Artikkelen er mer enn ett år gammel

Yrket som ikke finnes

Å være frilansjournalist i Hviterussland er ulovlig. Det vil si, man bryter ikke noen lovparagraf ved å være frilanser. Men frilansjournalister eksisterer formelt ikke.

Frilanser Sigurd Aarvig har på besøkt frilanskolleger i Hviterussland og organisasjonen deres, BAJ og kommet med denne rapporten: 

MINSK, HVITERUSSLAND Tekst og foto: Sigurd Aarvig

Skal man være journalist i Hviterussland, tjene penger på det og betale sin skatt, så skal man være ansatt journalist. I praksis betyr det å jobbe i en regimetro publikasjon hvor man ikke stiller kritiske spørsmål. Og da faller jo mye av vitsen med journalistikk bort, slik vi oppfatter dette yrket.

Riktignok finnes noen uavhengige medier, men de lever i en utrygg og uforutsigbar tilværelse. De kan bli bøtelagt eller straffeforfulgt for bagateller og falske anklager. Eller de blir utkonkurrert av en statlig støttet publikasjon, som får store ressurser til å overta deres annonsører og abonnenter.

Frilansjournalister, slike som Larysa Shchyrakova i Homel sør i Hviterussland, straffes med tunge bøter under varierende påskudd. Enten har hun ikke lov til å oppholde seg der hun er, eller hun har ikke tillatelse til å intervjue folk i en bedrift, eller hun straffes som følge av andre mer eller mindre konstruerte beskyldninger.

På Nordisk seminar

De som deltok på Nordisk frilansseminar på Ilsetra i mai fikk høre litt om forholdene for frilansjournalister i Hviterussland gjennom Larysa og sekretæren i BAJ, Andrei Klikunou – populært kalt Andrus.

Under mitt seks dager lange opphold i Minsk i november møtte jeg Andrus, BAJ-leder Andrei Bastunets og nestleder Michal Janczuk. Jeg fikk også møte fire studenter fra Institutt for journalistikk ved et av universitetene i byen, som var veldig ivrige etter å høre om hvordan norske frilansjournalister jobber.

BAJ driver et viktig arbeid for ytringsfriheten i Hviterussland. De holder kurs og hjelper forfulgte journalister så godt de kan. De overvåker mediebildet og lagde nylig en rapport om medienes arbeid under parlamentsvalget i høst. Rapporten kan du lese på engelsk på hjemmesiden deres: https://baj.by/en/analytics/e-newsletter-mass-media-belarus-bulletin-349-mass-media-period-elections-chamber

Sekretær i Belarus Association of Journalists, Andrei Klikunou, og sin norske kollega. 

Astronomiske bøter

Bøtelegging av frilansere praktiseres nå bare i to av regionene i Hviterussland, men samlet beløper bøtene seg til en astronomisk sum– om lag 14.000 euro, fordelt på et dusin frilansere. En vanlig månedslønn i Hviterussland er på 350 euro.

To medlemmer av BAJ er saksøkt av et meieri i Homel fordi de skrev at melken i området inneholder fire ganger høyere radioaktivitet mer enn tillatt. Dette er ettervirkninger av Tsjernobyl-ulykken som skjedde rett på den andre siden av grensen til Ukraina.

Å jobbe for utenlandske medier er også forbudt. Larysa og en annen frilanser, Kastus Zhukouski, ble bøtelagt for å samarbeide med TV-stasjonen Belsat i Polen.

Dette var bare noen få eksempler på hva journalister kan risikere i Hviterussland. Larysa har sendt Belsat-saken til FNs menneskerettighetskomité, med klage over brudd på retten til å samle og spre informasjon. https://baj.by/en/content/freelancer-homel-files-complaint-un-hrc.

For øvrig har man få muligheter til å bringe saker inn for internasjonale fora. Siden landet ikke er medlem av Europarådet, kan hviterussere ikke bringe saker inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg.

Sakharov-prisen

BAJ har rundt 1200 medlemmer fra hele landet. Ikke alle er frilansere, noen jobber i de få uavhengige mediene som overlever. BAJ samarbeider med EFJ (European Federation of Journalists) og med andre europeiske organisasjoner. De har fått flere priser for sin innsats. I 2004 fikk de Sakharov-prisen, som deles ut av Europaparlamentet, og i 2011 «Freedom Award» fra Atlantic Council.

Hviterussland er et land vi hører lite om. Etter oppløsningen av Sovjetsamveldet i 1991 opplevde innbyggerne noen få år med frihet, men de siste 20 årene har den eneveldige presidenten Aleksandr Lukasjenko fått styre som han vil, uten innblanding utenfra.

I Vilnius i Litauen, 160 km fra Minsk, har BAJ et fristed i Menneskerettighetshuset, The Barys Zvozskau Belarusian HRH. Det ble opprettet i 2007 med støtte fra blant andre den norske Helsingforskomiteen og norske PEN.

Følg med

Andrus og andre jeg snakket med, ønsker mer internasjonal oppmerksomhet om de vanskelige forholdene som frie journalister lever under. En start kan være å følge med i  nyhetsartiklene som er oversatt til engelsk og som ligger på hjemmesiden deres.

BAJ håper at kontakten med nordiske frilansjournalister vil fortsette. Deltakelsen på de siste nordiske frilansseminarene har vært en stor oppmuntring for dem. Forhåpentlig kan hviterussiske frilansere bli representert også på neste nordiske seminar og få anledningen til å oppdatere oss om utviklingen i landet.

Pengene som tidligere i år ble samlet inn til bøtelagte hviterussiske journalister, kr 13.000 i alt, er nå stilt til deres disposisjon. Jeg skriver dette litt kryptisk, for det var visse sikkerhetsforanstaltninger for å forhindre at midlene skulle bli inndratt. Alle som bidro i kronerullingen, skal vite at pengene vil bli brukt til det oppgitte formålet. Jeg ble bedt om å overlevere en hjertelig takk for solidariteten.

Les nyheter om frilansjournalister i Hviterussland: www.baj.by/en.

Tekst og foto: Sigurd Aarvig