Artikkelen er mer enn ett år gammel

Mangler 315 millioner, skal bli færre

NRK mangler 315 millioner kroner. Det blir kutt både i tilbudet til publikum og i antall årsverk, fastslår kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen.

– NRK mangler mye penger. Vi får det til, men det kommer til å få følger for innholdet og leveringene av innhold til folket, sier Fürst Haugen.

– Vi skal se på alle andre ting først, men vi vil også bli færre. Det blir kutt i stillinger.

På årsmøtet i NJ i NRK var hun i samtale med journalist og programleder Atle Bjurstrøm foran Norsk Journalistlags fremste tillitsvalgte i NRK.

Stortinget kompenserte ikke for prisstigning da NRK fikk bevilget penger for 2022. Nå ligger det an til at de ikke får kompensert for prisstigning neste år heller. På toppen av dette kommer nødvendige, ekstraordinære kostnader hovedsakelig innen IT-sikkerhet, som de ikke får penger til. I sum utgjør dette 315 millioner kroner.

Samfunnsoppdraget

Demokratiene i verden blir stadig færre De som er igjen kjennetegnes av mediemangfold og en sterk allmennkringkaster. NRKs samfunnsoppdrag er omfattende og sammensatt, men øverst står jobben for demokratiet i Norge.

– Nå er det jo Stortinget som har bestemt av vi er kommet i denne situasjonen. Det er fellesskapet som eier oss, og vi har vært klare overfor våre eiere om at dette får konsekvenser, sier kringkastingssjefen.

– Ser du noen mulighet for at de 315 millionene kommer på plass?

– Vi er i dialog, men vi skal ikke ha store forventningen om at disse pengene kommer vår vei. Jeg vet at politikerne er bekymret for innholdet, men vi må ta inn over oss at vi er en del av verden rundt oss. Europa og verden står i en krevende situasjon. Vi kan ikke ha store forhåpninger om at vår pengemangel løser seg gjennom denne høstens budsjettbehandling i Stortinget, sier Fürst Haugen.

–  Hvor er oppsigelsesspøkelset nå?

– Det er for tidlig å si hva dette ender i. Aller først ser vi på konsulentbruken, mange på IT-området. Og så har vi satt på bremsen i rekrutteringene. Vi har ikke ansettelsesstopp fordi vi trenger å erstatte noen av de som slutter. Men vi har streng bemanningskontroll, sier hun.

Rundt. 100 personer slutter i NRK hvert år naturlig. Om disse skal erstattes skal vurderes nøye. Vibeke Fürst Haugen tror det er mye å hente også ved å systematisere det interne jobbmarkedet..

Løpe fortere – produsere mer?

NRKs ansatte produserer mye mer nå enn for 10-15 år siden. Noen opplever at de løper fortere nå, men økningen i produksjon kommer jo i hovedsak av at vi lager ting annerledes nå, mener Fürst Haugen. Teknikker og bedre systemer er hovedårsaken.

– Vi må få opp farta, og finne fartshinderne våre. Pandemien lærte oss at det er mulig å jobbe på nye måter. Mange kastet seg rundt. Etterpå har vi nok falt tilbake til det litt mer tungrodde og silo-tenkende systemet, fastslår k-sjefen.

– Dette handler ikke om at folk skal springe fortere, men om at beslutninger kan tas raskere og mer smidig, for eksempel. Vi må tenke annerledes enn vi har gjort. Vi må klare å på snu oss fort.

Unormalåret 2022

– Det viktigste ved årets statsbudsjett er at både statsministeren og kulturministeren slo fast at NRK aldri har vært viktigere enn nå., men 2022 er et unntaksår.

NRK har fått lovnader om at årene framover blir normalår hvor de vil bli kompensert for pris og lønnvekst. Så gjenstår det å se om årene framover blir «normale».