• Kapittel 1 Generelt

    Denne tariffavtalen gjelder for alle tilsatte i Utdanningsforbundets sekretariater, med unntak av sekretariatssjef /assisterende sekretariatssjef.

    Lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt i individuelle avtaler inngått forut for tariffavtalen, skal ved motstrid gå foran bestemmelsene i tariffavtalen.

    1 BESTEMMELSENS OMFANG

    Der ikke denne avtalen har andre bestemmelser, gjelder fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen i staten per 1.5.2018.

    Der denne avtalen har andre bestemmelser som kommer til erstatning for statens fellesbestemmelser gjelder denne avtalen. Det kan ikke utbetales/gis rettigheter i forhold til begge avtaler der det er overlapping.

  • Kapittel 2 Forhandlingsbestemmelser

    2.1 Avtalens varighet

    Tariffavtalen gjelder fra 1.5.2018 – 30.4.2020. Avtalen kan sies opp av begge parter med tre måneders varsel. Dersom ingen av partene sier opp avtalen, forlenges den automatisk for ett år av gangen, første gang fra 30.4.2020.

    2.2 Årlige forhandlinger

    Det føres forhandlinger om lønnsreguleringer en gang per år. Eventuelle endringer gjøres gjeldende fra 1.5. hvis partene i forhandlinger ikke blir enige om annet virkningstidspunkt.

    Hvis partene ikke blir enige ved forhandlingene, kan arbeidstakerorganisasjonene si opp hoved­tariff­avtalen innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 – fjorten – dagers varsel med utløp tidligst 1.5.2019.

    2.2.1 Ledere

    Partene kan under forhandlingene etter 2.2 over bli enig om at forhandlingene om lønnsregulering for ledere gjennomføres etter at forhandlingene for øvrig er avsluttet, og kan gi føringer for disse forhandlingene. Dersom det åpnes for individuelle lønnsjusteringer, anvendes kriteriene i lønnspolitisk dokument.

    2.3 Særskilte forhandlinger

    Det kan føres forhandlinger om individuelle lønnsopprykk. Forhandlingene føres på grunnlag av følgende kriterier:

    • Kompetanseutvikling og kompetansedeling
    • Ansvar og kompleksitet
    • Samhandling og utvikling
    • Behov for å beholde arbeidskraft

    Slike forhandlinger føres én gang per år i forkant av forhandlingene etter pkt. 2.2, og ellers når en av partene krever det.

    2.4 Tvisteløsning

    Dersom partene ikke kommer til enighet i forhandlinger etter pkt. 2.2.1 eller 2.3, legges saken fram for sentralstyrets arbeidsutvalg til avgjørelse.

  • Kapittel 3 Lønnsregulativet - utbetaling av lønn

    3 UTBETALING AV LØNN

    For alle ansatte utbetales lønn den 12. hver måned. Hvis den 12. faller på en lørdag eller helligdag, utbetales lønn på siste virkedag før den 12.

    Lønn for desember utbetales den 6. i måneden.

    Feriepenger utbetales i juni, og ferietrekk foretas i samme måned. Forhøyet sats for ansatte over 60 år utbetales samtidig med øvrige feriepenger.

    4.1 Stillingsvurderingssystem

     Stillinger innplasseres i stillingskategori etter følgende beskrivelser:

    Stillingen kjennetegnes ved at stillingsinnehaver har ansvaret for Utdanningsforbundets sekretariatets samlede leveranser og resultater. (**)

    Stillingen kjennetegnes ved at stillingsinnehaver har et overordnet, helhetlig og strategisk ansvar for enhetens fagområder og samlede ressursdisponering.

    eller

    Stillingsinnehaver har særlig høy kompetanse hva gjelder helhet, samfunns- og politisk forståelse i kombinasjon med å ta initiativer for å rådgi/fremme/få gjennomslag i saker av betydning for de strategiske innsatsområdene.

