de ulike kategoriene.
SYKEPENGER:
Sykepenger næringsdrivende ENK
(Oppdatert 29. april 2020): Vanligvis får selvstendig næringsdrivende sykepenger fra dag 17. Korona-relatert sykefravær gir rett til sykepenger fra dag fra dag 4. Dette gjelder den som selv er smittet, mistenkt smittet eller i myndighetspålagt karantene. Reglene er nedfelt i en egen midlertidig forskrift, se midlertidig forskrift (ekstern lenke).
Den som selvforskyldt og unødvendig havner i karantene, for eksempel etter en handletur til Sverige, kan ikke regne med å få sykepenger.
For korona-relatert sykefravær godtas «Egenmelding» for de første 16 sykedagene. Denne sendes elektronisk direkte til NAV. Du kan få sykepenger for dager med sykefravær som skyldes korona fra 16. mars, og egenmelding kan skrives med virkning bakover i tid, dog ikke slik at første sykedag er før 1. mars.
Her finner du søknadsskjemaet hos NAV (ekstern lenke).
Sykepenger frilansere:
(Oppdatert 29. april 2020): Vanligvis får lønnsmottakende frilansere sykepenger fra dag 17. Korona-relatert sykefravær gir rett til sykepenger fra dag fra dag 4. Dette gjelder den som selv er smittet, mistenkt smittet eller i myndighetspålagt karantene. Reglene er nedfelt i en egen midlertidig forskrift. Den midlertidige forskriften finner du her (ekstern lenke).
Den som selvforskyldt og unødvendig havner i karantene, for eksempel etter en handletur til Sverige, kan ikke regne med å få sykepenger.
For korona-relatert sykefravær godtas «Egenmelding» for de første 16 sykedagene. Denne sendes elektronisk direkte til NAV. Du kan få sykepenger for dager med sykefravær som skyldes korona fra 16. mars, og egenmelding kan skrives med virkning bakover i tid, dog ikke slik at første sykedag er før 1. mars.
Her finner du søknadsskjema hos NAV (ekstern lenke)
Sykepenger ansatt i eget AS
(Oppdatert 29. april 2020): Vanlige regler om full lønn fra dag 1. arbeidsgiverperiode for ansatte gjelder.
OMSORGSPENGER:
Omsorgspenger for lønnsmottakende frilanser og næringsdrivende (ENK)
(Oppdatert 29. april 2020): Inntil videre er det mulig å få omsorgspenger fra og med dag 4. etter at behovet oppstår. Regelen er nedfelt i en midlertidig forskrift. Den kan du lese her (ekstern lenke).
Dette gjelder i utgangspunktet kun når aktuell skole/barnehage er koronastengt. Men hvis barnet ikke kan gå i barnehage eller skole på grunn av særlig medisinsk sårbarhet hos barnet eller andre familiemedlemmer, kan man likevel få omsorgsdager, foreløpig frem til 30. juni 2020. Det må da leveres bekreftelse fra lege på at særlige smittevernhensyn må ivaretas, og at det er årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehage eller skole. Bekreftelsen skal leveres til den som skal utbetale omsorgspenger: det vil si NAV for frilansere og næringsdrivende.
De nærmere reglene er beskrevet på NAVs hjemmeside her (ekstern lenke).
Dagpenger frilansere (lønnsmottakere)
(Oppdatert 29. april 2020): Frilansere som har hatt lønnsinntekt (med forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift) de siste 12 eller 36 måneder kan ha krav på dagpenger etter samme regler som for arbeidstakere. Hovedvilkåret for å få dagpenger er minst 40 prosent fall i arbeidsinntekten/reduksjon i arbeidstiden. For inntekt opp til 3 G (ca. 300.000 kr.) utgjør dagpengene da 80 prosent av den bortfalte inntekten. For inntekt mellom 3 G og 6 G (ca. 600.000 kr), utgjør dagpengene 62,4 % av bortfalt inntekt. 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget ditt mellom 3 G og 6 G
Denne ordningen er åpen for søknad fra frilansere. Søknad må leveres etter personlig innlogging i NAVs system https://arbeidssokerregistrering.nav.no/start
Hvis du kan ha krav på dagpenger etter de ordinære reglene, må du søke om dette selv om du også kan være aktuell for støtte fra den særskilte ordningen for inntektssikring (se nedenfor). Ytelsene blir i så fall samordnet.
