Artikkelen er mer enn ett år gammel

Politidirektoratet omtaler funnene i NJs undersøkelse som alvorlige – lover bedring allerede til neste år

Ni av ti spurte i en fersk NJ-undersøkelse svarer at det skjer hendelser i deres nedslagsfelt som aldri meldes på Twitter. Politidirektoratet ser alvorlig på kritikken rettet mot politiets kommunikasjon, og lover et bedre system allerede i 2019.

Politiets bruk av Twitter som informasjonskanal er det desidert heteste temaet blant presseansatte nå. Helt siden politiradioen forsvant og det sosiale mediet ble tatt i bruk for å tilfredsstille medias behov for informasjon om pågående hendelser, har politiet fått klager på informasjonsflyten fra landets redaksjoner.

Lørdag ble Agder Journalistlags rapport «Hvor godt kommuniserer politiet med media?» lagt frem på den regionale konferansen Sensommerkonferansen i Kristiansand, etterfulgt av en diskusjon rundt funnene.

Spørreundersøkelsen, som er gjennomført blant alle Norsk Journalistlags medlemmer, bekrefter at misnøyen med politiets Twitter-kommunikasjon er enorm. Over halvparten av de som har svart på undersøkelsen, mener at kommunikasjonen er blitt dårligere etter innføringen av Twitter som primær kommunikasjonskanal i tilknytning til pågående hendelser.

Tause på Twitter

– Mange gir uttrykk for at de kan sitte i timesvis på telefonen og vente på å få svar fra operasjonsleder. Det har jeg selv også erfart i jobben som frontredigerer. Men at misnøyen skulle være så stor blant NJs medlemmer, er oppsiktsvekkende, sier Silje Bratland Roksvåg, frontredigerer i Agderposten og prosjektleder for undersøkelsen.

Ni av ti i undersøkelsen svarer at redaksjonen får tips om hendelser som politiet er helt tause om på Twitter. Like mange svarer at informasjonen som legges ut i Twitter-meldingene, er så mangelfull at de må ta oppfølgende telefoner til politiets operasjonssentral for å få utfyllende opplysninger.

Les hele rapporten her

Nederst i saken finner du liste over hvordan alle de 12 politidistriktene scorer i undersøkelsen. Dårligst ut kommer Vest politidistrikt, men det skorter også særlig i Trøndelag, Agder og Innlandet.

Utilgjengelig når informasjonsbehovet er størst

– Jo større allmenn interesse saken har, desto sterkere er behovet for at forholdene legges til rette for at journalister får tilgang til informasjonen, understreker Ina Lindahl Nyrud, medierettsadvokat i Norsk Journalistlag.

– Politiet skal bidra til å til å gi mediene rammebetingelsene de er avhengig av for å utføre sitt samfunnsoppdrag, påpeker hun.

Flere av Norsk Journalistlags medlemmer trekker i undersøkelsen frem at kommunikasjonen har blitt vesentlig dårligere etter politireformen som reduserte antall politidistrikter fra 27 til 12 og slo sammen flere operasjonssentraler i de nye distriktene. Ansatte i lokale medier opplever at kommunene de dekker, i dag er så å si fraværende i politiets logger.

Resultatene fra undersøkelsen er distribuert bredt internt i politiet, forklarer seksjonsleder Anne Margrete Alværn i Politidirektoratet.

– Det er ikke vi som jobber med kommunikasjon i Politidirektoratet som svarer ut media i det daglige, det er det politiet selv som gjør. Hvordan politidistriktene prioriterer handler om bemanning, og det er avgjørelser politimestrene må ta, påpeker Alværn.

– Men samtidig har vi sett at siden det øyeblikket politiradioen forsvant og Twitter kom, så har journalister sagt ifra om at de mistet en informasjonskanal. Og vi forstår at dere trenger informasjon, fortsetter hun.

I undersøkelsen ble NJs medlemmer bedt om å gi sine egne eksempler på ganger der kommunikasjonen med politiet har vært særs dårlig eller særs god. Det kom inn 255 svar, hvorav flertallet beskrev negative erfaringer. Essensen er at politiet ofte er mest utilgjengelig når informasjonsbehovet i befolkningen er størst, ved større ulykker eller aksjoner.

Hva tenker du om det i undersøkelsen kommer frem at politiet ofte er minst tilgjengelig når informasjonsbehovet er størst?

– Det er en utfordring vi er nødt til å løse, og vi tar det med oss i tilbakemeldingene. Vi har formidlet undersøkelsen videre til distriktene og dette har vært tema for lederne for kommunikasjonsenhetene i distriktene og i politiets nasjonale ledergruppe, svarer Alværn.

Hvilke konsekvenser kan det få at informasjon ikke kommer ut tidlig nok, eller i det hele tatt?

– Det er alvorlig dersom informasjon ikke kommer ut. Politiet i distriktene har tatt selvkritikk på dette ved flere anledninger, svarer seksjonslederen, men henviser også til politiets innsatsledere som skal besvare pressens spørsmål på ulykkessteder.

– Ofte hører vi fra politimestrene at politiet ser færre journalister på skadestedene. Det har sikkert noe med bemanningen i redaksjonene å gjøre også, mener hun.

Over halvparten av de spurte i undersøkelsen svarer at politiet én eller flere ganger i uka tvitrer så seint om hendelser at det ikke lenger er aktuelt å rykke ut for å sikre bilder eller snakke med personer på stedet. Du tror ikke det er noe av årsaken til at politiet ser færre journalister på skadestedene?