    Minstelønn kr. 790 700 (**)

    Stillingen kjennetegnes ved at stillingsinnehaver leder og utvikler en enhet og har ansvar for faglige analyser/anbefalinger og at prosesser, metoder, systemer, konsepter og rutiner utvikles, kvalitetssikres og implementeres.

    eller

    Stillingsinnehaver arbeider utpreget selvstendig med komplekse saker/problemstillinger/ utfordringer knyttet til utvikling av prosesser, metoder, systemer og konsepter. Stillings­innehaver kan representere Utdanningsforbundet i møte med myndigheter, i forhand­linger, i tvister, i rettsapparatet, m.m.

    Stillingsinnehaver bruker sin faglige autoritet i et tverrfaglig og helhetlig perspektiv.

    Minstelønn kr. 696 200 (**)

    Stillingen kjennetegnes ved at stillingsinnehaver er en faglig ressursperson som utarbei­der, analyserer og vurderer materiale – og/eller ved å påvirke gjennom forhand­linger, utredninger, analyser, høringsuttalelser, deltakelse i utvalg og råd m.m. Arbeidet krever forståelse for fagområde og kontekst.

    eller

    Stillingsinnehaver har ansvar for å lede og utvikle en enhet/et fagområde for å sikre riktig kvalitet og/eller optimal drift innenfor gjeldende vedtak, lov- og regelverk og tilgjengelige ressurser.

    Stillingsinnehaver har ansvar for kvaliteten innen eget ansvarsområde og det er nødvendig å ha spiss- eller tverrfaglig kompetanse. Stillingsinnehaver kan ha ansvar for å koordinere ressurser.

    Minstelønn kr. 540 500 (*)

    Stillingen kjennetegnes ved at stillingsinnehaver løser utfordringer/oppdrag knyttet til daglig drift og administrasjon i sekretariatene, og/eller bidrar til videreutvikling ved å arbeide med forbedringer av prosesser/metoder/konsepter/systemer/moduler/rutiner.

    Arbeidet forutsetter at stillingsinnehaver forstår sammenhenger og konsekvenser av ulike valg og anbefalinger.

    Det kreves høy kompetanse på vanligvis flere prosesser/metoder/konsepter/systemer/moduler og det lov- og regelverk som gjelder for eget arbeidsområde.

    Stillingen kan være tillagt arbeidsledelse og stillingsinnehaver har vanligvis ansvar for å veilede/lære opp andre i eget arbeidsområde.

    Minstelønn kr. 452 700 (*)

    Stillingen kjennetegnes ved at stillingsinnehaver selvstendig utfører oppgaver som inngår i sekretariatenes daglige administrasjon og drift. Arbeidet innebærer vurderinger av hva som vil være korrekt eller best mulig løsning og krever at vedkommende har kompetanse på eget fag/arbeidsfelt og/eller god kunnskap om organisasjonen.

    Det kreves kompetanse på de systemer og gjeldende lov- og regelverk som vedrører arbeidsområdet.

    Stillingsinnehaver planlegger og organiserer gjennomføringen av arbeidet.

    Minstelønn kr. 410 400 (*)

    Stillingen kjennetegnes ved at stillingsinnehaver utfører oppgaver som i hovedsak er standardiserte. Arbeidet krever at stillingsinnehaver er selvgående og har god kjennskap til arbeidsområdets kvalitetskrav, maler og prosedyrer.

    Minstelønn kr. 367 100 (*)

    Stillingen kjennetegnes ved at stillingsinnehaver utfører rutiner i h.h.t. retningslinjer og instrukser.

    Minstelønn kr. 271 800

    (*) Stillingene skal være sikret en lønn etter hhv. 3 og 6 års tilsetting i Utdanningsforbundet, på minimum den til enhver tid gjeldende minstelønn pluss hhv. 7% og 14%.

    (**) Dette gjelder i hovedsak ledende eller særlige uavhengig stillinger, som vil være unntatt fra arbeidsmiljølovens kap. 10 om arbeidstid.