«Inntektssikring» for næringsdrivende og frilansere
(Oppdatert 5. mai 2020): Reglene for den særskilte koronaordningen midlertidig inntektssikring er nedfelt i denne forskriften (ekstern lenke).
Eventuell rett til dagpengerett/sykepenger/andre ytelser i Folketrygden skal benyttes først, slik at inntektssikringen først trer inn der andre ytelser ikke gir rett til inntekt. NAV har en utfyllende og omfattende redegjørelse av ordningen (ekstern lenke).
Fra 4. mai er det mulig å levere søknad om «inntektssikring» til NAV. Her finner du lenke til søknadsskjema (ekstern lenke). Det kan søkes etterskuddsvis for tapt inntekt i april, mens man i juni søker etterskuddsvis for tap i mai osv.
SØKNADSFRISTER (Oppdatert 27. mai 2020): Søknadsfrist er 31. mai for frilansere og næringsdrivende som kan ha krav på støtte gjennom den midlertidige ordningen som skal dekke inntektstap under korona-pandemien.
Søknadsfristen er innen utgangen av måneden etter den måneden du søker for. Frist for å søke kompensasjon for april, er dermed 31. mai 2020. Søknad for tap i mai, må leveres innen 30. juni osv.
NAV har også utarbeidet er særskilt rundskriv der det redegjøres for hvordan de vil tolke og praktisere den midlertidige forskriften. Rundskrivet finnes her: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r20200408-735
NB: Det har vært en del spørsmål om inntekt regnes i faktureringsmåned eller betalingsmåned. Av rundskrivet fremgår det at det er tidspunkt for utbetaling/oppgjør som ligger til grunn for beregningen av ytelser. Dette er avklart slik ved eksempler for hhv. lønnsmottakende frilansere og næringsdrivende under § 4 i rundskrivet:
Eksempel 1:
En frilanser har på grunn av covid-19-pandemien mistet oppdrag i mars 2020. Inntekten fra oppdraget skulle vært utbetalt i april 2020. Det reelle inntektstapet er i april. Frilansere kan i mai søke om kompensasjon for inntektstapet i april.
Eksempel 2:
En selvstendig næringsdrivende har på grunn av covid-19-pandemien mistet kunder fra slutten av mars 2020. I april 2020 får vedkommende innbetalinger fra tidligere kunder. Den næringsdrivende har derfor ikke et inntektstap i april. Inntektstapet på grunn av tapet av kunder fra mars og framover er i mai 2020. Den selvstendig næringsdrivende kan i juni søke om kompensasjon for inntektstapet i mai.
Inngang til søkeprosessen hos NAV er her: https://www.nav.no/arbeid/inntektskompensasjon
Støtteordning for AS og ENK – utgiftsdekning
(Oppdatert 29. april): Det er videre etablert en særskilt ordning der bedrifter kan få dekket deler av sine faste utgifter. Ordningen er i prinsippet aktuell både for den som driver/er ansatt i sitt eget AS og den som driver ENK. Men fordi egenandelen pr. måned p.t. er 10 000 kr., må utgiftene ha en viss størrelse før ordningen er aktuell for små virksomheter.
Ordningen administreres av Skatteetaten. Nærmere informasjon og søknadsskjema finnes her (ekstern lenke)
Akuttytelse i påvente av utbetalt inntektssikring
(Oppdatert 29. april 2020): I påvente av ordningen med inntektssikring skal få effekt, har kommunene fått beskjed fra regjeringen om å foreta forskuttering gjennom sosialkontorene til frilansnæringsdrivende. Slikt forskudd/utbetaling av sosialhjelp vil da skje uten at de ordinære kriteriene for sosialhjelp anvendes.
SPØRSMÅL: Hva skjer med meg som har hatt enkeltpersonforetak (ENK) fra 2007-2019, men fra 1.1.20 har startet et AS. Jeg har ikke opparbeidet meg noe særlig dagpengegrunnlag (kun 2,5 måneder), men har hatt gode inntekter de siste tre år på ENK. Faller jeg mellom to stoler?
