Norsk Journalistlag

Mediehusene har gått gjennom store endringer siden NJ ble etablert og spesielt de siste årene. Parallelt med dette har medlemsmassen til NJ blitt mer mangfoldig. I dag er en rekke yrkesgrupper medlemmer i NJ. Flere representanter for disse har etterlyst en organisasjon som synliggjør at de er medlemmer. Derfor vedtok Landsmøtet i 2019 at vi skal «videreutvikle organisasjonen slik at den er bedre tilpasset alle som utfører redaksjonelt arbeid i norsk mediebransje, og de som er på vei inn i yrket.»

Det er viktig å vurdere om vi har vedtekter som er fleksible nok til å håndtere den raske omstillingstakten i bransjen og bedriftene.

Vi vil gjerne at alle medlemmene engasjerer seg i prosessen. En organisasjonsdebatt som denne er bra for organisasjonen fordi den kan øke bevisstheten rundt det å være NJ-medlem og en viktig avsjekk om vi er i takt med endringene som skjer i medieverdenen rundt oss.

Nei. Det er mange trinn fram til vedtak om endring og det er demokratiet som bestemmer. Landsmøtet er NJs øverste organ og der møter delegater fra hele organisasjonen. De voterer over alle endringer av kriterier for medlemskap og navn. Så er det Landsstyret som innstiller på hvilke vedtak som skal fattes.

Ja. NJ er en demokratisk organisasjon og alle medlemmer er representert av delegatene som møter på Landsmøtet. Delta i debatten og sett deg inn i hva den handler om. Vi oppfordrer deg til å snakke med kolleger om hva de tenker og hva de jobber med. Be gjerne klubblederen din om informasjon.

Nei. NJ er opptatt av at alle medlemmer skal oppleve at organisasjonen er for dem og at de som jobber i sekretariatet skal kjenne godt til deres hverdag. Den lette tilgangen til rådgivere og advokater, som du får i NJ i dag, skal vi fortsatt ha. Hvis vi som et resultat av denne prosessen blir betraktelig flere medlemmer i NJ må vi også ansette flere i sekretariatet for å ivareta alle.

På ingen måte. Utfallet av denne prosessen kan snarere være at NJ styrker seg. Ved å bli flere medlemmer får vi større gjennomslagskraft både i tariffarbeidet og i mediepolitikken. Mange blir overrasket over hvor stort mangfoldet i medlemsmassen er allerede med dagens vedtekter. De forslagene som foreløpig har kommet har vært å utvide grensen for hva som kvalifiserer til medlemskap. Men forslagene har også vært tydelige på at man må jobbe i et redaktørstyrt medium for å være medlem. Dermed er det blant våre egne kolleger at det nå diskuteres om vi skal åpne opp for flere.

Neida! En av de aller viktigste oppgavene for NJ er å jobbe for gode vilkår for den frie og uavhengige journalistikken. NJ er den suverent største fagorganisasjonen for norske journalister og ansatte i mediehusene og det er vi som er part i tariffavtalen som regulerer arbeidsforholdet ditt. Vi har representert norske journalister og mediearbeidere siden 1946 og har fremforhandlet mange av de godene du som ansatt kan glede deg over i dag.

Ved å bli flere medlemmer får vi sterkere gjennomslagskraft i tariffarbeidet, i mediepolitikken og danner et større felleskap. På den måten sikrer vi fortsatt høy organisasjonsgrad i mediehusene. Det er viktig både når vi forhandler om lønn og andre goder. Når vi representerer flertallet i bedriften har vi også større makt i konfliktsituasjoner som streik. Høy organisasjonsgrad er viktig for å sikre at vi blir representert i styrer i de ulike konsernene.

Hvis prosessen utløser store motsetninger mellom de gruppene som allerede er medlemmer i NJ kan det i verste fall føre til at noen medlemmer heller finner seg en annen fagforening. Da blir vi færre og svekket, i stedet for å bygge organisasjonen og gjøre den sterkere.

På kort sikt vil vi nå flere av dem som allerede med dagens vedtekter kan bli medlemmer hos oss, men som ikke tenker på seg som journalister. Det er grupper som jobber i randsonen av journalistikken, eller den ikke-kommersielle innholdsproduksjonen som foregår i de store mediehusene. Det kan være utviklere, designere/grafikere, leserjegere, analytikere og produksjonsmedarbeidere innenfor drama/fiksjon.

Det kommer nye funksjoner inn i mediehusene i framtida. Ingen visste for eksempel at nettjournalister ville bli en gruppe i løpet av 90-tallet og at SoMe-vaktsjef ville bli en funksjon på 2010-tallet. Derfor diskuterer vi om vi skal åpne medlemskriteriene, slik at vi raskt kan rekruttere disse nye gruppene når de kommer inn i de redaktørstyrte mediehusene.

NJ kan miste makt og innflytelse. Unge organiserer seg i mindre grad og hvis de nye gruppene som kommer inn i bransjen går til andre fagforeninger eller velger ikke å organisere seg, greier vi ikke å erstatte de som går ut av yrket. Da synker organisasjonsgraden vår, vi kan miste representasjon i konsernstyrer og få mindre gjennomslagskraft.

Navnet Norsk Journalistlag har for mange både en faglig og en følelsesmessig side. Det er en identitetsmarkør som mange er sterkt knyttet til. En risiko kan være at disse ikke vil kjenne seg igjen i et nytt navn.

Et nytt navn kan vise tydeligere mangfoldet i medlemsmassen. Man trenger ikke å ha stillingstittel som journalist for å være medlem av NJ. Derfor vil en navneendring ha som formål å inkludere alle som bidrar til redaksjonelt innhold. Vi kommuniserer også bedre overfor potensielle medlemmer, at vi er organisasjonen for dem.

NJs sekretariat er til for medlemmene og skal hele tiden utvikle seg i tråd med medlemmenes behov. Hvis vi får inn nye grupper som krever ny kompetanse i sekretariatet eller politisk ledelse, må vi sikre denne kompetansen.

Nei. Man må jobbe i, eller for, et redaktørstyrt medium for å kunne bli medlem i NJ. I vedtektene våre (paragraf 4a) står det presisert at «personer som utfører arbeid knyttet til lobbyisme eller medierådgivning kan ikke være medlem av NJ.» Hovedregelen er at NJ kan innvilge medlemskap for alle som arbeider med journalistikk, eller bidrar til redaksjonelle produkter.