    For den enkelte arbeidstaker kan det gis kronetillegg som kompensasjon for spesielle arbeidsoppgaver. Dette tillegget inngår i den enkeltes lønn så lenge vedkommende innehar arbeidsoppgaven.

  • Kapittel 4 Fellesbestemmelser

    5.1 Daglig arbeidstid

    Den daglige arbeidstiden er 7 ¾ timer inkl. ½ t spisepause i perioden 1.10. t.o.m. 30.4. I perioden f.o.m. 1.5. t.o.m. 30.9. er den daglige arbeidstiden 7 timer inkl. spisepause.

    5.1.1 Normalarbeidstid

    Normalarbeidstiden er fra 0800 til 1545 i perioden 1.10. t.o.m. 30.4. og 0800 til 1500 i perioden 1.5. t.o.m. 30.9. Alternativt kan det i fylkeslagene dersom det er enighet om det, avtales forskyvning av starttidspunktet for daglig arbeidstid til 0830.

    5.1.2 Daglig arbeidstid for ansatte over 60 år

    Det gis en time redusert arbeidstid per dag uten lønnsreduksjon for arbeidstakere over 60 år.  Etter avtale med nærmeste overordnede kan dette tas ut som hele eller deler av dager. I den grad tjenesten tillater det, skal ikke pkt. 5.6 siste avsnitt være begrensende for muligheten til slikt uttak.

    5.2 Fleksibilitet

    Med kjernetid menes det tidsrom hvor alle må være til stede. Med ytre arbeidstid menes det tidsrom hvor arbeidstidens begynnelse og slutt kan variere fra dag til dag.

    Kjernetiden er fra kl. 0900 til kl. 1400 i perioden 1.5. t.o.m. 30.9. og fra 0900 til 1430 i perioden 1.10. t.o.m. 30.4.

    Den ytre arbeidstid er i perioden 1.5. t.o.m. 30.9. fra kl. 0700 til kl. 0900 og fra kl. 1400 til kl. 2000 mandag til fredag. I perioden 1.10. t.o.m. 30.4. er den fra kl. 0700 til kl. 0900 og fra kl. 1430 til kl. 2000 mandag til fredag.

    Det kan likevel ikke arbeides mer enn 12 timer per dag eller 48 timer per uke.

    Etter individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan det arbeides fleksitid også på lørdager med inntil 5 timer mellom kl. 0700 og kl. 1800.

    Det er ikke anledning til å opparbeide plusstimer utenom ytre arbeidstid.

    For fleksitid mellom kl. 1700 og kl. 2000 og på lørdager skal det ikke opparbeides godtgjøring etter fellesbestemmelsene § 15 i staten.

    5.3 Avvik fra arbeidstidsbestemmelsene

    Avvik fra bestemmelsene i pkt. 5.1 og 5.2 skal avtales med nærmeste overordnede og godkjennes av sekretariatssjefen.

    5.4 Forskjøvet arbeidstid

    Forskjøvet arbeidstid kan benyttes i følgende tilfeller: Drift av konferansesenteret, gjennomføring av egne kurs og konferanser, tarifforhandlinger, bemanning av medlemshjelpen, trykke-/pakkeoppdrag ved servicesenteret.

    Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis minst 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien.

    Når arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid, betales 40 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes normalarbeidstid. Medfører forskjøvet arbeidstid overtidsarbeid, gjelder bestem­mel­sene i tariffavtalens pkt. 6.

    Merknad:

    I første omgang innføres ordningen for sentralt sekretariat, og deretter i fylkessekretariatene etter at WinTid er tatt i bruk. Partene er enig om å evaluere praktiseringen av ordningen innen utgangen av tariffperioden.

    5.5 Beredskapsvakt

    Beredskapsvakt (hjemmevakt) kan pålegges etter oppsatt plan, når det er strengt nødvendig for kortere eller lengre perioder.

    Beredskapsvakt regnes ikke med i arbeidstiden, men godtgjøres med ordinær timelønn delt på 5 (1:5). Partene kan, i stedet for godtgjøring, avtale at vakten helt eller delvis avspaseres.

