Norsk Journalistlag

Dag Idar Tryggestad deltok i den muntlige høringen om statsbudsjettet i Familie- og kulturkomiteen tirsdag.

Norsk Journalistlag har forståelse for at det, gitt den internasjonale situasjonen, ikke er rom for vesentlige økninger i mediestøtten i statsbudsjettet 2023.

Det er derimot avgjørende viktig – slik det også foreslås – at produksjonsstøtten til mediene justeres for pris- og lønnsvekst, og tilsvarende for støtten til Institutt for Journalistikk (IJ) og Senter for undersøkende journalistikk (SUJO). Dette gir forutsigbarhet og støtte oppom aktører som bidrar til opprettholdelse og videreutvikling av mediemangfoldet.

Dag Idar Tryggestad presenterer NJs innspill. Se innlegget her.

Kutt i NRKs budsjett

Regjeringen bekrefter også i forslaget til statsbudsjett at de vil sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster med sterk tilstedeværelse i hele landet. Samtidig er det i budsjettforslaget for neste år bare en økning på 1,4 prosent til NRK. Det er langt mindre enn forventet prisvekst. I realiteten er dette et kutt i NRKs budsjett.

Det er etter vårt syn et brudd med styringssignalene som er gitt for inneværende periode, og noe som bør rettes opp gjennom en økning tilsvarende forventet prisstigning.

Tilbakesteg å fjerne momsfritak

Forslaget om å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven § 6-2, er dypt alvorlig og problematisk, og i strid med tidligere vedtak som innebar momsfritak for all nyhetsjournalistikk. Dette forslaget vitner om manglende kunnskap om medietrendene, hvor unge brukere i økende grad velger lyd og bilde når de skal orientere seg. Det er grunn til å frykte at viktig innovasjon vil stoppe opp om dette kuttet gjennomføres.

Som medieorganisasjonene også har fremholdt overfor finanskomiteen: Stortinget må sikre at fritaket for elektroniske nyhetstjenester videreføres. Dette er et prinsipielt spørsmål som ikke kan gjøres om til en salderingspost.

At et momsfritak fjernes fordi ordningen gir utilsiktede fordeler knyttet til TV-distributørers salg av TV-kanalpakker m.v, må løses gjennom justeringer, avgrensninger eller endret praktisering.

De fireårige styringssignalene

I forslaget til statsbudsjett følger også regjeringens mediepolitiske styringssignal for 2023-2026.

NJ er skuffet over at regjeringen etter vårt syn ikke følger opp ambisjonene fra Hurdalsplattformen i de fireårige styringssignalene om å øke innovasjons- og pressestøtten på en måte som sikrer god utvikling generelt og i lokalmedia spesielt.

Styringssignalene legger opp til en justering for pris- og lønnsvekst i perioden, men i praksis ikke noe utover det, altså ingen økning. Så merker vi oss statsrådens uttalelse om at denne justeringen er et gulv og ikke et tak, og at det vil kunne bli rom for økt støtte. Det ligger ingen forpliktelse i en slik uttalelse. Vi oppfordrer derfor kulturkomiteen om å sørge for at en slik forpliktelse kommer på plass.

De fireårige styringssignalene er et viktig bidrag til forutsigbarhet for hele bransjen, men vi mener føringene kan være både mer presise og savner også områder som ikke er prioritert.

NJ mener at:

• Støtteordninger som treffer journalistikken mest mulig direkte bør prioriteres. Ordninger som stimulerer til redaksjonell utvikling, bør prioriteres fremfor tiltak som gir muligheter for økt lønnsomhet.
• Støtteordninger som stimulerer til kompetanseheving mangler i styringssignalene. Dette er kanskje bransjens største utfordring fremover. Bransjen må selv, i samspill mellom ledelse og ansatte, finne løsninger på dette, men det vil være riktig å stimulere til kompetansehevende tiltak gjennom ulike støtteordninger. Det kan dels gjøres ved økte bevilgninger til Institutt for Journalistikk, Senter for undersøkende journalistikk og andre aktører, men bør også vurderes inn som del av en utvidet innovasjonsordning. Blant annet kan vikarstøtte – spesielt til mindre mediehus – være et slikt tiltak. Det vises ellers til Institutt for journalistikk sitt høringsinnspill.
• Etablering av en rekke nye lokale medier har gjort at det er blitt flere kandidater som kan søke innovasjons- og utviklingsstøtte. Samtidig er ordningen foreslått utvidet til å gjelde flere, blant annet fagpresse. Dette gir flere om beinet og setter de eksisterende rammene under press. Når virkeområdet utvides må også budsjettrammen økes, ellers utvannes effekten av ordningen.
• Etter hvert som mer og mer av journalistikken flyttes over på digitale flater, bør det stilles krav til mottakere av mediestøtte om universell utforming, slik at brukergrupper ikke faller fra fordi innholdet ikke i tilstrekkelig grad gjøres tilgjengelig. Slike tiltak må ikke være uforholdsmessige, eller gripe inn i redaktørrollen.

Hvis mediebransjen skulle oppleve en ny økonomisk nedtur, finnes det heller ikke verktøy i styringssignalene til å håndtere dette. Forrige store nedtur førte til en betydelig nedbemanningsrunde i mediene. Nedbemanningen fikk svært langsiktige uheldige konsekvenser, blant annet gjennom sviktende søkertall til journalistutdanningene i årene som fulgte, og vakante stillinger i mange redaksjoner i dag. Vi er bekymret for tiden vi har foran oss, der det er grunn til å frykte at befolkningen får dårligere råd på grunn av renteutgifter, høyere strømpriser, dyrere matvarer, med mer. Det er grunn til å frykte at dette vil ramme evnen og viljen til å betale for redaksjonelt innhold.

Covid-19-pandemien og krigen i Ukraina er de siste eksemplene som illustrerer hvor stort behovet for troverdige og uavhengige redaktørstyrte medier er, noe regjeringen også anerkjenner i sitt budsjettforslag. For at mediene skal kunne fortsette å levere på et godt nivå, må nye store nedbemanninger unngås. Mange medier er allerede i en presset økonomisk situasjon.

Konkrete forslag til mulige verktøy

• Et tilbud om tilgang til gratis, uavhengig, redaktørstyrt journalistikk til unge borgere. De tradisjonelle mediene sliter med å nå de yngste, voksne aldersgruppene.
• Opprettelse av en felles, norsk nyhetsplattform. Mange mediebedrifter er i dag i et uheldig avhengighetsforhold til internasjonale giganter, særlig Facebook. De store norske mediehusene prøver nå å løsrive seg fra denne typen bindinger. Mindre medier, særlig de som står utenfor konsern, har ikke den samme muligheten. Det bør derfor, med statlig støtte, utredes om en norsk nyhetsportal kan være en løsning.
• Egne pressestøtteordninger for medier som ikke er del av et konsern av en viss størrelse. Disse mediebedriftene sliter med å ta del i den teknologiske utviklingen ettersom utgiftssiden er betydelig, egenkapitalen er begrenset, og det tar lang tid å tjene inn investeringene.

Ellers mener NJ at det bør sikres en bedre måte å debattere de fireårige styringssignalene på enn gjennom «dobbel tilmålt tid» i de ordinære komitehøringene. Mediestøtte er demokratistøtte, og det er mer enn noen gang viktig å bruke tid på å diskutere med trusselbildet som nå omgir bransjen og samfunnet generelt. Slik vil en også kunne holde et øye med om ordningene treffer etter intensjonene i en bransje hvor endringene skjer raskt.