1. Mediepolitisk grunnlag
Ytringsfrihet og informasjonsfrihet er bærebjelker i moderne, demokratiske samfunn. Frie og uavhengige medier utgjør en vesentlig del av samfunnets infrastruktur som forsyner innbyggerne med den informasjon og debatt et levende og aktivt demokrati trenger.
Medienes samfunnsoppdrag er tredelt:
- Sørge for at folk får nødvendig informasjon og tilgang på nyheter.
- Være arena for debatt, kritikk og kommentarer som gir alle mulighet til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen.
- Kritisk granske offentlige myndigheter, næringsliv, og andre organisasjoner for å hindre overgrep og maktmisbruk.
Videre har mediene et viktig ansvar som bærere av språk, kultur og identitet i det norske samfunnet.
Det er statens oppgave å legge til rette for at mediene er i stand til å utøve sitt samfunnsoppdrag. Grunnlovens § 100 pålegger myndighetene å legge forholdene til rette for en ”aaben og oplyst offentlig samtale”. Det forstås som en forpliktelse til å bruke politiske virkemidler til å vedlikeholde og styrke norske mediers mulighet til å utføre samfunnsoppdraget.
Samtidig er det et vesentlig element av avstand mellom stat og uavhengig journalistikk, slik infrastrukturkravet er formulert. Staten skal legge til rette for, men samtidig ikke ha innflytelse over det som publiseres. NJ understreker behovet for fortsatt armlengdes avstand mellom stat og journalistikk.
Norsk Journalistlag mener en helhetlig mediepolitikk må innebære bruk av mediestøtte for å oppnå mål som redaksjonelt mangfold og kvalitet, og derigjennom høy mediebruk i befolkningen. I Norge har det vært bred enighet om de mediepolitiske målene; om behov for mangfold både lokalt og nasjonalt, for alle grupper av befolkningen og om vern av norsk språk og kultur. Mediene skaper således samfunnsverdier langt utover det som går frem av børs og bedriftsregnskapet, og det er i denne konteksten en må forstå behovet for mediestøtte.
Hovedstrukturen i den norske mediestøtten har ligget fast i flere tiår. Norsk Journalistlag mener kombinasjonen av indirekte og direkte støtte har bidratt til å utvikle et mangfold av medier og en mediebruk som knapt noe annet land kan vise til. Slik sett må mediestøtten sies å ha fungert etter hensikten.
I dag står norske medier overfor større krav og utfordringer enn noen gang. Bransjen endrer seg svært raskt og må tilpasse seg ny teknologi, nye leservaner og økt konkurranse. Erfaringene fra internasjonal medieindustri viser at kompetanse og miljøer som er utviklet gjennom mange år raskt kan forsvinne.
I denne krevende tid er det avgjørende at myndighetene også erkjenner sitt ansvar for å utvikle en moderne mediestøtte som både åpner for vekst og utvikling, at nye medieplattformer innlemmes i mediestøtten, og at en samtidig bevarer mangfoldet og kvaliteten i den norske mediestrukturen.
2. Konkrete forslag
2.1 Momsfritaket
Norsk Journalistlag mener at nullmoms bør innføres for all journalistikk.
Begrunnelsen for nullmoms på avis og fagpresse har vært at disse mediene tilfører hele befolkningen viktig nyhets- og aktualitetsstoff, samt at de er tilretteleggere og drivere for samfunnsdebatten. NJ mener dette innebærer at også andre medier som har som funksjon å være informasjonskilde, arena for meningsdannelse og samfunnsdebatt bør falle inne under nullmomsen.
Dette er i tråd med Mediefridomslova, der både dagsaviser, periodiske publikasjoner, elektroniske massemedium og kringkastere, som ”driv journalistisk produksjon og formidling av nyhende, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt” omfattes.
Subsidiært:
NJ mener at momsfritaket må opprettholdes for aviser og fagpresse, og at det innføres lavmoms for digitale medier og ukepresse.
Dersom rettslige eller andre rammebetingelser hindrer utvidelse av momsfritaket, vil det være avgjørende at momsfritaket bevares for aviser og fagpresse.
Ordningen har vært en sentral faktor for å sikre høy mediebruk og et stort og bredt mangfold av norske aviser og fagblader. 0-momsen bidrar til at disse fortsatt kan levere både dybde- og breddejournalistikk.
Det vil være dramatisk å endre godt fungerende og innarbeidede rammebetingelser for mediene. Endringer kan i verste fall føre til redusert mengde journalistikk etter dagens kvalitetskriterier, høyere priser og lavere mediebruk. Norsk Journalistlag avviser derfor å innføre lavmoms på aviser og fagpresse.