    Dersom det iverksettes arbeid, eller det blir behov for utrykning til arbeidsstedet i løpet av beredskapsvakten, godtgjøres dette som overtid. Reisetid medregnes i arbeidstiden.

    Det vises forøvrig til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

    5.6 Avregningsperiode samt tidsoverføring og avspasering av plusstimer

    Avregningsperioden er 12 måneder regnet fra 1. januar hvert år.

    Det tillates normalt overført inntil 55 plusstimer eller 10 minustimer til neste avregningsperiode. Tid utover 10 minustimer medfører trekk i lønn. Plusstimer utover 55 kan bli strøket uten kompensasjon.

    Plusstimer og minustimer skal avvikles i oppsigelsestiden.

     

    Avvikling av avspaseringstid i avregningsperioden skal godkjennes av nærmeste overordnede på forhånd i hvert enkelt tilfelle. I rimelig tid før avregningsperiodens utløp, skal nærmeste overordnede og arbeidstaker planlegge hvorledes opparbeidede plusstimer, som ikke kan overføres, skal kunne avspaseres før avregningsperiodens utløp.

    Når plusstimer avspaseres som hele eller halve dager, kan det avspaseres tilsvarende 24 dager slik at to halve dager telles som én dag. Slik avspasering må godkjennes av nærmeste overordnede på forhånd i hvert enkelt tilfelle.

    6.1 Bestemmelsens omfang

    For stillinger som er unntatt fra arbeidstids­bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, gjelder følgende:

    Overtidsgodtgjøring kan likevel utbetales når arbeidstakerne er pålagt overtidsarbeid av overordnede leder som kan kontrollere utføringen av arbeidet og dette er godkjent av sekretariatssjef.

    De øvrige bestemmelsene i pkt. 5.4 og 6.2 til og med 6.4 gjelder andre arbeidstakere.

    Ved representasjon/oppdrag for Utdanningsforbundet utenlands gjelder følgende:

    Strekker oppdraget seg ut over vanlige arbeidsdager, betales en fast godtgjørelse på kr. 2000,- per dag (lørdager og søndager samt norske helligdager/høytidsdager). I tillegg gis rett til avspasering dag for dag.

    6.2 Overtidsarbeid

    Overtidsarbeid skal være pålagt og kontrollerbart og skal attesteres av nærmeste overordnede.

    Dersom arbeidsgiver pålegger en arbeidstaker å arbeide utover normal arbeidstid, skal dette kompen­seres med overtidsbetaling etter fellesbestemmelsene § 13 nr. 2 og 3 i staten. Arbeidstaker kan ikke pålegges å arbeide fleksitid utover normalarbeidstid.

    Pålagt overtidsarbeid som etter avtale skal avspaseres og plusstimer i fleksitidsregnskapet, skal holdes atskilt.

    Arbeidstakeren kan selv velge om overtidstimer som etter avtale med arbeidsgiver kan avspaseres time for time, jf fellesbestemmelsene § 13 nr. 3, i stedet skal føres i fleksitidsregnskapet ved avregnings­periodens slutt for å unngå at minustimene blir trukket i lønn. I slike tilfelle skal overtidstillegget utbetales.

    Overtidslister skal leveres månedlig (innen den 1. i hver måned) og blir avlønnet i påfølgende måned etter de satser som da gjelder.

    Eventuell etteregning av overtid ved lønnsøkning med tilbakevirkende kraft, avklares mellom partene i det enkelte oppgjør.

    Overtid i forbindelse med landsmøte/årsmøte reguleres i egen særavtale.

    Merknad til pkt. 6 og 6.2:

    Partene er enige om at det er et mål å få redusert bruken av overtid. Arbeidet må søkes organisert slik at det blir minst mulig behov for overtidsarbeid.

