Muratov: Svært bekymret for Russlands journalister

Nobelprisvinner Dmitrij Muratov var i Oslo i helgen. Han var invitert av Nobelinstituttet og Nobelkomiteen, som er sterkt bekymret for situasjonen for russiske journalister i Russland og i eksil. Og for hvilken holdning vi er i ferd med å få til russere flest.

Lørdag var en liten gruppe fra ulike uavhengige organisasjoner invitert til en samtale med Muratov på Nobelinstituttet. Redaktøren av Novaja Gazeta fikk i sommer stempelet «utenlandsk agent» av myndighetene. Derfor har han trådt til side som redaktør inntil anken hans er avgjort. Og Novaja Gazeta kan fortsatt produsere nyhetsstoff på nett i Russland.

Papiraviser til politiske fanger

Muratov fortalte at de i tillegg trykker opp rundt 1000 aviser jevnlig. Disse går til politiske innsatte i russiske fengsler – forsvarerne får gi dem papiraviser, men ikke tilgang til nettnyheter.

Det er falt en rekke svært harde dommer over journalister og menneskerettsforkjempere i Russland den siste tiden. Det bekymrer Nobelkomiteen så vel som Muratov. Det russiske folket opplever en enorm brutalitet nå, sier de. Nobelprisvinneren er også bekymret over hvordan russere flest blir ansett, omtalt og behandlet i resten av Europa.

– Hvor mange hadde tatt sjansen på å bli kastet i fengsel i mange år for å protestere mot krigføringen? Eller for å skrive om soldater som nekter å bli sendt til fronten? spurte Muratov, som ba om forståelse for de brutale dilemmaene russiske journalister møter.

Fengsel i 25 år for journalistikk

Det siste tilfellet ga 5 ½ års fengsel for journalisten som skrev. Det mest skremmende eksemplet er dommen mot journalisten Vladimir Kara-Murza i april i år: Han ble dømt for høyforræderi, og fengslet for 25 år.

– Det er mer enn drapsmenn får, sa Muratov.

En så brutal dom er selvfølgelig lammende for alle andre som ønsker å benytte seg av ytringsfriheten – som er nedfelt i Russlands grunnlov. Men annerledes tenkende er ikke lenger tolerert i Russland.

Alle uavhengige medier er lagt ned. Men journalister over hele landet etablerer nye kanaler for å få uavhengig rapportering ut til folket. Disse hører vi av naturlige årsaker lite om.

Hundrevis av nyhetsmedier i eksil

Men også fra eksil driver journalister kjente russiske medier videre – som Meduza og Novaja Gazeta – og nye kanaler, rundt 300 eksil-medier til sammen.

– Det lages og publiseres fremragende journalistikk, sa Muratov.

De rapporterer inn til russiske lesere, lyttere og seere, men mange publiserer også daglige nyheter og nyhetsbrev på engelsk som vi alle kan lese. Og som kan være en viktig kilde også for norske journalister.

– Vi må stille opp for dem, var budskapet på møtet med Dmitrij Muratov og Nobelinstituttet.

Viktig å støtte kritikerne

For en av bekymringene til Nobelkomiteen er hvilken holdning til russere som får lov til å feste seg hos oss nå. Budskapet er at vi må støtte motstandere av krigen og de som er kritisk til den styrende eliten i Russland – ikke minst journalistene som har forlatt hjemlandet og jobber i eksil.

Det er et budskap NJ tar seriøst. Vi har brukt – og vil bruke – midlene samlet inn fra medlemmene tidligere i år, og NJs solidaritetsfond, som støtter journalister i krise. Nå ser vi fram til å møte 13 russiske eksil-journalister som besøker Oslo i høst, og deretter skal delta på Svarte Natta-konferansen i Tromsø på NJs regning.