Opphavsrett for frilansere

Opphavsrett for frilansere

Opphavsrett er grunnlaget for at du kan tjene penger på det du produserer som frilanser, enten det er tekst, bilder, film, illustrasjoner, lyd mm.

Opphavsretten er regulert i Åndsverkloven. Loven gir opphavspersonen – i dette tilfelle du som frilanser – eierskap til dine verk, og forbyr uautorisert kopiering av åndsverk.

I dette kapittelet kan du les om:

 

 

  • Frilansere har sterk opphavsrett

    Få hjelp ved stofftyveri

    Det er viktigere enn noen gang å følge med på at opphavsretten ikke blir krenket. Har du vært utsatt for stofftyveri? En fordel ved å være medlem av NJ er at du kan få hjelp i slike situasjoner. Les mer om hvordan du bør gå fram i slike tilfeller: Førstehjelp ved stofftyveri

    Frilansere har i utgangspunktet en særlig sterk opphavsrettslig posisjon i forhold til oppdragsgiver sammenliknet med fast ansatte. Det er fordi frilanseren har alle opphavsrettslige rettigheter i behold, inntil det ved avtale med utgiver overdras bruksrettigheter.

    Opphavsretten er grunnlaget for at du kan tjene penger på verkene du produserer som tekst, bilder, illustrasjoner eller lyd.

     

    Opphavsretten beskytter deg

    Opphavsrett beskytter mot at materialet ditt blir brukt på en måte som krenker deg som opphavsperson. Den sikrer blant annet at verkene til fotografer, grafiske designere, tekstforfattere og journalister ikke brukes i en annen sammenheng enn de var ment. Det er viktig både for den enkelte forfatterens integritet, for kildene og for de som forbruker materialet, at de kan stole på at det de leser, ser eller opplever, er det det gir seg ut for å være.

     

    Rammeavtalen med MBL og avtalemalen

    For frilansere som er medlem av NJ og som tar oppdrag for MBL-bedrifter (Mediebedriftenes Landsforening), gjelder Rammeavtalen for kjøp og salg av frilansstoff. Denne avtalen tredde i kraft den 1. april 2018, og regulerer bl.a. opphavsrettighetene.

    Under § 5 Opphavsrett – bruk av stoffet, står det at «mellom oppdragsgiveren og frilanseren skal det inngås slik avtale at det ikke oppstår tvil om rettighetsovergangens omfang».

    Ved å bruke Avtalemalen kan frilansere sikre at sine rettigheter ivaretas, og blant annet inngå avtale om økonomisk kompensasjon ved stoffutveksling og videresalg.

    Opphavsrett kommer automatisk

    Beskyttet av Åndsverksloven har du altså opphavsrett til materialet du har laget selv, med mindre du har avtalt noe annet med kunden din. Opphavsretten kommer automatisk i det du for eksempel har skrevet en tekst eller har tatt et bilde. Du trenger ikke å registrere den noe sted eller nevne spesielt at materialet ditt er beskyttet av opphavsrett. For å sikre at opphavsretten brukes i praksis, er det lurt å følge med på at du blir kreditert for arbeidet ditt, for eksempel en foto-byline.

    Når du har opphavsrett, betyr det virkelig at du har to typer rettigheter: de økonomiske og de ideelle rettighetene.

     

    Økonomiske rettigheter

    De økonomiske rettighetene innebærer at du som opphaver av et verk er den eneste som kan produsere eksemplarer av verket og publisere det. Ingen har lov til å publisere materialet ditt uten din tillatelse.

    Når du som frilanser selger materialet ditt til en mediebedrift, forblir opphavsretten hos deg. Det du faktisk selger er retten mediebedriften får til å publisere materialet ditt på den måten det er avtalt.

    I det tradisjonelle mediemarkedet fungerer det i utgangspunktet på en slik måte at kunden / mediet kjøper rett til å publisere materialet ditt en gang i ett medium, med mindre noe annet er avtalt.

    Hvis kunden ønsker å bruke materialet ditt i andre sammenhenger eller publikasjoner, må kunden be deg om det, og ideelt sett betale for ekstra bruk av materialet.

    Ofte forventes det at materialet ditt også kan brukes i den digitale versjonen av mediet. Ettersom linjen mellom trykk og digital publisering gradvis har blitt visket ut, er dette blitt vanlig praksis uten at det honoreres ekstra.

    Med mediebedriften kan ikke videreselge materialet ditt til andre, eller tillate andre å publisere det, med mindre det er avtalt med deg.