    6.3 Merarbeid

    Det er anledning til å pålegge deltidsansatte merarbeid i samsvar med arbeidsmiljølovens bestem­melser. Deltidsansatte får vanlig timebetaling dersom ikke det er pålagt merarbeid av en slik størrelse at den deltidsansatte ville ha krav på overtidsgodtgjøring som heltidstilsatt. I slike tilfeller utbetales overtid etter reglene over.

    For arbeidstakere over 60 år med redusert daglig arbeidstid, regnes arbeidede timer opp til 7 ¾ (7) som merarbeid og honoreres med ordinær timelønn.

    6.4 Avspasering av overtid

    Etter avtale med nærmeste overordnede kan det i det enkelte tilfelle avtales at pålagt opparbeidet overtid avspaseres time for time. I tillegg har arbeidstakeren i slike tilfelle krav på å få utbetalt differansen mellom overtidsgodtgjørelse og ordinær lønn (overtidstillegget).

    7.1 Ferie og feriegodtgjørelse

    Ferie gis og feriegodtgjørelse beregnes i samsvar med reglene i ferieloven og i staten med følgende tilpasning:

    Ferie etter ferieloven og avtalefestet ferie utgjør til sammen 30 virkedager. Den alminnelige prosent­sats for feriepenger skal være 12,3 % av feriepengegrunnlaget, jfr. ferieloven § 15.

    Ferielovens bestemmelser gjelder også for den avtalefestede delen av ferien.

    Hvis opptjente feriepenger utgjør mindre enn fast lønn, gjelder reglene i statens personalhåndbok kap. 11.2.3 (kommentarene til ferieloven § 11 nr. 1).

    7.2 Ferieavvikling for ansatte som kommer tilbake etter ulønnet omsorgspermisjon eller hel ulønnet studiepermisjon

    Ansatte som kommer tilbake etter ulønnet omsorgspermisjon eller hel ulønnet studiepermisjon skal sikres inntil tre ukers sommerferie med full lønn, samt opptil to uker uten lønn.  Skjer gjeninntreden etter 1. juli avkortes lønn for ferie med antall dager tilsvarende en uke per måned.

    Dersom de velger å ikke benytte denne sikringen av ferie/ferielønnsrett det året de gjeninntrer, kan retten ikke overføres til neste ferieår.

    Det påfølgende året gis ferie med lønn tilsvarende opptjente feriepenger etter gjeninntreden og inntil tre ukers ferie uten lønn. Dette skal til sammen utgjøre høyst fem uker ferie som er den ordinære ferie­ordningen i Utdanningsforbundet.

    8 TJENESTEFRI MED LØNN

    Det gis tjenestefri med lønn f.o.m. 24.12. tom 31.12., virkedagene mellom palmesøndag og påske­dagene, og fredag etter Kristi himmelfartsdag.

    9.1 Konstituering, stedfortredertjeneste

    Konstitueringer for inntil 3 måneder foretas av sekretariatssjef i samråd med avdelingssjefen innenfor aktuelle områder. I fylkeslagene foretas konstitueringer for inntil 3 måneder av sekretariatssjef i samråd med fylkesleder

    Konstituering i stilling som sekretariatssjef og redaktør i Utdanning foretas av Sentralstyret.

    Godtgjøring for stedfortredertjeneste er betinget av at det gjelder en overordnet stilling som er tillagt et større ansvarsområde enn den stillingen vedkommende innehar.

    Under pålagt tjenestegjøring i en overordnet, høyere lønnet stilling, tilkommer arbeidstakeren den høyere stillings lønn når vedkommende overtar hele stillingens arbeids- og ansvarsområde, med mindre dette er godtgjort på annen måte.

    Eventuelt tillegg til lønn gis fra den datoen funksjonen overtas.

    Dersom arbeidstakeren ikke overtar hele stillingens arbeids- og ansvarsområde, kan det utbetales en delvis stedfortredergodtgjøring. Tilleggets størrelse fastsettes etter drøftinger med de tillitsvalgte. Til drøftingene skal det foreligge skriftlig oversikt over de oppgavene som ev. ikke tillegges stedfortreder.

