Fredag ble det kjent at Maria Ressa og Dmitrij Muratov får Nobels fredspris 2021.
Filippinske Maria Ressa leder Rappler, et nettsted for etterforskende og gravende journalistikk. De siste årene har Ressa blitt trakassert, forfulgt og arrestert en rekke ganger – på grunn av hennes dekning av korrupsjon, spesielt om næringslivsfolk knyttet til president Rodrigo Duterte. Ressa har i årevis levd med dødstrusler og trakassering på sosiale medier.
Dmitrij Muratov (t.v.) besøkte Svarte Natta-konferansen i 2017.
Dmitrij Muratov forsvarer ytringsfriheten i Russland. Siden 1995 har han vært sjefredaktør i den russiske avisen Novaya Gazeta. Flere av avisens journalister har blitt drept som følge av avisens kritiske artikler om blant annet politivold og korrupsjon. Novaya Gazeta er den eneste virkelig kritiske avisen med nasjonal innflytelse i Russland i dag, ifølge The Committee to Protect Journalists.
– De to prisvinnerne er modige eksempler på journalister som er villige til å ofre mye for å bevare pressefriheten. Vi ser virkelig frem til å feire prisvinnerne når de kommer til Oslo, sier Tryggestad.
– Hvis journalister ikke kan rapportere og avdekke hva som skjer, blir verden blind. Det betyr at urett, misbruk av makt og overgrep får lov til å bre om seg. Feilinformasjon og propaganda brukes bevisst for å destabilisere land og demokratier. Medienes rolle er helt essensiell for å motvirke dette, sier Tryggestad.
Les begrunnelsen for Nobels fredspris 2021
Pressefrihet truet
Reportere uten grenser lager hvert år en oversikt over pressefrihetens kår, og avdekker svært store utfordringer internasjonalt. Under koronapandemien har de satt søkelyset på regimer og statsledere som ønsker å kontrollere mediene og stanse kritiske journaliststemmer, og som har benyttet situasjonen til å stramme inn på ytrings- og informasjonsfriheten ytterligere.
– I det siste kan det se ut som pressefriheten også er truet i det vi anser som demokratiske stater. Blant annet har vi sett statsledere som beskylder mediene for å lyve, og det gjerne når pressen legger frem informasjon som statslederen ikke liker eller ikke ønsker offentlighet rundt, sier Tryggestad.
FNs sikkerhetsråd har lovet å holde myndighetene i land der journalister blir drept ansvarlige for at sikkerheten økes og at drapene blir etterforsket.
– Det har vist seg vanskelig å få til, ikke minst fordi mange steder er myndighetene direkte eller indirekte involvert i volden mot journalister. Drap og vold mot journalister har en lammende effekt på omgivelsene. Vi ser at kolleger og redaksjoner sensurerer seg selv, og kan bli tause, hvis det tilsynelatende er fritt fram å angripe journalistene man anser som en trussel mot egen posisjon, sier Tryggestad.
Dag Idar Tryggestad kommenterer fredsprisen i studioet på Marienlyst (Trykk på bildet for å se innslaget). Foto: skjermdump nrk.no