     

    Ideelle rettigheter

    I tillegg til å sikre at andre ikke kopierer, publiserer eller selger arbeidet ditt uten ditt samtykke, sørger opphavsretten din for at du har kontroll over materialet ditt og at du opprettholder din integritet og troverdighet. De ideelle rettighetene betyr:

    • Retten til å bli kreditert / navngitt, f.eks. med en byline
    • Beskyttelse mot at verket blir brukt på en måte eller i en sammenheng som er støtende for opphaveren (deg).
    • Selv om du har solgt de økonomiske rettighetene, ville du fortsett ha de ideelle rettighetene til arbeidet. For eksempel kan et magasin ikke automatisk bruke grafisk, fotografisk eller tekstmessig innhold som du har gitt til et journalistisk formål i en annonse eller kampanje.

     

    Om opphavsrett i Åndsverksloven

    Et litterært eller kunstnerisk arbeid som er utrykk for original og individuell skaperinnsats, får vern som åndsverk. Skaperen av verket betegnes som opphaver, og hans rett til åndsverket kalles for opphavsrett, se § 2. Det kreves ingen registrering eller søknad for at opphaveren skal få opphavsrett. Opphavsretten oppstår idet åndsverket blir skapt. Opphavsretten omfatter både vern om verkets og opphaverens integritet, se særlig § 5, og vern om opphaverens økonomiske interesser når det kommer til å framstille eksemplar av verket og å gjøre verket tilgjengelig for allmenheten, se § 3.

    Kilde: Lovdata.no

    I åndsverksloven er et åndsverk definert som «litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats», og det nevnes en rekke eksempler på åndsverk. Les mer om dette i blant annet SNL.

     

    Lag en skriftlig avtale om bruk og videre utnyttelse

    Vilkårene for bruk og videreutnyttelse av materialet ditt bør komme frem skriftlig i en avtale med en kunde. Dersom oppdragsgiver er tilknyttet, MBL, slik de fleste aviser i Norge er, kan du bruke avtalemalen utarbeidet mellom NJ og MBL.

    For andre kan en enkel avtale skrives i en e-post der du spesifiserer omfanget av oppgaven, pris, frist og så videre. Alternativt kan du skrive det i en standardtekst på fakturaen.

    Hvis mediet/kunden ikke har etterspurt å bruke materialet ditt ytterligere, kan du for eksempel skrive slik:
    ”(Artikkelen / bildet / illustrasjonen / annet) er gitt for engangsbruk i (medienavn). Mitt navn må nevnes når jeg publiserer. (Artikkelen / bildet / illustrasjonen / annet) kan bare brukes til avtalt bruk og kan ikke brukes til andre formål eller overføres til tredjeparter uten uttrykkelig avtale med: (Ditt navn, adresse, telefonnummer og så videre).

    Hvis kunden ønsker å kjøpe flere rettigheter, er det viktig at dere blir enig om nøyaktig hvordan kunden videre kan bruke materialet. Du kan skrive slik (inspirasjon er hentet fra DJs avtalemal):
    “Jeg eier opphavsretten til materialet som er gitt. Bedrift XX har rett til å bruke materialet på følgende måte:

    • Beskriv bedrift XX rettigheter, som:
    • Hvordan kan materialet brukes – i hvilket medium (er)?
    • Geografiske begrensninger, for eksempel begrenset til Norge eller visse land?
    • Tidsfrister, for eksempel måneder eller år, eller første utgivelse / omtrykk?
    • Hvilke plattformer?
    • Bedrift XX kan ikke bruke materialet på annen måte eller overføre bruksrettighetene til tredjeparter uten forutgående skriftlig avtale med meg. Hvis materialet skal videreselges, må det gjøres etter avtale med meg, og det avtales et eget honorar for dette. Jeg må krediteres for all bruk av materialet. Ved ikke-kredittering har jeg rett til å kreve refusjon etter åndsverkloven pr. brudd.

     

    Opphavsretten er under press

    I dagens mediemarked er opphavsretten under press. Den digitale revolusjonen har gjort det enkelt å kopiere, dele og gjenbruke opphavsrettsbeskyttet materiale på nettet og vanskelig å spore hvordan det blir spredt.

    Samtidig prøver store mediebedrifter å sikre seg flest mulig rettigheter til lavest mulig pris for å kunne bruke stoffet de kjøper så mye som mulig. Det er ikke uvanlig at det forventes at frilansere skal gå med på å dele stoffet på flere plattformer, uten av de får noe ekstra betalt.

    Spesielt i magasinbransjen er det utbredt at frilansere får tilbudt kontrakter som nærmest ubegrenset sikrer mediene rett til å bruke materialet videre, på tvers av publikasjoner og landegrenser, for et lite engangsbeløp.

    Frilansere bør vær obs på er at kravet om ubegrenset gjenbruk ofte innebærer et krav om at ansvaret for materialet forblir hos frilanseren selv om det er redigert. Dette betyr at søksmål fra kilder eller interessenter som føler seg krenket, vil falle tilbake på deg som frilanser mens medieselskapet ikke stilles til ansvar.