Norsk Journalistlag

Fra 1. april 2023:

Ovennevnte lønnssatser gjelder ved full stilling. Ved eventuell avtale om deltidsarbeid reduseres minstelønnssatsene tilsvarende.

Antesiperte alderstillegg skal ikke gis.

Partene understreker at man ved ansettelse skal unngå kjønnsbestemte lønnsforskjeller, jfr. lov om likestilling mellom kjønnene § 4 og § 5.

Ansiennitet opparbeides ved arbeid som faller inn under denne avtalens virkeområde eller som naturlig kan beskrives som redaksjonelt arbeid.

Medarbeidere som gjennomgår journalist- eller annen medierettet utdanning tilknyttet høyskoler og universiteter med offentlig godkjent eksamensrett, gis et særskilt ansiennitetstillegg tilsvarende utdanningens varighet.

Følgende permisjoner regnes med i ansienniteten: Permisjoner med hel eller delvis lønn, permisjon ved oppdrag i Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund.

For å forenkle ansiennitetsreglenes praktisering er partene enige om å justere alderstillegg til medarbeiderne slik at de med ansiennitetsdato fra 01.01. til 30.06. får ansiennitetsopprykk 1.april, og de med ansiennitetsdato fra 01.07. til 31.12. får opprykk 1. oktober.

I tillegg til minstelønn og eventuelle generelle tillegg som følger av overenskomsten, skal medarbeiderne gis et personlig tillegg. Tillegget gis på grunnlag av en totalvurdering av innsats, dyktighet, kreativitet og opphavsrettslige frembringelser, utdannelse, praksis, erfaring, arbeidsområde og ansvar.

Vurdering av den enkelte medarbeiders personlige lønn skal finne sted en gang hvert kalenderår. Rammen for tillegget avtales i forbindelse med tarifforhandlingene.

Ved vesentlige endringer av den enkeltes arbeidsoppgaver og/eller ansvarsforhold eller dersom P5/NJ tar initiativ til det, kan det likevel forhandles om lønnsforhold utenom de ordinære lønnsforhandlingene.

For overtidsarbeid utbetales overtidstillegg, jfr. aml. § 10-6 nr. 3, med 70 %.

Beregningsgrunnlaget skal være summen av den enkelte medarbeiders minstelønn og personlige tillegg, dividert med 1950.

Overtidsarbeid skal være avtalt med redaktør, redaksjonssjef eller den han / hun bemyndiger.

Overtidsgodtgjørelse utbetales for hele timer. Avrunding skjer slik: Arbeid under 30 minutter kompenseres ikke. Arbeid utover 30 minutter avrundes til hel time.

Det er anledning til å avtale avspasering av overtid dersom bedriftsmessige hensyn tillater det. Avtale om avspasering skal inngås mellom den enkelte medarbeider og den nærmeste overordnede.

Eventuell overtid i forbindelse med pålagt reiseoppdrag skal på forhånd avtales med daglig leder eller annen person i selskapet som har fullmakt til dette.

Ved pålagt reiseoppdrag der varighet og karakter gjør eventuell overtid vanskelig å måle, kan kompensasjon avtales ut fra en samlet vurdering av oppdragets arbeidsbelastning.

Dersom en medarbeider i forbindelse med reiseoppdrag mister sin fridag, har vedkommende rett til å kreve denne erstattet med en annen fridag innen rimelig tid, med mindre annet er avtalt.

Deltakelse på messer, seminarer og tilsvarende regnes som ordinær arbeidstid, med mindre partene på forhånd er enige om en annen ordning.

Innenfor AMLs rammer skal det være adgang for den enkelte bedrift til å avtale med journalistene en fast kvartalsvis eller årlig godtgjørelse som kommer i tillegg til den ordinære timelønnen.

Avtalen må basere seg på den gjennomsnittlige forekommende overtid og den godtgjørelse som denne overenskomst fastsetter for overtidsarbeid og angi det totale antall overtidstimer over året som danner basis, samt antall journalister som har fast overtidsgodtgjørelse.

