Faizi var kjendis og prisbelønt journalist i hjemlandet, og måtte flykte i all hast da Taliban overtok Afghanistan i august i fjor. Hun var kjent som en uredd kritiker av Taliban, og jobbet som koordinator i Afghan Journalists Safety Commitee, der hun holdt sikkerhetskurs for kvinnelige journalister, og var rådgiver for politi og militær i Afghanistan i ytringsfrihet og beskyttelse av journalister.
Nå bor Wahida Faizi og mannen i København.
– Men jeg frykter fortsatt at det jeg sier kan slå tilbake på min familie som fortsatt er i Kabul. De kan bli straffet, sier hun.
Nobel Peace Talks
Sist uke var hun gjest på Nobel Peace Talks: «Sannheten som offer: Strupetak på journalistikken i Afghanistan», som Norsk Journalistlag, Nobels Fredssenter og OsloMet arrangerte i samarbeid. Her var hun i samtale med Elisabeth Eide, professor i journalistikk ved OsloMet.
Afghanistan var rangert på 122. plass av 180 land på Reportere Uten Grensers pressefrihetsindeks i fjor. I mai kommer årets indeks og det har blitt enda verre i landet med Taliban i regjeringskontorene.
Journalister er blitt banket opp, arrestert og truet, melder Reportere Uten Grenser og andre uavhengige kilder. Flere er blitt oppringt av sikkerhetstjenesten med trusler om å få tunga revet ut hvis de skrev noe som Taliban ikke liker.
Taliban like ille
– Taliban sier de har forandret seg, men det er ikke sant, sier Faizi.
– Ytringsfriheten i Afghanistan er ikke helt død, men den der død i de aller fleste afghanske medier. Den lever til en viss grad på sosiale medier, men Taliban-regimet er hardt; De er raske til å oppsøke redaksjoner om de mener har meldt noe som ikke er innafor, forteller Faizi.
Siden Talibans maktovertakelse har antallet medier som publiserer og journalister som jobber falt dramatisk. Anslagsvis 70 prosent av mediene har stengt ned siden Taliban tok kontroll, og at færre enn 100 av tidligere 700 kvinnelige journalister i Kabul jobber fortsatt.
– Hva sier journalistene som ble igjen?
- Hva De aller fleste journalistene jeg er i kontakt med ønsker å reise, men kan det ikke. Det er viktig at det er journalister igjen i landet for å rapportere, men journalistene jobber nå innenfor veldig trange rammer. Det meste av det som kommer er silt av Taliban.
Halv lønn og trakassering
– Hvilke problemer har kvinnelige journalister i Afghanistan?
– Det er nok at du er kvinne. De møter motstand både på sin egen arbeidsplass og ute på jobb. Sånn har det vært lenge før Taliban kom til makten. Kvinnelige journalister får halvparten av lønna til sine mannlige kolleger, de har gjerne problemer med å for folk i tale og de får kommentarer etter seg og blir truet.
Fiazi har selv måttet bruke pseudonymer i flere år, tidlig i karrieren. Hun fikk ikke skrive under eget navn. Det er klart at det gjør noe med selvfølelsen, foreller hun.
– Må snakke med dem
– Norske myndigheter fløy Taliban til Oslo for samtaler i fjor høst. Hva mener du om det?
– Nå har vi ikke noe annet valg enn å snakke med dem. Det betyr ikke at vi anerkjenner dem. Men vi journalister må arbeide med Taliban, i håp om å forandre situasjonen.
I forbindelse med Norsk journalistlags 75-årsjublieum i høst, laget vi en solidaritetsaksjon til støtte for våre kolleger i Afghanistan. Som jubileumsgaver ønsket vi oss penger til aksjonen. Norske medieorganisasjoner stilte opp og redaksjonsklubber og enkeltjournalister landet rundt ble med på kronerullingen. Til sammen samlet vi inn nær 640.000 norske kroner.
Solidaritetsaksjon
Pengene kanaliseres gjennom IMS (International Media Support) med hovedsete i København som har vært representert i Afghanistan siden 2001, og AJSC (Afghan Journalists Safety Committee). Lokal kunnskap og erfaring er avgjørende for at hjelpen blir riktig og effektiv.
– Jeg takker Norsk Journalistlag for hjelpen. Vit at det gjør en forskjell. Det vanskelig å se at livet i Afghanistan noen gang kan komme tilbake til det det var. Men kanskje det skjer et mirakel? sier Wahida Faizi.