Artikkelen er mer enn ett år gammel

Kenneth Simensen (1947-2019)

Tidligere fagforeningskolleger i Norsk Journalistlag (NJ) har med sorg mottatt meldingen om Kenneth Simensens død 5. februar, 71 år gammel. Kenneths betydelige arbeid for sine kollegers arbeidsvilkår i NRK er kanskje ikke så allment kjent i dag, men hans innsats som den første lederen av NRKs Journalistlag har satt spor etter seg.

Da journalistene i NRK fikk sin egen tariffavtale var det med Kenneth som leder. Året var 1988 og NRK var omorganisert fra statlig forvaltningsbedrift til statlig stiftelse. Det var slutten på en årelang kamp som mange kjente og ukjente NRK-kolleger hadde kjempet.

Viktigst med en egen avtale, var at kun en organisering i NJ, sammen med yrkesfeller i andre medier, kunne gi en forankring hvor journalisters krav til integritet og etikk ble skikkelig ivaretatt.

For Kenneth var tariffavtalen bare var begynnelsen. Han bidro sterkt til å bygge opp organisasjonen og til kampen om å få journalist-lønningene i NRK på samme nivå som kollegers i trykte medier. Han kjempet også for at fjernsynets fotografer og redigerere skulle anerkjennes som journalistiske medarbeidere.

I den fortsatte interessekampen spilte Kenneth en viktig rolle også etter sin tid som leder, blant annet som streikeleder. Hans innsats for å organisere NRK-journalistenes streik i 1990 er et eksempel på hans sindige, men bestemte lederskap. Streiken varte i 25 dager og er den lengste streiken i norsk presse noensinne. Motparten hadde satset på at vi ville sprekke. Det gjorde vi ikke.

Kenneth var kollektivist. Han jobbet for fellesskapet. Hans omsorg for kolleger, og hans ønske om gode forhandlingsresultater for alle, preget ham. Slik var han også som fjernsynsjournalist. Han var veldig opptatt av at intervjuobjektet, saken og fortellingen ikke skulle forstyrres unødvendig av journalisten. Få Dagsrevy-journalister har jobbet så mye for ikke å eksponere seg selv.

Våre tanker går til hans nærmeste. Vi er evig takknemlige for hans innsats.

For fagforeningskolleger,
Stein Svendsen