Artikkelen er mer enn ett år gammel

Ubegrunnede restriksjoner i dronebruk

Kameradroner er i økende grad et viktig journalistisk verktøy. Lovverket om flysikkerhet må derfor sikre at eventuelle restriksjoner i bruk gjøres ut fra legitime hensyn, hvor en del av vurderingen også er medienes mulighet til å ivareta sitt samfunnsoppdrag.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har levert høringssvar til Samferdselsdepartementet i forbindelse med gjennomføring av ny basisforordning om flysikkerhet.

Det finnes mange eksempler på saker der det etter vårt syn er opprettet for strenge restriksjoner, uten at det kan begrunnes godt nok i sikkerhet:

  • Helikopterulykken på Turøy i 2016, der det gjaldt et forbud på 5,5 kilometer i 9 dager etter at redningsaksjonen var over.
  • Jemtland-saken der Innlandet Politidistrikt opprettet fly- og droneforbud i en radius på 5000 meter fra Ellevsætervegen 641 og i en flyhøyde på 2000 fot i fire dager. Den saken endte (etter klage fra presseorganisasjonene) med at NRK etablerte en poolordning og distribuerte bilder til de andre redaksjonene.
  • I forbindelse med Vinstra-drapet, der en 16 år gammel jente ble drept, ble det innført luftromsrestriksjoner for RPAS 2500 m radius horisontalt og 2500 fot vertikalt fra åstedet. Forbudet ble altså formulert slik at det ikke gjaldt andre luftfartøy, slik at hvis man hadde ønsket det eller hadde råd, så kunne mediene ha leid helikoptre og hengt f.eks. i 600 fot og fotografert rett over åstedet.

Presseorganisasjonene har stor forståelse for behovet for flysikkerhet, men mener det er nødvendig å sikre at lovverket ikke brukes til å hindre medierapportering fra et åsted. Terskelen for å avvise journalistiske medier skal være høy.

Les hele høringssvaret her