Artikkelen er mer enn ett år gammel

To av tre journalister opplever redusert arbeidsglede

Norsk Journalistlags koronaundersøkelse viser en bekymringsfull utvikling knyttet til vedvarende bruk av hjemmekontor. Undersøkelsen synliggjør slitasjen som følge av å jobbe fra hjemmekontor, frykten for smitte og usikkerhet med tanke på varigheten av unntakstilstanden.

I desember sendte Norsk Journalistlag ute en undersøkelse om hjemmekontor og korona til alle yrkesaktive medlemmer. Undersøkelsen kartla ulike konsekvenser av koronakrisen, og er en oppfølging av undersøkelsen som ble gjennomført i juni 2020:

  • 69 prosent svarer at manglende face-to-face kontakt redusere gleden over å jobbe. I juni svarte 58 prosent det samme.
  • 57 prosent svarer at manglende «face-to-face» kontakt gjør det vanskeligere å gjøre en god jobb. I juni svarte 43 prosent det samme.
  • 16 prosent svarer at de har følt seg ensomme. I juni svarte 10 prosent det samme.

Samtidig viser undersøkelsen at en større andel av journalistene nå melder om psykiske reaksjoner som dårlig søvn, følelse av utslitthet og utbrenthet og følt depresjon.

– Dette er en urovekkende trend, og det er viktig å gripe fatt i denne utviklingen. Våre tillitsvalgte må gå i dialog med arbeidsgiverne. Vi vet at sosial støtte fra ledelse og kolleger påvirker psykisk helse. Undersøkelsen viser at nesten halvparten rapportere om kontakt med lederen på tomannshånd annenhver uke eller sjeldnere. Også for tillitsvalgte er det viktig å holde kontakt med klubbmedlemmer nå, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen.

Frilansere og fotografer skårer høyere enn andre på enkelte områder av psykisk helse.

Se presentasjon av undersøkelsen

Tilpasning av hjemmekontor

I undersøkelsen kommer det også fram at 56 prosent svarer at «hjemmesituasjonen gjør at det fungerer godt å jobbe hjemmefra». Dette er en nedgang fra 71 prosent som svarte det samme i juni.

I undersøkelsen svarer 51 prosent av journalistene som i all hovedsak jobber hjemmefra at arbeidsgiver har tilrettelagt med arbeidsutstyr de har behov for (økning fra 38 prosent i juni).

– Det betyr at nesten halvparten ikke har fått tilrettelagt arbeidsutstyr. Det sier seg selv at dårlig utstyr og dårlig nett påvirker arbeidssituasjonen, og det er også grunn til å frykte at lite tilpassede arbeidsforhold gir belastningsskader og andre helseplager, sier Frantzen.

Onsdag 3. februar diskuteres undersøkelsen i landsstyret.

For mer informasjon, kontakt:
Hege Iren Frantzen, leder i Norsk Journalistlag, 901 36 989
Trond Idås, Rådgiver Norsk Journalistlag, 906 24 082

Les også:
Hjemmekontor og korona: Savn av kolleger påvirker helsa