Og: Hva slags dokumentasjon skal vi som har ENK sende inn til NAV for å søke om «dagpenger»?
SVAR (per 16.03 2020): Hvis du nå er ansatt i eget AS, risikerer du å falle mellom to stoler om du ikke oppfyller det ordinære grunnkravet til dagpenger for arbeidstakere, det vil si enten lønnsinntekt på minst 1,5 G siste 12 måneder eller lønnsinntekt på minst 3 G siste 36 måneder, se Folketrygdloven § 4-4: https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§4-4
I utgangspunktet kan du som ansatt permitteres fra ditt eget AS hvis det er mangel på arbeid. Men tidligere næringsinntekt inngår normalt ikke i beregningsgrunnlaget for dagpenger, se NAVs redegjørelse pr. 15. mars i år https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/dagpenger-nar-du-er-permittert#chapter-4
Hvis du permitteres, må du etter Stortingets løsning i alle fall være sikret full lønn de første 17 permitteringsdagene (15 dager er normalt er arbeidsgivers ansvar, og ikke et spørsmål om dagpengerettigheter). Ansvaret for din lønn disse dagene overtar nå NAV.
De ekstraordinære tiltakene som nå lages for å kompensere for bortfall av inntekt, skal fange opp næringsdrivende som normalt ikke får dagpenger. I krisepakken heter det at den nye midlertidige ordningen (etter 16 dager) skal sikre næringsdrivende 80 prosent av inntekten de siste tre årene opp til seks G (G= folketrygdens grunnbeløp, for tiden 99.858 kroner). Denne ordningen er til nå varslet, men ikke helt på plass. Detaljer rundt dette og hva slags dokumentasjon, vil komme på et senere tidspunkt. Det er foreløpig ikke mulig å si om de midlertidige tiltakene vil fange opp din helt spesielle situasjon.
SPØRSMÅL: Hvordan beregner man gjennomsnitt for oss studenter eller for oss som nettopp er ferdige med studier og har begynt å jobbe?
SVAR (per 16.03 2020): Har man ikke et inntektsfundament gjennom de siste tre årene, blir det ikke høy inntekt heller som grunnlag for beregning av inntektsbortfall.
For de midlertidige reglene om sykepenger og omsorgspenger, kan det være aktuelt med et kortere tidsrom som beregningsgrunnlag såfremt du kan dokumentere en varig ny inntektssituasjon som innebærer at siste tre år ikke er representative, se f.eks. Folketrygdloven § 8-35, tredje ledd: https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§8-35 Her åpnes det for alternativ skjønnsmessig beregning.
SPØRSMÅL: Når vil vi få utbetalt de ytelsene som nå etableres for frilansere og næringsdrivende?
SVAR (per 16.03 2020): Situasjonen vi nå har, er en helt fersk oppfordring fra Stortinget. Denne må behandles først gjennom ulike instanser. Det betyr at selve utbetaling kan det komme til å ta atskillig lenger tid enn vanlig. Dette vet vi ikke per nå, men vi antar det. I oppfordringen fra Stortinget heter det også at man skal få systemene på plass før en slik ordning iverksettes.
SPØRSMÅL: Jeg er over 67 år og får alderspensjon og jeg er frilanser med eget firma. Jeg skriver mye for en avis, fotograferer litt og skriver litt for andre. Nå er det av forståelige grunner total tørke. Har jeg rett på dagpenger fra NAV i tillegg til pensjonen? Hvordan skal jeg i tilfelle fremme kravet?
SVAR (Pr. 26. mars 2020): Dette svaret er gitt med forutsetning om at firmaet ditt er et enkeltpersonforetak og at du følgelig fakturer som næringsdrivende gjennom dette ENK.
Det rettslige utgangspunktet er at næringsdrivende ikke har krav på dagpenger ved bortfall av inntekt. Men som et tiltak i dagens ekstraordinære situasjon, fattet Stortinget 16. mars følgende vedtak:
Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.
Så vidt jeg kan forstå, vil ikke denne ordningen bli klassifisert som «dagpenger» i Folketrygdlovens forstand. Men detaljreglene for ordningen foreligger ennå ikke, og det er pt. ikke fra NAVs side utarbeidet et skjema der næringsdrivende kan fremsette krav/søknad begrunnet i denne ordningen. Det er foreløpig ikke mulig for oss å gi et sikkert svar på om du vil være omfattet av de endelige reglene.
