Artikkelen er mer enn ett år gammel

Mediebransjen med samlet forslag til hastetiltak

Til Stortinget: Forslag til hastetiltak fra en samlet mediebransje

Norsk Presseforbund (NP) er paraplyorganisasjon for frie redaktørstyrte medier.
Mediebedriftenes Landsforening representerer 321 bedrifter med 8800 årsverk; 201 mediehus (185 aviser (148 lokalaviser) – kommersiell allmennkringkasting – magasiner – lokal-tv).
Norsk Journalistlag organiserer ca. 6000 redaksjonelle medarbeidere, også ledere og frilansere, som har journalistikk som yrke, og ca. 600 studenter.
Norsk Redaktørforening (NR), organiserer ca. 760 norske redaktører fra alle typer nyhets- og aktualitetsmedier.
Landslaget for lokalaviser (LLA) er interesseorganisasjonen for over 110 lokalaviser landet rundt.
Fagpressen organiserer 220 fag- og dybdemedier.
Norsk Lokalradioforbund organiserer 126 lokalradiokonsesjonærer over hele landet.

Nå-situasjonen

• En plutselig og brutal nedgang i annonseinntektene gjør situasjonen kritisk for alle kommersielle medier med en stor andel inntekter fra dette markedet. Foreløpige anslag viser opp mot en milliard kr i tap på annonsemarkedet i kommende måneder. Dette vil øke dersom situasjonen vedvarer.

• De fleste mediene har enten begynt å permittere ansatte eller vurderer å permittere. Dersom redaksjonelt ansatte permitteres, vil det raskt føre til at mediene ikke vil være i stand til å utføre sine oppgaver, med store negative konsekvenser for publikums mulighet til å få tilgang til fri og uavhengig journalistikk, og særlig lokale nyheter.

• Dette er en nå-beskrivelse, og situasjonen endrer seg raskt til det verre. Bransjen har selv satt i verk en rekke innsparingstiltak, hvor hovedfokus er å skjerme de redaksjonelle ressursene. Konsern og enkeltbedrifter avstår fra utbytte og bonuser.

• I denne spesielle situasjonen er også papiraviser viktige, fordi hovedmålgruppen er eldre og dermed en risikoutsatt gruppe. Skal disse utgivelsene kunne fortsette, er det avgjørende med tiltak som har umiddelbar effekt og som raskt kan iverksettes. Relevante tiltak må derfor ikke avgrenses til redaksjonelle stillinger, men også omfatte trykk og distribusjon.

 

Tiltakene vi ber om (og som må favne alle medier)

• Kompensasjonsordning for dokumentert bortfall av annonseinntekter: inntil 600 mill. kr

• Ekstra mediestøtte som går utover og favner bredere enn dagens produksjonstilskudd, inkludert krisehjelp. Her må lokal- og nisjemedier prioriteres: inntil 200 mill. kr

• Midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift de neste fire månedene (to terminer): ca. 300 mill. kr

• Statlig kjøp av annonseplass til informasjon fra stat og kommuner i norske redaktørstyrte medier under lov om redaksjonell fridom i media: inntil 200 mill. kr • Raskest mulig iverksette mva-fritak for digitale tidsskrifter

Medienes samfunnsrolle
Et mangfold av lokale, regionale og nasjonale medier som informerer om det som skjer og avdekker kritikkverdige forhold, er helt sentralt i et demokrati. I den situasjonen Norge befinner seg nå, er det viktigere enn noen gang. Derfor handler ikke dette om å opprettholde mediebransjen som næring. Det handler om at vi i Norge både underveis og etter krisen skal ha frie og uavhengige medier som informerer, avslører og sørger for at ulike stemmer slipper til i debatten.

 

Randi S. Øgrey, adm.dir. Mediebedriftenes Landsforening
Hege Iren Frantzen, leder Norsk Journalistlag
Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening
Tomas Bruvik, generalsekretær Landslaget for lokalaviser
Per Brikt Olsen, adm.dir. Fagpressen
Elin Floberghagen, generalsekretær Norsk Presseforbund
Pål Lomeland, daglig leder Norsk Lokalradioforbund