– Jeg leser det i rapporten deres, og hører de andre tilbakemeldingene vi får fra politiet. Om det er sammenheng eller ikke, er litt vanskelig å si, svarer seksjonslederen.

Lukket kommunikasjonskanal

– Norsk Journalistlag tar til orde for en lukket kommunikasjonskanal med politiet, sier Ina Lindahl Nyrud.

Det samme gjør respondentene i undersøkelsen. Det kom inn 288 kommentarer og forslag til endringer på dagens ordning.

Politiet har tatt signalene, og seksjonsleder Alværn i Politidirektoratet bekrefter at flere politidistrikt også ønsker seg en egen informasjonskanal ut til media – blant annet for å hensynta personvernutfordringene som Twitter byr på i dag.

En slik kanal, eller egen logg til pressen, vil være aktuelt å se på i forbindelse med innføring av nytt politioperativt system. Dette ligger imidlertid flere år frem i tid, bekrefter Alværn. Politiet går derfor i gang med å finne andre, midlertidige løsninger på kommunikasjonsutfordringen.

– Vi vet at flere distrikter ønsker seg en lukket kommunikasjonskanal med pressen, og det er ett av mange forslag som nå diskuteres. Om det er aktuelt eller ikke er alt for tidlig å si noe om, for det handler om at noen må betjene denne kanalen også. Det handler om bemanning, og det er politidistriktene som best kjenner sin egen kapasitet, sier Alværn.

– Vi har absolutt ikke konkludert. I mellomtiden må vi ha større oppmerksomhet på at mediene ikke er fornøyde med det som blir lagt ut på Twitter. Men samtidig har politiet 700.000 følgere på Twitter, og det har fungert bra i mange kritiske hendelser også, vi må ikke glemme det, påpeker seksjonslederen.

Likevel lover hun at pressen og publikum ikke må vente så alt for lenge på en bedre løsning.

– Vi har ingen andre tekniske løsninger klare i 2018, og vi må bruke litt tid på dette. Men i løpet av neste år må vi ha funnet bedre løsninger, sier hun.

– Vi er veldig tydelige på at det er viktig å prioritere liv og helse og nødanrop, men samtidig må det gis informasjon til publikum, fortsetter Alværn, og viser til de overordnede retningslinjene i politiet som slår fast nettopp dette.

Ivareta rolle som nyhetsformidler

Prosjektleder for undersøkelsen, Silje Bratland Roksvåg, er glad for at det nå fra politiets side tas grep for å bedre informasjonsflyten.

– Jeg håper at denne undersøkelsen sammen med alle erfaringene journalister og redaktører har gjort seg vil bli brukt videre for å løse problemet, slik at vi kan ivareta vår rolle som nyhetsformidler på best mulig måte overfor lesere, seere og lyttere, sier hun.

Resultat fra politidistriktene

Slik scorer politidistriktene i de ulike spørsmålene – fra 1. til 12. plass

Hvor tilgjengelig opplever du at operasjonslederne i ditt politidistrikt er?

  1. Finnmark
  2. Troms
  3. Oslo
  4. Innlandet
  5. Sør-Vest
  6. Møre og Romsdal
  7. Nordland
  8. Trøndelag
  9. Sør-Øst
  10. Agder
  11. Øst
  12. Vest

Hvor behjelpelig er operasjonslederne i ditt distrikt overfor pressen i saker/pågående aksjoner?

  1. Sør-Vest
  2. Innlandet
  3. Nordland
  4. Oslo
  5. Møre og Romsdal
  6. Troms
  7. Finnmark
  8. Sør-Øst
  9. Trøndelag
  10. Øst
  11. Vest
  12. Agder

Hvor mye informasjon får du til saker via Twitter-meldingene fra politiet?

  1. Møre og Romsdal
  2. Oslo
  3. Nordland
  4. Finnmark
  5. Troms
  6. Sør-Øst
  7. Øst
  8. Sør-Vest
  9. Vest
  10. Trøndelag
  11. Agder
  12. Innlandet

Hvor ofte må du ringe politiet for å få supplerende informasjon i tillegg til Twitter-meldingen?

  1. Oslo
  2. Agder
  3. Sør-Øst
  4. Øst
  5. Troms
  6. Sør-Vest
  7. Nordland
  8. Møre
  9. Finnmark
  10. Innlandet
  11. Trøndelag
  12. Vest

 Opplever du at redaksjonen får tips om hendelser/politiaksjoner o.l. fra publikum som politiet ikke i det hele tatt varsler på Twitter?

  1. Møre og Romsdal
  2. Oslo
  3. Sør-Øst
  4. Øst
  5. Sør-Vest
  6. Innlandet
  7. Agder
  8. Nordland
  9. Vest
  10. Finnmark
  11. Trøndelag
  12. Troms

Hvor ofte opplever du at det tar så lang tid for politiet å varsle om hendelser på Twitter at det ikke lenger er aktuelt å rykke ut for å sikre bilder på stedet eller for å møte involverte/vitner?

  1. Møre og Romsdal
  2. Troms
  3. Trøndelag
  4. Innlandet
  5. Finnmark
  6. Vest
  7. Nordland
  8. Sør-Vest
  9. Agder
  10. Sør-Øst
  11. Øst
  12. Oslo

Hvor ofte opplever du feilinformasjon (stedsnavn, kommune o.l.) i Twitter-meldingene?

  1. Troms
  2. Finnmark
  3. Oslo
  4. Øst
  5. Innlandet
  6. Agder
  7. Nordland
  8. Møre og Romsdal
  9. Trøndelag
  10. Vest
  11. Sør-Øst
  12. Sør-Vest