For arbeidstakere/ansatte, som i utgangspunktet har krav på dagpenger ved arbeidsløshet, er det en øvre aldersgrense på 67 år for retten til dagpenger, se Folketrygdloven § 4-23: https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§4-23 Det er derfor ikke utenkelig at den midlertidige ordningen for næringsdrivende/frilansere vil kunne bli utformet med en tilsvarende øvre aldersgrense. Men det vet vi ganske enkelt ikke ennå.
Den seneste informasjon fra NAV om dette, oppdatert i dag, finner du her: https://www.nav.no/no/person/innhold-til-person-forside/nyttig-a-vite/sporsmal-og-svar-i-forbindelse-med-koronaviruset/selvstendig-naeringsdrivende-hva-gjelder-i-min-situasjon#chapter-1
SPØRSMÅL: Jeg har NAV-forsikring som enkeltpersonforetak (ENK) mot sykdom. Er jeg nå definert som «syk» når nærmest all inntekt ser ut til å ha forsvunnet over natta?
SVAR (per 16.03 2020): Nei, det er en leges medisinske vurdering som må ligge til grunn. Du kan likevel ha rett til dagpenger etter hvert som det varslete regelverket kommer på plass. Detaljer i dette kommer kjenner vi ikke til i dag, men kommer på plass på et senere tidspunkt. Hvis du har barn du må ta deg av, vil du på linje med andre arbeidstakere, frilansere og næringsdrivende få nytte av den midlertidige ordningen med omsorgspenger på grunn av korona-stengte skoler og barnehager.
FAKTURERING:
SPØRSMÅL: Jeg har mange saker som er ferdige, men som ikke skal leveres før avtalt deadline i april. Bør jeg sende faktura alt nå?
SVAR (per 16.03 2020): Ja, dersom stoffet er klart og kan leveres nå, er det ikke noe å vente med. I bestefall får man betalt, i verste fall kan det bli en diskusjon mellom deg og oppdragsgiver.
Det er også ulike oppdragsgivere. Hvis du frykter for oppdragsgivers betalingsevne, bør du gjøre en vurdering om motparten. Er det en oppdragsgiver med svak økonomi kan du vurdere dette annerledes enn om det er et stort selskap med solid økonomi, og eventuelt kreve forskuddsbetaling hvis oppgjørstidspunkt ikke allerede er avtalt.
DAGPENGER:
SPØRSMÅL: Kan jeg søke dagpenger (som enkeltpersonforetak), men likevel ta enkeltoppdrag dersom de skulle komme? Hva skjer med dagpengene da?
SVAR (per 16.03 2020): Det er i dag innført en ordning som skal sikre næringsdrivende inntekt når oppdragsmengden faller. Det er flere uavklarte forhold rundt denne ordningen. Sannsynligvis vil det være meldekort som må fylles ut for å vise om oppdrag utføres i perioden med støtte.
SPØRSMÅL: Jeg har utestående inntekt for oppdrag i februar som ikke er fakturert enda. Hvis jeg sender faktura i dag med 14 dagers betalingsfrist som vanlig, er det da sannsynlig at NAV vil argumentere med at jeg har hatt inntekt i kriseperioden?
SVAR (per 16.03 2020): Nei, det må legges til grunn at oppdraget ble utført på et tidspunkt forut for myndighetenes erklæring av nasjonal krise. Derfor er det lite sannsynlig at det vil bli brukt som argument for ikke å innvilge deg økonomisk støtte. Man kan likevel ikke utelukke at NAV ber om dokumentasjon og kan komme med spørsmål rundt dette.
SPØRSMÅL: Hvis man har inngått pris og oppdrag på epost, gjelder ikke dette også juridisk hvis oppdragsgiver skulle gå konkurs eller få betalingsproblemer? Jeg holder på med saker nå, så jeg må eventuelt fakturere litt frem i tid.
SVAR (per 16.03 2020): Om det noen gang har vært viktig å inngå klare avtaler, så er det nå.