Det skal også være adgang til å avtale med journalistene i den enkelte bedrift å praktisere en annen ordning med hensyn til overtidsgodtgjørelse som gir full kompensasjon for utført overtidsarbeid.

Godtgjørelse for overtid kan ikke inkluderes i den faste ordinære lønn.

Medarbeiderne har utover det ovennevnte krav på et særlig tillegg som skal gi kompensasjon for ubekvem arbeidstid samt ulempetillegg for helger og høytider. Dog regnes ulempe først etter påløpt 30 minutter i hver time.

Fra 1.1.2012 innføres stykkprisbetalt ulempetillegg etterfølgende regler:

1. morgentillegg:
   For dagvakter som starter før klokken 06:00 utbetales et tillegg på kr 158 pr time, frem til klokken 06:00, forutsatt at medarbeideren ikke mottar nattillegg etter punkt C.
2. kveldstillegg:
   For arbeid mellom klokken 18:00 og 21:00 utbetales et tillegg på kr 42 pr time.
3. nattillegg:
   For arbeid mellom klokken 21:00 og 06:00 utbetales et tillegg på kr 84 pr time.

1. Kr 53 pr time fra kl.18.00 til kl. 24:00 på lørdager.
2. Kr 53 pr time fra kl. 00:00 til kl. 24:00 på søndager.
3. Kr 179 pr time for arbeid på julaften etter kl 13,1. juledag og 1. nyttårsdag
4. Kr 137 pr time for øvrige bevegelige helligdager (røde dager)

Tillegg utbetales for hele timer. Avrunding skjer slik: Arbeid under 30 minutter kompenseres ikke. Arbeid utover 30 minutter avrundes til hel time.

Medarbeidere som pålegges å rykke ut i sin fritid utbetales et utrykningstillegg på kr 150,-per gang.

1. Praktikanter fra studiesteder som er nevnt i § 3 D, eller er godkjent av partene, skal ha lønn tilsvarende begynnersats når de utfører journalistisk arbeid uten veiledning. Partene er enige om at timelønn beregnes ut fra et arbeidsår på 1.950 timer.

2. Dersom praktikanten utfører journalistisk arbeid under kvalifisert veiledning, kan lønnen settes til 40 % av begynnerlønn.

3. Praksistid på en uke eller mindre godtgjøres ikke. Avtalepartene kan fravike disse bestemmelser i spesielle tilfeller.

Arbeidstiden må ikke overstige de grenser som er fastsatt i Arbeidsmiljøloven og denne avtale. Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden i samsvar med reglene i aml. § 10-5 innenfor en turnusperiode på inntil 8 – åtte – uker.

Arbeidstiden eksklusiv lunsj er:

37,5 timer pr. uke for vanlig dagarbeid

35,5 timer pr. uke for skift og turnusarbeid (Jfr dog aml §10-9)

Inndelingen av arbeidstiden skal fastsettes i en arbeidsplan innenfor denne ramme. Arbeidsplanen fastsettes av selskapet etter forhandlinger med de tillitsvalgte i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Utkast til arbeidsplan skal foreligge så tidlig som mulig, og arbeidsplaner skal være endelig oppsatt to uker før de tar til å gjelde, jmf. Aml §10-3.

Den faste ordinære arbeidstid på den enkelte dag skal legges sammenhengende, med mindre partene er enige om en annen ordning.

Det forutsettes at det ikke legges inn vakter av kortere varighet enn 6 – seks – timer i arbeidsplanen med mindre hensikten er å avvikle resttid etter perioder med forlengede vakter.

Dersom en medarbeider i en periode er blitt pålagt mye overtid eller i særlig omfang er blitt pålagt arbeid på ubekvem arbeidstid, kan det etter avtale med redaksjonsledelsen gis rett til avspasering innen samme eller påfølgende måned, dersom bedriftsmessige hensyn tillater det. Denne frist kan forlenges i særskilte tilfeller. Avspasering skal avtales senest to uker før.