    Det utbetales ikke stedfortredergodtgjøring for kortere fungeringsperioder enn en uke.

    Ved tjenestefravær på en uke eller mer, bør det helt eller delvis settes inn stedfortreder for avdelings­sjef. Det settes normalt ikke inn stedfortreder ved feriefravær.

    Merknad:

    Partene er enig om å vurdere ordningen med lønn til stedfortreder når pkt. 4 reforhandles.

    9.2 Oppsigelsesfrister

    Oppsigelsesfristen er 14 dager i prøvetiden.

    Stillinger av midlertidig varighet utløper automatisk ved avtaletidspunktet. Dersom de skal sies opp tidligere, er gjensidig oppsigelsestid 1 måned.

    For øvrig er oppsigelsestiden 3 måneder regnet fra den 1. dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, jf. dog arbeidsmiljøloven § 15-3. Ved avskjed viser en til arbeidsmiljøloven § 15-4.

    9.3 Omplassering ved sykdom m.m.

    En arbeidstaker som på grunn av omorganisering omplasseres til lavere lønnet stilling i virksomheten, beholder sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet som en personlig ordning, men beholder ikke nødvendigvis tidligere stillingstittel.

    9.4 Omplassering/oppsigelse ved rasjonalisering

    Ved eventuell omplasseringer og oppsigelser grunnet rasjonalisering, tas det hensyn til ansiennitet. Som ansiennitet regnes i den forbindelse samlet tjenestetid i Utdanningsforbundet og samlet ansienni­tet i tidligere forbund (NL, Lærerforbundet, NUFO, NF, NHL, NSL). I denne sammenheng skal også erfaring fra tillitsvalgtarbeid vurderes.

    10 LØNN UNDER SYKDOM

    Ansatte har rett til lønn under sykdom i henhold til reglene i staten, forutsatt at stillingen er tiltrådt.

    For arbeidstakere som fortsetter i tjeneste etter fylte 67 år, begrenses retten til full lønn under sykdom av folketrygdloven § 8-51. Etter utløpet av stønadsdagene i § 8-51 utbetaler arbeidsgiver differansen mellom full lønn og pensjon. Arbeidstaker dokumenterer pensjonens størrelse.

    11.1 Reise- og diettgodtgjørelse i forbindelse med tjenestereiser

    Reisegodtgjøring følger bestemmelsene i staten, jf. Statens Personalhåndbok pkt. 9.2-9.3.

    12 Flyttegodtgjøring

    Ansatte som p.g.a. tilsetting i Utdanningsforbundet må skifte bosted, får sine utgifter til flytting dekket etter de til enhver tid gjeldende satser i staten.

    13.1 Pensjon

    1. Arbeidsgiver har etablert tjenestepensjonsordning for alle ansatte gjennom kollektiv pensjons­avtale. Ordningen omfatter alle arbeidstakere i Utdanningsforbundet som er obligatorisk trygdet etter bestemmelsene i folketrygdloven. Pensjonsordningen er etablert gjennom kollek­tiv pensjonsforsikring i samsvar med Lov om foretakspensjon. Ytelsesnivået er 66 % av pensjonsgrunnlaget. Krav til tjenestetid i henhold til lovens § 4-3 fastsettes til 30 år. Tjeneste­pensjonsordningen omfatter også ektefellepensjon, barnepensjon og uførepensjon.
    2. Arbeidstakere som har mulighet for det, kan beholde sitt medlemskap i annen pensjonskasse i samsvar med bestemmelsene i forskrift til foretakspensjonsloven (FOR-2000-12-01-1212). For øvrig er pensjonsordningen obligatorisk og ufravikelig.
    3. Pensjonsalderen er 67 år.
    4. Arbeidstakere har adgang til å gå av ved fylte 65 år. Ytelsen fra avgang og fram til 67 år er 66 % av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening. Kravet til tjenestetid settes til 15 år, slik at 15 års tjenestetid gir full opptjening; hvert år manglende opptjening gir avkortning på 1/15. Opp­tjening regnes fra tilsetting i Utdannings­forbundet eller forløperorganisasjonene, uavhengig av arbeidstakerens opptjening i den ordinære tjenestepensjonsordningen i henhold til pkt. 1. Tjenestetid godskrives fram til 67 år.
    5. Pensjonsordningene forholder seg til dagens nivå i folketrygdens ytelser. Dersom folketryg­dens ytelser endres vesentlig, kan dette påvirke forutsetningene for denne og andre tjeneste­pensjonsordninger. I så fall kan pensjonsordningene tas opp til nye forhandlinger i et hoved­tariffoppgjør i lys av endrede rammebetingelser.