Epostkorrespondanse som med tydelighet viser hva partene har kommet til enighet om, er å anse som avtalte vilkår. Ulempen generelt i en konkurssituasjon er at ditt krav er å anse som en alminnelig konkursfordring, enkelt sagt, en fordring som kommer langt bak andre fordringshavere som har sikret seg mot det, f.eks. panthavere. Dersom du frykter for betalingen bør du kontakte oppdragsgiver for å se på muligheten for oppgjør samtidig med levering.
FORCE MAJEURE
SPØRSMÅL: Jeg har avtalt jobber der jeg skal intervjue folk. Det er intervjuer som vanskelig kan la seg gjennomføre nå. Kan jeg påberope meg force majeure og likevel få betalt?
SVAR (per 16.03 2020): Force majeure innebærer at det er forhold utenfor din kontroll som gjør at du ikke kan oppfylle din del av kontrakten. Dersom det er umulig å gjennomføre oppdraget, selv ikke med videolink eller telefon, vil du være den som ikke kan levere i henhold til avtalen. Da vil du kunne påberope deg «force majeure» og holdes ansvarsfri. Men samtidig vil oppdragsgivers forpliktelse om å betale honorar bortfalle.
Hva skal til for at en bedrift i vår bransje og som har bestilt et arbeid kan påberope seg Force majeure, er nok mer usikkert.
Det er vanskelig å se at den krisen vi er inne i nå skal kunne begrunne unntak fra plikten om å ta imot bestilt stoff. Stoffets aktualitet har for eksempel ingenting med det å gjøre, for eksempel fordi det ikke handler om korona.
SPØRSMÅL: Jeg har et enkeltpersonforetak (ENK) som har ligget mer eller mindre på is i halvannet år mens jeg har hatt en fast jobb. Nå i mars slutter jeg i fast jobb og tar opp full aktivitet i ENK. Hvilket grunnlag kan jeg søke dagpenger på da?
SVAR (per 16.03 2020): Det antas at du fortsatt er i arbeid og at aktiviteten i enkeltpersonforetaket ikke er gjenopptatt. Dersom du blir arbeidsledig vil du kunne søke dagpenger på vanlig måte, med utgangspunkt i den lønn du hadde som arbeidstaker. Har du selv valgt å avslutte arbeidsforholdet kan du bli ilagt ventetid. Mer informasjon om det her:
SPØRSMÅL: Det vil bli utfordrende å regne seg frem til hvilken periode som skal utgjøre de 16 dagene man dekker inn selv før man får støtte fra NAV. Er det slik å forstå at inntektsbortfallet må være minst 50 prosent i denne perioden, og at man derfor kan utføre for eksempel et dagsoppdrag på dag 11 av løpeperioden uten at man mister videre rettigheter og må starte å telle fra dag 1 igjen?
SVAR (per 16.03 2020): Her er det regelendringer som nettopp er varslet, men som vi ikke kjenner detaljene i enda. Det er likevel tre ting som er verdt å merke seg, dersom du kan få utbetalt støtte etter bortfall av minst 50 prosent av inntektene:
- Det må være bortfall på minst 50 prosent
- Du må kunne dokumenter dette
- Får man annen inntekt, som man bør streve etter, blir disse inntektene motregnet mot det man får i dagpenger.
Det er foreslått at 40 prosent arbeidstidsreduksjon skal gi rett til dagpenger for permitterte.
Dette blir behandlet (og forhåpentligvis vedtatt) senere av Stortinget.
SPØRSMÅL: Jeg er frilanser. Hvilke rettigheter og plikter har jeg dersom avtalt arbeid må avlyses på grunn av koronasmittefaren? Her kan jeg miste viktige inntekter.
SVAR (pr. 11. mars): Frilansere må på samme måte som alle andre oppsøke medisinsk ekspertise om man er usikker på egen helsetilstand i forbindelse med Korona.
Dersom medisinsk ekspertise beslutter karantene på grunn av smittefare vil frilansere og næringsdrivende være berettiget til sykepenger. Men først fra og med den 17. dag om det ikke er tegnet frivillig tilleggstrygd.
Vi bruker ofte frilansere som begrep for alle som ikke har et arbeidsforhold, og som livnærer seg som journalister. Og det selv om de aller fleste er næringsdrivende med enkeltpersonforetak.