I P5 er det hvile- og spisepause på 30 minutter.

Når medarbeider pålegges overtid utover 3 timer eller arbeider oppsatte vakter på mer enn 11.5 timer, og vedkommende ikke kan benytte P5s egen kantine/matforsyning, skal medarbeideren etter avtale få dekket matkostnader med inntil 175 kroner mot fremleggelse av kvittering.

Dersom bedriftsmessige hensyn tillater det, kan medarbeidere etter vurdering i det enkelte tilfelle få adgang til fleksibel arbeidstid eller deltid etter nærmere avtale mellom bedriften og vedkommende medarbeider.

Den enkelte medarbeider har under drøftinger av slik avtale anledning til å la seg bistå av en tillitsvalgt.

Med “verk” menes i denne overenskomst alt materiale, åndsverk, arbeid, prestasjon eller lignende som medarbeideren produserer i ansettelsesforholdet. Dette gjelder enten verket er ment å være et helt program, et element i et program eller ikke.

Med “stoff” menes tekst, bilder, film, lyd, illustrasjoner, grafikk og lignende.

Med de begrensninger og vilkår som følger av denne avtale overdras rettighetene til disse verk – gjennom arbeidsavtalen og denne overenskomst – til P5.

A. Utnyttelse i P5s egen regi
P5 har blant annet rett til:

å benytte verket for sending/reprisesending og videresending bl.a. i kringkasting, kabel, satellitt og internett (web-radio/tv), uavhengig av båndbredde, også on-demand

å endre verket, jf. dog åndsverkloven § 3,

å utnytte verket i fonogram, videogram, kringkasting og lignende,

å gjengi lydopptak, enkeltbilder og lignende,

å produsere, fremstille, vise og spre lydopptak, film eller multimedieverk om eller basert på P5-produksjon hvori verket inngår,

å gjenbruke verket i sin virksomhet,

å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten fra elektroniske databaser (on-demand tjenester)

å gjøre verket tilgjengelig via telefon/mobiltelefon og håndholdte datamaskiner (PDA)

å videreformidle verk som presseklipp i analog og digital form.

P5 kan dessuten – under særlig iakttakelse av bestemmelsene i avtalens punkt 3 – utnytte verket også utenfor P5-produksjon, blant annet ved å fremstille, vise og spre eksemplar av verket, f.eks. ved å lage kart, dataprogram, spill, figurer, dukker for alminnelig salg.

Medarbeideren kan ikke si opp eller ta tilbake rettigheter fordi de ikke utnyttes eller er uutnyttet av P5. Det forutsettes imidlertid P5 i enkelttilfeller hvor det finnes rimelig, kan tilbakeføre rettigheter.

B. Overdragelse til andre
P5 har rett til å overlate forannevnte rettigheter helt eller delvis til andre, dog slik at videresalg forutsettes å skje direkte fra P5 eller betinget av P5s samtykke i hvert enkelt tilfelle.

Ved overdragelse mellom P5 og tredjepart – herunder også selskaper som P5 helt eller delvis eier – skal det inngås skriftlig avtale hvor det bl.a. skal fremgå klart hvilke konkrete utnyttelsesrettigheter som er overdratt.

3.1 Navngivelse og vern mot krenkende bruk

All utnyttelse skal skje på en måte og i en sammenheng som ikke er krenkende for opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Opphavsmannen skal alltid navngis i samsvar med god skikk, jf. åndsverklovens § 3.

3.2 Opplysningsplikt

Uavhengig av hvilke medier stoffet publiseres i, skal det på en tilfredsstillende og praktisk måte opplyses om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmannens ideelle interesser. Det skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av stoffet, herunder at bruker bare kan kopiere publisert stoff til privat bruk og at ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring ikke kan skje uten avtale.