    13.2 Forsikring

    1. Arbeidsgiver tegner og betaler følgende forsikringer for sine ansatte:
    1. Lovpålagt yrkesskadeforsikring i henhold til hovedtariffavtalen, med utvidet dekning for fritidsulykke og annen sykdom.
    2. Gruppelivsforsikring med ytelser ved dødsfall.
    3. Reiseforsikring som dekker tjenestereiser og fritidsreiser
    4. Grunnforsikring

    Punkt c) og d) er forsikringer i Utdanningsforbundets avtale om forsikrings­ordnin­ger for medlemmer i Utdanningsforbundet.

    1. Arbeidstakere kan i tillegg for egen regning benytte seg av de øvrige kollektive forsikrings­ordningene som er fremforhandlet for medlemmene i Utdanningsforbundet.

    14 Aldersgrense

    Ansatte med særaldersgrense 63 år, kan etter søknad få fortsette i stillingen i samsvar med ordlyden i Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m fl.

  • Kapittel 5 Andre bestemmelser

    15.1 Utlysning

    Ledige stillinger og vikariater på mer enn 6 måneder utlyses internt og eventuelt eksternt.

    Merknad i avtalen med NJ:

    6-månedersregelen er ikke til hinder for at også stillinger med mindre enn 6 måneders varighet lyses ut. Partene er enig om at det er viktig i størst mulig grad å sørge for åpenhet om ledige stillinger.

    15.2 Behandling av søknader

    Ved tilsetting i internt/eksternt utlyste stillinger i sekretariatene skal søkerliste gjøres kjent for de tillitsvalgte og søkere som ber om det, før tilsettingsprosessen starter.

    Tilsettinger i alle stillinger, unntatt sekretariatssjef og redaktør for Utdanning, foretas av sekretariats­sjef. Avdelingssjefer avgir innstilling overfor sekretariatssjef for stillinger i egen avdeling. Fylkesleder avgir innstilling overfor sekretariatssjef for stillinger i eget fylkessekretariat. Lokallagsleder avgir innstilling overfor sekretariatssjef for stillinger i eget lokallag.

    Som hovedregel skal aktuelle søkere innkalles til intervju. Intervju foretas av sekretariatssjef og berørt avdelingssjef, fylkesleder eller lokallagsleder. Representanter for de ansattes organisasjoner deltar i intervjupanelet. Innstilling fra avdelingssjef/fylkesleder/lokallagsleder med eventuelle merknader fra representanter for de ansattes organisasjoner oversendes sekretariatssjefen som tar den endelige avgjørelsen.

    15.3 Kriterier for tilsetting

    Det tas hensyn til utdanning og praktisk erfaring samt personlig egnethet for stillingen. Det skal i tillegg vurderes spesielt om ansatte ved kompetanseutvikling av rimelig omfang (ikke formell kompetanse) kan antas å fylle kompetansekravene til stillingen. I slike tilfeller kan det påberopes en fortrinnsrett.

    Ved tilsettinger søker en også å ta likestillingshensyn samt ta hensyn til at det er positivt at personer med annen etnisk bakgrunn tilsettes i Utdanningsforbundet, jf. arbeidsmiljøloven § 13-6.

    Ved like kvalifikasjoner går interne søkere foran.