I forhold til folketrygdloven er det likevel en svært så viktig distinksjon:
Frilansere er et rettslig begrep i folketrygdloven som har betydning i forhold til dagpenger. Frilansere opparbeider rett til dagpenger fordi de er såkalte ikke-ansatte lønnsmottakere.
Begrunnelsen for det er at frilansere mottar lønn, det foretas skattetrekk og oppdragsgiver må svare arbeidsgiveravgift.
Derimot vil næringsdrivende ikke være berettiget til dagpenger. Og årsaken til det er at næringsdrivende ikke bidrar til finansiering av folketrygden i samme grad.
I alle kontraktsforhold er det en gjensidighet i rettigheter og forpliktelser, som hver av partene skal oppfylle overfor hverandre. Men i unntakstilfeller som «force majeure»-situasjoner vil ikke avtalen kunne oppfylles. Og begrunnelsen er at de inntrufne omstendigheter ligger utenfor partenes herredømme.
For allerede inngåtte kontrakter vil det være veiledende for om det foreligger en «force majeure»-situasjon der kommunale myndigheter og Folkehelseinstituttet utformer retningslinjer og forbud. Dersom det foreligger en «force majeure»-situasjon suspenderes partenes forpliktelser. Det kan like gjerne være frilanseren som ikke kan dekke et avtalt seminar fordi vedkommende er ilagt karantene, som at et arrangement kanselleres fordi Folkehelseinstituttet eller kommunen har bestemt at disse må avlyses. Med andre ord en situasjon som ligger utenfor partenes kontroll å gjøre noe med. I vår bransje vil ofte problemet være at den opprinnelige avtalen bortfaller når levering av stoff ikke kan skje til avtalt tid. Saken som skulle lages har mistet sin aktualitet, eller arrangementet man skulle dekke blir ikke gjennomført.
Frilansavtalen § 7 har bestemmelser om hva som skjer når bestilt stoff kanselleres eller endres, og hvordan honoraret dermed skal utredes. Men Frilansavtalen er begrenset til å gjelde overfor MBLs medlemsbedrifter, og kun i forhold til levering av stoff, altså tekst, levende bilder og foto m.m. Bestemmelsene kommer dermed ikke til anvendelse om man er leid inn som møteleder på et arrangement i regi av en mediebedrift (MBL).
Kontrakter som er under etablering med sikte på fremtidig levering av stoff, lages med en for partene kjent risiko om at myndighetene kan iverksette tiltak som gjør det umulig å oppfylle avtalen.
Det er derfor ekstra viktig å lage skriftlige avtaler med oppdragsgiver som med tydelighet sier noe om oppdragets art og honorering, samt hva som skal skje om levering ikke gjennomføres.
Det kan like gjerne være frilanseren av grunner nevnt ovenfor som ikke kan levere avtalt ytelse, og Frilansavtalens §7 sier f.eks. ikke noe om hvordan det skal løses. Det er tilstrekkelig at de avtalte muntlige betingelser følges opp i en etterfølgende epost.
I alle tilfeller bør frilansere som havner i en sånn type situasjon ta kontakt med NJ.
Til toppen
GENERELT OM SYMPTOMER OG SMITTE:
SPØRSMÅL: Jeg har underliggende sykdom(mer), hvordan forholder jeg meg til dette i en jobbsituasjon?
SVAR (pr. 11. mars): Her må du oppsøke medisinsk ekspertise for å få råd om hvordan du skal forholde deg til underliggende sykdommer du har. Dersom lege sier at du kan gå på jobb, så må du det.
Dersom lege mener du bør holde deg borte fra jobb, må legen skrive erklæring på dette for at du kan holde deg borte fra jobb.
SPØRSMÅL: Hva gjør jeg dersom jeg får symptomer på koronasmitte, har vært sammen med personer med symptomer eller personer som kommer fra et område med vedvarende smitte?
SVAR (pr. 11. mars): Det er viktig at man tar hensyn til andre og gjør det man selv kan for å hindre spredning av smitte dersom man selv opplever symptomer som kan passe med koronasmitte. Dette er et solidarisk ansvar vi alle har. Ta da kontakt via telefon eller nett til din fastlege eller ring legevakt på telefon 116 117.