– Klubblederne i NJ Student, altså framtidas journalister, foreller oss at det viktigste for dem når de skal inn på arbeidsmarkedet er å få fast jobb, et kreativt læringsmiljø, forutsigbarhet og skille mellom jobb og fritid. Hjemmekontor er ikke svaret her, sa NJ-lederen.
Den amerikanske journalisten Anne Helen Petersen, kvinnen bak Substack-nyhetsbrevet Culture Study innledet debatten på Nordiske Mediedager med å konkludere at hybridarbeidslivet er kommet for å bli. Deretter inviterte Sun Heidi Sæbø, Morgenbladet-redaktør til debatt: Mette Krogsrud, EVP/Chief People & Corporate Affairs Officer i Schibsted, Winta Negassi, Vice President People and Culture i Discovery Networks, og Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag.
– Du har så enkel og grei, norsk tittel, Dag Idar, smilte Sæbø.
Trangere kontorer jager folk hjem
Mediekonsernet Schibsted har en god stund testet ut en hybridløsning hvor medarbeiderne er noe på kontorene og noe hjemme. – Medarbeiderundersøkelsene våre viser at 85 prosent ønsker fleksible løsninger, sa Mette Krogsrud i Schibsted.
– Det kan være lurt å spørre seg om hva som er driveren bak ønsket om at flere skal jobbe mer hjemme. Er det økonomi? Kontorplasser er dyre, påpekte NJ-lederen.
– Hvis kontorene blir mindre og trangere vil folk ønske å jobbe mer hjemme. Mange vil sitte hjemme for å få arbeidsro og konsentrasjon. Dermed kan dette tolkes som et generelt ønske å sitte hjemme, sa Tryggestad.
– Nei, dette er ikke drevet av økonomi, bedyret Krogsrud.
Ulike løsninger for ulike grupper
Det hybride arbeidslivet stiller også større krav til lederne. De må mestre en mer sammensatt hverdag, og finne ut hva som passer best for sitt team. Det er forskjell på de ulike miljøene i en mediebedrift, regnskapsfolk og journalister kan ha ulike behov.
– Vi må benytte sjansen til å høste erfaringer nå. Jeg ser verdiene både ved å være på kontoret og være hjemme: Vi må finne den beste fleksible hverdagen, sa Winta Negassi i Discovery.
– Jeg mener vi må tenke nytt: Hvordan bygger vi arenaer for ideer for god journalistikk? De kreative prosessene blir skadet av ikke å møtes. Men vi skal ikke tilbake til at journalister ikke fikk lov å jobbe hjemme i det hele tatt, mente NJ-leder Tryggestad.
Økende savn av kollegaer
Norsk Journalistlag har gjennomført to større undersøkelser blant de redaksjonelle miljøene under pandemien. Utviklingen ga grunn til bekymring. Medarbeiderne i norske mediebedrifter hadde en økende følelse av utilstrekkelighet, et utvisket skille mellom jobb og fritid og et økende savn av kollegaer.
– Lagarbeid og kreativitet er avgjørende for at god journalistikk blir god. Det må vi ta på alvor. Bergens Tidende ble kåret til årets mediehus, ikke på grunn av enkeltprestasjoner, men fordi de over tid har bygget et lag. Det får du ikke til med de ansette spredd utover, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.
En jobb for redaksjonelle ledere
Tryggestad etterlyste i debatten de redaksjonelle lederne og at de i langt større grad må ta eierskap i debatten om hvordan vi skal jobbe i fremtiden.
– Grad av fleksibilitet bør bestemmes i redaksjonene og dem som jobber der. En god dialog mellom redaktørene, båre tillitsvalgte og de ansatte er avgjørende for å få til gode løsninger, sa han.
– Det er godt mulig hybride løsninger er riktig i enkelte bransjer, men for journalistikken tror jeg det er direkte uheldig med stor grad av fjernarbeid, sier Tryggestad etter debatten.