    15.4 Arbeidsavtale

    Tilsetting skal skje skriftlig. Arbeidsavtale inngås etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 14-5 og 14-6.

    15.5 Prøvetid

    Ved førstegangs tilsettinger er det prøvetid på 6 måneder, jf. arbeidsmiljøloven §§ 14-6 bokstav j, 15-3 sjuende ledd og 15-6.

    Den nytilsatte har krav på vurdering og veiledning om hvordan arbeidstakeren utvikler seg i løpet av prøvetiden. Ved disse samtalene kan arbeidstaker ha med seg en tillitsvalgt.

    16 PERSONALLÅN

    Arbeidsgiver kan gi lån til fast ansatte, et langsiktig, rentebærende lån eller et kortsiktig, rentefritt lån.

    Ved behandling av søknaden om det langsiktige lånet vil det bli lagt vekt på formålet med lånet og den ansattes betalingsevne. Det kortsiktig, rentefrie lånet kan ytes hvis den ansatte er kommet i en akutt økonomisk situasjon

    Årlig avsetning og praktisering drøftes med de tillitsvalgte.

    17 SENIORPOLITISKE TILTAK

    Kompetansen, kunnskapen og erfaringene seniorer har opparbeidet seg gjennom yrkesløpet er svært verdifull. En attraktiv seniorpolitikk er et viktig virkemiddel for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratredelse, og på den måten bidra til å dekke behovet for kompetent arbeidskraft.

    Partene forplikter seg til å utarbeide seniorpolitiske retningslinjer og avtaler hvilke virkemidler som tas i bruk.

    18 OPPLÆRINGSTILTAK/KOMPETANSEHEVING

    Utdanningsforbundet forplikter seg til å sørge for at de ansatte – for arbeidsgivers regning – får den interne og eksterne opplæring som er nødvendig for å kunne utføre det arbeid som pålegges dem. Dessuten forplikter ar­beid­sgiveren seg til å sørge for den nødvendige etterut­dan­ning som har klar relevans til de ansattes arbeidsoppgaver.

    Det settes i tillegg årlig av 2,5 % av lønnsmassen per 1. januar til opplæringstiltak/kompetanseheving.

    Partene drøfter bruken av de avsatte kompetansemidlene for ansatte i Utdanningsforbundet, herunder avsetningen til stipend etter søknad.

  • Kapittel 6 Særskilte regler vedrørende redaktører og journalister

    19.1 Fag-Stup

    De redaksjonelle medarbeiderne er tilsluttet Fag-Stup ordningen.

    19.2 Fototillegg

    Redaksjonelle medarbeidere som fotograferer skal ha en godtgjørelse på kr. 390,- per måned.

    19.3 Opphavsrett

    Utdanningsforbundet erverver i kraft av ansettelsesforholdet opphavsrett til utnyttelse av verkene som medarbeiderne skaper i sin tjeneste innenfor bedriftens ordinære virksomhet, uten at vedkommende opphavsmann tilkommer annet vederlag enn sin lønn.

    Med ordinær virksomhet anses utgivelse av trykte publikasjoner.

    Dersom bedriften i tillegg ønsker å ha rett til å publisere medarbeidernes stoff på internett, enten dette er ordinær publisering eller i database, betales et vederlag stort kr. 5 500,- per år.

    Hvis bedriften ønsker å videreselge arbeidstakerens stoff skal medarbeideren ha en andel av honoraret. Andelen avtales lokalt og skal normalt være 50 prosent av salgsprisen. Salgsprisen skal være markeds­verdi.

    For annen videreutnyttelse enn det som hittil er nevnt må det inngås særskilt avtale.

    19.4 Serviceandel

    Utdanningsforbundet betaler serviceandelen av kontingenten til Norsk Journalistlag.

    19.5 Telefon og avisabonnement

    Det henvises til tariffavtaler og personlige avtaler inngått før 1.1.2002. Avtalene videreføres i påvente av avklaring av de framtidige ordningene om tilleggsytelser for ansatte i Utdanningsforbundet.