3.3 Utnyttelse i reklame

Utnyttelse av verk i reklame for produkter eller tjenester som ikke vedrører P5s redaksjonelle virksomhet eller som kringkastes eller publiseres etter avtale med P5, må ikke undergrave den journalistiske integritet. Videresalg av materiale hvor en eller flere medarbeidere kan gjenkjennes, kan bare skje etter samtykke fra de berørte. Reklamebruk må ikke skje på en måte som kan virke krenkende på medarbeiderne eller andre som medvirker eller er omtalt.

Det skal være et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. Alle former for kringkasting eller publisering av redaksjonelt stoff skal skje i tråd med de etiske normer for mediene, herunder Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten.

Det skal i denne sammenheng tas særskilt hensyn til journalistisk integritet og uavhengighet og de enkelte opphavsmenns personlige ansvar for stoffet, samt målsettingen om å holde et høyt etisk nivå hos de redaksjonelle medarbeiderne.

Innenfor rammene av alminnelig lojalitetsplikt i ansettelsesforhold kan medarbeideren selv utnytte egne verk til utgivelser i bokform og på andre måter som ikke er i konkurranse med P5s egen virksomhet, eller på annen måte berører P5s virksomhet negativt.

P5 skal på forhånd orienteres dersom medarbeideren ønsker å utnytte verket på slik måte. P5 har fortrinnsrett til å inngå forlagsavtale med vedkommende. Det er en forutsetning at slik forlagsavtale ikke er dårligere enn det vedkommende kunne fått med andre forlag/selskaper. Dersom partene er uenige om vilkår med mer, kan medarbeideren inngå avtale med andre. Det er en forutsetning at slik avtale er bedre enn det tilbud P5 har fremsatt.

Med de unntak som følger nedenfor er alle rettigheter som overdras P5 ved denne avtale godtgjort ved den samlede årsinntekt medarbeideren mottar.

Partene er likevel enige om at medarbeiderne skal ha et årlig vederlag på kr 2 000 for den videreutnyttelse som skjer i P5s egen regi, se avtalens punkt 2 A.

Partene er dessuten enige om at opphavsmennene skal ha et årlig vederlag knyttet til P5s inntekter ved overdragelse av rettigheter til tredjepart. Vederlagets størrelse avtales i de sentrale forhandlingene, etter at P5 har fremlagt oversikt over de inntekter som er generert ved overdragelse til tredjepart. Partene har ved årets forhandlinger fastsatt vederlaget til kr 1 000 for hver medarbeider.

Dersom salg av stoff fører til slike store inntekter for P5 at medarbeiderens opphavsrettsvederlag etter bestemmelsene foran blir urimelig liten, har medarbeiderne krav på ytterligere vederlag. Vederlaget kan enten gis som et engangsbeløp eller som en forhøyelse av det personlige tillegget. Forhandlingene føres mellom de lokale parter. Dersom de lokale parter ikke blir enige, kan kravet fremmes ved de sentrale forhandlingene.

Partene er enige om at videreutnyttelse av stoff skal fremme en fornuftig forvaltning av begge parters økonomiske interesser.

De tillitsvalgte har rett til innsyn i alle forhold – herunder avtaler inngått mellom P5 og tredjepart – som knytter seg til bruken av programmene som faller inn under avtalen, og om den kommersielle virksomheten som er bygget på disse.

Partene er enige om at det nedsettes et utvalg for å gjennomgå teksten i opphavsrettsbestemmelsen (§ 21 17) i avtaleperioden. Partene er også enige om at det er en fordel om P4 og P5 har likelydende opphavsrettsbestemmelser. Ved en eventuell revisjon av bestemmelsene skal dette søkes gjort i samtidige og felles forhandlinger for de to selskapene. Vederlagssatsene forhandles imidlertid separat, og med utgangspunkt i forholdene i det enkelte selskap.