Parallelt med fortsatt momsfritak for de som er innenfor ordningen, bør det etableres en lik lavmomssats for andre medier som nettaviser og ukepresse. Lavmomsen bør settes til 8 prosent, lik den såkalte kulturmomsen.
2.2 Produksjonsstøtte
NJ mener at dagens ordning med produksjonsstøtte bør økes og utvides
I dette ligger det at:
- Støtteordningens økonomiske rammer utvides.
- Støtten knyttes til produksjon av redaksjonelt innhold, og gjøres uavhengig av distribusjonskanal.
NJ mener at den ytre rammen for publikasjoner som faller innenfor ordningen bør følge virkeområdet for mediefridomslova.
Innenfor denne rammen må det være felles kriterier for hvem som kan kvalifisere for støtte, uavhengig av hvilke type medium innholdet distribueres gjennom.
Kriteriene for beregning av størrelsen på støtten må imidlertid tilpasses den enkelte plattforms kostnadsprofil, og hvilke plattformer utgiveren publiserer det støtteberettigede innhold på.
NJ mener at følgende kriterier kan ligge til grunn for fordeling av produksjonsstøtte:
- Egenproduksjon av innhold – originaljournalistikk
- Brukerbetaling
- Redaksjonelle årsverk
Direktestøtten kan gå til medier som i dag får støtte, men åpner samtidig for at nye aktører kan falle innenfor. NJ understreker behovet for å bygge videre på det mediemangfoldet som er, og advarer mot tiltak som kan svekke dette. Dagens mottakere kan deles i tre grupper: lokalaviser, nummer 2-aviser og riksspredte meningsbærende aviser. Alle disse tre grupperingene gir samfunnet et utvidet mediemangfold og økt grad av originaljournalistikk, noe NJ fortsatt ønsker å støtte opp om.
I tillegg til støtte til publisering av journalistikk ønsker NJ at det legges til rette for etablererstøtte til nye medier, og omstillingsstøtte til medier som skifter redaksjonell plattform.
NJ mener at dagens restriktive bestemmelser mot å hente utbytte og konsernoverføringer fra mediebedrifter som mottar produksjonsstøtte er avgjørende for ordningens legitimitet.
NJ vil advare mot at endringer av dagens regler kan sette ordningen med produksjonsstøtte i fare. Vi viser i denne sammenheng til at EUs konkurransemyndigheter allerede har den svenske støtteordningen inne til vurdering på bakgrunn av eiernes mulighet til å hente ut utbytte.
Vi viser også til at utbytteforbudet ikke kan sies å ha svekket det norske mediemangfoldet.
2.3 Kompetanseutvikling
NJ mener at kompetanseutvikling av journalister er en viktig del av mediestøtten. Institutt for Journalistikk bør styrkes og videreutvikles.
Samfunnet har behov for journalistikk av høy kvalitet. Kunnskapsnivået og utviklingstakten øker, og dermed stilles det høyere krav til journalistisk kvalitet og troverdighet enn noen gang. Endringene i mediebransjen er raskere og mer omfattende enn tidligere. Det er bred enighet om at utviklingen krever påfyll av kunnskap både om nye metoder og om pressens verdigrunnlag og samfunnsoppdrag.
Institutt for Journalistikk (IJ) leverer kompetanseheving på hele det journalistiske feltet og tilbyr dette til alle redaksjonelle medarbeidere. IJ er resultatet av spleiselag mellom journalistene selv, mediebedriftene og støtten fra staten. I 2010 utgjør den 8,5 millioner kroner, og bidrar til at IJ kan utvikle og styrke sitt oppdrag med å øke kompetansen for norske journalister.
RAM bør videreføres
Forskning på utvikling av journalistikken er en viktig del av mediestøtten. Forskningen bidrar til utvikling og fornyelse av norske medier, og dermed til at disse kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Rådet for anvendt medieforskning (RAM) er et egnet forum for å fordele støtten. RAM sikrer uavhengig og faglig kompetent vurdering av prosjektene som støttes.
2.4 NRK
Norsk Journalistlag mener at NRK skal være en lisensfinansiert, nasjonal medieinstitusjon uten reklame.
NRK må sikres langsiktig og forutsigbar økonomi gjennom lisensfinansiering. NJ advarer mot finansiering over statsbudsjettet, og fremhever behovet for redaksjonell uavhengighet og armlengdeprinsippet.
NJ er imot at NRK kan hente inn reklameinntekter på www.nrk.no, og mener dette både er konkurransevridende og setter lisensens legitimitet i fare.